knopflerbruce

Som en parallell gjelder den samme kritikken for Au pair-ordningen. Når "alle" Au pair-ene er fra fattige land, blir situasjonen en annen enn om Au pair-ene typisk er maktmessig likestilt med nordmenn når det gjelder økonomi. Sånne statistikker oppstår ikke tilfeldig, men som et resultat av at det er underliggende årsaker som påvirker for mye. Jeg er ikke noe fan av forbudet, men det er noe man har ordnet selv. Hadde man undersøkt og funnet at Au pair-ene kom fra hjem som i snitt var økonomisk sidestilt med norske hjem, ville man neppe tatt affære. Men når budskapet er "vi gir folk muligheten til å oppleve norsk kultur" og det nesten utelukkende er folk fra Filippinene som ender opp der, stinker det av det hele.

Alle individer er iboende ulike. Uavhengig av hvilket land man kommer fra. Poenget mitt (og andres) er bare at det alltid "tilfeldigvis" er sånn at det er relativt fattige man henter hit. Statistisk sett skulle det ikke vært sånn, hvis det bare var kjærlighet involvert. Det betyr ikke at alle tilfeller er økonomisk motivert (f.eks.), men det er en hel del - hvor den ene parten ser på det som en mulighet til å forsørge sin familie, og den andre ser det perspektivet og "benytter" seg av det. Statistikken her jo helt tydelig på akkurat det at "hentebrudene" ikke har samme økonomiske muskler som den de gifter seg med. Det er ikke tilfeldig at det er slik, fordi man spekulerer i at det er lettere å skaffe seg kone i den type maktsituasjoner.

Problemet er at det ikke er noen rød tråd i det du skriver om denne familien. Som påpekt før og ignorert fra deg: de fikk to barn til etter at de oppdaget dette. Så hvor mye hinder var det, egentlig? Ikke allverden. Jeg lurer ingen, men i motsetning til deg vil jeg ikke bestikke single til å få barn for å dekkes et innbilt behov, eller lage sære begrunnelser for hvorfor single skal betale ENDA MER for andres barn når de selvsagt ville hatt barn selv om de ønsket å betale for avkom. Kan ikke folk få betalt for å være single, og, da? Vi kan jo bare gi penger til alle som vil ha. Money printer goes BRRR. Du fikk forklaringen på hva problemet med å gjøre unger til noe økonomisk gunstig i posten du siterer fra, men du fikk tydeligvis blackout underveis i lesingen. Det har ingenting med ideologi å gjøre, bare at det har mange svært negative konsekvenser - både for barna, men også for dem som betaler gildet. Hvis noen får penger, er det andre som mister penger. De som mister penger, trenger dem ofte selv. Det kan du ikke nekte for. Familier har forøvrig bedre levestandard enn single. Hvem bor i store hus med god plass? Ikke single Kåre på 32, i alle fall. Økonomisk rasjonalitet handler om prioriteringer, og noen prioriterer barn øverst, andre ikke. Men hvis det er viktigere for deg å dra til syden enn å fostre opp et barm, er det neppe slik at ønsket om å få barn er så sterkt. Det man kutter først er det man minst vil ha. "Det er først etter at vi løste sultproblemet at det har blitt en evolusjonær fordel ved å få flere barn " Likevel vil ikke folk ha barn. Faktisk så lite at du vil bestikke dem for at de skal få flere. Go figure. Så, det er altså verdien til evolusjonsargumentet ditt - at det er kun gyldig hvis foreldrene tjener penger på å få avkom.

Jo, single er i en sårbar situasjon hvor de ikke har råd til bolig der en familie lett hadde fått lån til det. Du viser en forbløffende mangel på empati for mennesker som bor alene.

Kynismen er det du som står for, når du skal gjøre en sårbar gruppe (single) enda mer sårbar i din iver etter å befolke landet.

