knopflerbruce

Merkelig søk du skal ha meg til å utføre. Jeg har heller ikke sagt det var "gjeng av kvinner". Er det så viktig for deg å ta på deg offerrollen på vegne av kvinner? Det er ikke uvanlig heller for menn å føle på en utrygghet når man møter folk der ute i verden. Jeg kan godt tro deg på hva du sier om kvinner, selv om det er skummelt å tro at akkurat DU er en representant for alle andre. Like lite som at jeg ikke trenger være det for alle menn. Men, hvis jeg tror på deg, trenger du ikke prøve å skulle "vinne" over meg i akkurat denne saken. At ungdomsgjenger gjør faenskap skjer HVER helg. Uten unntak. Så en har all grunn til å være litt oppmerksom i de situasjonene. Hva er poenget ditt, at menn ikke har noen grunn til å føle på dette? At det er et lite problem fordi du skal gjette deg til hvordan det er å være mann og basere argumentasjonen din ut fra det? Statistikker kan brukes til mye rart, og som regel er det jo menn som er mottakere for vold, også. Oftere enn kvinner. I en overgeneralisert verden kan vi sikkert si at kvinner har vanskeligere for å stikke av "fordi de er så svake" enn en mann, men så sier den samme overgeneraliserte statistikken at enhver mann har større sannsynlighet for å bli angrepet i utgangspunktet. Så det går nå ganske opp i opp, vil jeg påstå. Det er i alle fall ikke åpenbart at kvinner er det sårbare kjønn i de settingene der.

Det var sikkert en 6-7 av dem i det skuret. Jeg hadde vært mer sjanseløs enn noen kvinne vs en enkelt mann hvis de hadde ønsket å gjøre noe mot meg. Det kan godt være at det "ikke er det samme", men hvem som er relativt mest sårbar er langt fra åpenbart. Derav kommentaren.

...men apropos kollektivtransport. Følgende hendte meg bokstavelig talt litt over en time siden, da jeg tok en gåtur i høstnatten: Jeg har handlet, og rusler opp mot et busstopp med en gjeng unge voksne inni (jeg tipper 18-21 år et sted, de var i alle fall ikke 16). Trillbar høyttaler med festmusikk på, tilsynelatende ikke fulle (kanskje lett brisne, who knows). Idet jeg kommer nært, hilser jo faktisk en av jentene på meg og lurer på hvor jeg skal. "Hjem, bor oppe ved X" er mitt svar. "Det er så langt, ta bussen med oss!" er responsen. Jeg gidder ikke betale for å spare 2-3km med gange (det er ikke langt i det hele tatt), uansett, så svarer pent nei. "Jo, det blir kos!" - veldig insisterende - kommer det i retur. Men jeg avslår en gang til og går. Jeg vil ikke si det var utrivelig, men lett ubehagelig. Omtrent som om når kvinner har en mann de syns det er noe suspekt med som skal ha kontakt med dem, vil jeg tro. Settingen gir bare ikke mening, om de ikke vil ha noe fra meg og prøver lure meg til noe. Også veldig likt konseptet "kåt mann som deler ut komplimenter til kvinne". Det blir kunstig og lett å avsløre. Fullstendig feil setting å initiere en samtale, hvis det ikke er noe der som tilsier at man får innpass. Og jeg, med en handlepose i neven og relativt fine hverdagsklær, skal jo åpenbart ikke på fest der og da. Hurr derp. Det bare lukter ugler i mosen lang vei. Og dette med at menn har ødelagt for seg selv på gruppenivå er jeg enig i, og jeg føler egentlig at ungdommer også på sett og vis har gjort det - fordi når de har forsøkt å få voksne folk til å kjøpe øl til dem eller på annet vis utnytte alderen deres på en måte (eller utnytte dem på annet vis), blir det utgangspunktet når nestemann, som kanskje har rent mel i posen, prøver. Dessverre. Det er det samme argumentet som med klimaproblematikk. "Hva har det å si om JEG gjør kutter utslippene?" - men når mange nok tenker bare på enkeltindivider og ikke på summen av dem, blir totalen av ukulturen merkbar.

Det kommer sikkert en sweet talking fleshlight-dishwasher-hybrid ut av Japan om ikke så lenge. Mark my words.

