knopflerbruce

Og who cares? Ikke alle kvinner bryr seg om høyde (akkurat som at ikke alle menn har et "øvre høydekrav"). Jeg sliter også med å se at lave kvinner skulle ha som preferanse at partneren er et hode høyere enn seg selv. Det høres både upraktisk og spesielt ut, spør du meg. Jeg pumper ikke jern, det kan "bolegutta" som hører på Tate og Peterson gjøre, mens de får panikksvette av tanken på cardio og karbohydrater og å følge noe annet enn stereotypiske maskulinitetsidealer. Men, jeg løper en god del (rundt 350km siste måneden), og har barbert bort kilovis på det. Det kan alle gjøre, hvis de starter litt pent og lar kroppen styre progresjon i lengde og hastighet. Jeg meldte en organisasjon på Holmenkollstafetten, for å tvinge meg selv til å løpe noen runder i nabolaget så jeg ikke skulle dumme meg ut på min etappe - og bare fortsatte etterpå. Regnet litt på det, og fant ut at hvis jeg orket å løpe opp til og ned fra det lokale badevannet i sommer fremfor å gå, ville jeg spare en time hver gang jeg dro dit. Så ballet det bare på seg. I digress, men poenget er at hvis man ikke har en særdeles spesiell kropp så er det mulig å få til noe. Jeg hadde BMI på rundt 31 da jeg startet med det der, så å være litt tykk er ingen hindring. Forøvrig, det å løpe er noe mange kvinner gjør, så det er en instant icebreaker fordi kjønnsforskjellen er liten nok til at de kan relatere til de tidene jeg løper på.

Du kan velge det på listen over interesser, og noen skriver det også i selve bioen med egne ord. Jeg pleier å vekte det positivt, gitt at man ikke gir inntrykk av at man er stereotypisk rødstrømpe/kommunist-feminist. Sånt gidder jeg ikke. Men, en liberal feminist, passer meg som hånd i hanske. Vi ville vært enige om kjønnsrollene i heimen. Feminisme er bra! De jeg derimot slenger rett i reject-skuffen, er de som fronter stereotypiske "husmoridealer". Hver sin smak. For ordens skyld: ser jeg profiler som er stappfulle av røde flagg, tar jeg ofte en screencap så jeg kan slenge den rundt og cringe over den med venner. Dette var en sånn. Det komiske er at hun ser ikke engang mer feminin ut enn den jevne feminist...

Altså, for min del må jo gjerne "mister fatass" ønske seg en slank og spenstig 20-åring, men det er bare en iboende dårlig match når den slanke og spenstige 20-åringen nettopp er slank og spenstig for en grunn - og den er ikke at man sitter med cola, grændis og potetgull annenhver dag. Til syvende og sist har det ingenting med rettferdighet å gjøre, men at folk tar sine valg som regel fordi de mener de valgene er gode, og da hjelper det godt på om en partner har tatt mange av de samme valgene (eller i alle fall innen en viss omegn av dem). Er du godt trent, tåler du noen kilo ekstra uten å komme ut av det som en sekk ved, også, fordi du ser sprek ut okke som. Det ser du også på kvinner som trener mye. Vi er jo ikke så uenige - men for å ta poenget i ditt siste avsnitt: hvis det er mindre sannsynlig at en som tjener dårlig får en som tjener bra, og vedkommende har en sterk preferanse for noen som tjener bra - burde man ikke da sette alle kluter til for å matche inntektsnivået man ønsker fra andre for å gjøre det MER sannsynlig med en god match? Det er poenget mitt. For meg er det revnende likegyldig om folk ikke tenker sånn, det blir til syvende og sist deres eget problem. Jeg mister ikke nattesøvnen over at mange i dag er ufrivillig single/sexløse, i særdeleshet når det er deres egen feil og de ikke gidder ta tak i problemet og løse det.