Det du illustrerer er jo bare at det er et problem at de leste artikkelen - ikke at det er et reelt problem som trekkes frem. Jeg mener og at folk flest skjønner at noe skurrer når du får to barn til etter at man har "funnet et problem". Da tenker jeg foreldrene som evt. lar seg påvirke tenker at "å, dette kommer til å gå fint - la oss få to barn til, akkurat som denne familien gjorde". Selvfølgelig er det økonomisk ugunstig å ha barn. Det er sånn det skal være. Å ha barn SKAL være et tapsprosjekt, ellers risikerer man at stønadene er såpass høye at folk får barn for å tjene penger på det hele. Det er det siste vi kan sikte oss inn mot, da barna tross alt skal vokse opp i en familie som vil ha dem der. Og, en familie som faktisk ofrer litt økonomisk handlingsrom for å få det til, vil ha bedre grobunn for et kjærlig familieliv enn en familie som sitter der og regner på hvor mange barn de må ha for å få råd til noe materielt fordi barna deres får det billigste som er å oppdrive. Å ha barn kan gjøres dyrt, eller billig, alt etter som hva vi ønsker å bruke på barna våre. Ingen kan forøvrig ta penger med seg i grava. Man bruker dem på det man ønsker bruke dem på, og for foreldre vil jo det si barna sine. Hvis barn er viktig, er det rasjonelt å bruke penger på akkurat det. Og mindre på rødvin og sydenferie, hvis det er mindre viktig. Det du sier om skatt er riktig. Men single betaler alt for andres barn, og det burde de i mindre grad gjøre når de har bruk for pengene sine selv. Du kan gjenta det samme omatt og omatt om at "det blir flere single ellers", men det er ikke reelt. De fleste single vil jo helst være i et forhold, om ikke annet. Og, de fleste single har det betydelig vanskeligere med å få seg et brukbart hus og hjem - til dels fordi de betaler penger til samfunnet for tilbud de ikke benytter seg av. Som skoler, fordi de ikke har barn. Da er det meningsløst at den overføringen skal styrkes. Den burde heller settes ned. Hvis du absolutt MÅ tenke i de baner, burde man heller titte mot pensjonister o.l. som har så mye penger at de deler ut forskudd på arv og what not, og ikke enslige folk i 20-30-årene. Jeg vet ikke hva du ikke skjønner med det jeg påpeker om barnefødslene. Er det virkelig så vanskelig å skjønne at de som før fikk mange barn er forfedrene og formødrene til de menneskene i dag som ikke får barn, og at det dermed er de samme genene som går i omløp i begge tilfeller?

Ingen får fire barn, oppdager et problem, får to til, og SÅ angrer på nummer tre og fire. Hvis poenget ditt har noe for seg, er det jo faren som du skal kjefte på for å ha opplyst om problemet og sånn sett ødelagt landets fødselsrate. Ikke at jeg tror det er noe problem, siden seksbarnsfedre er det så få av at de fleste leser den og tenker "åja, det angår ikke meg - no way at jeg får mer enn fire barn". Jeg regner med folk bruker pengene sine rimelig logisk gjennom hele livet og skiller ikke på ung eller gammel. Noe de fleste også gjør (idiotene på luksusfellen er det få av). Folk vekter en god kjæreste over en singelstøtte som ikke er ment å gjøre det mer lukrativt å være singel. Så finnes det jo mange innretninger av den, for eksempel gratis kollektivtransport o.l. - det må ikke være en ren kontantutbetaling eller et rent skattefradrag. Billigere kollektivtransport er jo også et mulig tiltak for familier, hvor vi kutter prisene jevnt over. Neste generasjon skattebetalere betaler for seg selv når de blir voksne. Det er helt urimelig hvis single skal betale for andres barn. Akkurat som at familiene ikke skal betale ekstraskatt fordi single jobber flere arbeidstimer pga mamma/pappaperm osv. Det du vil, er å straffe single for å være single - og det er en menneskefiendtlig holdning til problemet. Single har ikke noen moralsk plikt til å betale for andres barn. Det må de ordne selv. Det er frivillig å få barn. Velferd er fint, men det må være en opt-out-løsning der hvor man i liten grad betaler for andre og ordner sin egen velferd. Dog er det en annen debatt enn denne. Fødselsratene har vi data på, og evolusjon kan ikke forklare hvorfor vi får færre barn i dag enn før. Følgelig har vi heller ingen grunn til å anta at det er genetisk at noen får mange barn og andre trives som barnløse. Igjen: barnløse er barn av foreldre med barn, og har fått genene sine utelukkende fra mennesker som ville ha barn.

