knopflerbruce

Et underforum på nettsiden 4chan, som er stereotypien hvor "kjellerdyrene" som har meldt seg ut av samfunnet lurker.

Hvis alle menn og kvinner var "tiere" ville det ikke vært så mange single, siden man som regel i det minste ville klart å være sammen med noen for utseendets skyld. Så, problemet ville jo faktisk i stor grad løst seg selv i det scenariet. De fleste som er "eldgamle" er kvinner, men utover det er det rimelig jevnt fordelt. 1,70 millioner menn i aldersgruppen 20-66 og 1,62 millioner kvinner i samme aldersgruppe. 51,2% vs 48,8%, så det vil da statistisk sett være noen single menn dersom alle kvinnene er opptatt. Det er uansett jevnt nok til at når folk slår opp og blir sammen med andre, så er det muligheter for alle - i alle fall i teorien.

Det spørs jo hvor desperat en er, men poenget er å finne noe som monner, har andre positive effekter enn bare dette ene, og er oppnåelig. Slik jeg ser diskusjonen, er det ikke alltid så lett å finne en match på rene interesser, kanskje spesielt hvis interessene har en dårlig kjønnsbalanse. Så, da må en jo faktisk utkonkurrere noen på veien. Uansett vil jo noen bli tapere i en slik konkurranse, og det er kanskje lurt å ha en Plan B. Om det så er å virke mer interessant fordi man hører til samme samfunnslag. Det du sier med å være singel oppi åra, er jo et potensielt problem - absolutt. Derfor lønner det seg å ta noen grep tidlig. Ikke vent til du er 35, liksom - selv om det er bedre sent enn aldri. Problemet er jo at når du ser på disse seriene av sorten "gutter mot verden", så har de ikke prøvd så veldig mye - de har bare meldt seg ut og sitter og skylder på kvinnene, "progressive kjønnsroller" og what not. Tick tock sier klokken, så er de 30+ ganske kjapt, mens de fortsatt sitter i kjelleren og loker rundt på /b/. Det er bedre å identifisere hva en kan gjøre selv enn å lete etter eksterne årsaker.

Korrekt, så får en vurdere hva som er rimelig å forvente - og legitim kritikk vil jeg si kan være tåpelige "samlebåndforsøk" på sjekking som lukter "low effort hookup", mens et helt greit krav til en partner er å omtrent matche i utdanningsnivå. Folk skal jo ha noe å prate om, og en bakgrunn som ligner litt er ikke så dumt. Jeg er helt sikker på at jenter som går elektrolinje på vgs er svært ettertraktet der av samme grunn (om de blir drittlei guttastemning er vel en annen sak), og det er jo faktisk en greie blant menn at de ikke liker å bli gruset av dama på intellekt, inntekt eller liknende. Om det gjelder dere, vet jeg ikke. Svaret på sistnevnte er jo "ja", på generelt grunnlag. Det vil jo være særdeles klønete hvis den personen du en gang var definerer deg for all fremtid. Det er ikke uærlighet å endre seg, og det er det som er den konstruktive veien ut her. Forøvrig: går du på byen, får du et sminket glansbilde - men alle vet det, og ingen blir egentlig lurt av det.

Det er vel ikke menns skyld at kvinner går single. Det er knapt noen som påstår det. Det er bare en person som er skyld i det, og det er individet selv.

For min del kan vi legge diskusjonen om ADHD død. Det var andre som dro det frem som et eller annet trumfkort da jeg påpekte at man kan tilegne seg kunnskap for å virke mer attraktive på single jenter med utdanning. Og selvsagt er det forskjell også mellom disse, akkurat som at det er ulike grader av omfang for de fleste andre diagnoser. Ulempen med denne tråden er jo at når noen konstaterer dette så er hele premisset at alle har "den alvorligste formen for ADHD" - kontra en mildere variant. De jeg kjenner med ADHD og ADD klarer seg bra, er glade for at de har blitt diagnostisert, men har ordnet seg såpass at de har sammenlignbar skolegang med andre mennesker uten denne diagnosen. Og, ja, jeg har hørt om dem som får diagnosen altfor sent - det er selvsagt synd. Men, altså: jeg legger helst den diskusjonen der død... ideelt sett vil jeg snakke konstruktivt om det tråden omhandler.