Kvinners partnerpreferanser påvirker ikke menns lykkelighet, det er menns evner til å leve opp til preferansene til den undergruppen av kvinner de vil ha, som er cluet her. Å fokusere på noe man som mann ikke får gjort noe med (kvinnene) er ellers lite produktivt. Da er det bedre å tenke på hva man kan gjøre selv, for å komme bedre ut av det. "Derimot kan jeg si at den personen velger feil dersom han/hun gang på gang ikke får det til basért på sine valg. Altså at vedkommende gang på gang ender opp i forhold som ryker." - dette gjelder jo menn like mye som det gjelder kvinner. Hvis et forhold ryker, er det tross alt en av hvert kjønn som blir singel (gitt at vi holder oss til monogame heterofile forhold). I praksis er det jo da TO personer som har valgt feil partner, ikke bare den ene av dem, så dette er en kjønnsnøytral situasjon - fremfor at det er "kvinnen som har vært for kravstor". Det vil da være like sant at mannen har vært for kravstor her, eller kanskje mer sannsynlig: at det er vanskelig å gjette seg frem til hvilke forhold som faktisk vil vare, selv om man har luket bort mange fallgruver før det blir et forhold i det hele tatt. De fleste forhold folk inngår ender jo faktisk opp med et brudd før eller siden. Du har både ulykkelige kvinner og ulykkelige menn. Det kan sikkert vært at i noen settinger så påvirker det på tvers, men det er jo da like relevant å snakke om det ene som det andre, fremfor å overfokusere på en av dem. Jeg vet ikke hvorfor du sliter med å forstå konseptet med attraktivitetsnivå. Hvis "tyveprosenten" tar alle damene, så representerer denne "tyveprosenten" noe som er fordelaktig sånn rent gruppeteknisk (hvis vi da jatter med på dette med at man ser på alle kvinner som en relevant gruppe - jeg ville foretrukket å snevre det inn, siden man uansett ikke passer sammen med alle kvinner eller alle menn). Hvis de mennene som er utenfor "tyveprosenten" kommer seg opp på nivået til "tyveprosenten", vil det være godt nok. Det er ikke sånn at man da vil lage en "ny tyveprosent", siden det vil være til dels umulig å skille "femtenprosenten" fra "trettiprosenten" når det blir mange nok som er rundt de grensene. Tiltrekning er en absolutt, ikke en relativ, derfor gir det ikke mening i å snakke om disse "prosentgrensene" som at det alltid vil være 80% (eller 95% hvis vi snakker om femprosenten) som faller utenfor. Forøvrig er vel det relevante om menn finner seg noen, hvis "det realistiske" er 200+kg og +10 år, so be it. Da har man funnet "sitt nivå" - for å bruke andres begrepsapparat.

At noen som er opptatt av å være sunn/fit finner usunnhet/overvekt (eller undervekt) usexy, er jo ikke så rart og ikke egentlig overfladisk - da det sier en hel del om man er kompatible i dagliglivet mtp kosthold eller generelt aktivitetsnivå (og mer til). Det er mer kritikkverdig hvis en over/undervektig person har som krav at partneren skal være normalvektig. Da bør man jo klare å levere det samme selv, tenker jeg. Tok faktisk selv konsekvensen av det der en dag, da jeg skjønte at jeg ikke ville ønsket en kvinnelig ekvivalent til den kroppen jeg selv så i speilt. 20kg lettere nå, og føler jeg kan levere det jeg ber om både hva kroppsfasong angår, men også generell fysisk form.

Nå er det jo andre som skriver konservative ting som "menn er mer visuelle enn kvinner" i denne tråden, som jo i klartekst sier at menn er nettopp opptatt av fasaden på kvinner i større grad enn kvinner er opptatt av fasaden på menn. Nå trenger jo ikke dette stemme, men det er jo det dine meningsfeller(?) i denne tråden påstår. Man kan ikke både mene at kvinner stiller for høye krav til menn på Tinder, samtidig som man sier at mennene er de som bryr seg mest om utseendet. I alle fall om vi godtar at Tinder er en app som i hovedsak baserer seg på matcher ut fra utseendet, og det er jo riktig nok, det (som du selv påpeker). Isåfall sveiper kvinner vekk menn fordi de ikke bryr seg om utseendet, og følgelig ikke finner noe tiltrekkende i profilene om man ikke har klart å bruke den begrensede plassen godt nok. Det er jo en HELT annen forklaring enn "de må velge et realistisk nivå på mennene".

Å bytte marked, er et smart triks for både menn og kvinner. Det lønner seg å være en del av kjønnsminoriteten, fordi det da er flere muligheter og mindre konkurranse. Eventuelt gjette på at det er underskudd på "din type kvinne" et sted og sikte seg dit. Men det er jo et større prosjekt...

