Hugo_Hardnuts

Det gjør fortsatt ikke fyren til en god kilde.

Og det er jo fair å mene det, men hvorfor? Spør du en gjennomsnittlig norsk skoleelev, tror jeg ikke vedkommende kan si så mye om utviklingen av demokratiet i Europa utover at det oppstod i det antikk Athen. Som diskusjonen her har vist, er det en myriade andre faktorer som var vel så viktige for utviklingen videre som kristendommen. Så spørsmålet mitt er hvorfor man mener at akkurat kristendommens rolle er det som blir underkommunisert.

Det er nok få her som vil mene at kristendommen ikke har påvirket demokratiet, men spørsmålet er jo om påvirkningen er undervurdert og underkommuniseres i den norske skolen.

Men gitt antallet utenlandske soldater som er estimert å kjempe på ukrainsk side totalt, er det ikke særlig realistisk. Du har rett i at ingen rapporterer noe mer enn anslag, men det er jo fordi de ukrainske myndighetene ikke vil oppgi eksakte tall - naturlig nok - og man antar at de tallene man får er lite troverdige. Men uavhengige vestlige medier og analytikere har gjort estimater og beregnet at maksimalt 4.000 utlendinger tjenestegjør på ukrainsk side. Med det tallet i bakhodet, blir de tallene russerne opererer med ikke særlig troverdige...som vanlig.

Ja, jeg finner også anslag på alt fra "noen hundre" til "flere tusen". Men poenget var at tallene her er svært usikre, og dette 300-tallet du refererte til ser ut til å ha russisk opphav.

Hvor kommer tallet 300 fra? Jeg prøvde å sjekke det opp, og det eneste jeg fant var at en colombiansk minister hadde uttalt at det var tall de hadde fått fra russiske myndigheter. Der blir det også beskrevet at rundt 500 colombianere hadde deltatt i krigen, altså at 60% var blitt drept. Det høres ikke videre realistisk ut.

Er det egentlig så vanskelig? Det kreves kun pass og at man kan fremvise at man har visum i Russland for å få reise ut. Visum til Russland kan man søke om elektronisk og skal også være lett tilgjengelig. Det er dermed i utgangspunktet kun hvis man av politiske eller juridiske årsaker er forhindret fra å få utstedt pass eller er ilagt utreiseforbud, at man ikke kan ta seg fra Kina til Russland.

Igjen vil jeg hevde at dette skillet du beskriver, ikke eksisterer. Også absolutte monarkier har praktisert sensur med svært lav grad av ytringsfrihet for befolkningen. Eksempelvis stammer Index Librorum Prohibitorum - den katolske kirkens liste over bannlyste tekster - fra 400-tallet.

Det er en ganske spenstig påstand å hevde at det ikke fantes ideologiske eller politiske diktaturer før år 1900, skjønt det kan bunne i hvordan man definerer dette. Jeg vil nå påstå at du finner en rekke med stater både før og etter kristendommen som må kunne sies å være denne typen diktaturer, eksempelvis Danmark-Norge etter innføringen av Kongeloven i 1665. De fleste absolutte monarkier opp gjennom historien har hatt innslag av ideologiske diktatur mtp. at de begrunner eneveldet med en gudegitt rett. Så ser jeg heller ikke helt hva som utgjør forskjellen mellom å leve under den ene eller den andre formen for totalitært styre, ei heller ser jeg noe grunnlag for å tenke at menneskeverdet hadde noen bedre levekår før år 1900 vs. etter.

Det er jo helt fair å argumentere mot våpenhjelp ut fra et isolasjonistisk eller pasifistisk ståsted. Men da er det samtidig påfallende at du refererer til kilder som de siste tre årene utelukkende har tygget drøv på russisk propaganda.

Da misforstod jeg hva du mente, for jeg tolket det dithen at du mente de skulle behandles som kriminelle da du skrev det med manglende våpenlisens og visum, og brukte ordet pågripe.

