knopflerbruce

Men det er jo ikke så mange som setter disse høydekravene du påstår så mange har. Hvor er dokumentasjonen på at dette faktisk er krav og at man f.eks. insisterer på at mannen skal være over 190cm? (hvis ikke kravet er minst 190cm, kanskje 195cm, snakker vi ikke om "i det øvre sjiktet" - en mann som er 185-190cm er helt normal høydemessig i dag. Husk også på at de fleste menn vil ha en fruktbar kvinne - som med den samme matematikken blir urealistisk. Hvis 90% av menn i aldersgruppen 16-75 vil ha en fruktbar kvinne i aldersgruppen 16-40, ender man jo på den samme konklusjonen med den samme typen argumentasjon. Men, dette trekker du aldri frem, pussig nok. Kanskje man heller burde se bort fra fruktbarhet som et (urealistisk) krav?

Det er ikke lenge siden Tinder ikke hadde dette, i alle fall.

Hvis målet er at det fødes flere barn (i den grad dette kan kalles å "fikse" fødselsraten, det er argumenter for at det er bra at det ikke fødes så mange barn også - kanskje en "fiks" tilsier fødselsrate på f.eks. 1 blank?), burde man heller legge mer til rette for at de som faktisk føder dem kan leve livet som de ønsker - med karriere og alt som følger med (hvis det er dette de ønsker).

Hvor har man dette med høyde fra, egentlig? Misforstå meg rett - jeg tror nok det er få som har motsatte høydepreferanser (mann vil ha høyere kvinne etc), men det mest korrekte er vel at dette i det store og hele er en ganske svak preferanse ("hvis du lot meg velge fritt") og ikke et krav hos de det gjelder - mens de fleste ikke bryr seg filla om andre ting er på plass?

Det er veldig mange felt det går an å ha dobbeltstandard på. F.eks. alder. Problemet er heller ikke det å stille krav, men denne jamringen over at kvinner har for høye krav samtidig som man selv stiller vel så tøffe krav. Kan du ha preferanser rundt alder etc, må jo kvinnene få ønske seg det DE vil ha. Til syvende og sist er det den som er mest desperat som må justere seg, ikke de den desperate helst vil ha. Det er den likevektsdynamikken som eksisterer, og jo mindre man er brydd med å være singel - jo mindre villig er man til å justere kravene.

Dog er det, pussig nok, sjeldent at de som fremmer den type påstander innrømmer at mannens krav ofte er like urealistiske. Da er det plutselig en god blanding av total stillhet eller dobbeltmoral (som i at mannens krav, ubegrunnet, liksom er noe mindre urealistiske). Så kan en jo alltids prøve å definere hva "realistisk" og "urealistisk" faktisk betyr i slike settinger. 195cm høy, 2 mill i inntekt og løfter 300kg i markløft er sikkert urealistisk, men de færreste preferanser jeg ser fra kvinner er i den kategorien. Hvis menn vil ha kvinner med fin figur og glatt hud, må de klare levere det samme selv også - og ikke komme der med vom og kviser. Forøvrig, hvis du er i "be om kilder"-humør - hva med å dokumentere dette med "urealistiske" krav, eller gjelder ikke dokumentasjonskravene dine egne påstander?

Personlig tenker jeg de er for rause. Din mening versus min.

Kontrer hva, sa du? Jeg angriper forøvrig ikke kjønnet ditt, men fenomenet "mann som skal forklare kvinner hvordan de egentlig er - uten å ha noen førstehåndskunnskap" er velkjent. Man har null troverdighet i slike spørsmål, og det eneste du gjør er å late som at de suspekte påstandene dine er så selvsagte at det er unødvendig å dokumentere dem. Det hadde vært mer hensiktsmessig om vi menn fortalte litt om hvordan det er å være mann. Da vil vi nok ha ulike oppfatninger, men de er i alle fall begrunnet i vårt eget kjønn - og ikke hva vi tror og føler om noe annet kjønn.

Hverken menn eller kvinner i den posisjonen kan dog stille eksplisitte krav om noe annet, dog. I alle fall ikke uten en SOLID dose ydmykhet. Litt sånn "jeg ønsker meg ideelt sett dette, men jeg har full forståelse for at de fleste velger det bort".

Bla bla, kompensere kunnskapsløshet med bombastiske påstander og mansplaining.