Nei, vi har ikke belegg for å si at kvinner er mer kravstore enn menn. Du har som premiss om at profilene er like forseggjorte, og at personene bak dem har lagt ned samme innsats over tid for å være "mest mulig attraktive" - og ingen av delene trenger være sant. Premissene for en sveip trenger heller ikke være lik, hvis man sveiper for ONS, er man åpenbart mindre kravstor enn om man sveiper for et forhold. I tillegg påvirker kjønnsfordelingen sveipingen, hvor kvinner godt kan sveipe på det de mener er helt reelt gode matcher - mens menn sveiper også der hvor de egentlig ikke ser et godt kjæresteemne - fordi de tenker at hvis det blir en match, er det en øøøørliten sjanse for at det er ting som ikke står i profilen som gjør kvinnen interessant for det formålet. Eventuelt at man panikksveiper på alt for å få matcher, og heller tar filtreringen etter at matchene er oppnådd. Jeg har Tinder selv, og vet hvordan det fungerer. Mange kvinner har så mange likes at de ikke føler de har tid til å bla gjennom alle, og dermed filtrerer på det første bildet - selv om de helst skulle filtrert etter andre kriterier. Men, Tinder er jo laget av menn etter stereotypiske holdninger om hva menn vil ha ("looks") - så vi har på en måte fått det vi ber om. Forøvrig er jo denne "femprosentdebatten" ikke et tegn på at man nødvendigvis MÅ ha en mann på toppen, men at det er et slags terskelnivå hvor man går fra å være uinteressant for massene til å bli interessant. Så kan denne "femprosenten" gjerne bli til "femtiprosenten" hvis de som ligger litt nedi der faktisk matcher attraktivitetsnivået til de som er innenfor. Det er ikke mulig for noen å vite om en person er blant "treprosenten" eller "niprosenten", så at grensen flyttes om mannepopulasjonen ble flinkere til å nærme seg de mest attraktive, har jeg ingen tro på. Vi tiltrekkes av absolutter, og ikke det relative.

1: tidshorisonten kan du godt ha, men du har ikke belegg for at det er sosial eller kulturell forvitring eller at den trolig akselererer - alt dette er subjektive meninger fra din side. Jeg kan like gjerne si at det er sosial og kulturell fremgang og at den sannsynligvis vil akselerere. Det er lett å skrive ord på internett. Forøvrig står jeg for at det er sosial og kulturell fremgang, bevist ved at vi har gått fra "husmorperioden" hvor man var preplassert inn i forventede rutiner fra man var født og noen tittet på kjønnsorganet til babyen. Men, den kan ikke akselerere uendelig, da det stopper naturlig idet vi har oppnådd full frihet og et samfunn hvor kjønnsmessige forventninger og hindringer ikke eksisterer. 2: tradisjonelle kjønnsroller har ikke bidratt til å gi stabile samfunnsforhold, men har forårsaket ulykkelighet hos dem som ikke kler disse rollene. Det er en lite menneskevennlig måte å forme folk i samfunnet på, hvor det bare er rom for noe som nærmest er blitt til over tilfeldigheter. Vi må slutte å begrense menn og kvinner, men gi dem full frihet til å både være tradisjonelle av natur, men også gå stikk motsatt vei - og alt imellom dette. 3: Har ingen tro på at noe av dette stemmer, det er bare påstander fra din side. Men, OK, la oss si det stemmer - hvis vi godtar en form for veiledning, kan vel denne være etter mine progressive og frihetlige premisser og ikke konservatives autoritære premisser? Og, ja, jeg er helt enig i at menn og kvinner bør forstå viktigheten av deres unike roller - kvinner føder barn og ammer, menn gjør det ikke. Resten kan begge kjønn sysle med, alt etter som de ønsker. Det er ingen yrker eller arbeidsområder ikke begge kjønnene fullt ut er i stand til å utføre på en god måte, for eksempel. 4: OK, din mening. Min mening er at samfunnet alltid er i utvikling, og at man går bort fra det gamle for gode grunner. Familie er ellers godt verdtsatt i dag, på lik linje med singeltilværelsen. Det vil være synd å drive med en form for "singelshaming" bare fordi noen har fått det for seg at alle skal ha familie. 5: vi bør alltid utvikle oss som samfunn og tenke over prioriteringer og verdier. Jeg har ikke sagt noe annet enn dette, men det ligger jo i luftne at hvilke prioriteringer som gjøres er noe vi ikke er helt enige i. Vi bør verdsette alle livsvalg, både familietilværelsen og singellivet, og sørge for at kvinner og menn har frie valg og ikke blir ofre for forventninger som avhenger av hva de har mellom bena.