Nei, det er faktisk i utgangspunktet ingen forskjell. Greia er at man kan være lovlig stridende selv om man deltar i en ulovlig krig. Og er man lovlig stridende, har man (med visse forbehold) rett på krigsfangestatus - og de rettigheter og plikter som følger av denne - dersom man tas til fange.

Det er på den ene siden naturlig at dette slås stort opp i media, men på den andre siden er det ikke mer sensasjonelt enn at borgere fra andre land kjemper på ukrainsk side. Dette forutsetter selvsagt at man ikke kan påvise at dette er kinesiske soldater og ikke bare kinesiske borgere som kjemper på russisk side.

Han har også mistet advokatbevilgningen sin pga. bedrageri, når vi nå er inne på hans førstehåndskunnskaper når det kommer til tematikken.

Han hører til det samme ekkokammeret som Glenn Diesen, Douglas Macgregor & Co.

Personlig hadde jeg vurdert forrige generasjon av Subaru Outback: https://broom.tv2.no/underholdning/broom/subaru/outback/2009-2015/671

Jeg vil si at det er ganske åpenbart at hybridkrigen er pågående. Samtidig er det ikke sort-hvitt, slik at finansuro og misnøye alene kan forklares med en fremmed makts ondsinnede handlinger. Det er aldri én enkelt faktor som ligger til grunn for historiske hendelser, og dette gjelder da også for nåtidens hendelser.

Mnja, tanken om likeverd fant man også andre steder, bla. innenfor en del filosofiske bevegelser så som stoisismen, og man finner vel også en del passasjer i Toraen som sier noe tilsvarende. Jeg vil heller mene at det var misjonsbefalingen i kombinasjon med tanken om likeverd som førte til kristendommens vekst. Og akkurat vår kristne kulturarv mener jeg er mer enn godt nok dekket gjennom KRLE-faget i skolen, ref. spørsmålet om hvorfor du mener temaet er underkommunisert. Jeg tror ikke jeg skal begi meg inn på en detaljert gjennomgang av hvilke faktorer jeg mener endret Romerriket gjennom dets historie, utover å påpeke at det var enormt mange. Autoritære regimer hadde man jo også en hel haug av pre 1800, og sånn sett utgjør ikke verken kristendommen eller dreiningen bort fra denne noen klar faktor i seg selv. Derav min holdning om at dens rolle ikke er underkommunisert. Hvorfor gjør du et poeng ut av at den franske revolusjonen skjedde før akkurat Darwin? For øvrig kan jeg ikke la være å tenke at du her bare sporer vekk fra temaet og innvendingene jeg fremmet knyttet til kristendommens rolle i demokratiutviklingen. Weber er for øvrig blitt mer og mer kritisert i nyere tid da det ikke er så mye empirisk fundament for koblingen hans mellom protestantismen og den teknologiske og økonomiske utviklingen, og der kritikerne mener at analysen hans er altfor enkel. Historien er absolutt interessant, men man må grave dypt nok hvis man skal forstå sammenhengene

Jo, men akkurat som med utviklingen av demokratiet i Europa, var det heller ikke én enkelt faktor som forandret samfunnene* under Romerriket. Igjen blir spørsmålet hvorfor akkurat kristendommens rolle er den du trekker frem som underkommunisert. Dette er en logisk feilslutning all den gang du definerer utviklingen av maktfordelingsprinsippet som en slags målstrek for utviklingen av demokratiet. Du må i så fall argumentere for hvorfor, og hvorfor du da hevder å kunne nedtone viktigheten av den utviklingen som har funnet sted også de siste 200 årene. Du finner nemlig flere betydelige bevegelser innenfor demokratiutviklingen også ila. denne perioden; Man så en generell og betydelig reduksjon i monarkene og adelens makt ila. siste halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, i tillegg til at en stadig større andel av befolkningen fikk stemmerett og en generell styrking av menneskerettighetene. Men allikevel var det katolske Frankrike et av episentrene i Europa når det kommer til demokratiutviklingen med den franske revolusjonen. Like lite som det er et 1:1 forhold mellom kristendom og demokrati, er det ikke noe 1:1 forhold mellom protestantisme og demokrati, eller motsatt katolisisme/ortodoksi og manglende demokrati. Igjen er det andre faktorer som fremstår å være langt mer sentrale, slik jeg beskrev i mitt forrige innlegg. *Romerriket var så stort og etnisk mangfoldig, at man ikke kan snakke om det som ett samfunn.

