knopflerbruce

Velstelthet kommer i mange former, og akkurat som at et manneansikt ikke trenger være glattbarbert for å være velstelt, kan fint kvinners armhuler, legger, underliv osv ha hår uten at det går på bekostning av det å ta normalt vare på seg selv. Ser ikke problemet, og jeg syns kvinner bør gjøre det som får dem til å føle seg vel. Så kan gutta med sterke meninger bare ha de meningene sine. Det er plass til flere på tiktoken til Simen Velle hvis man skal klage over sånt.

Ville ikke brukt ordet "kreativ". Det er ikke begrenset til kunstneriske fag, hvis det er poenget ditt. Om du vil ha en kunstner, skriver du det. Jeg er forøvrig enig i preferansen "kreativ", men jeg ville også godtatt matematisk-naturvitenskapelig kreativitet, lingvistisk kreativitet, eller andre varianter av dette som ikke har noe med tradisjonelle kunstnerfag å gjøre.

Samtidig burde jo de som er redde for stigmatisering også stå opp for norske kvinner som opplever stigma i denne tråden for å være alt mulig fra kravstore til lite kvinnelige.

Haha. Isåfall burde du jo date en norsk kvinne, som sikkert er mer vant med menn som roter enn en asiatisk dame hvor man lever "tradisjonelt" og dermed skal ha ting ryddig - og ikke la alt mulig flyte.

Tråden heter "hvordan fikser vi fruktbarheten?" - og spørsmål om særskatt for single angår ikke trådens tema. Derfor betrkater jeg det ikke som viktig å besvare det. Men gratulerer - du fikk viljen din. Fornøyd?

Fordi jeg ser ikke på det som en forverring av situasjonen som helhet. Man bør ikke lene seg på besteforeldre til dette. Aner ikke hvordan du har tenkt å "prøve å fikse det", heller. Å få besteforeldre bort fra en aktiv livsstil til en hvor de skal bruke mer tid på barnepass, er ikke en egnet løsning for samfunnet eller for individet.

Fordi før lente man seg mer på besteforeldre o.l. til dette, mens besteforeldrene nå har mindre tid til å bistå enn før. For eksempel. Studier viser også at mange som får 2 barn holder igjen å få flere fordi det er mye jobb og forsakelser forbundet med å få flere.

Det jeg mener er at om man f.eks. har gjort en endring, vil det gamle sitte igjen i den eldre generasjonen, som igjen vil holde igjen den yngre. Slik at en endring som egentlig har funnet sted, ikke vil manifesteres før en god del tid senere og vise sitt fulle potensiale. En forklaring kan og være at folk først nå har skjønt hvor mye jobb det faktisk er å oppdra barn. En annen forklaring kan være at folk egentlig ikke har ønsket å ha mange barn, men først nå har fått anledning til å få det antallet barn man faktisk ønsker seg.

TIlfeldige variasjoner er også en teori. Den er ikke noe mer eller mindre plausibel enn spekulasjoner om at kanskje det er endrede kaffevaner eller elbiler som er forklaringen, eller hva for andre ideer man måtte ha om det hele. For min del, er det mest plausible av konkrete forklaringer en kombinasjon av at det tar mer tid å bli økonomisk klar for å få barn (pga boligpriser) og et kulturelt etterslep. Hva som har hendt utover det, er tilfeldigheter. Boligpriser som drivkraft ser en forøvrig godt i statistikkene over f.eks. Oslo. Har du ikke råd til noe mer enn en toroms, er det vanskeligere å prioritere å bli mor eller far.

Nei. Ingenting merkelig her, land og kulturer er svært forskjellige og å peke på enkeltårsaker er vanskelig - når det ofte er ting som spiller sammen og avhenger av hvilken kultur som var der før. For hver teori du lanserer, kan jeg lansere en annen, og så sitter vi her og ikke blir noe klokere. Det er også tilfeldige variasjoner som spiller inn, og generelle samfunnstrender tar tid å snu - så det vi ser nå trenger ikke være noe annet enn det samme vi så for 20-30 år siden, bare at det er noe etterslep i kulturen hvor man i mindre grad blir påvirket av generasjoner som fikk mange barn selv (og i praksis var en bremsekloss for de endringene som ville følge ting som likestillingspolitikk, tilgang til prevensjon, økte muligheter til å reise og oppleve verden, et bredere spekter av lidenskaper man kan dyrke etc. Det eneste(?) relevante som er nytt de siste årene, er datingapper som sjekkearena, men det er igjen ganske far-fetched at det skulle påvirke folks lyst til å få barn.

Du var vel borte fra chatten her i en måned(?), så ikke klag over en dag. Og nei, jeg er ikke for noen særskatt for single.

