knopflerbruce

Slik debatten fremstilles, er det et "manneproblem" først og fremst. Så også i trådens tittel(!). Og, det er også disse som såkalt "faller fra" i samfunnet. For min del er det helt greit hvis menn blir tilfredse som single. Da er det jo ikke et problem. Samtidig lager man masse pes rundt at så og så mange menn er ufrivillig barnløse. Man kan ikke BÅDE være ufrivillig barnlløs OG frivillig permanent singel som mann. Folk får nesten bestemme seg. Hvis noen mener kvinner har gitt opp og "havnet på utsiden" på samme måte som "gutta som velges bort", kan de godt dokumentere dette. Jeg kan ikke huske å ha sett evidens for at dette er særlig vanlig. At kvinnene klager over at menn drar til utlandet for å finne seg kone, er rent oppspinn. I hovedsak er jo det menn som norske kvinner har valgt bort (eller kvinner som norske menn har valgt bort). Jeg vet jeg potensielt tråkker deg på tærne, men "i hovedsak" betyr ikke at det gjelder deg som individ. Å aktivt lete i utlandet er ikke førstevalget for de fleste (kanskje for deg?), siden det åpenbart er mer jobb enn å finne noen lokalt (og ikke minst enklere språklig/kulturelt/praktisk).

Poenget er at det du beskriver er at ens valg av frokostblanding som ung student plutselig blir relevant for en partner fordi noen har fått en kjepphest om at akkurat det er viktig. Og akkurat som ingen kan verifisere noe der, så kan man si Frosties, Coco Pops eller hva nå enn annet man tror den andre vil like å høre. Forøvrig er det jo flott for disse mannlige jomfruene som aldri får noen Tinder-matcher at deres attraktivitet opprettholdes gjennom at deres viktigste verdi, jomfrudommen, ivaretas. Eller at de da aldri har noen historikk med forhold som ikke varte (siden de aldri kom i en posisjon hvor de kunne slå opp med noen, eller motsatt). Ens syn på intimitet er hverken statisk eller uavhengig av kontekst. Du kan fint ha sex to ganger på en uke med vidt ulikt utgangspunkt for hvorfor du gjør det. Det er heller ingen "skade" i denne settingen. Hvordan blir liksom menn skadet av dette?

Vel, vi har sikkert begge stått foran en hylle på butikken og vært vinglepetter. Av og til er det greit å bare ta en yoghurt fremfor å ha en indre mental utredning om man vil ha skogsbær eller mango/pasjonsfrukt

Jeg er ikke overrasket over at det ligger litt JP i bunn, ut fra det du skriver ellers. Han støtter kanskje dette med "kvinners fortid bla bla"? Forøvrig har det vært poenget mitt fra første post at menn burde ta tak i det som hindrer dem i å møte kvinnene på det de ønsker, fremfor å gjøre som de jeg krangler med her - som i hovedsak ender opp med å klage over et "rigget system", "kravstore kvinner" eller andre måter å dytte ansvaret og endringsbyrden bort fra den (kronisk) single. Men igjen: man trenger ikke JP for å skjønne dette, selv jeg har skrevet det i tilsvarende tråder lenge før JP ble noen kjendis. Og, jeg er ikke alene. "Gjør noe med problemene dine" er ikke en banebrytende tanke bare noen få intellektuelle er i stand til å finne.

Mulig vi misforstår hverandre. Jeg tenker ikke at alle ONS er så gjennomtenkte. Uten å implisere at det er gal avgjørelse, heller - det meste vi gjør i hverdagen er jo i kategorien "ikke gjennomtenkt" fordi vi ikke reflekterer så mye rundt livets små avgjørelser. Det er kanskje ikke nødvendig, heller. Om to personer lå sammen fordi det føltes riktig i nuet, tenker jeg at det er greit (såfremt man ikke er i et forhold e.l. med andre, da).

