knopflerbruce

Den "tradisjonelle mannen" han refererer til er jo også den sorten som villig forsyner seg som ung hvis han får muligheten - det er ikke noe ved begrepet "tradisjonell mann" som impliserer at man holde igjen seksuelt. Tvert imot er det vel i det miljøet man gjerne finner denne idiotien med at "mannen skal erobre, kvinnen skal holde igjen".

Min erfaring er at det er lettere å prate med damer om du blir med i en løpegruppe. Når folk ikke løper intervaller, går det ofte i pratetempo - og det å snakke med noen får økta til å gå fortere. På gymmen er man ofte konsentrert om seg og sitt - hvertfall min opplevelse av det å være en "gymrotte" back in the day.

Det første som slår meg er at folk faktisk klarte skrive morsmålet sitt den gangen. Om de ikke fikk hjelp fra "desken", da.

Har ikke sett man klager så mye over "friendzone", men det er jo en ting - for begge kjønn, forsåvidt (så kan man jo godt si at det er litt mer sannsynlig at en mann ville hatt et FF-forhold til en slik friendzonet kvinne, enn tilfellet ville vært om kjønnene er snudd om) Er det ikke noen gnist, men folk virker ålreite, er det jo greit å ha dem som venner, da Syns det er fint å ha gode jentevenner, også. Spesielt om de er i et forhold, for da er det liksom ikke noe i luften, heller.

Hun som alltid lener seg frem med beina i kors og/eller stirrer opp over kameraet til tider? Aner ikke hva hun heter. Hun Pearl-dama som dukker opp virker så rimelig bitter på alle karrieredamene som stikker av med gutta hun ville hatt at det er komisk.🤣

2 millioner som bryr seg om at mannen ikke er arbeidsledig, er nok riktig - men ikke at karrieren er tipp topp hvor det har mye å si om man er ambisiøs eller nøyer seg med en "vanlig" stilling. Ingen har sagt noe annet enn at en doktor blir valgt over en arbeidsledig mann i de aller, aller fleste tilfeller, fordi det vil være et minus for mulighetene til å f.eks. få en familie eller å kjøpe bolig sammen hvis den ene parten i praksis betaler for to. Men det er ikke sånn at man går "oi, du er jurist - la meg dumpe denne lektoren jeg roter med, så kommer jeg bort en tur". Å f.eks. si nei til en forfremmelse, er det ingen grunn til å tro er et minus i seg selv. Når vi snakker om en karriere, er det jo det å stige i gradene som er poenget - og ende opp på toppen (eller nært dette) til slutt vi mener. Ikke om noen velger seg et gjennomsnittlig akademikeryrke og blir der. Statistisk sett vil det også være slik at menn velger doktor-dama over den arbeidsledige dama. Det gjelder generelt - å tjene godt er et pluss, uansett hvem det gjelder - å sammenlikne to ytterpunkter gir ikke noen ny viten. Vi vet alle at det er sånn.

Det man hadde trengt var et ideelt drevet opplegg som koste lite til ingenting, hvor man ikke stilte spørsmålstegn ved om businessmodellen baserer seg på å holde folk single lengst mulig uten å ta fra dem håpet. Et problem som uansett må løses er det å faktisk få et helhetlig inntrykk av personer via en digital plattform. Kanskje hvis man ga litt mer serverplass til brukerne, så de kunne lastet opp et par minutter video e.l.? Lyd og bilde hjelper mye ved siden av det skriftlige.

"Mange" er et morsomt ord, for det er jo sikkert to eller flere kvinner som syns dette. Men det er ikke sånn at det gjelder generelt. De fleste kvinner gir blaffen i om mannen maksimerer karrieren sin. En mann blir ikke mindre verdt i en kvinnes øyne om han jobber 60-80% f.eks. for å ta ansvar på hjemmebane. Det er nok viktigere for mannen for å føle seg som en mann, i en del tilfeller, enn det er for kvinnen. Og det er dette jeg da tenker man må tåle å ofre om man vil bli pappa. Dette er først og fremst kulturelt betinget, hvor det henger igjen fra det gamle "arbeidskar + husmor"-samfunnet, hvor mannens verdi var ut fra hva han skaffet av ressurser til husholdningen.