Tipper det der er et generasjonsproblem mer enn et mann/kvinne-problem (altså at det er mødrene våre som sutrer og jamrer, og ikke potensielle kjærester og koner - som er like rotete som vi selv er). Jeg har overhodet ikke inntrykk av at kvinner født etter 1980 er spesielt opptatt av sånt. Med mindre de har gode grunner til det, som at det virrer små barn rundt som putter ting i munnen (men det skjønner også pappa er et problem)

Vanskelig å rydde selv?

Forholdet mellom inntekt og boligpriser, har blitt verre. Det kan i alle fall måles. Alt dette andre mener jeg har blitt endret til det bedre. Forøvrig, hvis det å se folks selvrealisering i SoMe påvirker sånn, må vi anvende den samme logikken på det at man ser folks avkom. Plutselig blir det da et stort press på å få barn. Eller, det er i alle fall det som er det spådde produktet av dette. Kanskje vi overdriver hvor stor påvirkning SoMe faktisk har, og at det i all hovedsak faktisk bare er underholdning?

Spørsmålet er dog hva som er reelt for dem som ikke får barn, og hva som er synsing og ikke egentlig påvirker fødselsratene. At det er et større press(!) fra andre om å drive med selvrealisering, høres ganske far-fetched ut, for eksempel. Det er først og fremst noe som kommer innenfra. Man er jo herre (eller frue) over sin egen selvrealisering, uansett. At det eksisterer muligheter for selvrealisering betyr jo ikke at det er et press for å drive med det. Og, uansett er det ingen medisin å hente det. Skal en løse det påståtte fruktbarhetsproblemet må en i alle fall slutte å se på situasjoner hvor man ofrer et viktig gode på veien til målet. Det får man neppe folk med på.

Flotte slagord, som er ren bullshit. At vi har offentlig skolegang er f.eks. et gode - OG offentlig innblanding i folks privatliv. (så kan vi gjerne ha privatskoler i tillegg, men det er en annen diskusjon) Ikke bestemmer staten hvem folk skal date, eller liknende, heller. Du bare rører.

Det er åpenbart mye som kan gå galt når ting ikke gjøres riktig, men alternativet ditt er ikke noe bedre i DENNE diskusjonen. "Ja, jøss, hva kan gå galt om staten ikke finnes? 🤣🤣 " (Hint: skole og utdanning er ikke gratis, og ansvarlige foreldre ville måttet spare mye penger over tid for å få råd til skolegang - spesielt om de har et barn med såkalt "spesielle" behov)

Folk i det offentlige rom spiller en karakter, ofte. I tilfellet Harm "ågidamei-skrullehomo". Det er ikke sånn at det nødvendigvis representerer Harm i rollen som far. (og either way, det er ikke en dealbreaker i farsrollen å være slik - jeg ville vært mer bekymret for barna til folk jeg ramler borti på diskusjon.no enn for barna Harm eventuelt skal fostre opp)

Jeg tenker og det samme. Det høres mer ut som denne "gjesten" vil ha en hushjelp som steller for seg, og ikke en kone/kjæreste.

Hva er det du ikke har fått svar på av de spørsmålene du har stilt som angår saken, og ikke disse svada-meta-debattene du legger opp til?

Jo. Jeg tror jeg har kommentert det minst én gang. At den trenger å "fikses" betyr at det er objektivt riktig at den er gal slik den er nå, og det er ikke gitt. Dessuten kan jo "fiksing" også bety å redusere den ytterligere.

Du har endret scenario flere ganger, fra "mannen tvinger kona til å bli hjemme med barna" til at kona selv kan velge hva hun vil gjøre - og så videre. Og derfor har jeg også vært tydelige på at et realistisk scenario må ta utgangspunkt i at man planlegger godt, og ikke er ko-ko og reiser jorden rundt ut av det blå rett etter at man har blitt mor eller far. Jeg har også tatt utgangspunkt i at det ikke er slik at en part bestemmer over den andres selvrealisering, slik premisset ditt var i starten. Den suppa du koker er på en spiker du selv brakte inn i debatten ved å flytte målstolpen rundt hver gang du har prøvd å "ta" meg på noe. Du klarer heller ikke å si deg enig om at vi bør legge diskusjonen død. Har du så mye fritid at du syns dette semantikkpisset er noe å bruke tiden på?

Dette er jo bare gøy. Hva i alle dager er det folk sutrer over? Som et seriøst konsept, er det nok interessant for noen - men langt fra alle. Du skal være gode og nære venner for at det der skal gå bra i lengden. Det går jo også an for to venner å bo sammen - bokollektiver kjenner vi til fra før, og dette er jo mindre sært enn at fire voksne som ikke kjenner hverandre deler bad og kjøkken.

Min plan er at min husholdning skal ha to hjem. Ett litt større utenfor byen, og noe mindre sentralt. Da kan godt en bolig stå på hver av oss

...og de som får et sånt behov venter til barna er voksne med å gjøre noe med det. Jeg tenker at folk burde være flinkere til å følge drømmene sine, så de ikke blir gamle og angrer på alt de ikke fikk gjort.