knopflerbruce

Hvem er så disse "andre"? Ikke at det er riktig for individet, heller. Det finnes ikke EN kjeft som er "ødelagt" av Tinder, uansett hvor mye du gjentar den feilaktige påstanden. Forøvrig er det frivillig å bruke Tinder, og folk navigerer i de markedene de selv foretrekker. Og, hva de foretrekker er jo for en grunn. Det er ikke sånn at du har sett lyset og de andre bare "følger driftene sine inn i ødeleggelsen".

Jeg stiller også spørsmålstegn ved hvor relevant en skilsmissesannsynlighet på 30% er, hvis en godtar en skilsmissesannsynlighet på 27%, og for å eliminere den knøttlille forskjellen samtidig skal sterkt begrense datingpoolen sin. Noie som øker skilsmissesannsynligheten vesentlig mer, hvis det viser seg at de beste matchene ble valgt bort over dette kriteriet - over ting som er mye mer relevant for et langsiktig samliv. Det høres ikke ut som en veldig rasjonell vurdering.

Datanerden, etter stereotypen, driver ikke med idrett. Kanskje e-sport, men that's it. Hvis det er en datanerd som ser på toxic male influencers, kanskje han pumper jern nå og da og er livredd kardio og karbohydrater, men that's it. Losers er vel dine ord, ikke kvinnenes. Når det gjelder et sånt begrep, er det nok mer dårlige (f.eks. kvinnefiendtlige) holdninger man sikter til enn om noen har dårlig råd eller har dårlig fysikk.

Jeg tenkte også på det. Ut fra dette skilsmisseargumentet, burde jo kvinner med 2 sexpartnere skaffe seg 5-7 til, for å redusere risikoen for skilsmisse. Mon tro om "bodycount"-mafiaen klarer støtte seg på den konklusjonen, ut fra tilgjengelige data.

Hvis det ikke er det du avfeier uten begrunnelse, hva er det da? Forøvrig er jeg uenig i det siste, de som løper triatlon, er modne og intelligente og ellers har gode egenskaper, har få problemer med å vekke interesse hos kvinner. Uansett er det ikke opp til oss menn å påstå at kvinner er "kravstore", siden det først og fremst er kvinnenes problem om de ikke finner seg kjæreste. Deres preferanser kan ikke styres av menn, vi må bare gjøre som best vi kan hvis vi ønsker å være en del av dette. Eventuelt kan vi la være - det er vårt valg om vi ønsker tilpasse oss, sutre i mediene eller lide i stillhet.

Noe mangler disse, åpenbart, ellers hadde de jo vært høyere opp - med det utgangspunktet du skisserer. Poenget er å finne sine flaws og gjøre noe med det. Du sutrer mer enn feminister.

Du setter det ikke i perspektiv, og bedriver bare whataboutisme når du trekker inn feminister her. Feminister sutrer forøvrig ikke, men det gjør dem som snakker om mannens rolle i datingmarkedet. Hvis ikke "jeg blir valgt bort, ingen vil ha meg" ikke er sutring, vet jeg ikke hva er.

(forøvrig: at det finnes uheldige samfunnsstukturer er derfor vi har feminisme, noe menn flest også har hatt stor glede av - spør alle dem som gleder seg over mindre snevre rammer for mannsrollen, for eksempel)

Vel, du har mye balansert her, som du skal trekke over i "det er kvinners skyld"-territoriet. Som denne svarkronikken. Eller forsåvidt svaret ditt her, hvor det plutselig handler om feminisme og kvinner som skylder på menn. Hvor kom den fra, liksom? Hver eneste gang noen ikke gir massiv støtte til denne "kvinner er kravstore"-ideen, skal pendelen vrenges over den veien. Å kalle det "balansert" er direkte uredelig. Sorry.