En smule spesielt å sammenlikne tyveri (som altså impliserer å ta noe uten samtykke) med sex MED samtykke. Skal du sammenlikne, måtte det være mellom tyveri og voldtekt. Eller det å kjøpe en gjenstand i butikken gjentatte ganger med det å ha sex med samtykke med flere. I begge av disse tilfellene ville det vært konsekvent "bedømning". Men dette "manneproblemet" løses jo greit hvis det å ligge rundt er sett på som noe negativt, slik at menn som har ønske om ONS får som fortjent når de ikke når opp i konkurransen. Det er hvertfall det som logisk følger fra et syn om at "det å ligge med flere i ung alder er noe som følger en videre". Jeg får igjen påpeke at man ikke har noen anledning til å sjekke sannheten, så alle kvinner som leser dette kan i prinsippet bare si "jeg har ligget med to personer i hele mitt liv" uansett antall. Det oppfordrer jeg dem ellers til å gjøre, da dette er private detaljer som ikke angår tredjepart. En kjæreste har ikke noe med hva man gjorde i russetiden å gjøre, ingen har krav på å få vite ens seksuelle "rulleblad".

Jeg har ikke implisert at det gjelder alle, men de som nettopp "ligger rundt" vil, på det tidspunktet i livet, som regel føle det slik. Ellers ville man jo latt være. Enten det er menn eller kvinner det er snakk om (konseptet er jo uavhengig av kjønn).

Ifølge "menn er slik og kvinner er sånn"-gjengen som messer om utseende (kvinner) og status (menn) er mennesker sjimpanser i parringstiden fremfor tenkende vesener. Nå vet jeg ikke hvor mye hygge en hund har i en slik setting, så jeg tror egentlig du bommer. Det er bare instinkt. Folk som har casual sex gjør det fordi de syns det er gøy. Skal du sammenlikne det med dyr, må du skru av alt av tankeprosesser (som jo de jeg refererer til over faktisk gjør i sine premisser for debatten). Det er åpenbart ikke riktig,.

Det er fortrinnsvis de overfladiske som sliter nå, fordi de ikke har noe mer å komme med enn "du var zøt, azz" når de skal sjekke opp noen. Sier seg selv at det er vanskelig å bli sjarmert av noe sånt hvis ikke personen er superkjekk i utgangspunktet. Men det siste poenget er jo det riktigste, mennesker er veldig ulike og det er sikkert noen som teller "body count" og driver og snakker om "syvere, åttere og niere" - men dette er ikke et veldig stort antall. Og, det er jo også ganske typisk incels. Når var sist noen hørte en oppegående mann referere til en kjæreste med et tall? Det skjer knapt. Det kan godt være at sjekkemarkedet er vanskelig for noen, men til syvende og sist er det mulig å lykkes for den som vil det nok og ikke har veldig spesielle ønsker for en partner (disse "kan ikke ha ligget med mer enn 1-2 personer" hører med der, men det handler også om interesser, væremåte o.l.). Beggars cant be choosers, er de fleste individene som er desperate menn, er det DE som må justere sine krav. Mitt inntrykk er at kvinner i stor grad er tilfreds med situasjonen "finner jeg ingen som er en god match, har jeg det bedre alene", i motsetning til den gruppen av menn som lar mangel på matcher på Tinder o.l. gå inn på seg. Vinklingen hos flere her, vitner jo også om det. "Kvinner som sikter for høyt, slik at menn forblir single". Det blir for dumt å hive ballen over til dem som er minst motiverte for endring her. Er også enig med deg i poenget med sånne stereotype tjenester. Det kan tolkes som vennlighet, men også som en forventning om at man er svak. Det blir litt som om jeg, som mann, skulle bakt en kake og kvinner skulle ilt til for å hjelpe til. Sikkert ikke vondt ment, men man kan jo lukte forventningen om at menn er mennesker som ikke kan sånt. Det koster lite å spørre den det gjelder om man er den ene eller den andre sorten, Komplimenter og hjelp er jo der når man har gjort noe spesielt bra eller trenger en ekstra hånd. Jeg har ikke vært borti kvinner som løper etter meg for å hjelpe meg med ting, men den litt overempatiske som skal gi skryt for trivialiteter kjenner jeg til. Det kan man godt blåse i, tenker jeg. Komplimentene blir mindre verdt når de brukes hele tiden. Og, det hinter jo også om lave forventninger (derav at jeg kommenterer det i denne settingen).