Syns man kan gi seg med sånn liksomvoksen metaprat av sorten "hvis det og det vil kanskje færre tørre å åpne seg". Det blir bare tomme ord når det ikke følges opp med argumenter for hvorfor denne kronikken liksom skulle så slik ut. En god debatt er ikke enveis, og den trenger også stemmer som sier "ikke all kontakt er lur kontakt": Folk overdriver veldig her. Selv introverte jeg smalltalket nå nettopp. Gikk forbi noen som luket i bedet ved et gammelt hus i sveitserstil med fine ornamenter over og under vinduene, så jeg spurte liksågodt om vedkommende visste om disse fulgte med huset eller har blitt kjøpt inn og montert i ettertid. Siden jeg har et gammelt hus fra samme tidsperiode selv, er det jo et helt legitimt spørsmål å stille - og det er lett å få noen til å skjønne at det faktsik er en grunn til at du spør om noe sånt. Nå var dette en eldre og gift kvinne, men prinsippet er det samme om man tiltaler noen som er 18 eller 80, mann som kvinne, og vedkommende er en fremmed man av en eller annen grunn ønsker å ha en form for samtale med.

Det er også en spesiell type som faller for den type triks. Blir litt som med telefonselgere o.l. - du merker at de er "proffe", og da blir du også litt oppmerksom på at de spiller et slags spill hvor de prøver manipulere deg til et eller annet.

For å si det litt ektefølt: jeg savner at de som ønsker "mer åpenhet" slutter å gå rundt grøten, og later som at dette har noe med "feminisme", "#metoo" eller noe liknende å gjøre. Det har det ikke. At nordmenn er så lukket er bare en floskel, og blir ikke mer sant bare man gjentar det nok. Vi er vidåpne, vi - kjent for å være lette å komme inn på. Vel og merke hvis det er i en setting hvor det er noe å faktisk snakke om. Denne merkelige "kontakte randoms på t-banen"-greia er jo ikke det. Hvis noen har en hund som initierer kontakt med deg, har du en grunn til å utveksle noen ord. Hvis grunnlaget bare er "han eller hun var søt/kjekk" er det sunn og god kultur at man holder kjeft. Hvis grunnlaget bare er "jeg vil si hei til en random" blir det enda snålere. Vil vi virkelig dithen at enhver tilfeldig person skal pludre ivei med en i en samtale som åpenbart ikke leder noen vei på noen relevant måte? En ting er jo om man ser noen i en bandskjorte tilhørende ens favorittband, da har man et grunnlag for en samtale. Tilfeldige folk på gaten som går? Hva er poenget, liksom? Når kontakten virker malplassert lurer man på om vedkommende enten er litt sprø, eller driver med noe suspekt. Hvis hun her ønsker seg nordmenn å prate med, er det bare å lese seg opp på det lokale fotballaget og møte opp på neste hjemmekamp eller dra på puben. Da har du litt ballast å delta med i en samtale med fremmede. Jeg garanterer at man vil komme i kontakt med mange på det viset. Jeg gikk forresten to mil i sted, og det var ikke vanskelig å få øyekontakt med folk, heller. Man legger jo merke til hvem som ser og hvem som stirrer i bakken, og det var ikke bare sistnevnte blant de jeg møtte på fortauet. Gøy med myter, men så veldig sanne er de ikke nødvendigvis. Det er sikkert en annen dynamikk der det er tett i tett med folk, og der man ser noen hvert femte minutt bare.

Det slo meg også. Hun her henvender seg jo vel så mye til norske KVINNER, så det er ikke en kjønnet problemstilling i det hele tatt. Når det er sagt, når det blåser og regner er det ofte litt lettere å se ned i bakken for å unngå å få vind og regn i trynet. Det klassiske bildet av noen som "gjemmer seg" i frakken i hardt vær, er jo et eksempel på det.

