Kinski

Den som ikke klarer å svare uten å virke uhøflig burde kanskje la være. Men om du melder deg frivillig, kan jeg gjerne notere ned spørsmålene, så kan du poste svarene med kildehenvisninger.

Det sies at den som tier samtykker. Siden dette var det eneste du ville kommentere, antar jeg du er aldeles hjertens enig i resten av innlegget.

Mens mange krangler om hvorvidt det foregår en farlig menneskeskapt global oppvarming eller ikke, så ruller det ene dyre tiltaket etter det andre ut på samlebåndet og gjør hverdagen stadig vanskeligere for vanlige mennesker. En gjenganger i debatten er "fornybar energi", som er den moderne varianten av spikersuppe. Fornybar energi vil si vind, sol, sagflis, og planteolje. Andre tiltak er elektrifisering av boligoppvarming og kjøretøy, hvorav sistnevnte også forutsetter batterier. Olje og kull er en begrenset naturressurs, men det er også mange av de sjeldne metallene og mineralene som må utvinnes for produksjon av batterier, solceller og vindmøller. Dette skaper også enorme berg med farlig avfall som er mer skadelig for miljøet enn allerede eksisterende energikilder. Komposittmaterialer er vanskelige, dyre og ofte umulige å gjenvinne. Kuren er altså verre enn sykdommen. Hvor mye energi og CO2 kreves for å utvinne alle råstoffene, frakte dem, foredle dem og lage bestanddelene som trengs for å produsere de tre verstingene (batterier, solceller og vindmøller)? Hvor mye kreves for å frakte vindmøllene og solcellene, installere, vedlikeholde og bytte ut, og å bygge ut den infrastrukturen som trengs for å lage såkalte vindparker og dekke store områder med solceller? Dette er tall som burde være offentlig tilgjengelige på nett for at enhver med en kalkulator selv skal kunne regne ut hva media ikke synes å være interessert i. Det samme kan en spørre seg om vedrørende EUs bygningsenergidirektiv. Skal politikere omstille oss til såkalt grønt skifte (hvorav vannkraft aldri nevnes), må påstandene og argumentene kunne dokumenteres. Ved å bastant påstå at det er enten tvangsinnføring av diverse tiltak, helst i går, eller jordas undergang så snart vi når point of no return (som bestandig ligger bare noen få år unna), kan hva som helst tres ned over hodene våre uten at noen trenger å stå til ansvar. At dette kan skje skyldes enten inkompetanse eller korrupsjon, eller begge deler. All fikseringen på CO2 bidrar i tillegg til at andre miljøtrusler kommer helt i bakevja, hvorav noen av dem ironisk nok kommer fra forsøkene på å få ned CO2-utslippene. Før handlet miljøvern om sur nedbør, eksos, og forurensing generelt. I dag er det lett å få inntrykk av at det utelukkende handler om CO2.

Temaer som er relatert til emnet, men i denne sammenheng er det mer hvordan en partikkel brer seg utover i rommet jeg tenker på: "We discover that as soon as a photon travels out into free space, the single photon spreads out into a wave that has a non-zero width and acts just like a coherent beam containing trillions of photons." "That independence dictates why wave-front propagating growth properties can act as linear-independent-variable in the radiative link between information source and observer. It will be subsequently demonstrated how “periodicities” within the feasible patterns-of-growth in incremented wave-front area can transfer “possibility waves” that carry information from the source to the detector object. What we call the photon is really a propagating zero-thickness wave-front with an enormous number of potential different-sequential-area-patterns, with only a very few of them being periodic." (Fra boka Velocity Revisited, av Irwin Wunderman) Visste bare ikke om dette bilder fremdeles benyttes, eller om det er blitt modifisert de siste årene. Akkurat det med partikkel-bølge dualitet er trolig hinsides forståelse for de fleste vanlig dødelige: "The wave/particle duality is one of the hardest concepts to visualize in modern physics. Most physicists even have trouble with it. In fact, you simply cannot comprehend it with common sense. It makes no sense in our macroscopic human-scaled world. It only works at the unimaginably small level of atoms and subatomic particles. The only way it can be understood is with mathematics, which explains it beautifully. But the math is too hard to understand unless you have a few university level physics courses. And even then, it's not that easy."

Hva mer er det snakk om?

Kjenner dessverre ikke til vei-integral formalismen. For å bruke et overforenklet bilde; slipper man en stein i et vann, brer bølgene sted stadig lengre utover. Hadde bølger i vann hatt samme egenskaper som fotoner (det vil si at de reiser gjennom rommet uten at det kreves energi), og vannet var uendelig stort, ville bølgen fortsette å spre seg utover i all evighet, eller i alle fall til den støter på noe og en energiutveksling/absorbering inntreffer. Det er dette vi er blitt fortalt, og var derfor nysgjerrig på om det virkelig er tilfellet. Siden et foton inneholder en bestemt mengde energi, og hvis et foton er milliarder av lysår bredt hvis det reiser i bølgeform, må all denne energien kollapse inn i et enkelt punkt øyeblikkelig hvis fotonet absorberes av et objekt det møter på underveis. Hvorfor jeg reagerer på bildet av en bølge som en rekke sannsynligheter: Dersom man skyter mot en vegg med et fastmontert gevær, er det begrenset hvor stort område på veggen hvor kula har mulighet for å treffe. Hadde kula hatt kvanteegenskaper, det vil si at den tok hver tenkelige og mulige bane mellom geværløpet og veggen på en og samme gang, ville en av disse mulighetene til slutt blitt virkeliggjort og endt opp som et hull i veggen. Men dersom alle de ulike mulighetene påvirker hverandre før en av dem er blitt "valgt", og slik også påvirker utfallet, er de mer enn bare muligheter og sannsynligheter. Var det kun snakk om ren sannsynlighet for hvilken rute et foton ville ta, burde ikke det velkjente mønsteret man kjenner fra dobbeltspalteeksperimentet kunne dannes.