Poenget, både på Tinder og ellers, er at det aller første inntrykket man har av folk gjerne er utseendet. Og da hjelper det jo litt med slike ting. I tillegg vil man jo gjerne generalisere litt om hvordan personen er på innsiden, ut fra hvordan man er på utsiden. Et velstelt ytre vitner jo om en person som tar vare på sitt indre, også, mens om man ser ut som en slask er det kanskje en rotekopp man har med å gjøre. Men igjen, istedet for å tenke på disse to tingene som noe man KAN gjøre, bruker du spalteplassen på å sable det ned. Hva er det isåfall menn KAN gjøre som bedrer sjansene deres? Vi er forhåpentligvis enige i at det er svært mye menn kan kontrollere som gjør dem (oss) mer attraktive for kvinner.

Men ja, enkel logikk at "fordi noen kan bli lettere, så generaliserer vi til at det gjelder alle". Det er jo halve debatten også med knutinh her, hvor "det finnes tre jenter i landet som har dårlige holdninger" gjør at det er en generell trend i samfunnet at jenter er for kravstore - hvilket det i liten grad er belegg for å mene ut fra clickbait hos en eller annen nettavis. Jeg har også skrevet kontroversielle ting i nettavisene, og de sluker det med en gang hvis de vet at du trigger noen med det du skriver. Poenget er at om du plukker på en som har noen kilogram for mye, så er det mye sannsynlig at du roter borti noe personen virkelig har prøvd å gjøre noe med uten å lykkes - mens hvis du plukker på noen som ikke kan så mye samfunnsrelevant, så pirker du først og fremst borti noen som syns det var artigere å spille spill på PCen enn å lese IllVit da de var yngre og syns historie og matte og sånn er nerdete. Hvilket er fair enough, i seg selv! Jeg dømmer ingen for å leve på den måten, men ikke klag om damene med mastergrad syns det blir litt vel simpelt. Og det er jo der vi er i denne tråden, 45 sider (sikkert 46 snart) hvor Tinder er skadelig for menn, men ingen mann i tråden gidder gjøre noe utover å klage på kvinnene. Eller, en deltaker har vel bestemt seg for å prøve lykken i utlandet - og det er en helt kurant løsning for noen. Jeg ville nå heller tenkt det hadde vært mer konstruktivt å diskutere hva mennene i denne tråden og ellers kan gjøre for å bedre sine muligheter. Istedet har vi nå havnet der at kunnskapsnivået kan vi ikke røre, fordi de har jo ADHD, alle mann ("noen har ADHD->alle har ADHD" - foruten at implikasjonen om at ADHD og kunnskapsnivå har noe med hverandre å gjøre er bare tull i seg selv, kanskje om det er noen tilleggsdiagnoser - men da snakker vi veldig spesifikke tilfeller uten generaliseringsverdi), Hvis noen har bedre forslag enn kunnskapsnivå og "reis til utlandet" - fyr løs. Men la oss nå i alle fall drepe denne "kvinnene har skylden fordi de er kravstore"-debatten. Vi får ikke gjort noe med deres preferanser, og må gjøre noe med det vi faktisk er herre over (no pun intended).

Antallet som har ADHD er ikke problemet for kategorien "kronisk single menn", så det er en morsom avsporing av deg å trekke det frem. De fleste menn som sliter med å finne seg en livsledsager har IKKE ADHD. Jeg skal ikke si at jeg alltid har rett, men generaliserende tullprat basert på "jeg kjenner mange som..." og "se, jeg fant en kvinne nettavisen tenkte ga masse klikk fordi hun mener noe kontroversielt" er jo ikke akkurat uangripelige argumenter. Forbauser meg ikke et øyeblikk om jeg er både eldre og har mer bredde i mine erfaringer enn deg. Men du går vel tom for argumenter og skal gjøre det til en ad hominem-debatt? (slå det opp, om nødvendig)

