Mr.M

klassisk og tidløs pen-klokke det der. vet vi noen om urverket, caliber etc? sparsomt med info på hjemmesiden, men noen med kunnskap kan kanskje dra kjensel på det.

dog, vi mennesker kan også daue av en haug ulike giftstoffer der ute, selv om det er inntak via magesekken, så hva er egentlig hovedlinjene/mekanismen til forskjellen på hvordan kroppen reagerer? Vanskelig spørsmål, må vel kanskje være biolog/lege for å svare men. eks. NRK 19-åring døde av sopp https://www.nrk.no/norge/19-aring-dode-av-sopp-1.509773 https://www.klikk.no/mat/spise/dodelig-giftige-sopper-i-norge-3454642 videre finnes det vel en fiske-type som visstnok også skal være giftig hvis man får giften over i kjøttet, og sikkert mye annet også fra både plante- og dyreriket.

selvsagt ikke. dette er først og fremst hva som evt. er teoretisk mulig, ikke noe man utfordrer i praksis. Selv på steder der man spiser slanger og annet kryp, så kapper man av hodet (eller brodden etc.) føre tilberedning.

noen som vet hvor grensen går for hvornår rentesats kan betegnes som ågerrente? https://no.wikipedia.org/wiki/Åger https://snl.no/åger mener å huske fra en av Luksusfellen-episodene at noen betalte 30% rente på et kort?

det omtalte skjoldet ble "tatt ut av tjeneste" dagen etter skytingen https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/fjernet-politiutstyr-etter-22-aring-ble-skutt/16027830/ kan ikke la være fundere over om dette ble gjort så lynraskt for å liksom underbygge påstanden om at skjoldet var årsaken til skuddet? Normalt skulle man tro at det må langt mer enn enkelthendelse til for å gå til slikt skritt. Statlige system er gjerne trege og mange ledd/instanser som skal komme med innspill, på samme måte som når det gjelder ny-anskaffelser. btw, noen her som har et bilde å vise til av den aktuelle skjold-modellen?

det skjedde en byttehandel på et (historisk) tidspunkt, der eliten frivillig ga fra seg makt og ga folk "demokrati" men til gjengjeld oppstod utlån og renter (renter var tidligere synd) og folket ble dermed fortsatt slaver, men i en annen fasong. Så hører riktignok individuelle feilgrep (slik vi ser i Luksusfellen) noe som kan klandres enkelte og forverret situasjon, men hovedlinjene eller "systemet" bak, tror jeg ble lagt opp slik som beskrevet.

kan vi mennesker spise gift vi normalt ville dødd av hvis vi ble bitt/stukket og fikk giften i oss på den måten? så et naturprogram forleden om "Løpegjøk" https://no.wikipedia.org/wiki/Veiløpere den spiser bl.a. klapperslange, men dør hvis den blir bitt. Men altså, hvis den lykkes drepe slangen først uten å bli bitt, så har giften (i klapperslangen) ingen virkning, når den blir fortært. Sammenhengen/årsaken til det, er vel at det er forskjell på å få gift ned i magesekken vs. å få gift inn i vev/blodbane ved bitt/stikk. Vil det samme fenomenet gjelde for mennesker, dvs. ufarlig å spise (rå) klapperslange? (eller skorpioner, osv.)

systemet legger opp til at folk skal være gjeldsslaver fra vugge til grav. fordi det holder liv i en haug mennesker som lever av andres arbeid, svette og oppofrelser.

ikke uenig i det. Selv om det (generelt) sannsynligvis fins et vippepunkt mellom nytte/fordel vs. ulempe vedr. tingen benyttet i hverdagslivet. Når det gjelder plast, se f.eks. det glorete utvalget av badeleker som har tatt av siste årene. En eneste slik fantasi-svane med plass til tre personer utgjør vel 10.000 korker osv. men, Tine kunne godt informert bedre om ordningen i media(?) jeg har ikke fått med meg i alle fall. Dermed har "gjenstridige korker" nærmest blitt en personlig utfordring/kamp man har gjøvet løs på med mål om å beseire.

da bør du vel lete opp norske utdannede fysioterapeuter som tilbyr klassisk massasje og unngå "thai" i butikkskiltet. (selv om du sikkert kan få "seriøs" behandling på slike steder også, men da slipper du "mentale stresset" med lugubre omgivelser og annet klientell som er der i annet ærend) hva det koster nå for tiden aner jeg ikke, men selvsagt dyrere enn thai-steder, så blir en økonomisk avveiing også hva man har råd til.

ja bør vel bli foretatt en faktisk rekonstruksjon med skudd/smell og det hele, ikke bare at Spesialenheten finner forklaringen plausibel, slik de har gått ut med nå. Det har vært mange sære historier opp gjennom, som i virkeligheten har vært fysisk umulig å gjenskape på troverdig måte, medmindre man er slangemenneske, har armer som er halvannen meter lange, osv.

har det vært noe utbredt problem egentlig? for egen del kan jeg ikke huske sist gang jeg heiv en slik kork ute i naturen. På tur tar man ofte med søppel hjem igjen (når det ikke fins avfalldunker) og for å unngå søl i tur/ryggsekk skrur man vel gjerne på korken, selv på tom kartong. men, kan jo være andre ut-på-tur-scenarier som jeg ikke har oversikt over, så mulig det er veldig grisete der ute.

