knopflerbruce

SommerSolo skrev (7 timer siden):

Nei det gjelder åpenbart ikke meg basert på det jeg skrev. Jeg mener likevel at menn er ofte høye på seg selv og at det er kvinnene som skal tenke hva de an tilby kommende mann eller mannen sin. Heldigvis i vår tid så er det sånn at kvinner og menn er like viktig, og at som oftest står både karriere osv høyt hos begge.

Theo343 skrev (5 timer siden):

Kanskje det har med hvilken side av arenaen man står på. Jeg oppfatter at kvinner ofte er høye på seg selv og sin egen tilværelse og at det i dag er mannen som må bevise noe. Likeverd er min parole. Men det har nok mer med hvilken "side" man selv befinner seg på tenker jeg, at det er lett å kun se sin egen side. Men det viktige for min del er at ens eget perspektiv ikke nødvendigvis er den absolutte sannhet i slike sammenhenger. Generaliseringer er ingen tjent med.

Det er vel heller slik at det er den som er interessert først som faktisk må bevise noe. Den som er "mest på" er nødvendigvis den som må overbevise den andre parten om at hen er den riktige. Målet er jo da å få den andre personen like interessert i en selv som en selv er i den andre personen. It's not rocket science...

Theo343 skrev (9 timer siden):

Fasade er minst like viktig for kvinner som det skulle være for menn. Om ikke en del mer i disse dager. En del kvinner har like gjerne en "trofé mann" som de alltid omtaler som "mannen min", med et toneleie som oser av akkurat dette. I andre tilfeller "lekegutten min". De siste 20-30 årene så er det ganske så vanlig at hvis venninner ikke liker "fasaden" til mannen hun dater så blir sjangsen hans til å overleve 3-6 måneders milepælen ganske så mye mindre. Dette kan være helt ekstremt til tider.

Følgende uttalelse man ser ofte i dag er også en myte  "jeg ser mange kvinner med mindre attraktive menn" og at dette kun skal gjelde den veien. Ikke minst en ganske så toxic holdning å ha.

Heldigvis finnes det mennesker som klarer å se forbi fasaden til mennesker og at BMI ikke alltid har med latskap å gjøre ( selv forskere er klare på dette ). Disse menneskene du ser ut til å snakke for, fortjener definitivt hverandre. Ellers trodde jeg gjennomgående "white knighting" ble definert som creepy allerede på 80-tallet.

Det som forundrer meg i disse dager er at vestlige kvinner stadig mer fremviser de samme holdninger og personlighetstrekk de alltid har kritisert menn for. Har man levd i mer enn 20 år av voksenlivet så er dette et paradoks å bevitne. Man har gått fra et samfunn hvor "menn hater kvinner" til "kvinner hater menn" som bare er trist for de som alltid har stått utenfor disse gruppene og observerer galskapen.

En del menn som var med å kjempe for kvinners rettigheter og mot urettferdigheter i samfunnet står i dag igjen forundret over resultatet. Så jeg forstår at enkelte i vesten ser etter kvinner med bedre verdier (verdiene man trodde man sammen kjempet for) enn resultatet man ofte kan se i dag.

Personlig er jeg bekymret for mange menns mentale helse i dagens samfunn og jeg er ikke alene om det. Men som alltid har man unntakene og disse kvinnene fortjener all heder og ære for å ikke la seg dra inn i dette.

Det er vel heller menn som har behov for fasade, og at gutta syns dama er pen. Sånn om du virkelig vil diskutere med slike premisser. Like ekstremt i den enden.

"jeg ser mange kvinner med mindre attraktive menn" er bare et tilsvar til den anekdotiske og udokumenterte "kvinner velger bare de kjekkeste mennene".

Aner ikke hvorfor du trekker frem såkalt "white knighting". Skal vi diskutere vaffeloppskrifter når vi først trekker frem random topics som ikke angår temaet for tråden?

Det finnes knapt noen kvinne som hater en mann. At noen skriver kronikker hvor de latterliggjør fiskebilder og wannabe alfa-hann-folk i baris på Tinder er jo ikke synonymt med å hate menn. Ei heller det å påpeke at man ikke er avhengig av en mann i livet sitt.

