knopflerbruce

Jeg har kritisert det å kreve av kvinner at de skal være syltynne. Jeg vet dette er vanskelig for deg, men prøv! Tiltaksløse personer... ja, ok. Hva mener du så løsningen er der? At kvinnene skal senke kravene og omfavne tiltaksløshet som en sexy turnon? Jeg har relevant utdanning opp mot R94, så jeg vet hva det er, ja. Jeg kjenner også til K06 og LK20, hvis det skulle være relevant. Hvor du har dette "lese bok"-tullet ditt fra, vet jeg ikke. R94 viser ikke at det å lese bøker ikke hjelper... Den har fått kritikk for å gjøre yrkesfagene teoretisk, men det er jo noe HELT annet enn det du babler om. Utgangspunktet mitt her er hva kvinnene etterspør, siden mennene er de man velter seg i sympati med der de sitter alene på gutterommet. Det er jo DET man må gjøre noe med, først og fremst, hvis det er det man anser som det største problemet. Løsningen er ikke å peke på kvinnene og si "se, så problematisk det er". Eller, kanskje hvis man er Asle Toje og den sorten og problematiserer at kvinner tar mye utdanning, men... whatever.

Jeg aner ikke hvorfor du gidder bry deg med disse stadige angrepene. Hvilke vrangforestillinger du har om meg og mitt privatliv bryr meg ikke. Søk profesjonell hjelp, det trengs. Selv om menn nå hadde allmenn stemmerett, fikk ennå ingen kvinner stemme. Deres stemmerett ble innført etappevis i årene etterpå. - dette står i sammenheng med allmenn stemmerett for menn i 1898. Så disse kildene dine må du nesten vise til, gjerne med konkrete eksempler. Jeg vet det er noe med enker som har (mannlig) lagverge, men det synes vrient å raskt finne en god kilde for hva kvinnen kan gjøre uten at det er lagvergen som har siste ord. For eksempel det å stemme ved valg. Forøvrig er kilden min SNL, det skulle være godt nok ut fra dine krav... https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge

Aner ikke hva du legger i "midlere samfunnsklasser", men mitt inntrykk er at det er menn som ligger under "de midlere samfunnsklasser" som sliter mest med det vi debatterer i tråden (foruten all offtopic-en). Det må jo ellers være et eller annet som gjør personen interessant i utgangspunktet. Ellers bryr man seg jo ikke om vedkommende. Og det er jo der jeg tenker at om man f.eks. er på jobb og merker at "shit, her er det noen som tenker litt som meg og som jeg kan lufte tanker og ideer med" hjelper på det å finne seg en god match som ikke er "tøm og røm"-tullinger på Tinder.

Hvis du er inne på noe, får man vel brette opp ermene og gjøre noe så man møter disse kravene, da... kan kvinnene det, kan også mennene. Så ulike er vi ikke. Hva er det menn skal beskytte mot i denne settingen?

Poenget er jo at man kan tross alt endre seg med tiden, spesielt om en går inn for det. Det gjelder folk med usunt kosthold som finner ut at de vil bli veltrente, og det gjelder folk som ikke leser bøker og finner ut at de vil bli beleste. Eller en akademiker som får lyst til å bruke nevene sine mer etter hvert. Det er ikke sånn at folk er permanent stuck i den tilstanden man var i som 18-åring. Når jeg startet på skolen er irrelevant for debatten. Du får bruke dine framifrå problemløsningsevner til å finne ut hvor bredt det tidsvinduet er, hvis du føler det er relevant - og beregne sannsynligheten for at jeg skulle befinne meg innenfor det vinduet.