Vel, ingen ser ned på folk med barn, heller. Foruten enkelte menn som gjør "alenemamma" til et rødt flagg, muligens, men det er nå så. At man sidestiller sosial status på tvers av barnantall (inkl. null) er bare sunt for et samfunn. Man bør ALDRI få barn fordi det øker den sosiale statusen. Hva legger du i "kort tid"? Fem år? Femti år? Fem hundre år? Den forsvinner neppe på et par generasjoner, i alle fall. Og da vil den heller ikke reveres, men utvikle seg til noe vi per i dag ikke kjenner til. Hadde den gamle familiestrukturen vært det vi ville ha (som samfunn), ville vi aldri beveget oss bort fra den. Det er også umulig å bli kvitt dette med selvrealisering, nettopp fordi det å realisere seg selv er så viktig for så mange. I den grad det vil skje noe, er det at vi vil bli bedre til å finne løsninger hvor folk både kan realisere seg selv, og få barn litt tidligere. Problemet nå er jo at det er for dyrt og et for stort committment til at folk kan gjøre det uten å ofre for mye av andre ting de vil i livet. Det er den utfordringen som må løses. Tradisjonelle kjønnsroller er oppkonstruerte og ikke noe man burde brukte tid på å finne tilbake til. Menn og kvinner trenger frihet, ikke forventninger om at rollene skal være sterkt adskilte i samfunnet. Da gjør vi bare at menn ikke kan være menn på deres premisser, mens kvinner ikke kan være kvinner på deres premisser. Er det dette vi vil ha? Jeg ser ikke det.

Vi har ingen grunn til å mene at kravene menn stiller er noe mindre høye enn kravene kvinner stiller.

Hvis kvinners valg gjør kvinner ulykkelige, er jo ikke det noe som angår topic. Og, kvinners valg kan ikke gjøre menn ulykkelige. Det er å snu problemstillingen på hodet, siden menn tross alt er herre over hvem de er og hva de vil ha å tilby noen i et potensielt forhold. I alle fall av personlige egenskaper o.l. Hvis du skal snakke om feil kriterier, må det være noen kriterier som er rette, også. Et sammenlignbart intellektuelt nivå, tilsvarende sunn kropp, tilsvarende sunn livsstil etc er jo rimelige krav å stille, mener jeg. En viss enighet rundt kjønnsroller o.l. hører jo også med. Hva er det du tror er "generelle krav" som du mener er gale, da? Som kvinner stiller? Og, hvilke gale krav er det menn har? (jeg er jo spent på om listen over gale krav kvinner stiller blir lengst, trass i at du er mann og burde kjenne de kravene bedre) Det er ikke for snevert å snakke om hvordan menn velger, og holde seg til det, når trådens topic ikke handler om hvordan Tinder påvirker kvinner. Det relevante her er hva MENN kan gjøre, ikke å flytte skylden for at menn ikke finner noen på Tinder over på kvinnene.

Menn må rydde opp i SIN ulykkelighet (fremfor å klage over andres kravstorhet, som jo er kjepphesten som går igjen her inne). Hva kvinner føler eller ikke føler når de er opp mot 40 år gamle er ikke trådens topic. Det finnes ingen "feministløgn", det er bare antifeministisk propaganda fra din side. Poenget er at kvinner (og menn, feminister snakker for dem også) ikke skal trenge å dele livet med noen man ikke passer sammen med, og at det er helt greit å være singel inntil man finner noen man faktisk vil ha. I motsetning til i gamle dager, hvor man "måtte" gifte seg, og det var et høyst reelt press om å leve på den og den måten. Hvis det er noen som lyger her, er det deg. Menn og kvinner klarer seg bedre som single enn i et forhold ingen av dem egentlig vil ha. Du er veldig svart-hvit i dine betraktninger her, hvor det tydeligvis er slik at alle som sier imot deg skylder på mannen for ett og alt. Jeg skylder på mannen der mannen har problemet og ikke gidder løse problemet, men jeg skal da gladelig putte den samme skylden hos kvinner også der DE som gruppe har et problem som de ikke evner å ta tak i. Men, hele denne Tinderdebatten handler jo om at menn er ulykkelige fordi kvinner skal ha "femprosenten" eller "tjueprosenten" (eller "tenk på et tall-prosenten" som leken også kan kalles). Trådens topic er "Tinder er skadelig for menn" ikke "Tinder er skadelig for kvinner". Det er få menn som får tyn for å finne seg kone utenlands, men de ser på det som en reserveløsning selv og innbiller seg derfor at alle ser ned på dem ut fra deres eget syn på at de har mislykkes på hjemmemarkedet. Akkurat som at overvektige ofte innbiller seg at alle ser på dem på gaten og fordømmer dem for vekten sin, når ikke en eneste kjeft egentlig legger merke til dem i det hele tatt. Det er da heller ingen som har klaget over at menn er single og fornøyd med det, det hele sutrespetakkelet handler om er "menn som faller utenfor" og en frivillig singel mann faller vel ikke utenfor noe fordi man har gått inn i det helt bevisst, og med en plan. Akkurat som at en person som frivillig går ut av skolen og blir gründer og mangemillionær ikke teller på "frafallsstatistikken". Hvis vi skal snakke om hvem som velger riktig og realistisk, gir det mer mening ut fra trådens topic at vi snakker om hvordan MENN velger og ikke om hvorvidt kvinner velger "realistisk" eller ikke (som om noen av oss er kompetente til å si noe vettugt om hvor realistisk andres partnervalg er). Men det er jo lettere å prøve å "ta" kvinner på at DE sikter for høyt, enn å titte litt på hva mennene driver med.