Andre vil jo hevde at siden vi har fått utdelt våre genitalia, så burde vi jo utnytte dem og at det er de som ruger på seksualiteten sin som er idiotene her. Just saying. Og, det er mulig å forstå poenget, det går an å se på det som bare ren morro hvor man avtaler seg imellom.

Standarder går begge veier. Om fortid er viktig for det ene kjønnet, må vi si at det er viktig for det andre også. Men egentlig er dette svært individuelt, og menn som er opptatt av en kvinnes fortid vil jo da måtte holde igjen på antall partnere selv for ikke å havne i utakt med den målgruppen han sikter seg inn mot. Det er ikke så sexy om to personer som begge er enige om at dette er viktig, så har man helt ulikt antall. Da vil jo minst en av dem være misfornøyd med den andre på dette feltet. Det greieste er jo om disse to minoritetene finner hverandre, så kan majoriteten som ikke bryr seg filla om dette lete etter partnere i sine undergrupper.

Det er vanskelig å forstå noe som er riv, ruskende galt.

Enig i at det er en snodig tankegang. Ikke minst er den veldig endimensjonal. Kvinner vil jo også ha lojalitet og respekt. Dette er universelt gode egenskaper. Men, lojalitet avhenger ikke av hvor mange man har ligget med når det ikke har vært noe lojalitetsbrudd i utgangspunktet. Folk (menn og kvinner) endrer også syn på hva de vil på kort og mellomlang sikt og det er normalt at man vil ha et forhold i en periode og vil være singel i en annen periode, f.eks. etter et samlivsbrudd. Når det er sagt, må jo gjerne de menn som tenker sånn være åpne om det - så blir det lettere for kvinner å luke dem vekk. Det er jo tydeligvis slik at menn strever mer i markedet enn kvinner (de klager i alle fall mest), og da gjør det jo ikke noe om noen frivillig melder seg ut.

Jeg tenker man burde se på ordninger hvor de (kvinner) som vil ha barn i ung alder (f.eks. som student) kan få bedre oppfølging slik at de både kan studere og være mor samtidig, for eksempel. Akkurat hva som kan gjøres der, må vel andre finne ut av, men det er en problemstilling som har blitt tatt opp før. Så må vi gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet, slik at man ikke må spinke og spare for å "bare" leie. Å ha en familie og det å eie en bolig går gjerne sammen.

Eller ha et våpen. Hjelper ikke med muskler mot kniv.

Du har jo de som mener at man må ha skitt på nevene for å mene det samme. Trivelig. Bottom line: not much difference, is there?

Ellers er jeg enig i at hvis vi skal kutte ut kjønnslige fordommer på noen felt (som f.eks. dette med økonomisk sans), må vi også kutte det ut på det fysiske. En typisk "bole-mann" er like skummel for en gjennomsnittsmann som en gjennomsnittskvinne, fysisk underlegen er man uansett. Det blir for lett å si at "menn er sterkere enn kvinner" og lage masse implikasjoner av det, når en veltrent kvinne lett ville vunnet en slosskamp mot en gjennomsnittlig mann. I praksis blir det bare et spørsmål hvem som tar den andre "by surprise".

Generelt sett er stereotyper et problem. Det er ikke bare disse sterkt misvisende "menn er slik og kvinner er sånn - vi er så forskjellige atte fy"-greiene det gjelder. Folk har vrangforestillinger knyttet opp mot overvekt, og selv grad av studienivå (f.eks. er jo de som påstår at universitetsutdannede er høye på seg selv langt ute på viddene, for å ta et sånt eksempel fra denne tråden). Å putte folk i bås fremfor å se på dem som unike individer hvor vi ikke hverken kan eller bør trekke konklusjoner ut fra det overfladiske er det reelle problemet. Og, det gjelder jo ditt eksempel også. "Han er mann, så han er sikkert mindre følelsesstyrt og til å stole på med penger enn hun som er kvinne" eller hva man måtte ha av fordommer.