Enig i at menns mentale helse kan være noe å fokusere på, men dette har ikke kvinner som gruppe noe ansvar for, ei heller noen vesentlig mulighet til å påvirke. For eksempel kan jo ikke kvinner trøstedate en ensom mann for å gjøre han lykkelig.

Vi må vel legge til grunn at det ikke er noen kjønnsforskjeller i det å ta ut sykemelding unødvendig (sånn om dette er et relevant tema for tråden). Hvis det er kjønnsmessige ulikheter i sykemeldingsstatistikken, er det etter all sannsynlighet legitime grunner til det.

Boing_80 skrev (1 time siden):

Hadde folk bare hatt tid til å bli kjent med hverandre så hadde nok flere vært lykkelig. Den stille mannen som virker kjedelig? Kanskje er vedkommende en skikkelig stå-på-kar som får jobben gjort og har masse tæl, men er ikke den mest brautende eller eminent flink til å skrive en vinner av en første melding? Eller den litt lubne dama som virker lat egentlig har masse energi, godt humør og er en skikkelig omsorgsfull person som er til å stole på og som står ved din side i tykt og tynt?

Men Tinder m.fl har skapt en illusjon der lykken er rett rundt hjørnet og du kan gå glipp av noe veldig bra. Det er leit, men det eneste som funker for menn og kvinner som har gjort det de kunne for å endre på seg selv (det er grenser for hvor mange endringer en kan gjøre) er å trives med livet sitt og ikke stresse med dating og slikt. 

Problemet med resonnementet ditt er at det ikke er hverken tid eller kapasitet nok til å "bli kjent med hverandre". Sikkert lett hvis du har én person som kvalifiserer for å være "kjedelig, men ikke totalt uaktuell av andre grunner", men hvis du har 200 stykker vil du jo bare kjøre det samme argumentet for de 197 en hypotetisk kvinne da ikke har tid eller kapasitet til å faktisk gi den sjansen fordi det var 3 andre som fikk den.

Men også den stille mannen har jo alle anledninger til å vise seg fra en interessant side om han vil det, hvis han er "ute i markedet". En ting er jo å innta akkurat den rollen som stille og kjedelig hvis du ikke er på jakt etter noen, men det virker veldig rart å ta på seg den attituden i en setting hvor det kanskje er noen man er interessert i. Eventuelt kanskje denne personen skulle ta hun litt lubne dama som virker lat, og prøve den samme metoden der? Så kan de bruke god tid på hverandre, om de vil (fremfor at det er en person som er kjempeinteressert med en gang og skal få masse tid på seg til å overbevise noen som er mer lunken).

Hvis den harmløse saken der er bensin på bålet, vet jeg ikke hva er. Det er vel knapt noe kontroversielt i den, men den var uansett godt formulert - så kudos til forfatteren.

Slenge inn denne når vi er inne på det å dele lenker:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/zAAKb9/dette-boer-tinder-gjoere-annerledes

Gjest 219e3...fe5 skrev (3 timer siden):

Du kan lese, ikke sant? Finn gjerne et sted hvor jeg har skrevet at flesteparten er slik... Tvert om har jeg tidligere sagt at dette gjelder et mindretall. Vi som samfunn bør likevel tilstrebe at dette mindretallet blir redusert til 0. Kvinner er personer, ikke eiendeler. At det er for mange menn  som utnytter fattige utenlandske kvinner, ja det er det helt klart. 

https://www.forskning.no/partner-samliv-demografi/menneskehandel-gjennom-ekteskap/1206069

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vil-begrense-menns-mulighet-til-a-hente-flere-kvinner-fra-utlandet-1.14755204

https://radioh.no/hoyre-vil-ha-giftekarantene-for-norske-menn-som-utnytter-utenlandske-kvinner/

Om ikke annet så ser man at det finnes politisk vilje til å gjøre noe med problemet. 

 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Gratulerer, du ser det samme som jeg ser.