Nå er det jo først og fremst menn som trøbler med dette, så denne "feministløgnen" er ikke noe mer enn en måte å dytte ansvaret over på kvinner ("de fææææle feministene har løyet"), for noe som menn må rydde opp i selv. De fleste kvinner og menn er jo interessert i et forhold, men ikke for enhver pris. Det gjelder den såkalte "femprosenten", "tjueprosenten" eller røkla. Hvis du har valget mellom noen du ikke passer sammen med og å være singel, er du som regel bedre tjent med singellivet. Det er mulig det var annerledes før, da man trengte hverandre for penger og å sikre seg avkom til å passe på seg i alderdommen, men i dag må vi faktisk innse at det ikke er nok med fornuftsekteskap - det må ligge noe mer til grunn. Så er det opp til de som er kronisk single å finne ut hva de kan gjøre for å få det de vil ha av partnere. Kanskje det er en "maskulinistløgn" oppi dette også, nemlig den om at kvinner ikke velger realistisk og menn gjør det?

Dette er intimitet du får i et nært vennskap uten sex også, just saying. Det som beskrives i denne diskusjonen deres er i stor grad en bestevenn-relasjon. Så kan jo bestevenner også være kjærester, selvsagt.

Selvsagt, men tilsvarende: har vi fødselstall på 2,5 vil vi gå tom for plass. Det er innlysende, men vi kan da ikke ha en "tvunget tobarnspolitikk" hvor vi trekker lodd om hvem som skal ha den 0,1 ekstra av den grunn. Nå har verden hatt fødselsrater på godt over 2 over lang, lang tid, og da bør det gå helt fint om den er mindre enn 2 en stund. Det var da sivilisasjon i 1930 også, trass i at det var "bare" 2 milliarder mennesker her da. Det tar mange generasjoner før vi havner der selv med fødselsrater på 1,5.