Poenget er at når barna er født er det ÅPENBART ikke en dealbreaker for foreldrene, især når man velger å få to til etterpå. Det er de som har 0-1 barn og har lyst på 2-3 som bør lyttes til, da de problemene de opplever viser seg å være en dealbreaker for dem. Jeg står for singelstøtten, og den kan også gi flere barn fordi single som vil ha barn vil ha bedre forutsetninger for å kjøpe seg en familiebolig tidligere. Vi er ganske mange som vil ha bolig FØR vi stifter familie (jeg sier "vi", fordi det er mitt utgangspunkt), og merker mangelen på stordriftsfordeler i singelhusholdningen godt når det skal spinkes og spares til en bolig som dekker de behovene man har. Hvis du setter en "ny normal" for skattenivå som er høyere og da rammer single, vil disse gjøre akkurat det jeg (og Skaftetryne?) påpeker - nemlig at single, som virkelig trenger pengene sine selv, vil få dårligere råd. Jeg minner forøvrig om at vi har offentlig skole i dette landet, blant annet, så det overføres svært mye midler den veien fra før. Det samme gjelder helsetjenester barn benytter seg av, og så videre. Da er det langt rimeligere (no pun intended) å senke kostnadsnivået gjennom dereguleringer o.l. på en måte som alle har nytte av, fremfor å flytte penger fra en gruppe til en annen. Dessuten er det bare sunn fornuft at foreldre betaler for sine barn, som folk har gjort i generasjoner. Jeg har heller ikke sagt noe om at noen skal betale høy skatt - jeg er imot alle former for høy skatt. Normal skatt holder, og det er heller ingen dobbeltbeskatning, da det ikke er foreldrene som utfører den jobben avkommet betaler skatt av senere. Jeg har ikke sagt noe om at alle skulle ha enorme ungeflokker, jeg bare påpeker at dagens unge er et produkt av mennesker som ville ha barn. Å putte evolusjon i dette fungerer ikke, all den tid barn av familier med mange barn har vist seg å ikke få mange barn selv. Dagens kvinner, med fødselsrate på 1,4, har DNA fra kvinner som hadde høyere fødselsrate. Og det er jo neppe fordi det er genetiske preferanser for å velge ut avkom som vil ha få barn selv. Kanskje fikk man flere barn enn man egentlig ville ha før, av nødvendighet, and so on. Som påpekt før: ett barn dekker jo et behov for reproduksjon for TO foreldre. Hvis singelstøtte er familiefiendtlig, så blir jo familievennlig politikk singelfiendtlig. Det er en litt rar måte å bruke begrepene på, men men.

Dagens frivillig barnløse er et produkt fra tusener av år med familier som hadde til dels mange barn. Så, dette er nok i liten grad genetisk betinget.

Du glemmer at penger som betales ut til en gruppe, må hentes fra et sted. Og hvis det ikke er fra det samme sjiktet, må det betales fra andre - for eksempel dem uten barn. Men, som den du svarer er inne på: alle som har fått barn har jo vært i det segmentet selv, og man gjør jo fort vekk samfunnet en bjørnetjeneste hvis det blir relativt kostbart å være singel og barnløs - siden det jo er pengene man sparer opp i den livsfasen som potensielt brukes som EK til bolig eller andre familieformål senere. Problemet er jo at vi ikke vet hvilken singel 24-åring som faktisk tenker å bli trebarnsmor eller bare leve barnløs.

Ja, huttetu så kynisk jeg er som påpeker at hvis barna først er født, så har ikke situasjonen bidratt til at det blir født færre barn. Især når vedkommende får seg to til(!) etter at problemet er identifisert. Det er uansett ikke slik at skoen trykker her, antallet familier som vil ha 5+ barn er marginalt og derfor er det også vanskelig å finne boliger til sånne behov. I den grad dette er et problem, ligger det hos de familiene som ønsker 2-3 barn og har 0-1. Men, jeg syns og det er fair at foreldrene faktisk tar på seg utgiftene det er å ha barn. Så kan vi heller legge opp samfunnet slik at det ikke blir dyrere enn nødvendig. Overføringer fra single til barnefamilier, nei takk. Single trenger pengene sine selv.

Det snakkes jo mye om "urealistiske" mennesker. Er det da evig single menn som tror de har sjans på norske kvinner man sikter til eller er det bare standardranten om "kravstore kvinner" i ny innpakning?