Minus de som selv er trygdede, muligens?

Kommer helt an på hvem du dater. Skal du ha noen som har mindreverdighetskomplekser, er det neppe spesielt klokt. Skal du ha noen som har litt ambisjoner selv, gjør det ingenting å vise at du har noen skills selv. Så har det jo også litt å si HVORDAN en vifter med påfuglfjærene, unngår du å fremstå som en hoven blei og gjør ting med glimt i øyet slipper du unna med mye rart.

Poenget er at hvis du skal spille "kvinner har høye krav"-kortet kan du ikke stille opp med tilsvarende tåpelige krav selv. Det er bare gjennomført hykleri. Det du skriver her er flere ganger verre enn de tingene du kritiserer kvinner for å ha av krav. Du skal altså ha noen i 20-årene som er bortimot jomfru og er selv... 40+? Huttetu! Forøvrig er det ikke noe problem å få seg en unge eller to med noen som er ca 35 år gammel i 2023. Du trenger ikke jakte på dem som er halvparten så gamle som deg selv.

Det er forøvrig et fenomen også i Norge at en del som har mye penger e.l. ikke viser det tidlig i en datingprosess, fordi de gjerne vil bli valgt for den de er og ikke fordi de skal være "levende mastercard" eller noe sånt.

Hvis de du dater syns du er kjærestemateriale uten å knapt forstå det du sier, er det et JÆVLIG tydelig signal om at noen vil ha deg for pengene dine e.l. De aner jo knapt hvem du er eller hva du står for, om du ikke kan føre en noen lunde velformulert samtale grunnet språkproblemer.

Nettopp. Så selv om de på et anonymt internettforum sier det, så skal du overstyre det fordi det passer din virkelighetsoppfatning bedre om de sliter. Det er faktisk mulig å være fornøyd og singel samtidig.

Hvilke kvinner sliter og på hvilken måte? (ser dog helst at de selv får definere slitingen sin, fremfor at du bestemmer deg for hvem som sliter og hvordan) Hvis noen ikke vil ha en mann, er ikke det "å slite" på samme måte som en mann som vil ha en kone sliter. Da har man bare endret mål. Jeg syns ikke synd på menn som etter eget utsagn trives som single heller (som er samme sak) - de har jo da fått drømmelivet sitt. Flott for dem. Men ja, du er jo ikke i 20-årene, er du? Men du skal ha kone i 20-årene? Mens kvinner som vil ha høye menn med utdanning er "kravstore" - og den som vil (vesentlig) ned i alder på ektemaken ikke er det? Håpløs dobbeltstandard.

Å oppføre seg "som en mann" vil jo si å eksistere hvis man er en mann. Skjønner ikke hvor du vil.

Det er da bare å dra hvis du vil det. Du har bablet om dette dårlige sjekkemarkedet i månedsvis, over ett år - kanskje enda lenger? Jeg skjønner ikke hva du tagger meg for, eller hva den siste kommentaren du sikter til handler om. Det er da intet feil med å ikke ønske seg en mann?

Konservative stemmer OFTE FrP eller Sp. De knives jo om alt fra "spis shøtt til middag, ellers erre ikke midda" til "omg verden er sååå woke azz". I tillegg til dette våset med "la kvinner være kvinner og menn være menn" (som om noen har prøvd å få noen til å være noe annet - det vi normale ønsker er at folk skal få være seg selv - frikoblet fra stereotypier)

At det er mange personlighetstrekk som er lite attraktive for mange er å konstatere åpenbare. Det skjønner både autister og ikke-autister. Men, personlighetstrekk som er bra for menn er ofte også bra for kvinner - følgelig liker de fleste menn disse tingene. Det er ikke mange egenskaper som er attraktivt hos det ene kjønnet og turn-off hos det andre, som et generelt utsagn. Hvis du er uenig, må du gjerne begrunne hvorfor en gitt egenskap er bra bare for det ene kjønnet. Til syvende og sist, vil egenskaper man finner bra hos menn eller kvinner vise seg å være bra egenskaper for mennesker generelt - og følgelig ikke skille mellom kjønnene. Så betyr ikke det at noen kan ha preferanser, som at noen liker blondiner over brunetter, men som i det spesifikke tilfellet er det slik at de fleste ikke bryr seg SÅ veldig mye om den type trivielle detaljer. Det er ikke kvinners problem at enkelte menn ikke gidder ta de grepene som kreves for å være attraktive. Hele debatten handler jo i praksis om at kvinner er flinkere til å gjøre seg attraktive enn det menn er, og følgelig er det en del menn som sliter fordi de ikke tar grep. Ref. trådens opprinnelige topic, altså. Istedet for å motarbeide kvinnene, burde man heller lytte til dem og gi dem det de vil ha.