Hvis du ser at dette er et reelt fenomen og påpeker mekanismene, er du "fordomsfull" og kritikerne later som at du har anklaget ALLE for å holde på sånn. Selv om du aldri har sagt det.

Colin. skrev (1 time siden):

Mhm, høres helt plausibelt ut det ja, not... hvorfor er det slik at du innbiller deg at lave menn har komplekser fordi de påpeker det åpenbare? Det åpenbare som sies høyt ut er at de foretrekker høye menn. Men folk er ikke dumme, vi vet hvorfor de foretrekker høyde... En degenerert kultur som setter seksuell tilfredsstillelse høyere enn det å bli kjent med noen på et medmennesklig plan og skape sin egen familie, leve sammen i tykt og tynt til man blir eldre som en familie.

Man vil ha de som kan reprodusere seg og skaffe en familie. Det er logisk tankegang uansett hvor ømt punkt det er for de som bedrev ONSing og dreit seg ut mtp tid. Man skulle valgt bedre mens man hadde tiden på sin side, og det er et mantra som dere feminister skulle fortalt andre med makten til å velge, slik at de unngikk feilen av å velge hunker som driter lodrett i dem for annet enn en ting.

Jeg forventer at en eventuell partner gjør sitt beste med det hun kan gjøre! Jeg bryr meg katta i om hennes BMI er litt høyere enn min om hun i det minste gjør sitt beste. Men at jeg skal ta til takke med noen som har gitt opp seg selv i midten av 30-årene med full bagasje osv, som forventer at jeg skal vurdere dem fordi jeg ikke ble vurdert tidligere, som forventer på bakgrunn av det at jeg ikke har selvrespekt for å stå opp for mine verdier, så kan de bare glemme det. Hvorfor skal jeg det, når jeg har mulighet og økonomi til å reise til steder der datingen kommer i min favør i mye større grad.

Nei, ingen skal ta til takke med noen. Men hvordan vet man om man ville tatt til takke med noen hvis man ikke gir dem en sjanse ifra starten av? Om man ikke gir noen en sjanse på bakgrunn av en årsak de ikke kan gjøre noe med, og bare pga det, så trenger man heller ikke grine når man sitter der i 40-årene alene.

Jeg bare påpeker erfaringene andre har. Og det er ikke sånn at rantingen din hjelper hverken deg selv eller andre lave menn. Hvis det er EN ting som er slitsomt, så er det å omgås folk med mindreverdighetskomplekser.

Hvis klokken tikker for kvinnene, tikker den også for deg. Det er ikke et pluss for en mann å være langt eldre enn dem han går etter. Ingenting er umulig, du har kvinner som går ned i alder, også, men det vanligste er at man er omtrent på samme alder, kanskje med mannen 2-3 år eldre.

Forøvrig er det jo ikke sånn at du hadde ramlet borti de samme som du har vært borti før, men du betrakter jo alle (norske) kvinner fra samme generasjon som en person. Litt sånn at du er avvist av... 10-20 stykker, og plutselig har hele generasjonen takket nei - inkludert folk du aldri har møtt. Herre gud, for en idioti.

Camlon skrev (48 minutter siden):

Single som bor alene har behov for en mye mindre bolig, fordi de slipper å dele den med masse andre mennesker.

Og familier har mye større nytte av en hage. Det er 4 personer istedenfor 1 som bruker den, og hage er et godt sted for barn å leke noe som gjør det mindre slitsomt å få barn.

 

Regnestykket ditt er feil. 1.4 fører til at befolkningen går ned med 30% per 35 år. Det er ikke rart at du ikke tror det er et problem når du baserer deg på helt feil tall.

Og det er ingen nedre grense på 1.4. Behandler man familier dårlig og fjerner stønader så kan det falle ned til 1.0 og lavere som i Østasia.

Alle som bor i en husholdning vil ha nytte av en hage. Ser du på folk som har hage i dag, ser du vel så ofte at det er voksne som bruker den som husets barn. Det er jo fordi det er nyttig å ha. Unner du single å ha hus med hage?