For de fleste står det på viljen. Det er ingen grunn til at menn ikke kan lese like mye som kvinner, om de gidder. Men det er en guttekultur at det er kult å ikke gidde. Man skal være laidback-kiden med capsen på snei, og hettegenser - ikke Sheldon Cooper. Somehow. Så har jentene sin "flink pike"-sykdom, men den er i alle fall produktiv. Selv om den skaper en del stress. Aner ikke hva du sikter til med filmlogikk, det jeg skriver der er sant. Ja, ADHD medfører konsentrasjonsvansker o.l. Men det begrenser ikke evnen til å tilegne seg ny kunnskap og kompetanse. Som jo er essensen. Slutt å henge deg opp i lesing, det er bare et eksempel på en metode for å lære seg ting - selv om jeg brukte det eksempelet betyr ikke det at jeg mener at det KUN er lesing som går an. Men dette har jeg presisert sikkert et dusin ganger alt, uten at det synes å feste seg hos deg. Spiseforstyrrelser medfører både undervekt og overvekt (dog ikke samtidig). At mange overvektige har en spiseforstyrrelse, kan du ikke underkjenne. Isåfall lever du i en fantasiverden. Aner ikke hvordan din sønn behandles, men det er mange med ADHD i Mensa bl.a., fordi man gjerne utreder litt om intelligens "just to be sure". Det er jo et poeng at man vet hva man behandler. Jeg har ikke inntrykk av at ADHD-folk i Mensa har vært behandlet som mennesker som sliter med å ta til seg læring, men de har jo da hatt noen utfordringer som har gitt dem diagnosen.

Nå har jeg til gode å se at kvinner klager over at menn ikke er høye nok - som i at "Han Per må finne seg i å vokse på seg noen centimeter". Ja, det kan godt være at det er ønskelig med en høy mann - men kvinner er ikke så teite at de tror at menn blir høyere av at de klager. På samme måte som at kvinner på 40+ ikke blir noe mer fruktbare av at menn som ikke fikk seg dame i ung alder klager over hvor vanskelig det er når de "bare må ha barn". Da blir det enkle markedskrefter til slutt: enten gir man opp, eller senker kravene der hvor det ikke er mulig å oppnå dem. Overvekt står ikke på viljen hos noen som er 200kg+. Det sier seg selv, det er ikke selvvalgt. Akkurat som at jeg kan være helt enig i at en person som er tilbakestående ikke kan forventes å lære seg alt mulig - men disse tilbakestående finnes neppe i denne tråden, og kan uansett ikke forvente å lykkes i datingmarkedet utenfor sin egen gruppe. Dog snakker vi her som regel om relativt normalt oppegående mennesker som både kan og vil. Du kan sammenlikne det med folk som veier 15kg for mye fordi de tar litt for mange pils, pizza og potetgullposer med gutta uten at det foreligger noen tvangstanker, trøstespising e.l. bak. DET er selvvalgt, og da er jeg helt enig i at det "bare er å knyte på seg skoene og komme seg ut døra". Men igjen, hvis folk sitter her inne og furter og problemet er at de man matcher med veier 15kg for mye, så er det bare å svelge den kamelen og komme seg på date. Det er vel så lett å like noen med et par kilogram for mye enn det er for personen å kvitte seg med kilogrammene. Du trenger ikke engang gjøre en innsats av sorten "dra på gymmen" for å få det til, det handler bare om attittude. Nå regner jeg jo med at svaret er at "så lett er det ikke, og at man ikke kan noe for sin attraksjon - det er lettere å ikke gafle i seg smultringer", men hey - it is what it is. Og, nei, det er vesentlig enklere å stikke innom Dressmann og handle klær enn å motstå søtsug. I alle fall om en har penger til førstnevnte, hvis en raka blakk blir saken en annen. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men ser du registreringsdatoen på profilen min så skjønner du at jeg er voksen nok... så denne klossete holdningen din kan du dra et annet sted. Ikke rart du har behov for å lufte tanker her.