Jeg vil ellers påpeke at man ikke nødvendigvis får "en annen type" bare hvis man velger noen som ikke har hatt suksess i datingmarkedet. Det er ikke DER skillet mellom personligheter går. Selv om det virker som et premiss fra din side at "å bytte type" betyr å gå etter de som ikke får seg noen. Det vet man jo ikke noe som helst om, det kan godt være den samme typen - bare uten den samme attraktiviteten. Det er åpenbart ikke et "dem"-problem heller, all den tid de som ikke sveiper på deg, sveiper på andre. Men nå er det jo ikke disse som er opptatt av å kalle alt mulig rart et problem, heller. Det er jo helst de som klager over guttas posisjon som gjør det. Kompatibilitet og kravstorhet er ikke det samme. Vi har ikke noe grunnlag for å si at norske kvinner er mer kravstore, men i "utlandet" (hva nå enn det vil si), er kravene annerledes slik at det er andre typer menn som velges bort. Hvis det nå er "muskelgutta med sixpacken" som velges bort i Land X, er det da slik at disse damene er kravstore av den grunn dersom det er 170cm og ølmage som er idealet og de som ikke møter idealet (f.eks. veltrente nordmenn på 190cm) velges vekk? jeg vil jo ellers påpeke at menns kravstorhet er like mye et problem. Du (og jeg) har også krav. Spørsmålet er om vi vil endre kravene, eller om det bare er kvinnene som skal justere seg. Hvorfor ikke vrake f.eks. det å finne seg en yngre kone, som mange helst vil ha? Sikkert færre om beinet om man går opp noen år i alder, hvor folk ikke lenger er fruktbare. "Jeg er ikke en falsk person som hiver egne verdier på sjøen for å tilfredsstille en syk kultur. Jeg kan også be om akkurat det jeg selv ønsker, og det gjør jeg med selvsikkerhet etter å ha opplevd hva som er mulig for meg i utlandet." Med andre ord, du er det du kaller andre for - kravstor.

Jeg har ikke sagt de ikke KAN, men det er minst like sannsynlig at de har dårligere. Dette er uavhengige faktorer. Populære folk er ikke noe mer "bitchy" enn andre. Tvert imot er det jo gjerne flere grunner til at folk har draget - for eksempel at de som snakker med dem ikke luker dem bort som ufordragelige. Hvis folk ikke blir valgt, er det for en eller flere grunner. Personlighet er en av mulighetene. Incelmentalitet, antifeminisme og liknende er eksempler på ting som er dealbreakere for majoriteten. Folk prøver jo "noe annet" hele tiden. Du betrakter jo hele settingen som binær også, hvor det er "stakkars, evig single og kjempesnille menn" i den ene poolen og "slemme badboys som lyger, bedrar og spiller spill med damene sine" i den andre. I praksis er det veldig mange flere kategorier enn dette, og noen som ikke fant kjærligheten på forsøk 4 har som regel prøvd fire ulike typer også. Ingen mennesker er kloner av hverandre. Jeg tenker jo også at de som er evig single også må finne seg i å velge feil minst like mange ganger som de som har flere å velge blant. Det er ikke sånn at denne vurderingsevnen til kronisk single er noe bedre enn vurderingsevnen til populære. Hvor skulle en slik mekanikk eventuelt komme fra? Dessuten hjelper det ikke å "velge noe annet" - det kunne også du gjort. Du kunne datet en rødstrømpe om du ville, men det vil du neppe. Du har preferanser, akkurat som kvinnene som vil ha "de beste mennene" har preferanser. Det er ellers en ærlig sak, mange av oss vurderer det slik at om vi ikke får noe som er nær "drømmedama" eller "drømmemannen", så har vi det greit som single og det er der kvinnene ofte der. De er litt oppgitte over tafatte menn med dårlige holdninger som ikke kan møte dem intellektuelt, men det er mer et irritasjonsmoment og hjertesukk enn at livene deres er ødelagt av det. Når det gjelder menn, er det tydeligvis slik at det er et kjempeproblem (om vi skal ta hele denne "gutta som faller utenfor og ikke får reprodusert seg"-debatten på alvor), hvor lykken avhenger av sex/kjæreste. Dette samtidig som man går seg fast i en mannstype få egentlig ønsker seg i dag. Alle kan ikke ditt og datt, men alle kan gjøre en innsats og finne sin nisje til å komme i god form. Jeg har ikke Arnold-kropp heller, men jeg gikk fra sofagris uten å ha løpt en meter til å løpe maraton på under 3:30 langs Oslofjorden tidligere i november - på ca åtte måneder med trening. Det handler mest om å gidde. Jeg er ikke en profesjonell treningsnarkoman i det hele tatt, heller. (gidder jeg doxxe meg selv kan jeg lenke til Stravaen min om folk ikke tror meg) Det er så lett å si "jeg kan ikke det og det", men hvis man ikke kan NOEN TING er det strengt tatt en hel bøtte med røde flagg. Enten om det er grunnet mentalitet eller noe annet. Men, hadde jeg vært en sånn selv ville jeg aldri vurdert å date noen som var særlig annerledes. Det finnes nok av single kvinner med lidelser og skavanker som sliter på datingmarkedet, som passer utmerket for dem som "ikke kan trene" eller liknende. Igjen: folk bør ikke be om noe de ikke kan levere selv, og bli overrasket over at det ikke går så bra.