Det med stemmeretten var helt korrekt fra min side. Wikipedia nevner eksplisitt at stemmeretten i starten var forbeholdt menn, selv om det var en del ekstrakriterier i tillegg til det å være mann. Så velger du å flytte litt rundt på argumentet og plukke en setting som passer ditt poeng bedre, og det er jo greit nok - men det fjerner ikke MITT poeng i den debatten. Nå er det jo du som fabler om unyttige utdanninger her, ikke jeg, så ikke forvent at JEG skal komme med eksempler på dine feberfantasier om såkalte "tullefag". Det får du nesten liste opp selv. Men igjen: mindreverdighetskomplekser. Noen tar en utdanning du ikke evner å ta selv, derfor handler det om å rakke ned på den. Selv om det ikke er relevant for trådens topic overhodet... Det er ikke vanskelig å skaffe seg jobb med en mastergrad i tverrfaglige kjønnsstudier, som i alle fall er det høyrepopulister som falt ut av skolen har en tendens til å komme rekende med i slike debatter. Om det er det DU sikter til, vet jeg ikke - you tell me.

Modellflyentusiasten vil neppe komme særlig langt om samtalepartneren er en som syns alt av dyptgående interesser er nerdete, i alle fall. Selvsagt går det an å snakke på tvers av interesser, men man har i alle fall noe til felles i at man er veldig opptatt av et eller annet hvor det sannsynligvis finnes en overlapp et sted. Eller at man i det minste har noe til felles i det å ha kapasitet til å bli veldig god til et eller annet, hvilket for en del blir "nerdete" og derav mindre interessant enn å se rednecks på TV og dunke nedpå en sixpack Bare. En kan jo se for seg at en kvinne som er opptatt av likestilling vil kunne ha mye å prate med sammen med en som er opptatt av utdanningspolitikk, som et annet eksempel hentet fra det virkelige liv. At det skulle være så givende å høre på noe man ikke er interessert i høres... spesielt ut.

Nei, jeg er helt enig i det, jeg mener at denne greia med "status" og "lønn" er godt ute på viddene. Det er ikke viktig i samme grad som det var viktig før, spesielt sistnevnte. Dog er det kanskje noen som syns det er usexy hvis man avviker altfor for mye fra enkelte tradisjoner - men lønn må nødvendigvis bli mindre viktig når kvinnene ikke er avhengig av en mann med høy inntekt for å ha penger nok. Et annet eksempel på en slik tradisjon er jo dette med høyde, hvor høye kvinner møter de samme problemene som lave menn, og føler de må advare menn om hvor høye de er (og mennene føler det er usexy at de er lavest i forholdet).

Vel, det er ingen som har krevd av deg at du skal "bøye deg i støvet", heller. Så hvorfor trekker du det frem i det hele tatt? Det er kjedelig å diskutere mot stråmenn og målstolper som er flyttet ut på jordet bare for at man konstruerer en setting hvor man har et motargument. Hvis du "bare ler" av at man gjerne har mer givende samtaler med folk som har liknende bakgrunn som en selv forteller jo det meste om deg, igrunn. Men igjen, nå har jeg sagt "mer givende", og da skal du vel gå i full forsvarsmodus som om jeg har rakket ned på et eller annet ved deg - selv om "mer givende" i seg selv er et nøytralt begrep. Det er mer givende for en bilmekaniker å diskutere med en snekker enn med en professor i astrofysikk, normalt sett. Det er helt åpenbart hvem som har best sjans for å ha noe til felles. Om ikke da professoren i astrofysikk også er bilentusiast (det hender), men that's besides the point.

Men ingen eksempler? En mastergrad forbereder en student til en jobb, uansett hva den er. Men, det fungerer jo ikke helt på samme måte som et fagbrev, hvor det står "RØRLEGGER" i fete typer over alt og jobben du kommer til å utføre er "RØRLEGGER". Det du gjerne gjør er å ta graden din innen et felt, så har du noe generell kompetanse i fagfeltet samt en masterspesialisering, og kan søke jobber hvor disse er relevant - men det er sjeldent slik at mastergraden din medfører at det er ett spesifikt yrke du ender opp som. Noen unntak finnes, f.eks. er det jo ofte (ikke alltid) slik at noen med lektorutdanning blir lektor, men tar du f.eks. en master i "Utdanning, danning og oppvekst" som pedagogikkstudent finnes det jo ingen stilling som heter "utdanning, danning og oppvekst" du kan søke på.