Trådens tema er hvordan man kan "fikse fruktbarheten". Mitt poeng er da å gå fra et "kvinnen reduserer sin stilling eller man deler likt" til "mannen reduserer sin stiling eller man deler likt". Problemet i dag er jo at mange kvinner ofrer karrieren sin mer enn mannen gjør det, og det er uheldig når det blir en bremsekloss for å få barn tidlig. Det er heller ingen rimelig grunn til at dette skulle være kjønnsdrevet. Det er ikke viktigere for en mann å ha en karriere enn det er for en kvinne, selvrealisering har vi alle behov for. Men, vi må stikke fingeren i jorda og anerkjenne hvem som faktisk lager barn og hvem som vi da må legge til rette for ut fra deres ønsker, hvis vi vil ha disse barna.

Biologi er en ting, men husk også på at genene til de mennene som velges bort (de såkalt "svake mennene") har blitt valgt ut på et eller annet tidspunkt. Høyde er også genetisk, og hvis det fødes menn som blir 1,70 er det jo fordi det ikke har vært en dealbreaker før. Ellers ville alle menn vært 1,90+. Det gjelder forøvrig alle egenskaper. Dessuten sier jo det faktum at alle disse trådene er ørten sider lange at det er stor variasjon i personlighet, partnerønsker o.l. hos folk (selv innad i samme kjønn). Det er ganske bent frem å forklare små kjønnsforskjeller og liknende med biologi, også. Naturen skiller ikke på uvesentlige egenskaper, og er noe en dealbreaker blir det gjerne luket bort.

1) gjelder også kvinner, som går ørten år på universitetet for å bli jurister, lektorer og diverse. Og, det er jo der skvisen er - hvor man før i praksis ber kvinnene velge mellom å leve ut sine karrieredrømmer og å være mamma. Hvis far ofret seg litt mer for husarbeidet, ville overbelastningen på den barnlagende part blitt mindre og man kunne sett flere se muligheten til å bli mor. 2) er ikke riktig - du kan få karrieren der den var. Få arbeidsgivere holder det mot deg at du gikk ned i stillingsprosent fordi man hadde småbarn i hjemmet. Det er ikke snakk om å kaste karrieren på båten, men om å redusere arbeidsbelastningen litt og ta litt ekstra ansvar på hjemmebane. Argumentene dine er forøvrig kjønnsnøytrale, så hvis ikke mannen gjør det samme, må kvinnen det - og når hun ikke vil, blir det fort ikke tid til barn, heller. Forøvrig fokuserer kvinner også på omsorgsevne, men dette handler jo også om hvem som matcher med hvem. Jeg benekter ikke at frøken husmoremne og herr emosjonelt utilgjengelig kroppsarbeider kan passe godt sammen fordi de vil ha så adskilte roller, men når du kjører kjønnsstatistikk begynner disse å påvirke grupper som utover kjønnsorganer har fint lite til felles med dem. Du kan ikke ta en statistikk hvor en tilsynelatende trend skapt av slike særgrupper og overføre det til en kvinne f.eks. med mastergrad fra HumSam. Det er to helt ulike personer, som er mer forskjellige enn menn og kvinner generelt er. Poenget mitt er at det ikke sikkert er nok at man deler på (likt i antall timer?) husarbeidet, engang, hvis kvinnen skal ha hovedansvaret for barn i tillegg. Da kan det godt være at mannen må ta en støyt ekstra for at kvinnen vil se at det er mulighet til å få barn med det livet hun lever. Folk i tidsklemma drømmer ikke om flere barn.

Problemet er ikke konseptet, men at man ikke skjønner markedstankegang. Hvis noen påstår at kvinner (eller andre) ikke "kjenner sin markedsverdi", baserer man seg oftest på en ide om at potensielle "kjøpere" er enige om hva man er "verdt" - og det er som oftest feil. Vi er jo folk her med svært ulike synspunkter på ting, og bare basert på det alene kan det godt være at en person for alltid vil være en 1-2 i noens øyne, mens vedkommende er en 9-10 i andres. Men, ut fra retorikken virker det som at en "åtter er en åtter" og det er hugget i sten. Sånn fungerer det ikke. Spørsmålet er hvem man er en god match med (dvs får en god "score", absolutt og relativt, av og det er gjensidig) Vet ikke med dere, men jeg får opp noen sånne ultrakonservative damer som skal narre menn til å tro at alle damer er som dem på youtube. De damene kan godt være fotogene nok til å slippe eneren på "terningen", men "men must provide"-attituden (m.m.) tilsier at de får høyden to i "karakter" av meg. Selv om de har fint hår og glatt hud. Men jeg vet jo godt at det er drømmedamene til mine konservative nemesiser her