Enig i det. Det samme gjelder jo f.eks. bodycount-debatten. Kvinnene som liker ONS, tar jo uansett ikke i disse mennene med ildtang, så det er ikke sånn at man gjør noe fra eller til attraksjonsmessig. Hvorfor skal egentlig kvinner gjøre seg intreressante for menn de ikke vil ha? Det går an å ta dette videre, også. "Kvinner liker X, og menn liker Y" er jo poppisargumentasjon fra kjønnskonservative, men i den prosessen glemmer man jo at hvem som faktisk er målgruppen f.eks. for en mann, bare er en liten undergruppe av kvinner som man er spesielt interessert i. Deres ønsker og behov kan godt være veldig annerledes enn det du finner om du tar hele befolkningen under ett. Skal du sjekke opp en kvinne som skriver masteroppgave i kjønnsstudier (som jeg gjorde), spiller du selvsagt på andre virkemidler enn om du sjekker opp noen av disse tradwife-damene i SoMe. Uavhengig av hva "statistikkbibelen" måtte si om kvinner generelt.

Statistikk kan være fint, men den må også leses på riktig måte. Altfor mange leser statistikk ca slik: "Gjennomsnitt for populasjon A er større enn gjennomsnitt for populasjon B, derfor er det nesten alltid riktig at A har mer av dette enn B" - fremfor at en f.eks. tar hensyn til standardavvik, og generell variasjon. Resultatet blir ofte at 40% av menn eller kvinner blir "unntak fra regelen" man har "funnet" fordi man ikke helt har skjønt statistikkfaget, men prøver å bruke det som kilde.

Det er også verdt å påpeke at folk har ulike preferanser, det du møter i din lille "samtale" er jo vranglære som indikerer at det er svært vanlig å tenke på dette på den måten - når de fleste kvinner hverken har en sterk mening om antall seksualpartnere hos mannen, eller hans høyde. Tilsvarende gjelder for menn. NOEN kan ha dette, på samme måte som noen bare dater redheads. Og, noen kan fint ha en preferanse for noe, uten at det er i nærheten av å være en dealbreaker om preferansen er møtt. Selv liker jeg høye damer bedre enn lave, men til syvende og sist er det en bagatell som er lett å "ofre" i det store bildet. Og, sånn er det jo med menn og kvinners seksualhistorikk. Det er jo noe forlokkende med å være spesiell som den eneste, men hvis vi føler personen ellers er god, er jo dette en ren trivialitet som ikke tillegges nevneverdig vekt. Med mindre man er sterkt religiøs, eller noe sånt.

Tja, jeg er ikke den mest single heller. Uten å få for mye i detalj på det. Å påpeke at "urealistiske forventninger" er svada, er ikke white-knighting. Man er ikke en white knight for å påpeke hva som er red herrings i diskusjonen. Dette er jo noe en del menn innfører i debattene om dating, kun med formål om å flytte fokuset over på kvinner - fremfor å se på hva en kan gjøre selv. Menn har selv ansvar for vår egen suksess i datingmarkedet, det er ikke kvinners ansvar om menn går single over tid. Vår jobb er å være ærlige overfor kvinner om hva vi vil, og fremstille oss fra vår beste side for å være best mulig "kjærestemateriale" (hvis det er det vi vil). Det jeg skrev om skalaen står jeg ved, og det jeg argumenterte med er også sant. Det er et ubestridt faktum at kvinner er mye flinkere til å se bra ut enn menn og kan høste fruktene i 20- og 30-årene over den innsatsen de har lagt ned. Menns hudpleie begrenser seg jo til solkrem, og knapt det - for å sette det i perspektiv. Hadde kvinner vært like careless til utseendet sitt som menn typisk er, ville skalaen vært en helt annen. Det er forøvrig enkel matematikk - hvis vi bestemmer oss for at skalaen skal være slik at 5 er medianpersonen av et gitt kjønn, så vil attraktiviteten til en 5-er påvirkes hvis et helt kjønn er signifikant bedre til å vise seg fra sin beste side. At kvinner vurderer menn lavt på attraktivitet viser bare hvor mye uutnyttet potensiale som ligger i dette.