Cluet med fordommer er å møte dem i forkant. Hadde jeg vært Abdulkarim fra Somalia som skulle søke jobb i dagligvare, ville jeg lagt sjela i å bli ekspert på tradisjonell norsk mat - fordi jeg vet jeg ville blitt møtt med en fordom at jeg ikke vet hva hverken smalahove eller fenalår er. På samme måte kan uføre komme fordommene i møte på sine arenaer. Jeg er jo selv realist av utdanning, og det er jo dem som tror at jeg derfor har bare tommeltotter. Men jeg kan faktisk dokumentere at jeg har et minimum av håndverksferdigheter, også. Noen tror jo at snekkere og elektrikere er enkle sjeler som aldri leser en bok. Og nettopp derfor burde kanskje disse spesielt anstrenge seg for å lese litt mer enn gjennomsnittet. Det er dumt fordommer eksisterer, men vi lever her og nå og kan ikke basere oss på å sutre over samfunnet. Vi kan prøve å rydde opp samfunnet til vi blir gamle eller til neste generasjoner kommer, men for vår egen del må vi forholde oss til status quo, uavhengig av om vi liker det eller ei.

Jeg integrerer det i hverdagen hvis jeg kan. Ofte har jeg løpt tur-retur til Stoa i Arendal for å handle noe småtteri som jeg kan løpe hjem med i neven. For tre dager siden løpte jeg rundt på Tromøya, for å få litt sightseeing der - det ble gode 26km på 4:17-pace. Når jeg våkner, skal jeg til Fevik og hente en øks - så da blir det 15km løping og en tilsvarende spasertur hjem. Ser noen nevner musikk i tråden. Jeg hører som regel på podcasts eller Twitch-streams hvis jeg har lyd på øret, men det er egentlig kun unntaksvis jeg har det. Så passer jeg også på å bruke mulighetene til å gå med ekstra vekt, når det passer. Forleden dag trillet jeg en sekketralle totalt 15km i løpet av en dag, med vekt på. Blir trening av det også, og noen kryss på to-do-listen. Ja, man kan ta buss, men hvorfor kaste bort penger når det er "gratis" trening som ikke føles som det? Det morsomme med dette er at en kan maule sjokolade uten å gå opp i vekt. Brenner jo ørten kalorier hver dag, uansett.

Green flag for min del, spesielt om de er flinke til å bruke språket til å ordlegge seg effektivt og med interessante poenger. Ick: Folk som snakker sakte, har mange grunne poenger uten særlig substans (typ "sånn må man gjøre, for alle andre gjør jo det"), eller har en fæl trang til å bruke mye filler-ord (lissom, skjønner du, assa o.l. - eller bare tar med masse irrelevant informasjon for poenget de vil ha frem).

Nå skal det sies at jeg ikke har sagt at sex ikke kan handle om instinkter. Poenget mitt er at sex ikke er et biologisk mål i seg selv, det er et verktøy for å oppnå noe annet (for eksempel å føre genene videre). Og med det som utgangspunkt må en da også se på dette litt bredere enn "me see woman, me horny". Som at kvinnelige former heller ofte gir assosiasjoner til en lykkelig familie over et kjønnsorgan. At kvinnelige bryster ikke handler om sex, men om vissheten om at det er der barnet man kunne fått sammen får næringen sin fra.

Det å sjekke opp noen er ikke instinkt. Det er en planlagt handling. Så også alle forsøk på å forføre noen. Jeg sikter ikke på person, jeg adresserer deg når du sikter på meg. Det har jeg selvsagt all mulig grunn til å gjøre. Det handler ikke om sex, men om romantiske følelser. Det er jo det instinktive her, at man blir tiltrukket av noen som kler en selv og som man tenker kunne vært en god kandidat til å bli mammaen til barna sine. Sex kommer etter dette, det kommer ikke først. Det er ikke "familieplanlegging" som en veloverveid aktivitet om du ser på magen til en kvinne du er glad i, og instinktet så inderlig godt vet at der kan barnet deres vokse, og knytter deg derfor sterkere til henne. Men det har altså ikke hastverk med å ligge med henne, det du vil ha er relasjonen. Fordi relasjonen må være i bunn hvis det skal bli en god oppvekst for barnet som instinktet "vil ha" (hvis vi kan si det slik).