det må vel i tilfelle vært hjørnet på skjoldet? Jeg aner ikke hvordan skjoldene ser ut, men for å komme borti avtrekkeren/inn i bøylen, kan det liksom ikke være "midt på skjoldet" for å si det sånn

oppdatering fra TV2 i dag Politimannen: Skjoldet kom borti avtrekkeren – nå er 22-åringen lam https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politimannen-skjoldet-kom-borti-avtrekkeren-na-er-22-aringen-lam/16024813/

nei jeg var ikke klar over det. har hatt ulike teorier, alt fra "må være slitt produksjonsutstyr" til at det muligens var myntet på gamle mennesker som mister/roter bort korken. Miljø-greia falt meg ikke inn. De justerer visst patentet hele tiden (prøvefase) nå har jeg fått en ekkel "alien type" kork, med to "følehorn" som stikker ut. btw, noe av min frustrasjon/irritasjon kommer muligens også av at jeg bor i singel-husholdning og er vant med å drikke rett av 1.l melkekartongen. Det er vel kanskje utbredt for alt jeg vet? Dette går jo med kork hengende også, men blir ikke det samme liksom

kanskje flere enn meg som har klødd seg i hodet over hvorfor korkene i en tid har vært gjenstridige å få av? Man må bruke ganske mye makt for å få korken helt av, men nå oppdaget jeg nettopp at er visstnok meningen det skal være slikt, pga. av EU-direktiv. https://packnews.no/melkekartonger-fra-tine-far-fastsittende-skrukorker/ har dette vært dårlig opplyst om? Har "kjempet hardt" med mange korker, den fliser seg opp/deler seg, man vrir den, småbiter plast kan falle av osv. og så er det liksom meningen den skal henge fast. skjønner ikke helt miljøaspektet, at dette patentet angivelig gir mindre plastavfall?

i de her tilfellene som omtales i Motor-artiklene er det jo ikke kjøper/selger som er problemet, men bilfirmaet som opptrer som mellommann. Altså, selger overlater bilen til vedkommende firma og oppgjøret skal først komme når bilen er blitt solgt videre. (provisjonsalg) Kjøperen betaler bilfirma/til deres bankkonto (og får bilen) men firma overfører ingenting av salgsummen til eier/selger, og betaler ei heller ut for evt. lån/heftelser på bilen, og kjøperen får den regningen i tillegg etterhvert. Men er enig med det du skriver om oppgjørselskap, en ordning slik at pengene ikke lengre håndteres egenrådig av potensielt uærlige bruktbil-aktører som underslår pengene. Det er jo åpenbart at fristelsen blir for stor for enkelte, når det kommer 6-sifferede beløp inn på konto, og de kanskje generelt sliter med økonomien både privat og drift. Dagens slepphendte praksis på dette feltet nærmest legger til rette for svindelen.

hvis det er forbudt med "privat-rep" -hva er straffen for om jeg byttet bakre eksospotte på min lillesøsters bil? Vi bor ikke i samme husstand. eller på naboens bil for den saksskyld?

Det er en Forskrift om kjøretøyverksteder, den sier: Og: Så det er absolutt ikke lovlig for naboen din å reparere din bil, med mindre han innehar autorisasjon fra Statens vegvesen. men dette er jo under "verkstedforskriften" altså en forskrift som regulerer kommersielle verksteder og godkjenning i forskjellige kategorier reparasjoner. da skulle man tro at unntaket som er nevnt (§ 5.Unntak fra krav til godkjenning) er myntet på arbeid som blir foretatt på selve verkstedet, altså i praksis, ansatte som kan reparere egne/samme husstands biler, uten at verkstedet nødvendigvis er godkjent for akkurat den type reparasjon som blir utført? Jeg skal ikke være bombastisk med den tilnærmingen, men bare synes det er litt snodig om man lovregulerer hva privatpersoner kan gjøre med bil (enten egen eller andres bil), i en forskrift som er skrevet for verkstedvirksomhet. PS. jeg vet Norges Bilbransjeforbund drev utstrakt lobby-virksomhet overfor politikerne for endel år tilbake og krevde at all bilrep. måtte skje på deres verksteder (åpenbart for å tjene mer penger) men det fikk de vel aldri igjennom?

kan det evt. også være en generasjons-greie? dvs. jo eldre man blir som bilfører, jo mer skeptisk blir man, mens yngre bilførere muligens fortsatt plukker opp folk? (men generelt er det som du sier, færre å se langs veien med tommelen)

en sånn lekkasje kan vel fort bli kostbar å utbedre? sist jeg var borte i det/familie, skulle verksted ha kr. 12.000 mener jeg å huske. Var en tetning/simring eller noe "på girkasse-siden" som lakk. Selve delen var bare 3-400 kr., resten var masse skru-jobb for å komme til.

ser det står 3 mnd. Bruktbil-garanti hva betyr det egentlig? Er det noe som kan dekke reparasjonene som har vært nevnt?

folk er vel mer skeptisk til å ta opp haikere nå for tiden enn i gamle dager? Rett og slett fordi det er mer gærne mennesker der ute?

det er lenge siden jeg leste det, så dessverre. eneste hentydningen jeg kan finne på stående fot er dette: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/skulle-kreve-inn-penger-1.16355344