Hvilket skulle indikere at dere er litt på jordet... duh.

Ingen som har krevd at man KUN kan snakke om "egne umiddelbare interesser". Men for all del, hvis du tror du har motargumenter bare du flytter målstolpen et sted det passer deg fremfor der den opprinnelig sto - fyr løs. Du får sikkert applaus fra singelgjengen.

Jeg kan ikke erindre sitatet, men det er uansett et helt nøytralt sitat slik det står. Jeg har ikke sagt at det ene er noe mer verdt enn det andre, i det du har sitert, bare at A og B ikke kan ha en givende samtale (implisitt fordi det ikke er særlig overlapp i utdanning/interessefelt mellom de to).

Nå gjelder jo dette med samtalepartner også i de tilfellene hvor det å f.eks. ha en ph.d. i matematikk blir negativt, selv om det måtte ha aldri så høy status, fordi man selv f.eks. ikke kan fordra realfag eller tall og føler seg mindre verdt i et forhold hvor noen er suksessfull i noe man har følt man har feilet i i 10+ år i norsk skole. Det som gjør folk til interessante samtalepartnere er evnen til refleksjon samt det å ha kunnskap om og interesse av samfunnet, generell nysgjerrighet og evner til å bruke den nysgjerrigheten til å skaffe seg kunnskap og kompetanse og lignende. Dette er jo akkurat de overordnede tingene en gjør i et studium. En masteroppgave er jo mest av alt en lærdom i drøfting, om en ser på det overordnet - at en ikke sier ting en ikke har belegg for, hvordan en bruker statistiske metoder på riktig måte når en argumenterer, og anerkjenner motargumenter og hva en ikke vet nok om som er av relevans til saken. Det med "interessant samtalepartner" handler jo også om FOR HVEM man er interessant. Spør du en eks-pærra-deltaker er det sikkert en eks-pærra-deltaker som er den interessante samtalepartneren, men premisset for det jeg snakker om er at vi her snakker om kvinner med utdanning som er single og vil ha noen DE føler er interessante å snakke med. Det er hvertfall mitt inntrykk at de single gruppene gjerne er menn med lav/ingen utdanning og kvinner med mer utdanning enn de ledige mennene, slik at det blir et skille på det feltet. Denne "vi vet egentlig ingenting"-måten å diskutere på er ganske intetsigende. Selvsagt vil det "for noen" være status å ha bygget sitt eget hus, men dette handler ikke om individet - det handler om samfunnet som helhet, og der er det ikke snekkerferdighetene som troner øverst. Uavhengig av om det finnes enkeltindivider som genuint mener dette gir høyest status.

At idioter som ikke har satt sine ben på en campus sitter i kantina et eller annet sted mener alt som krever at man åpner en bok er "tullefag" får stå for deres regning. Det er den samme gjengen som bruker begreper som "papirflyttere" uten å egentlig vite stort om dette, heller. Jeg skal ikke si noe på noe såpass snevert som norrønfilologi, men skulle du sitte der med et kontor på Blindern hvor det er feltet ditt, har du absolutt gjort noe som gir en viss status. Det å være ansatt godt oppe i akademia er definitivt høystatus, uavhengig av om arbeidsplassen din er offentlig eller ikke. At noe mister status fordi det er offentlig henger heller ikke på greip. Det er ikke sånn at en privatpraktiserende lege har noe høyere status enn en offentlig lege sånn uten videre. Hvis den privatpraktiserende har noe ekstra eksepsjonelt å vise til, javel, men det er ikke sammenlikningsgrunnlaget. Skillet går på resultater og ikke merkelappen privat vs offentlig.

Så er det heller ingen som har snakket ned andres jobber utover dere som gjør det dere kan for å ilegge folk med høyere utdanning alt fra lave pokerferdigheter til dårlig økonomisk sans. Hele denne butthurt-greia startet med at jeg kom med helt nøytrale utsagn om at kvinner med høyere utdanning gjerne ønsker å kunne ha intellektuelle samtaler med hjemme. Det er ikke å "snakke ned" noe som helst, det er å konstatere at man ønsker noen man er på bølgelengde med - uten å rangere bølgelengdene i noe hierarki.