Ja, jeg utfordrer denne "incel-mentaliteten" her inne, hvor man dytter skylden over på kvinnen. Nå er ikke alle deltakerne like ille, men det er ikke så mange som faktisk utfordrer disse som gjør kvinnen til problemet for at enkelte menn ikke får seg dame og ikke tør stille spørsmål om hva disse mennene gjør eller ikke gjør for å fremme sitt eget kandidatur på best mulig måte. Derav at jeg for eksempel fronter ting som å ta til seg mer kunnskap, fordi det åpenbart er lettere å gjøre noe med enn å vokse på seg 10 centimeter. Eller å gå ned i vekt, om så er (kiloene kommer fort i retur, men har du lært deg noe sitter det forhåpentligvis en stund). Ja, jeg protesterer når det er kvinnen som liksom skal senke kravene, bare for at mennene skal slippe å anstrenge seg og ta igjen det de tapte på å være "kul og chill" på skolen. For ordens skyld: jeg har jobbet i skolen i mange år. Hvilket kjønn jobber mest med skole? Det er jentene, det. Guttene er mer opptatt av å være laidback (om vi generaliserer, det finnes selvsagt unntak - jeg var ett av dem som barn). Og det jeg da opplever er at idet konsekvensen av denne greia med at man ikke tar skolearbeidet seriøst kommer for en dag når man prøver date de jentene som tok utdanning på alvor og etterspør noen som kan de samme tingene/har tilsvarende utdanningsnivå, så gir man bare opp og skylder på kvinnen som kravstor, fremfor å se seg i speilet og innse at det er ens egen feil om en blir spilt utover sidelinjen. Akkurat som at jeg selv burde hatt en mer tiltalende klesstil da jeg var yngre. Skal jeg skylde på en diagnose for at jeg gikk i klær jeg fikk til jul av gamle tanter som ALDRI burde bestemt klesstilen til en 20-åring? I sure hope not. Forøvrig er utlandet sikkert helt fint, jeg skal ikke klandre noen for å prøve lykken der. Lykken min bor på studenthybel og skriver masteroppgave ved UiO (håper hun ikke leser denne tråden)

Ja, menn som klager blir uglesett. Er det utenkelig at kvinner blir uglesett mindre? Jeg bare spør. Kvinner får masse tyn når de fremmer sine standarder også, for eksempel får de jo kjeft hver gang de ytrer noe om penisstørrelse eller høyde. "Fysj og fy, så kravstor", sier samfunnet. Eksemplifisert ved denne tråden. Hva høyde angår, så er det jo negativt for en kvinne å være for høy, også. Det er ikke sånn at menn trives noe bedre med høye kvinner enn kvinner med normal høyde trives med lave menn. Det er jo tydeligvis en greie at mann og kvinne helst vil ha det slik at mannen er noen centimetre over kvinnen i ren høyde, hvor "avvik fra normalen" gjerne er problematisk. Kanskje lave menn burde sikte seg inn mot lave kvinner? Jeg vil anta at en kvinne på 1,60 ville tenkt at en mann på 1,70-1,75 er greit nok, og at det kanskje er upraktisk om den ene er en halvmeter høyere enn den andre. https://www.byas.no/livsstil/i/Al24rj/hoeyden-gjoer-datinglivet-vanskelig-for-inga-26-og-fredrik-25

Det jeg forsøker å "fremme" er at denne greia med å fokusere på vekt er uheldig all den tid spiseforstyrrelser er et stort problem. Her inne virker det som det er en slags "hevnaksjon" fordi en eller annen har trålet internett og funnet noen som vil ha stor kuk eller høy mann. Eller henviser til sine "mange bekjente" (som sikkert ikke engang eksisterer) om det samme. Og joda, det er status å være kunnskapsløs når man bruker det på den måten. For eksempel om en for enhver pris ikke skal være "nerd", og later som at det å være kunnskapsrik medfører at man er dårlig sosialt (nullsumlogikk finnes jo der ute, hvor alle fortrinn noen har automatisk betyr at de er dårlige til noe annet, mens alle som er dårlige til noe automatisk må være dyktigere enn andre på et annet felt) Å ha ADHD medfører ikke at det er vanskeligere å ta til seg faktakunnskap eller regneferdigheter i matematikk. Det vil påvirke hvordan en jobber med fagene sine på skolen, men å jobbe på en måte som passer ens personlighet er noe alle uansett må gjøre - med eller uten en slik diagnose. Hvis alle kan spise riktig, kan jo alle løpe 100 meter på 5 sekunder. Sånn, da står det på internett - derfor er det sant. Og det var jo en sammenlikning, derfor er det ekstra sant. Ta-da. Eventuelt kan vi være litt voksne og slå fast at det å lese en bok er noe 99% av oss behersker helt fint hvis vi vil... noe man ikke kan si om det å spise riktig, ut fra hvor mange som beviselig har spiseforstyrrelser. ADHD er ikke en "jeg klarer ikke ta til meg kunnskap"-diagnose. Jeg gjentar meg selv, men det er kanskje nødvendig. Det skulle tatt seg ut om "jeg har ADHD" betyr at en skal behandles som "sannsynlig kunnskapsløs"! Å overfokusere på begrepet "lesing" er forøvrig bare en avsporing. Det er mange måter å ta til seg kunnskap på. Å lese en bok er bare en av dem, og om du bytter ut en fysisk bok med en lydbok eller går bord fra bøkene og over på en annen måte å tilegne seg det samme på, er jo det fair game. Å "lese en bok" i denne settingen betyr ikke å lese boken, men om å lære seg det som står i den.