Oldinger som slenger dritt om politikere generelt. Tenk "70-åring som skal kaste Lan Marie i fengsel for landsforræderi" type kommentarer. Det er sjeldent du ser unge argumentere sånn, det er som regel en eller annen Laila litt oppi åra.

Jeg vanskeliggjør ingenting. Men jeg gir deg ikke monopol på å bruke anekdoter eller lene argumentene dine på "dette har jeg sett ute i det virkelige liv". Anvender du slike argumenter, gjør jeg det også. Og, det at kvinner tjener minst blir et økonomisk argument for å velge noe annet enn det kvinnen (og kanskje mannen?) ønsker. Spesielt om det er penger som man faktisk behøver i det daglige. Det resonnementet regner jeg med du har kognitiv kapasitet til å følge. Si gjerne fra hvis jeg overvurderer deg her. Sedvane er noe man driver med uten å egentlig ha aktivt villet det. Det blir noe man gjør, fordi man gjør det - ikke fordi det er et resultat av en gjennomtenkt prosess. Sedvane i denne settingen er ikke likestilling, det er det stikk motsatte. Likestilling har vi når sedvane ikke eksisterer, og forventninger til hvem som gjør hva ikke eksisterer. Men, det gjør det jo. Dog er det mindre av det hos yngre enn hos eldre, så det går riktig vei - men det kan godt gå raskere. Noe av dette påvirkes også av den aktuelle debatten, da kvinner er mer progressive enn menn i snitt og menn er mer konservative. Så, når kvinnene da KREVER en endring og mennene stritter imot, blir jo de mest ihuga motstanderne gjerne single fordi det er en dealbreaker å ikke ha en sedvanefri likestilling i hjemmet hos svært mange unge kvinner i dag. Du har eksempler på dette i tråden, til og med - Colins argument for å dra til utlandet er jo NETTOPP akkurat dette. Konservativ mann finner ikke konservativ kone i progressive Norge, og må til mer konservative strøk i utlandet (fremfor å "progressivisere" seg litt). Kvinner melder seg forøvrig til militærtjeneste i dag, så de blir sendt i krigen - akkurat som menn. De fleste feminister syns ikke menn skal dra i krig, heller. Det var en lang kamp bare å få være en del av dette for kvinnene, men de har jo omsider fått innpass. Det er få feminister som applauderer et system hvor bare menn anses skikket til å forsvare landet med våpen. Det er en oppgave kvinner klarer like fint som menn. Du trenger ikke løfte 200kg i knebøy for å fyre av en AG3. Det er gjerne et skifte i tiden, som ikke nødvendigvis er så brått - de 50-90 jeg sa, står jeg ved. Du trenger ikke lyge for oss ved å påstå at jeg er "misinformert". Du er bare uenig, og har ikke noe bedre enn en hersketeknikk å argumentere med.