Å "bli klassifisert som attraktiv" basert på premisser som ikke er egnet til å avklare attraktivitet er en meningsløs affære. Du har ikke vurdert en PERSON ved å se på BILDER av personen, du har vurdert øyeblikksbildene. Dessverre er det jo det for mange gjør på Tinder, til dels fordi atter mange er for late til å engang utnytte de begrensede mulighetene Tinder har til å skrive en skikkelig bio og vise frem hvem man er (utover via bilder), men også til dels fordi Tinder ikke synes å ønske at folk lager full size datingprofiler, hvor man har mer enn nok plass til å vise frem helheten i seg selv.< Vi kan dele opp på mange måter. F.eks. kan vi si "mennesker er slik og sånn", "menn er slik og kvinner er sånn", men blir det for grovkornet sitter vi ikke igjen med noe nyttig informasjon. Og, i en datingverden hvor det bare er en liten andel mennesker som faktisk egner seg til langvarige forhold for hver av oss, må også kategoriseringen tilpasset dette. Det hjelper ikke om disse som sier "menn er slik og kvinner er sånn" lager et bilde av en idealmann ingen vil ha, fordi de fleste faktisk foretrekker en del avvik fra dette "idealet" - det varierer bare veldig akkurat hva disse avvikene er. Hvis en mann vil ha en kvinne som er litt nerdete og en kreativ sjel som liker å gå utenfor normer blir jo veien til å være attraktiv en helt annen enn om den samme mannen er på jakt etter et tradisjonelt husmoremne som liker å lage mat og i større grad spiller på tradisjonelle kjønnsroller. Med mindre man betrakter seg selv som en gjennomsnittsperson som vil ha en annen gjennomsnittsperson, blir det irrelevant hva gjennomsnittet av alle menn eller av alle kvinner faktisk er. Det er hva som er typisk for den spesifikke målgruppen som er relevant. "Hersketeknikker" er spydige stikk i alle postene du skriver. 5%-en (eller 20%-en, avhengig av hvem du spør i tråden) definerer jo et eller annet nivå - om enn et veldig subjektivt ett. Hvis man løfter seg opp til å være i nærheten av noe av dette, vil det være godt nok. Det er jo ikke sånn at folk får høyere terskel for å føle en mellommenneskelig kjemi bare fordi de møter på mange som er bra nok, eller motsatt: at terskelen går ned hvis man møter få. At en god del har få venner er jo ikke fordi de ikke i teorien kunne fått venner, men fordi vennskapet ikke har noen verdi om man ikke faktisk har nok til felles - det samme gjelder her. Vi går heller single enn å gå inn i et forhold med noen vi ikke passer godt nok med.

Helt enig i dette, og å få ned boligprisene gjennom å f.eks. bygge flere greie førstegangskjøperboliger der hvor det er størst marked for dette, vil hjelpe mye på. Selv studentboliger vil hjelpe, all den tid studentene kan flytte ut av kollektiv, spare mer penger, og man vil få ned leiekostnadene i markedet ved at presset på leiemarkedet avtar (hvilket også påvirker verdien på boligene). Alternativt kan man bli flinkere til å legge til rette for å ha barn parallellt med utdanning/som nyutdannet, slik at folk ikke venter så lenge. At folk ikke vil ha barn/bare vil ha ett barn, kan jeg godt forstå, men det er i alle fall synd at de kvinner som faktisk ønsker å bære frem barn ikke får det til på grunn av praktiske vanskeligheter. Men vi bør uansett ikke ha et samfunn hvor man MÅ øke folketallet for å bevare velstanden. Et robust samfunn bør tåle fødselsrater ned mot 1,5.

Det er ikke noe bevis her for attraktivitet. Ja, jeg ser grafen, men den baserer seg på informasjon fra datingnettsider og du får ikke sett hvordan personen rent helhetlig er der - som EN feilkilde. Hvis menn er generelt mye dårligere til å lage gode profiler enn kvinner, vil det gjøre at man vurderes lavere rent attraktivitetsmessig. I tillegg vurderer man jo etter hva formålet med ens datingprofil er. Er det ONS, er kravene langt mildere enn om det er et forhold man vil ha, og hvis kvinner i større grad vil ha et forhold, blir nødvendigvis ratingene dårligere fordi det er så mye mer som skal på plass og flere detaljer som dytter helhetsinntrykket nedover. Folk pleier å være gode til å vite hvilke personer de passer med, om de bare gjør den refleksjonen litt grundig. Og, da ville kanskje kvinnene i mindre grad fått fylt opp innboksen sin med tulleveips fra menn som bare syns de har flott kropp og tror DET er nok. Forøvrig er det greit å ikke underkategorisere. Å dele opp verden i to grupper, er underkategorisering så det holder, hvor en undergruppe eller to kan gjøre at halvparten av verdens befolkning får noe "heftet ved seg". Det er ikke en spesielt god måte å syns om menneskers natur. Det vil, igjen, være nyttig å se på hva slags menn det er som trekker opp voldsstatistikken du refererer til slik at de som IKKE trekker den opp holdes utenfor. Hvis du skal prøve å ta meg på noe her, trenger du noe mer enn hersketeknikker og annet pisspreik.

DIne anekdoter må være fra et annet univers. Og, å mene at man vil ha noen med en viss bakgrunn som ERSTATNING for en personlighet, er svada. Det er fordi man vil ha en spesiell type personlighet som korrelerer med det å ha høyere utdanning. Poenget med Tinder er at du ikke kan vite sikkert hvem som er en god match, men du kan bruke bio og ting som utdanning til å filtrere bort de som er mindre sannsynlige. Eller, de som bare sveiper på "fine pupper" gjør jo ikke det, men det er jo litt derfor denne tråden eksisterer. Forøvrig er det normalt å nevne sin utdanningsbakgrunn om man smalltalker, hvis det er det du sikter til. Men, ut fra måten du skriver på er det jo automatisk skryting bare man sier "jeg har mastergrad i kvantefysikk fra NTNU, hva er din utdanningsbakgrunn?"