Nå valgte jo Simen Velle en innfallsvinkel til dette som er "buhuu, gutta fåkke purt" (det var omtrent den snakkemåten han brukte på tiktok - du har sikkert sett det). Som om DET er et problem. I beste fall er det et irritasjonsmoment. Og joda, han kan gjerne mene at "guttas perspektiv" må løftes - men han gjør jo nada for dem selv? Jeg har aldri sett han gå foran som et godt eksempel og dra gutta bort fra disse "gymbros" som ivrer etter å manipulere folk til å tro at kvinner "sier en ting og gjør noe annet", at "feminismen har ødelagt for begge kjønn" etc. Hadde han vært seriøs med dette, ville han prøvd å gå foran selv.

Det er helt riktig det du skriver til slutt. Så har du en liten gruppe menn som syns det er et minus, og gjør at det sikkert er riktig at kvinner mer enn menn bryr seg om dette - men det at X er større enn Y, sier ingenting om at Y ikke kan være nesten like stor som X. Så er det vel også irrelevant for kvinner som jakter en karriere hva disse mennene som vil ha et husmoremne som ikke utmerker seg spesielt faktisk mener, siden det ikke er deres målgruppe i datingverdenen, uansett.

Du underkommuniserer veldig at kvinner er opptatt av menns omsorgsevne her. Og også utseendet. Man må like personens "look", også - det gjelder også for kvinner. Og, det betyr ikke at man må være modellpen for å være "pen nok". Ikke-fotogene har ofte dette "noe" ved seg, også - for noen. Disse ordene som impliserer en form for "alfahannjakt" (karriere, status, økonomi etc) er neppe riktig nyanse i dette, heller. Som sagt: en kvinne som har ambisjoner selv, vil jo ønske seg noen som kjenner seg igjen i dette. For eksempel. Det er mer nærliggende å tenke i de baner. Dette gjelder jo også menn, forøvrig - uavhengig av om det er mer den ene veien enn den andre. Det er absolutt et pluss for en mann med karriereønsker å ha en kvinne som kan relatere til situasjonen.

Men det er jo ikke noe verre for menn enn det er for kvinner. Det er jo ellers et poeng: HVIS det er noe i dette i "karriere/suksess" (og at det ikke er indikatorer på noe annet, f.eks. personlg/inntellektuell matching), så er jo det målet nådd idet man ser at mannen er kapabel til å være suksessfull. Idet det er avklart at det er mulig, er det kanskje heller ønskelig at han bidrar mer hjemme. Dessuten vil nok en arbeidsgiver strekke seg langt for å beholde en bekreftet vinner i 60-80%-stilling kontra å ansette en uprøvd nobody. Kjønnsrollene er allerede utfordret og endret, og det er fullt mulig man kan få til det her også. Det handler bare om at man må tørre å tenke tanken. Løsningen kan i alle fall ikke være at det kjønnet som jobber minst skal jobbe enda mindre. Det strider mot all sunn fornuft.

Men, å ha en karriere (som mann) gjør en ikke uskikket til å hovedansvaret for husstell, heller. Vi setter jo kvinner i en posisjon hvor de må klare begge deler (hvis de vil ha en karriere, og det vil de jo oftest). Det er ikke så mange som drømmer om å gå hjemme, vaske gulv og passe barn, mens den andre parten gjør det høyverdige arbeidet og tjener pengene.