Og hvordan får du 30% på 35 år? Regnestykket her for min del er rimelig bent frem: anta at alle lever ca like lenge som gjennomsnittsalderen (satt til 85 år i mitt eksempel) og får et gjennomsnittlig antall barn. Det vil si at 1 million mennesker i dag om 85 år vil bli redusert til deres avkom, som er 30% færre enn den opprinnelige befolkningen (fordi 2 mennesker "byttes ut" med 1,4 i gjennomsnitt over et livsløp).

Camlon skrev (18 minutter siden):

Vi bor mye mer urbant nå enn vi gjorde før, barnedødeligheten og aksept for barnedødsfall er mye lavere og det er mindre toleranse for barn som skaper trøbbel utendørs. Det kan vi se fra tråder hvor folk klager over foreldre som ikke passer på sine ustyrlige barn.

Kulturen om å kaste barna på dør vil ikke komme tilbake og vi må akseptere verden som den er. Det som hjelper mange familier er å ha en hage, fordi da har de et trygt område hvor de kan sende barna på dør, men det er i konflikt med din ide at barn bare trenger et soverom.

Jeg tror de fleste av oss som er 30+ og levde som barn før denne overdrevne foreldrerollen ble en ting, kan signere på at å leke ute uten foreldre som passer på ikke medfører "ustyrlighet".

Vi kan fint gjeninnføre den kulturen, og det er jo faktisk krefter som trekker i den retningen alt. Det er ikke bare jeg som mener dette, for å si det sånn.

I borettslag har man som regel lekeplasser o.l. hvor de kan leke. Det er da godt nok?

Camlon skrev (1 time siden):

Familier har en eller to inntekter for tre til fem personer. Single har én inntekt for en person. Dette oppveier mer enn eventuelle stordriftsfordeler. Single kan også oppnå stordriftsfordeler ved å bo sammen med andre single.

Grunnen til at du ser stordriftsfordeler som en stor faktor, er fordi du antar at familier bare trenger 10-12 kvm per barn. Problemet er at hvis barn får så lite plass, vil de leke og rote på steder som ikke er tilpasset barn, noe som krever konstant rydding og beskyttelse av både barnet og eiendelene. Dette gjør det mer slitsomt å oppdra barn. Har man derimot et hus med hage, blir det mye mindre slitsomt å oppdra barn, men da forsvinner stordriftsfordelene.

På individuelt nivå er det naturligvis frivillig å få barn, men på samfunnsnivå er vi avhengig av at de aller fleste ikke velger som deg og forblir barneløse fordi det er for slitsomt med barn. Gir vi økonomisk støtte til foreldre så har de en bedre mulighet til å gi gode oppvekstvilkår for sine barn og da får vi flere barn. Derfor er det en dårlig ide å fjerne familiestønader og introdusere singelstøtte.

Familier har en bolig på to inntekter, mens single har en bolig på en inntekt. Familier kan også oppnå ytterligere stordriftsfordeler ved å bo sammen med andre familier. Sånn om du mener den type tankegang er en god løsning.

Jeg unner for all del folk hus med hage, men hus med hage er også noe single ofte har nytte av. Det er ikke et familiefenomen.

Nei, vi er ikke avhengig av at så mange får barn. Samfunnet er absolutt ikke avhengig av at vi opprettholder folketallet. Så kan vi sikkert diskutere hvor rask nedgang i befolkning som er bærekraftig, men det er ikke et problem om hver kvinne får et stykke under 2 barn i gjennomsnitt. Såpass robust er samfunnet. 1,4 barn er lavt, men ikke så lavt at det åpenbart er et problem. Det vil si at befolkningen over tid går ned med 30% per 85 år eller så.

