Du kan ikke ta ut innskuddet skattefritt. Du skatter at prosentvis gevinst for hvert uttak. I ditt eksempel der 1000kr er innskudd og 1000kr er gevinst vil du skatte av 500kr om du tar ut 1000kr.
PS: Mørk bakgrunn og hvit tekst gjør innholdet i tråden din slitsomt å lese, og du kan gjerne bruke standardformatering.
Hei. Det er som du sier flere jobber for bioingeniører enn andre med grad i lignende fagfelt. Dette betyr likevel ikke at man må være bioingeniør for å få jobb. Jeg ble selv ferdig med bachelor i bioteknologi i 2016, og var heldig som fikk jobb rett etter studiet. Siden da har jeg naturligvis fått et innblikk i hvordan arbeidsmarkedet er, blant annet via kollegaer som har kommet og gått. Mitt inntrykk er at der er mange jobber der ute, samtidig som den jevne strømmen av utlyste stillinger uteblir. For å øke dine sjanser for å få jobb ville jeg heller brukt tiden fremover på å øke kompetansen din innen området som gir deg fordeler fremfor andre med lignende grad. Jeg vil da spesielt trekke frem det å kunne ta blodprøver, og det å kunne jobbe med databehandling.
Blodprøvetakning: Invester i et praktisk kurs og få det på CVen. Da kan du i noen stillinger konkurrere med bioingeniører når det ikke kreves autorisasjon. Jeg fikk selv kurs fra Cefalon via jobben for et halvt år siden, og har nå det praktiske ansvaret for blodprøvetakning på laboratoriet der jeg jobber.
Databehandling: Først og fremt Excel og en form for programmering er gull verdt. Jeg jobber innen forskning og utvikling, og bruker Excel mye, og i tillegg har jeg lært med programmering i Python. Dette bruker jeg til å lage enkle skript for å hente ut og behandle data. Du finner mange gratis kurs på internett, og dersom du vil ha det på CVen finnes det også kurs som du kan ta i byene. Jeg vil anbefale Python eller R.
Til slutt må jeg presisere at en god søknad og CV som er tilpasset hver enkelt stilling er veldig viktig. Få frem kompetanse, ambisjoner og personlige egenskaper via gode formuleringer og godt språk.
En somatisk celle (somatisk = ikke kjønnscelle) har et dobbelt sett med kromosomer på grunn av at de får et sett fra far og et sett fra mor. En slik celle hos menneske har 23 par med kromosomer, noe som gir til sammen 46 kromosomer. De to kromosomene i et par er ulike, og inneholder både like og ulike varianter (allel) for de samme genene. Når det dannes kjønnsceller (egg og sæd hos menneske) er det bare et av de to kromosomene i et par som blir med, og når to kjønnsceller smelter sammen blir det dannet en zygote (befruktet eggcelle) som igjen har et dobbelt sett med kromosomer.