Det er selvsagt mulig å forby prevensjon for å "løse problemet", akkurat som man kan løse problemet med at barn nasker ved å henrette dem ved skyting på torget, under deres klassekameraters oppsyn. For min del, blir det rart å debattere "løsninger" som medfører større problemer enn dem man søker "løst" (i den grad det er et problem at folk får for få barn, er det også delte meninger om). En akseptabel løsning, vil gjøre at folk får mer lyst til å få barn - ikke at man enten tvinger dem til å være incels eller gir enorme økonomiske insentiver for å få barn (da gjør man det fordi det er økonomisk gunstig). Det som skjer i dag er jo at mange må utsette det å stifte familie fordi boligprisene er så høye, så å deregulere litt på det området og sørge for at det er kjøpers marked på boligmarkedet, vil kunne løse en god del. Og, man kan jo også se på hvordan man kan legge til rette for at kvinner kan kombinere det å være student og det å være mamma - eller videre: kanskje vi menn burde slutte å tilbe forsørgerrollen så mye, og heller gå ned noen prosent i stilling og overta noen plikter hjemme, slik at mamma kan være mamma og ha en full stilling (eller tilnærmet) samtidig? Jeg nekter å tro noe annet enn at det er mange kvinner som ville vært mer positiv til å få barn hvis de hadde en mann som vasket huset og sørget for mat på bordet til hun kom hjem fra jobb - i alle fall en og annen ukedag. Det absurde er at vi har laget den stereotypiske kvinnerollen slik at man både skal passe barn OG være overhode for husstellet. Det går ikke opp når kvinner også har drømmer og visjoner de vil leve ut, og det er DE som lager barna - det må vi aldri glemme. Deres ønsker er det som til syvende og sist teller mest.

Mine 2 cents er at den smellen er selvpåført. Man sveiper på alt og alle, og blir skuffet fordi man får få sveips. Ta det fra en som har brukt Tinder og sveipet på profiler jeg mener kler meg (fordi jeg ikke liker smalltalk med randoms): det svir ikke å få få matcher når du uansett vraker de fleste selv.

Man kan rasjonalisere det så mye man vil, men du løser ikke problemet med "single menn som velges bort" uten at en del av dem må se opp i alder. Det er ikke nok single damer i fruktbar alder til at alle single menn kan få et forhold med dem. Spørsmålet er jo da om en må prøve å lære seg til å se etter andre kvaliteter. Og, når det er mange menn å velge blant for de yngre damene vil de jo finne den som kler seg selv best fremfor å gå på akkord på preferanser. Menn hadde gjort det samme, om de kunne. Hva som er en "høykvalitetspartner" er jo ellers rimelig subjektivt. En manns firer er en annen manns åtter. Det er når to personer som begge verdsetter hverandre ekstra mye at det kommer gnistregn.

Føler den der er litt som når man er 15 og drømmer om å bo alene og spise på mækkern hver dag. Så flytter man ut til slutt og lever på burger en uke, før man er ganske lei - og justerer seg. Forøvrig tror jeg de fleste menn HAR den muligheten - bare ikke med damene de vil ha. Vi er flinke til å kalle kvinner for "kravstore", men glemmer at menn fra 16-70 gjerne alle skal ha kvinner fra 16-40. Når man kollektivt er så kresen på fruktbarhet, gjør man det vanskelig for sin egen gruppe.

En annen ting jeg lurer på er om det finnes noe info om mennene som velges bort, statistisk sett. Altså noe mer enn utdanningsnivå (der er det jo litt statistikk). F.eks. kvinnesyn (kjønnsroller), verdisyn generelt (konservativt vs progressivt), introvert vs ekstrovert, fritidssysler, treningsvaner o.l.

Jeg er helt enig, og jeg prøver i omtrent alle kjønnstråder jeg deltar i å nyansere denne overforenklede "kvinner ditt og menn datt"-greia. Det er større forskjell blant kvinner og blant menn enn mellom kvinner og menn også når det gjelder sjekking (bare tenk på disse menne som velges bort vs mennene som velter seg i damer - sistnevnte har jo mer til felles med de hotteste damene sånn sett)

Det er jo en interessant logikk hvis det stemmer så unyansert som det siteres, for isåfall er jo alt menn trenger å gjøre å være tilgjengelig for forhold - så har de makten.

Tenkte også på det. De drar neppe på yoga eller dans, hvor det er stor overvekt kvinner. Det er ikke noe vanskelig å finne kvinner hvis du skaffer deg interesser hvor det er mange kvinner som henger, men du må jo da velge noe annet enn typiske "manosfære-hobbyer".