Viktig å huske på at de faktisk har fått barna før de ikke får lånet her, da. Så, ingen barn har blitt mistet her (jeg ANTAR at når man har seks barn, så er man done). Forøvrig fikk de vel to til etter første avslag, så det virker jo ganske søkt. "Ikke få mer enn to barn" (og får selv nummer fem og seks etter at det påståtte problemet med å ha mer enn to barn er identifisert)

I realiteten må man vel få barn ETTER at lånet er tatt opp, da. Så er jo også bankenes praksis at de ikke skiller mellom sløsere og sparsommelige mennesker i stor nok grad. Forøvrig: seks barn spiser nok seks ganger så mye, men du trenger ikke ny barnevogn til hvert barn. Det er mye som kan arves, så fullt ut seksgangen er det ikke. Det er vel uansett bedre å sørge for at barnløse som vil ha barn får sine 1-2-3 barn enn at dem som har en ungeflokk fra før (og gjerne er ferdige med å få barn) får det enklere.

Selv på LGA2011 var det vel ganske vanlig å kjøpe E5-1650 fordi disse av en eller annen grunn ble billige chipper en periode.

Helt normale brukere kunne fint kjøpe en Xeon/Opteron over deres desktop counterparts den gangen, fordi man gjerne overklokket CPUen manuelt. Prisforskjellen var ofte ikke allverden, og det var stas å ha en litt ekstra god chip. Hele poenget her er jo at siden den er "server grade", er den bedre binnet, og dermed forventes det bedre overklokkingsmuligheter. Så trengte det ikke å være tilfelle alltid, men det var uansett et fenomen. Hvis du tror de ikke passer i sokkelen eller mangler støtte for f.eks. overklokking tar du bent frem feil.

Si meg, hva tror du forskjellen mellom en X3220 og en Q6600 er? (X3210 ville vært ekvivalenten til en Q6400, som finnes - men bare som engineering sample)

Nok av folk som kjøpte Xeon X32xx eller X33xx over Core 2 Quad den gangen.

Xeon den gangen er noe annet enn Xeon nå. Den gangen fikk du de samme overklokkingsmulighetene, men (som regel) bedre binning. Xeon og Opteron var populære CPUer når de passet i desktop-hovedkort.

Du er sørgelig alene i denne tråden. Det i seg selv burde fortelle deg noe - at når alle motdebattantene dine er "unntak", så er ikke disse reglene dine verdt det antallet byte de bruker på verdensveven. Du snakker om "to forskjellige verdener" mellom gutter og jenter i ungdomsårene. Dette er ikke noe ulikt det at det er "to forskjellige verdener" mellom to gutter eller to jenter, også. Og, du kan fint finne en gutt og en jente som har mye til felles også i den alderen. Det er jo bare å se på oss to. Vi er knapt enige om noe. Vi er mer forskjellige enn det en kvinne og en mann er, med god margin. Forøvrig: hvorfor er dette i det hele tatt et vesentlig poeng i diskusjonen om fruktbarhet? Fruktbarhetstallene er det de er, uavhengig av hva disse forskjellen er eller ikke er.

Det er jo også et spørsmål om hva som "ikke er et problem" lenger (hvis man aksepterer premisset at 1,4 er for lavt). Hvis vi tenker at vi tåler en liten nedgang, slik at f.eks. 1,7 er greit, trengs det jo ikke allverdens tiltak. Det blir noe annet hvis man må over 2,1 for at det skal være "godt nok".

Stusser mer over minnemengden der (16Gb er jo 2x8 eller 4x4, mens hovedkortet støtter triple channel - og skjermbildene viser 22Gb). Muligens en defekt minnekanal et sted? Det var jo en greie med den generasjonen. Aner ikke hva som må til for at folk skal kalle noe "retro", men ville man sagt at en 486 var "retro" i 2006?

Feilaktighetene i førstepost er vel det vi ønsker å diskutere her, ja (og ikke påståtte feil som ikke eksisterer i innlegg 50 sider ut i tråden)

Hvorfor fortsetter du å diskutere dette hvis du ikke mener det er viktig?

Poenget er at en såpass liten endring for alle praktiske formål innen en horisont på noen generasjoner er at den er stabil. Du ville ikke merket forskjell fra du var barn til du døde av alderdom med en slik utvikling. Du har ikke grunnlag for å påstå at påstanden du kritiserte er feil. Poengene er riktige, med god margin.