Etter min erfaring, har beleste folk mer å si enn "hva skjera" - noe folk som ikke har noe særlig ballast gjerne ender opp med å slenge ut av seg. Det er jo f.eks. langt enklere å ta opp et samfunnsrelevant tema på en god måte i en samtale hvis en faktisk kan bittelitt om saken, eller kan trekke noen paralleller til noe annet en kan noe om. Og beleste folk er i alle fall ikke noe dårligere enn andre til å være tilstede i noens liv. Det er ikke sånn at det å lese bøker eller tilegne seg informasjon fjerner en fra å ha kompetanse i det å være et godt medmenneske. Dette vet alle som har studert og/eller jobbet på universiteter og ellers omgått folk utenom disse institusjonene. Og selvsagt kan det å diskutere motor være interessant nok, men det fins grenser for hvor ofte en bør prate om forgassere - det kan være greit å ha flere ting å diskutere. Dog helst bør en kanskje unngå å si "det går opp å ne" hvis man snakker om klimaendringer (ref. kommentarfelt her og der).

Nå er jo dette først og fremst en kritikk av hookupkulturen hvor man vil ha noens kjønnsorgan på enklest mulig måte. Men det er kanskje for mye forlangt at man dater et par måneder før man ender i bingen? Mennene har for dårlig tid til sånt? For viktig å pule rundt? Jeg mener den saken med kreative dater er todelt. Ja, kvinner burde klare å ta like kreative initiativ som det den selv etterspør, men det fratar ikke Stoffel for å ha et poeng her - "vil du ligge i sengen med meg" som forespørsel fra første stund er jo så tåpelig at det er flaut å høre på. Så er det jo heller ikke så overraskende at i denne offertråden så er fokuset at "dette var enda en kravstor kvinne, det er jo dem som er problemet - som vi alle vet". Som om det er kvinnene som virkelig sliter her... Menn kan godt være seg selv, men da må man også ta konsekvensen av det, fremfor å sutre over kravstore kvinner som egentlig ikke krever mer enn ganske så normale ting. Jeg satt hjemme hos "min date", og vi tok quiz-er på nettet om hovedsteder, sjekket hvor gode vi var til å lable russiske regioner på et russisk kart og fulgte med på noen GeoGuessr-streams. Hennes ønske, men jeg syns sånt kan være artig, så gjør det gjerne igjen (jeg må pugge noen "oblast"-er, merket jeg). Har du holdningen at "erru nørd, eller???" til sånt kan du bare glemme å date DEN damen. Og skulle du være interessert, er det kanskje ikke så dumt å lære seg hvor Omsk ligger eller lese seg opp på veimerking i ulike land i verden. Er hun her spesiell? Ikke på den måten - typisk "kvinne med høyere utdanning" som liker å følge med på ting. Og, ja, hvis det som hindrer en desperat kvinne fra å skaffe seg en mann er å se mer sport på TV, så får man jammen prøve å bli litt mer interessert i akkurat det. Det er ikke sånn at jeg EGENTLIG bryr meg om hva jeg står og går i av klær og om fargene matcher, men jeg prøver nå å gjøre den delen av jobben med å se grei ut, likevel. Må man, så må man. Hvis det gjør det lettere å få innpass, er det verdt det. Men det er kanskje ikke verdt å få innpass hos kvinner hvis man leser noen bøker eller på annet vis prøver å tilegne seg litt kunnskap?

Fordi det åpenbart er en klar overvekt menn som deltar aktivt i diskusjonen. Plukker jeg ut en tilfeldig bitter i tråden, er det nesten alltid en mann.