Jeg minner forøvrig på at vi allerede har massevis av foreldrestøtte bl.a. ifbm gratis skolegang m.m. Dessuten er det ingenting i posten din som handler om singelstøtte utover den siste setningen. Singelstøtte (i en eller annen form) vil ha som mål at single skal ha en tilsvarende god levestandard som ikke-single, og hvis det er et problem for noen, sier det igrunn ganske mye om hvor lite rasjonell og menneskevennlig tilnærmingen er. Det kan ikke på noe plan være noe galt med å ønske at single skal slippe å leve kummerlig bare fordi de ikke har en samboer.

herzeleid skrev (48 minutter siden):

Det er ikke første, og sikkert heller ikke siste, gangen du "bare" rakker ned på det å få barn. Jeg tror vi alle ser hva du gjør, men for all del:

Jeg rakket ikke ned på noe, bare poengterte noe jeg mener ikke er et givende slit. Hvis du er uenig, hva er det som er så givende med å bytte bleier eller håndtere grinete barn som trasser? Det er jo en viss nyanseforskjell mellom "givende slit" og "nødvendig onde" her. Du kan gjerne også begrunne hvorfor du mener jeg "rakker ned på det å få barn" i det du siterte. Det er uansett ikke noe mindre akseptabelt å være negativ til å få barn enn å være positiv til det. I denne tråden bør det være rom til både det å fremsnakke barnløshet og å fremsnakke det å få barn.

Det er ikke vanskelig for meg å begrunne den givende biten i slitet med å løpe opp en lang bakke som en treningsaktivitet.

herzeleid skrev (Akkurat nå):

Ja det høres unektelig ut som et litt "begrenset" perspektiv. For all del, trening gjør godt og er for mange av oss en viktig del av hverdagen, men med mindre en er toppidrettsutøver eller lignende tror jeg det er få som vil oppleve løping som mer meningsfylt enn å få dele livet med noen en er mer glad i enn livet selv. De fleste er så heldige å få oppleve begge deler, som tross alt ikke er gjensidig utelukkende. 

Innlegget illustrerer samtidig godt hvordan det kan være vanskelig å forstå, og forklare, hvor meningsfullt mer krevende ansvar og handlinger kan oppleves. 

 

Det kan tenkes en del av disse både forventningene og ønskene også kan ha bidratt til den motreaksjonen mot det "perfekte" jeg tror vi har sett en stund, og som kanskje bidrar til at en gjerne er mer åpen om det negative og klagene. Kanskje har vi alle også blitt mer "klagete" de siste tiårene. 

En annen tanke som slo meg er at vi får stadig flere barnløse eller flere som venter lenger og sliter med å få barn. Gitt at temaet er såpass sårt for mange kan det hende en legger mer bånd på seg når det gjelder det positive og gledene, rett og slett for å ikke legge sten til byrden. Denne utviklingen har kanskje også ført til flere barnløse som av ulike årsaker velger å snakke ned det å få barn, som illustrert over. 

 

 

Det var jo et snevert og lite nyansert svar. Jeg ga bare et eksempel på meningsfullt slit, for å illustrere et poeng. Men, hvis dette slitet med å ha barn er så meningsfullt, burde vi da takke, bukke og neie for de som velger å få oppleve dette du beskriver som meningsfullt, slik dine meningsfeller foreslår vi skal gjøre?

Forøvrig vil jo det med "å være mer glad i noen enn livet selv" gjelde en potensiell kjæreste, også.

Camlon skrev (1 time siden):

Dette innlegget viser hvorfor jeg anklager deg for dobbeltmoral. Du synes barn er slitsomme og lite givende, men samtidig så synes du barnefamilier har det mye bedre enn single og vil fjerne stønader for familier.

Hvis du synes det er så slitsomt og lite givende å få barn, så burde du være takknemlig for at de fleste nordmenn får barn og burde støtte stønader til familier som gjør det lettere å oppdra barn.

Jeg har da argumentert for at familier ØKONOMISK har det vel så bra som single pga stordriftsfordeler. Når det gjelder barn, mener jeg det er individuelt. Det er ikke noen motsetning mellom at jeg (og andre barnløse) syns det med å ha barn er for mye pes, mens de som velvillig går inn i dette har et annet forhold til ting som våkenetter, bleieskift og generelle oppmerksomhetsbehov.

Det er ingen dobbeltmoral her. Uavhengig av hva du syns om det.

Sjørøver skrev (1 time siden):

Herregud da mann. Du høres bare ut som en stor baby. Er du 19 år og har lest noen kule og edgy bøker i det siste? 