Du kan like gjerne snu på det. Kan ikke mannen da utfylle kvinnen i dette eksempelet ditt, innenfor de oppdaterte kjønnsrollene? Denne "konkurransen" er pussig, når den initieres av menn som argumenterer som deg, hvor man plutselig finner på at kvinner har konkurrert - når det de har gjort er å være seg selv. Det er jo mannnen som konkurrerer mot kvinne her, så det blir litt sært å snu om på det. Hun gir da blaffen i denne drakampen. Så hvorfor skulle mannen bry seg? Det går sikkert an å tenke på dette som at menn og kvinner fyller hverandre ut, men da må jo menn som deg faktisk gjøre det også - og fylle ut de kvinnene slik de er. Fremfor å drive med ønsketenking om at de skulle vært annerledes fordi man ikke gidder fylle ut den rollen som er der fra før.

Jeg så en skinna liksom-macho fyr jabbe om kvinner som "bringer for lite inn i forholdet" inkludert det å ikke lage mat eller vaske. Det er så utdatert og avlegs at en kan få fnatt av mindre.

Mer hersketeknikk - du har ikke noe belegg for å si hva jeg "ikke har helt klart for meg". Du skriver selv "lysten til å spre genene sine". Lysten er ikke rettet mot sex, men mot å være en bidragsyter i barnets oppvekst. Og i den prosessen har instinktet blitt formet slik at vi ønsker oss et solid fundament for barnet. Fundament først, barn etterpå. At noe har en logisk tankerekke betyr ikke at det er et instinkt - tvert imot er jo instinktene formet av en logikk ut fra naturens evolusjon. Hva som gir best forutsetninger for at avkom vokser opp. Og, vesener som får avkom som krever så mye dedikasjon som våre vil nødvendigvis sette følelser og personlige koblinger høyt også instinktivt, siden det er det som er grunnlaget for at et barn ikke bare blir født, men også overlever til det selv er gammelt nok til å få egne barn. Denne ideen om at "sex hele tiden er OK" er ganske sær. De fleste, menn som kvinner, har jo faktisk ganske mye annet vi tenker på enn bare dette - og ville ikke ha ligget med alle hele tiden om de hadde anledning til det.

Morsomt at du åpner ballet med en hersketeknikk. Jeg mente det jeg skrev, og det er logisk begrunnet. Husk at sex ikke er et mål i seg selv i biologien, det er et middel for å nå et mål. Derfor er det naturlig at det å se på en kvinnes former heller gir en assosiasjon til en lykkelig familie enn bare utsikter til pulings. Dyp forelskelse er mange ganger sterkere enn overfladisk kåthet. Vi er tross alt laget slik at vi trenger 15+ år for å få barna til å vokse opp, og det ligger i menns DNA at de vet at det er deres jobb å være tilstede i et barns oppvekst. Da nytter det ikke bare å smelle noen på tjukka og stikke av, slik denne "patterdyrhanner er mest opptatt av å spre genene sine raskest mulig"-tankegangen handler om. Det er heller ikke sånn at man velger det å være glad i noen. Det er instinktivt. Det er også instinktivt å ønske at noen har det bra, og at du opplever at tanken på de flotte barna crushet ditt potensielt kunne laget er langt sterkere enn behovet for å høvle over henne der og da. Instinktet er smart, det vet at kortsiktig sex er mindre viktig enn å etablere en relasjon når barns oppvekst er så langvarig som den er. Det du blander inn her, er at sex også har andre funksjoner enn ren forplantning. For noen er det også status. Kroppen er også laget for å bytte ut svømmerne, så det er også et signal om at det er på tide med "fresh stock" - ikke at man er så forbannet dyrisk overfor kvinner, sånn egentlig. Hadde instinktet sagt sex, ville jo folk hatt seg hele tiden. I stedet viser det seg jo at nesten all seksualitet er den man gjør på seg selv. Somehow. Og da er det ikke engang så viktig at det er en kvinne med i bildet, for en mann.