Hvis de har høye krav (det er jo en populær myte at det er slik, la oss ikke slå fast akkurat det som en sannhet uten videre), så er det isåfall mest fordi de ikke er SÅ desperate etter en livsledsager. At det blir litt sånn "fint om jeg finner en bra mann, men jeg klarer meg igrunn fint alene eller med tilfeldige partnere som kommer og går" (no pun intended). Det er vel litt dette en ser på Tinder, også - menn som bare mååååå få tømt seg og sveiper på alt, der kvinner ikke på død og liv trenger et ligg. Og resultatet er at ingen av gruppene opplever datingapper som spesielt givende. Det burde kanskje vært en egen ligge-app (som godt kan være Tinder), mens det var en annen app for de som vil ha noe mer seriøst og tåler å vente noen dates før det blir intimt. Men, da må en ha noen mekanismer som gjør at ikke disse "liggefantomene" kommer og tar over.

Nå sitter jeg jo her og diskuterer med noen som hardnakket mener at disse universitetsutdannede kvinnene i realiteten har valgt lavstatusyrker, hvor rørleggere, snekkere og bilmekanikere er på toppen av statushierarkiet. I tillegg påstås det at disse gjerne tjener mer. Hva er det da du sikter til, gitt at du er enig med vedkommende? Jeg vet jo at du leser postene i tråden.

Å jobbe i barnehagen har ikke vesentlig lavere status enn å skru på biler eller mekke dassen til folk. Humaniora er ikke "tullefag". Men du er vel en del av den simple ytre høyre-fløyen som skriker og bærer deg om tverrfaglige kjønnsstudier uten å ha det fnugg av peil om hva du faktisk kritiserer.

Hvem som er sauen, avhenger bare av hvilken flokk du selv tilhører. Dette er ting det gå an å se på om en ser på det norske samfunnet som helhet, eventuelt deler av det. Hva du måtte mene innad i en lite generaliserbar gjeng (som eksisterer eller ikke eksisterer, who knows) er lite interessant. Isåfall kan vi jo bare stille spørsmålstegn ved dette med "høy og mørk", også, og komme med anekdoter hvor det er den lave, kvapsete mannen med høyt hårfeste som er alfaen - og ikke "det saueflokken mener" - altså den høye, mørke med sixpacken sin. Håper du ser hvor toskete denne måten å argumentere på er. Jeg snakker ikke om hva jeg personlig ser på som høyverdige egenskaper, men om hva som generelt i samfunnet er ansett som dette. Litt sånn at ambisiøse foreldre gjerne vil at ungene dere skal bli siving, lege eller advokat. Da er jo dette eksempler på generelle høystatusyrker. Hva jeg personlig mener er irrelevant, følgelig deler jeg ei heller det med dere. https://karrierestart.no/pa-jobben/434-yrkene-med-hoyest-og-lavest-status https://www.nettavisen.no/sjekk-hvor-hoy-status-ditt-yrke-har/s/12-95-3423154852 https://www.finansavisen.no/nyheter/jobb-karriere/2009/12/dette-er-statusyrkene?zephr_sso_ott=DXtSJX

Ett hundre prosent. Det du skriver gir ikke logisk mening overhodet, og virker bare å være en eller annen form for mindreverdighetskompleks. Det neste blir vel at i din verden er det bare lave mennesker som er gode i basketball, "for det har du sett på idrettsplassen". Eller at overvektige vinner alle de lokale konkurransene i skihopp.

At yrkesfag har lavere status enn høyere utdanning er bare sånn det er. Jeg sier ikke at det er noe jeg jubler over, men det er nå en gang slik. Hvordan man skal øke status på yrkesfagene er et høyst reelt politisk satsningsområde om dagen.

Løgn.

Helt sikkert. Og i parallelluniverset ditt har søppeltømmeren høyere status enn statsministeren. For ikke å snakke om at griser kan fly.

Snakker du for menn, eller for kvinner - eller begge deler?