Hvis du sveiper etter prinsippet "alle kvinner er bra nok" og har en mental forestilling om at målgruppen din sveiper på samme måte som din, har du jo plassert det i en kjip situasjon om du ikke får matcher. Jeg har aldri merket det du skisserer, selv om det går en stund mellom hver match også her. Men, jeg sveiper da også en ganske stor majoritet av kvinnelige profiler i søpla fordi de bare har utseendet med seg og ingenting annet. Følgelig må jeg jo anta at de andre gjør det samme, og når det er solid overvekt menn på Tinder blir det bare sånn det blir. Uansett er det frivillig å være på Tinder, men det er fullt mulig som mann å være der uten å bli mentalt sliten av det. Det handler bare om perspektiver og hvordan man selv opptrer der.

Hvor har man det fra at 50% av kvinnene er regnet som attraktive av menn? Det høres mer ut som "jeg får ikke noe annet, så da er vel hun der bra nok". Det er ikke sånn at halvparten av damene du går forbi på gaten (innenfor et greit aldersspenn) vil passe til å være kjæresten din. Det er klart man gjør det vrient når "oi, hun her hadde tre bilder hvor hun så søt ut, så henne sveiper vi på" er nok til å få en like. Hvis den du sveiper på ser profilen din, og ikke ser fnugg av noe som faktisk matcher mellom dere, er det jo ikke rart at man får en tommel ned. Det at kvaliteten på matcher er dårlig, dytter også folk (her: kvinner) bort fra plattformen. Og, med kvalitet, mener jeg ikke en form for objektiv kjekkhet, men at en sveip er der for noe mer enn at mannen har sett en fin kropp/ansikt. Jeg tror ikke noe på at "det er slik menn og kvinner sorterer". Vi er først og fremst individer, og vi gjør det på hver vår måte. Min måte er ulik din, og vi er begge menn. Å snakke om trender er selvsagt mulig, men "mann" og "kvinne" er såpass fangfoldige grupper at det gir liten relevant informasjon uten å dele opp nøyere. F.eks. er jo folk her tiltrukket av ulike ting, og måten man sveiper på er langt fra lik. Kanskje sveiper folk med akademisk bakgrunn på en måte, og folk uten utdanning på en annen (det vil overraske meg stort om ikke førstnevnte i større grad leser bioene fra start til slutt, for eksempel). Andre inndelinger, f.eks. etter alder, går også an å se på. Det er ikke gitt at en 20-åring sveiper på samme måte som en 50-åring. Uansett, hvis en tror på dette med "topp 15%". så vet en jo terskelnivået for å bli inkludert, og det er fullt mulig å karre seg opp dit.

Det er ingen her eller på datingapper som "vifter med utdanningen sin", så her spiller du bare på mindreverdighetskomplekser eller noe sånt. Det er da nok av dem med fagbrev som er pompøse, også. Eller livets harde skole, som skal fortelle andre hvordan "de blir narret av sauene". Til info: på Tinder så kan du velge å legge inn utdanningen som en del av profilen din, akkurat som personlighetstype, kjærlighetsspråk, døgnrytme og mye annet. Det er ikke sånn at om noen velger å putte "Master" og NTNU der, så er det for å flaske det. Akkurat som at folk som skriver at de er altetende ikke gjør det fordi de "flasher" matpreferansene sine.

Nå handler jo (høyere) utdanning nettopp om det å drive nytenking, levere selvstendige arbeider og liknende. Hva tror du en masteroppgave er? Eller når studenter skriver semesteroppgaver i sine emner? Hvis det er "repetere ting som en ape" du vil hakke på, får du ta de som tar yrkesfag (i alle fall de retningene hvor de med under 3 i snitt fra u.sk. havner). Der er nivået som regel slik at man har gitt opp å gjøre noe mer enn å terpe på ting og håpe de kan gulpe det opp på kommando en gang senere i et halvveis gjenkjennelig format.

Altså, hvis du har sveipet på noen er det jo noe i profilen deres du har likt. Å skrive noe rundt det er ikke så vanskelig..?