For å korrigere deg litt: det er nok derfor mange menn MÅ ut av vesten for å finne andre damer. Ærlig talt, noe mer tafatt enn en mann som klager over at kvinner ikke tar på seg husmorrollen finnes ikke. Har ikke disse "mennene" normal boevne? Sårer det virkelig "maskuliniteten" så mye å ta på seg de oppgavene selv? En kvinne man er glad i bringer det viktigste inn i forholdet: nemlig seg selv. Resten er bagateller. Hvis noen ikke liker vestlige kvinner fordi de ikke vasker eller lager mat i stor nok grad, er de idioter. Kjærlighet avhenger da ikke om man står med forkle på kjøkkenet eller skrubber gulv. Drittjobben kan man ta selv, om man syns den er så forbannet viktig, også. (dessuten: det er jo faktisk menn som flyr rundt og sier at man er så redd for kvinner, å bli anklager for metoo bare man ser på dem og så videre - det er ikke en påstand som har sitt opphav hos kvinner)

"Utlandet" er jo fasiten, ifølge noen. Men "utlandet" er så mangt, og jo mer langtvekkistan man legger i det (for noen må man helt til øst-Asia for at det skal være "utlandet"), jo vanskeligere blir det med språk og kultur. Men, også bare det å få råd til reisene som følger med. Gøteborg, København og Hamburg er også "utlandet" - og langt mer tilgjengelig, på alle vis. For eksempel.

Som regel liker folk en sunn kropp. Men går du over grensen for å være "sprek", er det ikke så mye mer å hente. Da er det godt nok, og det er andre ting som avgjør.

Forskjellen er at LA ikke ser på systemet som rigget mot dem og har tro nok på samfunnets fundament til at de mener de kan få det endret - om enn ved hjelp av mindre justeringer gjentatte ganger. Der Liberalistene har valgt å satse på folk som i hovedsak har en holdning om at farer truer på hvert gatehjørne hvis man åpner munnen, og har et negativt syn på samfunnet som helhet. Det er åpenbart at det er lettere å selge "yes, we can" til velgere enn at politisk aktivitet i hovedsak handler om å flagge synspunkter og markere avstand til "dæm ainnerain" og ikke faktisk få det til å bli praktisk politikk via normale politiske prosesser.

Absolutt ikke. Det er en læringsprosess å venne seg til å jobbe hardt, og hvis skolen ikke evner å tilby et læringsmiljø som tilpasser nok til de behovene, lærer man det heller ikke før universitetet. Modenhet oppstår ikke i et vakuum. Det blir som å si at manglende lese- og skriveferdigheter skyldes manglende modenhet fordi det skulle dukket opp ut av det blå et sted i oppveksten. Ingenting kommer fra intet her. Jeg har ikke sagt noe om hvem som kjenner fagmiljøene best, og det er et irrelevant spørsmål å besvare. Men, det er et fagmiljø rundt evnerike barn og de sier det samme som jeg sier her. Da kan jo de lærerne eller andre som ikke har kompetanse på dette si akkurat hva de vil, det er også irrelevant når de snakker mot bedre vitende. Så sier jo også mange lærere at de savner mer fokus på dette i skolen. Hva du legger i "steinerskoleaktig sprøyt" får stå for din regning, du er neppe en autoritet på skole og utdanningsfeltet det er verdt å lytte til.

Så er det heldigvis ikke synseres makt å ta partier ut av Stortinget, det eneste vi kan gjøre er å bidra bittelitt til at det partiet vi vil ha INN der faktisk blir representert. Og der har jo Liberalistene slitt. Aner ikke om de i teorien har en sjans ved lokalvalg .Jeg har ikke sett eller hørt noe til dem på en evighet. En skulle jo tro de brettet opp ermene da de vedtok å ikke legge seg ned, men...

Jaja. Floskelmesterskap.

Hvis man er redd for å være svak, er det en svakhet i seg selv. Det er å være menneske, og ikke noe som er turn-off i seg selv. Du kan jo ta de mennene som vurderer "maskuliniteten" til alt de foretar seg for å fake et bilde av at de er så sterke og mandige. Er de sterke menn eller blir de egentlig ganske pinglete og svake fordi de må sjekke i "maskulinitetshåndboken" før de vurderer hva de skal begi seg ut på? Å stille seg spørsmålet "viser jeg svakhet nå?" er så tåpelig du får det. Det er et irrelevant spørsmål. Styrke handler jo om å forholde seg til livet slik det er, Om å reise seg fra en nedtur, fremfor å ta på maska og late som at den ikke finnes.