Ja, men har de bredt seg utover som en bølge i hele 13,5 milliarder år, helt uhindret?

Ifølge Wikipedia: "From the planetary frame of reference, the ship's speed will appear to be limited by the speed of light — it can approach the speed of light, but never reach it. If a ship is using 1 g constant acceleration, it will appear to get near the speed of light in about a year, and have traveled about half a light year in distance. For the middle of the journey the ship's speed will be roughly the speed of light, and it will slow down again to zero over a year at the end of the journey." Space travel under constant acceleration - Wikipedia Siden vi hadde nærmet oss lysets hastighet lenge før vi nådde Alpha Centauri, måtte romskipet trolig ha bremset ned og deretter akselerert på nytt en håndfull ganger, med korte øyeblikk imellom hvor vi er vektløse. Det er forresten det konseptet man bruker i bøkene og TV-serien The Expanse (kalt The Epstein-drive, men det ville trolig blitt kalt noe annet om det var i dag bøkene ble skrevet).

Et par ting jeg lurer på vedrørende elektroner og fotoner som bølger, men for å unngå komplisering og misforståelser poster jeg bare et spørsmål om gangen. Dobbeltspalteeksperimentet visert partiklenes bølgenatur. Selv når bare et og et elektron sendes ut om gangen dannes det et interferensmønster. Det er blitt foreslått at bølgen består at det totale antall mulige retninger partikkelen kan ta når den sendes ut, eller at den faktisk er en bølge. Det sistnevnte fremstår som mest sannsynlig med tanke på interferensmønsteret. Om det handlet om at alle mulige retninger ble tatt på en gang skulle mønsteret i stedet hatt samme fordeling som om det kun var snakk om partikler. Så når et foton i form av en bølge reiser gjennom universet, finnes det en grense for hvor mye bølgen kan spre seg så lenge den ikke møter hindringer underveis? Det har lenge vært antatt at bølgen teoretisk vil kunne fortsette å spre seg utover for alltid, over mange lysår, men det er mulig nye modeller er blitt laget siden den gang.

Hvem som snakker sant og hvilken versjon som er den riktige er det vanskelig for utenforstående å gjette seg til, men at noe har foregått er åpenbart. Er det riktig som sønnene sier at faren har truet dem og brukt vold, som en norsk versjon av Joseph Jackson, så er det godt det kommer frem i lyset. Brøt selv all kontakt med faren min for årevis siden etter en oppvekst preget av brøling, kjefting, trusler og brutalitet, og savner ham ikke. De som tar farens parti og sier sønnene ikke hadde vært noe uten ham vet ikke hva de snakker om med mindre de har vært gjennom noe tilsvarende selv. Er det en ting jeg ikke tåler, så er det foreldre som mishandler barna sine i selvrettferdighetens navn.

Å besøke videobutikker var en positiv opplevelse for mange. De fleste hadde da oppe mye lengre enn 17-18 tiden, og det var langt i fra alltid det var en lang kø. Godteri kunne man kjøpe annetsteds. Å reise seg opp fra sofaen for å sette i en DVD er vel ikke det mest anstrengende i verden. Og var virkelig fristen for innlevering dagen etter klokken 16? Det kan jeg ikke huske, og betalte heller aldri ekstraavgift. Men det er uansett irrelevant nå. De eneste DVD-filmene man kan se nå er de man eier og kjøper selv, eller låner av bekjente. Videobutikker finnes ikke mer. Og for å kjøpe filmer må man bestille dem over nettet eller finne dem i bruktsjapper. En butikk av Platekompaniet finnes fortsatt i Oslo, dessuten er det vel en butikk som selger filmer i både Bergen og Trondheim. Disse er imidlertid unntakene.

Dette er hva Tek.no skrev for ti år siden: I sommer får du velge Netflix-profiler - Tek.no Netflix innførte systemet med opptil seks ulike profiler med egne avatarer nettopp for at flere brukere skulle kunne bruke samme konto. Dette skulle være et trekkplaster. Og nå fjernes altså systemet som de selv innførte mens de vifter med pekefingeren mot de som "snylter". Kanskje om de ikke kansellerte 90% av alle interessante serier, så ville færre avsluttet kontoen sin.

Før kunne man kjøpe CDer på hver bensinstasjon og de fleste dagligvarekjeder, elektronikkjeder, kiosker m.m. Men bortsett fra Platekomaniet i Oslo og noen få platebutikker ellers i landet, hvor får man kjøpt CDer uten å bestille på nettet?