Diskusjonen rundt amerikanske tollsatser er jo interessant den, men er den relevant for krigen i Ukraina?

Du skriver jo selv her, at svaret ikke er sort-hvitt. Samtidig åpner du tråden med en bastant påstand: "Den norske skolen undervurderer kristendommens betydning for demokratiet." Vel, gjør den det? Det er jo, som du selv er inne på, et svært komplekst bakteppe som ligger til grunn for utviklingen av de europeiske demokratiene. En av faktorene er røttene tilbake til det greske demokratiet i antikken, som i mange henseender ble videreført av romerne. En annen faktor er maktfordelingen i Europa under middelalderen, med en desentralisert samfunnsstruktur og et lappeteppe av småstater med ulike grader av selvstyre. Opplysningstiden, og revolusjonene på 1600- og 1700-tallet, er andre viktige faktorer. Kristendommens likeverdstanke er selvfølgelig også en faktor. Men ser man på utviklingen, synes det som at kombinasjonen av en desentralisert maktstruktur, opplysningstidens ideer og den industrielle revolusjonen var de særlig drivende faktorene. Man har da altså en hel haug med andre faktorer som gjør det vanskelig å forsvare en påstand om at kristendommens påvirkning er underkommunisert. Videre er det da heller ikke noe 1:1 forhold mellom kristendommens utbredelse i Europa og graden av demokrati. Eksempelvis var Russland et slavesamfunn til langt ut på 1800-tallet, selv om landet i høyeste grad var kristent, og flere europeiske land har lite demokratiske tradisjoner til tross for høy grad av kristen kulturarv. Du finner også likhetstankegangen innenfor mange religioner, uten at det nødvendigvis ser ut til å ha gjort stort for fremveksten av demokratiet i verdensdelene som tilhører disse. Kristendommens rolle i den demokratiske utviklingen kan man sånn sett argumentere for at er betydelig mer avhengig av andre faktorer, enn at den hadde en avgjørende rolle. Eksempelvis årsaksforklares den manglende demokratiske tradisjonen i Russland med at området lenge var under mongolsk herredømme (som praktiserte høy grad av religionsfrihet), noe som bremset den teknologiske utviklingen og etablerte en tradisjon for høy grad av sentralisering av makten. Det hjalp altså lite at befolkingen var kristen, når de andre faktorene ikke var til stede. Og spør du en gjennomsnittlig ungdomsskoleelev, tror jeg du i liten grad får noen utfyllende redegjørelse for noen av de faktorene jeg har beskrevet her, muligens med unntak av demokratiet i det antikke Hellas. Er det da slik at det spesifikt er kristendommens rolle som er underkommunisert?

Enda mindre lurt å nok en gang toe sine hender og håpe det går over når en diktator begynner å invadere sine naboland.

Les litt nøyere, så ser du at jeg er syklist selv 😉

Årets sikreste vårtegn er vel at jeg er fly forbanna over andre syklister. Holdt på å fronte med ei dame i dag som kom i motgående sykkelfelt rundt en sving. Ut fra skriket hennes håper jeg hun skjønte at det ikke var lurt.

Det er jo for øvrig artig å omtale Russland som en forkjemper for avskaffelse av slavehandelen når Russland først avskaffet slaveriet internt i 1861. Frem til det årstallet var hovedandelen av russiske bønder og tjenestefolk, og etter hvert fabrikkarbeidere ufrie. Faktisk var over halvparten av den russiske befolkningen slaver på det tidspunktet hvor ordningen ble avskaffet. Og først i 1907 ble ordningen, der bønder måtte kjøpe seg frie fra landet de tidligere hadde vært bundet til, endelig opphevet.