I og med damen har vært nevnt i tråden er det ikke så åpenbart hva det var du siktet til. Men OK, da har vi slått fast at det finnes minst én slik (eller, det var en slik den gangen artikkelen ble publisert). Endrer det noe som helst? Det er ikke så mye å generalisere ut fra det. Min påstand er at du vil se minst like mange menn som klager over alt mulig rart ved kvinner. For eksempel at de bare vil kose, og ikke ligge sammen. Eller at det er noen fysiske 'mangler' der. Spørsmålet blir bare i hvilke fora du leser, leser du kvinneguiden er det mye sutring fra kvinner - fordi det er kvinner som i hovedsak er der. Sitter du på mannsdominerte fora, er det menn som klager mest. Skal en ha et langvarig forhold er det greit å ha noe å snakke om - og to personer med omtrent den samme intellektuelle ballasten vil lettere ha noe felles der. Ellers blir fort den ene understimulert og irritert over dette, mens den andre føler seg dum. Det er høyst legitimt at en tenker at slike egenskaper er viktige. Så er det jo også slik at en ikke kan "avutdanne" seg. Skal det gapet jevnes ut, er det den som ikke har, som må skaffe seg. Det siste du sier er jo riktig, men hey - vi sitter i en tråd med bitre menn som ikke vil endre seg, og heller ikke slår seg til ro med at de er evig single.

Selvsagt kan du finne folk med en god del kilogram for mye som "kan takke seg selv", men de fleste av dem vil jo ikke være sånn - egentlig. Eller i motsatt ende - den som har en holdning til anorektikere at "det bare er å åpne munnen og spise mer" har norsk rekord i mangel på forståelse for situasjonen. Mens det å være kunnskapsløs er jo nærmest status for noen. For, da er man jo automatisk "streetsmart" og i alle fall ikke noen nerd. Det med å le bort dårlige matematikkunnskaper er f.eks. en høyst reell greie, fremfor å se på det som noe uheldig og prøve å rette opp i det. Litt som om man svir middagen hver dag og flirer av det fremfor å bli en bedre kokk. Hvis du mener dette andre kan komme av kliniske grunner, vil jeg vite diagnosen så jeg kan se hvor hyppig det forekommer. Finnes det ikke en diagnose å sette, er det enten fordi dette ikke eksisterer, eller fordi problemet er så lite at man ikke gidder gi det et navn.

Jeg har vært i tråden en GOD stund med ujevne mellomrom, så jeg har sikkert allerede lest kommentarene (det Sanna skrev har jeg i alle fall lest, og gitt henne noe støtte for poengene). Noe spesielt jeg skulle sett etter?

Her inne får du ikke kjeft med mindre du er spydig overfor andre deltakere i tråden. Som man roper i skogen får man svar.

Klart, det å puste er vanskelig for noe, og andre sliter med å drikke vann. La oss for guds skyld late som at alt er kjempevanskelig for noen, og at ingenting handler om å ta seg selv i nakken og gidde å gjøre noe man ikke liker og ikke egentlig har noen diagnose mot. Og nei, det er ikke lettere for meg å lese en skjønnlitterær bok enn det er det for sønnen din. For alt du vet, kan det være motsatt. Selv om jeg gjorde det da jeg måtte. Hvis noen er dyslektiker, kan jeg godt se poenget med LESING, men da har en ekvivalenter hvis målet er å ta til seg kunnskap. Selvsagt, er man mentalt tilbakestående i ordets rette forstand (altså ikke ment som et nedsettende begrep, men som en faktisk ting), blir jo saken en annen - men da er man kanskje ikke på et modenhetsnivå hvor det er realistisk å ha et "voksenforhold".

Nå er det vesentlig forskjell mellom å si "stygg kuk" og "liten kuk". Jeg vil tro det er relativt greit å kommentere preferanser knyttet til kjønnshår o.l., uten at man trenger komme med så sterke beskrivelser som "stygg" er.

Hun, som alle andre, må forholde seg til realitetene. Hva overfladiskhet angår, så er hun ikke verre enn representanter i denne tråden - som gjerne forteller at det er viktig med fysisk tiltrekning. Til en viss grad er det jo også riktig, men et sunt utgangspunkt er at ytre 'mangler' kan kontres med ekstra plusspoeng andre steder.

Det er sjeldent du ser det samme med menn også (sjeldent betyr ikke at det ikke eksisterer). Jeg så den du lenket til, og i den settingen ville det vært akkurat like stuerent å si at man vil ha en viss puppestørrelse. Det er liksom ikke noe kontroversielt i slike dating/realityprogrammer lenger.