Jeg lurer på om det skjedde noe med foreldregenerasjonen som ble født fra ca 1970. Da ble plutselig selvrealisering ganske viktig. Før var det vanlig at foreldre ofret ekstremt mye for sine barn. Nå skal en både gjøre karriere, ha barn og realisere seg selv. Er dette grunnen til at mye i Norge er på hell? 

Hva i huleste er det du babler om? Jeg ga et eksempel på meningsfullt slit, siden det ble dratt frem. Løping er da heller ikke noe "edgy", hvis det er det du mener. Edgy-folk er jo gjerne "hurr durr men stronk go gym lift heavy"-folk treningsmessig.

Forøvrig: man ofret ikke noe mer i gamle dager. Tvert imot. For eksempel kastet man gjerne barna på dør og ba dem finne på noe gøy på egen hånd utover fantestreker, mens i dag skal jo foreldre involvere seg i alt mulig rart fra ungene er små til de er bortimot voksne. Hvilken jo er noe ved kulturen vi sikkert kunne endret på, slik at arbeidsmengden ved å ha barn ble litt mindre.

Et eksempel på "meningsfullt slit" kan være å løpe fra Bygdøykrysset, via Smestad og opp til Tryvannstårnet. Følelsen av å komme opp siste kneika etter å ha dratt seg selv etter nakken i et kvarter og ventet på enden av blodslitet unner jeg flere å oppleve. Og, om ikke beina er helt vrak, går det an å ta nedjoggen ned bakken på baksiden og gjennom Nordmarka, til Maridalsvannet og videre ned til sivilisasjonen.

Vil si dette er mer åpenbart et "givende slit" enn å bytte bleier og å håndtere kranglete barn som trasser og griner.

Colin. skrev (1 time siden):

Det er jo ikke innbilning når de faktisk åpent sier det rett ut at de aldri kunne tenkt seg å være sammen med noen som er lavere enn dem selv. Da utelukker man en gruppe basert på en fasadisk årsak de ikke kan gjøre noe med.

FEDME, kan man i de aller fleste tilfeller gjøre noe med. Og det at en selv er lav, betyr ikke at man er verken "halvfet eller skallet". Det finnes faktisk folk som er lavere som ønsker noen som er liknende seg selv mtp å ta ansvar for eget velvære, som tar vare på sin kropp etter beste evne. Skal jeg ta til takke med noen som ikke gidder å ta vare på sin kropp, bare fordi jeg er lavere enn snittet? Nei, det skal jeg jammen meg ikke.

Stråmannsargumentasjon for å ikke ville se sannheten. "Ingen er verre, alle er like gode"

Det er jo ikke mange som har dette som en preferanse fra dag 1. Noen tilegner seg den etter å ha datet lave menn med høydekomplekser i tillegg. De fleste gir da blaffen i dette. Hvis det er noen her som er opptatt av fasade så er det jo dem som er 40+ og skal ha "unge kvinner" for syns skyld.

Aner ikke kroppsfasongen din, men vil du ha noen som ikke er overvektig, regner jeg med du har samme BMI som "drømmedama" selv. Forventer du forøvrig at noen skal ta til takke med deg?

Ang. dette med arbeidsplasser, så kunne en forsåvidt flyttet noe til periferien av pendlingen til byene. F.eks. Lillestrøm Skedsmokorset eller Kløfta (for Oslo) og liknende, altså steder hvor en greit kan pendle FRA Oslo. Da blir det i alle fall litt mer attraktivt å bo på steder som Fetsund og Årnes.

Hvis en absolutt skal flytte arbeidsplassene, burde en ta ting som disse bil-greiene på Ensjø som tar opp enormt med plass. Det kan fint ligge et stykke utenfor byen, da folk tross alt ikke kjøper ny bil annethvert år og fint kan ta toget en halvtime for å se på noe de skal kjøpe som koster en halv million. Litt på samme måte som at folk tross alt reiser et stykke når de skal kjøpe hus - same thing. Dog er det vel noen som eier tomtene man vil bygge om til boliger og har siste ord, så da blir det vanskelig uten å kjøpe dem ut til den prisen de forlanger.