Syns det er flott at man er åpen om hva man vil, da er det ingen som blir lurt av idioter som sier de vil ha et langvarig forhold når det er det de ikke vil ha.

Skulle ønske det var en mellomting mellom disse plattformene. Det er grenser for hvor mye jeg har lyst å betale for litt ekstra pcie lanes.

Jeg klikket meg gjennom den delen som omhandler de tingene man burde se etter. Hva som er nevnt er en ting, men vel så interessant er det at ting som "fruktbarhet" og "utseende" ikke er nevnt i det hele tatt. Så, hvis en skal gå etter stereotypen "menn vil ha vakre, slanke og fruktbare kvinner i større grad enn kvinner vil ha menn med tilsvarende fysisk attraktivitetsnivå", så må vel konklusjonen bli at menn, som gruppe, må slutte å sveipe på looks og heller på de detaljene i f.eks. en Tinder-profil som indikerer noen av de tingene de snakker om. Men, de tingene står jo i sterk kontrast til dette "machomann"-idealet, hvor disse mykere verdiene som trekkes frem blir sett på som noe feminint og derfor lite mannlig (fordi man ikke har noen overlapp i maskulinitet/femininitetsbegrepene). Jeg tror bokstavelig talt ALDRI jeg har hørt en av disse "menn er menn og kvinner er kvinner"-folkene trekke frem kjønnsnøytrale ting som "you should choose someone who you fight well with" eller det med at man skal velge dem hvor man kan håndtere hverandres problemer. Og, jeg er enig - men vi sitter nå her, da, hvor vi menn skal være uga-buga-aggressive folk som pumper jern og ser ut som vi kan drepe en bjørn med bare nevene, og kvinnene skal være nette og pene, helst ikke mene for mye og har rollen som omsorgsperson. Fordi noen har sagt "biologi" og behandler mennesker som om vi er primater som ikke kan tenke rasjonelt også rundt hvem vi ønsker å be ut på date.

Mitt inntrykk er at dette bare er en myte, en stereotyp som har blitt til en "vedtatt sannhet" uten at det er belegg for det. Det gir jo heller ikke biologisk mening at man skulle utviklet en slik trang, spesielt at den skulle gjelde bare kvinner.

Vel, det er jo en interessant tittel, men det er jo ikke noe mer vanlig enn at menn har sine "addictions" mot feil sort kvinner, heller. For all del, sikkert interessant å snakke om som en detalj, men på generelt grunnlag liker hverken menn eller kvinner de som er "toxic". Og, så skal en også huske på at det er forskjell mellom å ligge med noen et par ganger for morroa sin skyld og å innlede et langvarig forhold med dem. Det er lettere å se bort fra dårlige personlighetstrekk om man ikke regner med å bli rammet av dem.

Hadde jeg hatt unger, så er det å gå ned like mange prosent det som ville vært utgangspunktet. Så bør også kvinner vært litt på vakt etter menn som spiller "kvinner er følelsesmennesker og menn er rasjonelle"-kortet, spesielt om det blir brukt som et argument for ansvarsfordeling i heimen. Det er simpelthen ikke riktig på gruppenivå at det er slik. Noen kan jo ellers være surrete med økonomien, men statistisk sett er det faktisk størst andel menn som har betalingsanmerkninger og sånn sett opptrer mest skjødesløst med penger. Sånn om en insisterer på å kjøre alle debatter ned til "alle menn vs alle kvinner, for å unngå overkomplisering".

Det er jo også ganske smålig å påpeke at minimum burde være nok, når det da er en annen i dette regnestykket (mannen) som slett ikke trenger leve på noe minimum, og åpenbart ikke syns det er nok. Hvis det er godt nok for den ene, skulle det være godt nok for den andre - men i praksis synes det ikke å være slik. Denne diskusjonen er jo EN av grunnene til at kvinner og menn som gruppe bør tjene det samme, så det ikke blir sånn at man lander på at det er økonomisk gunstig at kvinnen er den som reduserer sin stilling i majoriteten av tilfellene.