Poenget er vel at boliger som er ment for eierskap blir spekulasjons- og utleieobjekter, ikke at boliger som er oppført for å bli leid ut ender opp som det.

Å løsne litt på TEK-krav o.l. (som ikke angår sikkerhet) hadde også hjulpet, samt å drite litt mer i markagrenser og heller plante trær andre steder for å kompensere for det man hugger ned. Det som skaper høye priser er jo knapphet, og samtidig som man fikk dekket behovet i sentrale strøk, ville jo det senket prisene i mindre sentrale strøk også - fordi billigere boliger sentralt vil forplante seg utover når folk vurderer alternativer opp mot hverandre.

Forøvrig er også det offentlige avhengig av god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og å flytte kompetansekrevende arbeidsplasser med mange ansatte til "hutiheiti" for å befolke distriktene, er neppe gunstig når det viser seg at folk ikke gidder flytte til ingenmannsland bare for en jobb. Spesielt ikke om den er middels bra betalt, som det gjerne er i det offentlige.

Boing_80 skrev (15 timer siden):

Absolutt ikke. Bare les kontaktannonser for eks. på Cupido. Jeg fikk bakoversveis av en sterk overvektig kvinne som skrev at overvektige menn var turn off for henne og ikke trengte å kontakte henne. For en dust!

Det omvendte er mye mer vanlig. Det finner du eksempler på både her og på kvinneguiden, om du lurker litt rundt der. Ja, ofte kommer man rekende med den fantastiske logikken "(jeg innbiller meg at) kvinner har høydepreferanser, og derfor er det greit at jeg som halvfet og skallet ønsker meg slanke kvinner med langt hår"

Det er vel mer vanlig med overvektige menn som vil ha slank kvinne, og "unnskylder" seg med våset om at menn er mer visuelle, og at så lenge han "har status" er det greit.

herzeleid skrev (15 timer siden):

Som er litt av poenget mitt. Singelstøtte eller støtte til enslige barnløse gir oss som samfunn lite igjen. Rettede tiltak mot de som trenger det, eller for å få ned en boligprisutvikling som rammer både enslige, samboende og barnefamilier kan derimot gjøre det. På samme måte som gratis utdanning gjør det. Men da snakker vi ikke egentlig om en generell singelstøtte, som i praksis kan gå til hva som helst, inkludert å sponse gamingrommet til voksne menn. 
 

 

Jeg tror ikke noen av oss som forsvarer en "singelstøtte" ikke tenker at det er greit med en viss grad av behovsprøving. Tjener du en million i året har du liten bruk for støtten. Tjener du rundt medianlønn e.l. stiller det seg fort annerledes. Forøvrig vet vi heller ikke hva kontantstøtten går til, den går kanskje også til gamingrom eller liknende. Litt av poenget med systemet vi har, er at utbetalte penger forvaltes av mottaker - så får selv mottakeren vurdere om han vil prioritere gamingrommet sitt over f.eks. litt sunnere kosthold eller liknende.

skaftetryne32 skrev (5 timer siden):

Logikken er biologisk, har man evnen til å tiltrekke en partner så forblir man ikke singel er man ikke singel og i et forhold der seksuelle relasjoner er en del av avtalen så har man større sjanser for å få barn. Single er gjerne ansett som single av en grunn, desperasjon etter et forhold hjelper ikke, man må ha noe å tilby.

Nettopp. De fleste single vil jo egentlig være i et forhold, men får det av ulike årsaker ikke til. Å gi disse dårligere levekår enn andre bare fordi de sliter med å finne seg en kjæreste løser ingenting. Tvert imot tråkker man jo bare på dem som faktisk trenger en hjelpende hånd aller mest.

herzeleid skrev (På 1.8.2024 den 12:44 AM):

Når det gjelder støtte til enslige barnløse blir igjen spørsmålet fort hvorfor samfunnet skulle prioritere å støtte akkurat dem. Vi er avhengige av barn for å ha et fungerende samfunn også i morgen, så av ren egeninteresse gir det mening å støtte barnefamilier fordi vi får så mye igjen. Det samme kan vi ikke si om en generell støtte til enslige. Enslige som sliter har tilgang til ulike støtteordninger, som alle andre, og vi har i tillegg mange goder for unge å benytte seg av før etableringsfasen, som (bortimot) gratis utdanning. Hva ‘ekstra’ vi skulle få ut av å sponse enslige som ikke er særlig trengende er dermed vanskelig å se.

Jeg tror også det vil være vanskelig å samle oppslutning om å gi mer til enslige barnløse, rett og slett fordi jeg tror mange er villige til å betale for at barn skal få det best mulig og for vår felles fremtid, men mindre villige til å betale for at andre skal ha litt mer penger til å ‘dyrke seg selv’. Støtte til mennesker som sliter (enslige og ikke-enslige) blir noe annet, men hvis svarer på spørsmålet ‘hva skal du bruke de ekstra pengene på’ er ‘meg selv’ tror jeg rett og slett en vil slite med å nå opp.
 

Hvis svaret på spørsmålet om hva en skal bruke pengene på er "min første bolig", eller liknende "meg selv"-ting, er det ikke vanskelig å se at det kan sanke en del sympati. Og, det er jo derfor en burde prioritere dette, også. Familier har gjerne råd til et greit hjem, relativt sett bedre enn mange single som må leie eller kjøpe "bøttekott".

Det samfunnet får igjen er lykkeligere mennesker. Det trenger heller ikke skje som en egen støtte, men f.eks. som et skattefradrag eller liknende. Poenget  er uansett å anerkjenne at uten stordriftsfordeler, er det vanskeligere å få økonomien til å gå rundt enn med slike fordeler.

Feynman skrev (På 31.7.2024 den 8:19 PM):

Ja det er sånn med små barn, og samtidig det beste som skjer i livet. Kanskje det er vanskelig å forstå for man skjønner det ikke uten å ha opplevd det. Og det er det som jeg tar som poenget til Harald Eia, at selv om det ser tungt ut og er det så er det verdt det. Det bør snakkes mer om at det er fint med barn og ikke bare vanskelig. 

Det snakkes da rimelig mye om begge deler. Sånn det skal være. Det blir meningsløst å skulle stilne stemmer som forteller hvorfor de velger å være barnløse, for eksempel nettopp dette med at barn tar (for) mye plass i folks liv, spesielt når de er små.

Først og fremst, er det nok verdt det for dem som allerede har lyst på barn. For andre? Not so much. Hvis du vil ha barn, så er du også klar over at du må forsake en del ting - men det er ikke noe skummelt eller farlig over det å snakke om hva disse forsakelsene er, og gi folk anledning til å veie for og imot med litt bedre informasjon enn før.

Camlon skrev (På 31.7.2024 den 6:36 PM):

Du mener det er en bedre løsning å gi familier dårligere levekår? Du tror det vil føre til flere barn?

 

Du har ikke forstått problemet. Foreldre ønsker ikke mer tid vekk fra sine barn. Hadde det vært tilfellet, ville de hentet barna så sent som mulig fra barnehagen og konsekvent sendt dem på dager de har ferie og er hjemme.

Det er riktig at mange foreldre ønsker litt egentid, men barnehagen er ikke løsningen på dette behovet. Det som kan være til hjelp, er mer støtte fra besteforeldre og tilskudd til barnepass. Det hjelper ikke at du mener besteforeldre ikke bør hjelpe til med barnepass og samtidig ønsker å fjerne tilskudd til foreldre.

Jeg kommer derfor ikke til å finne løsninger for ditt oppkonstruerte problem. Men jeg forventer at du har nok innsikt i din egen påstand til å ha noen tanker om hvordan det kan løses, og har ikke noe behov for å si "no idea".

Det beste er å vurdere folks levekår som de er, og single har det trangere enn familier. Da blir det irrelevant om "samfunnet trenger flere barn".

For min del, kan da gjerne besteforeldre hjelpe til med barnepass om disse ønsker det. Men det bør ikke være noen plikt.

Hvilket oppkonstruert problem? At barnefamilier har dårlig råd?