Jeg så den, og jeg er enig med henne. Dog er det jo det at det er vanskelig for en singel og ensom mann å faktisk ta gode bilder - selfies blir som regel dårlige, og når "maskulin"-prompehumor-gutta skal på besøk for å prate skit og drikke øl, er ikke en seriøs photoshoot for Tinder det første man setter seg ned med. Bilder som ikke stemmer med virkeligheten er forøvrig like mye et problem for menn, og menn er generelt sett mer overvektige enn kvinner. Hvis noen skal shame noen for å være overvektige på Tinder, fortjener de virkelig offentlig gapestokk. Det må faktisk være greit å ha noen kilo ekstra, bare ikke forvent å få en slank modell på kroken. Men, det tror jeg de fleste overvektige er fullstendig klar over.

Hvis du gjenoppliver gamle diskusjoner som ikke angår tråden, plinger jeg bare en moderator. Så får de ordne opp i dette. Jeg er jo engasjert i debatten til dels fordi jeg har vært rammet av en del av det samme selv, og derfor også mener at denne selvmedlidenheten og ansvarsfraskrivelsen er patetisk og lite konstruktiv. Og, jeg snakker også av erfaring om at hvis folk gidder å løfte seg selv, blir de også mer populære hos damene. Det er ikke rocket science, dette, men det krever at en faktisk innser at en kan rydde opp i eget liv. Det vanskelige er å reflektere nok rundt hvem som passer inn i ens egen drømmeverden, og hvilke liv en selv passer inn i. Tinder er jo egentlig det stikk motsatte, hvor den informasjonen holdes skjult, til fordel for tåpelige bilder av vinglass og fisker. Akk, ja.

Ditt valg. Men jeg kommenterer det du skriver til andre, uansett om du liker det eller ei

Det er ingenting ved konseptet ONS som er egosentrisk. Om noe, gjør man jo faktisk noe som føles ålreit for den andre parten, også. Det er mindre egosentrisk enn en kaffedate, for eksempel, hvis du ser på det som noe du også gjør for noen. Eller "pizza med guttaboys", for den saks skyld. Noen må nødvendigvis også ende opp med "hunken". Spørsmålet er bare om "hunken" vil, og hvis "hunken" spiller med åpne kort fremfor å lyge om sine intensjoner, er jo det problemet løst i seg selv. At kvinner bruker kjekkaser kun for "ligg-og-dump", er jo en helt fair game. Akkurat som at i den settingen blir også menn mer overfladiske. Igjen: det er to ulike settinger, hvor en ser etter ulike egenskaper. Det er heller ikke noe galt i å prøve seg på en "fotomodell" og få avslag. We've all been there. Hvis du er kresen på alder, og avfeier dem som er ca like gammel som deg selv, er du ikke noe mindre kravstor enn dem du kritiserer for det samme. Forøvrig mener jeg det er helt rett å være kresen hvis en skal ha en livsledsager, det er mange faktorer som skal passe - og det er langt fra slik at "hvemsomhelst" er en god nok match. Men den som kritiserer dette, kan ikke ha krav som i realiteten eliminerer nesten alle aktuelle kandidater - til det punktet hvor en til alt overmål må ut av landet(!) for å finne noen. Du kan si hva du vil om de påstått kravstore kvinnene i Norge, men de har jo faktisk nok menn HER til at det ordner seg for dem fordi de ikke har eliminert 99+% av befolkningen gjennom strenge krav til alder, verdisett, antall sexpartnere, ønske om kjønnsroller, and the list goes on. Dette er jo bare før en spør seg om mer normale ting som matchende hobbyer, interesser, humor og så videre.

Det er noe ufrivillig komisk over at folk som ikke har, eller har ønsket, å ha flyktige forhold skal belære dem som driver med det om hvordan de skal føle rundt det hele. Det kan godt være at ONS o.l. ikke er for alle, men du skal ha en meget snever og egosentrisk virkelighetsoppfatning om en ikke ser at det er fullt mulig å behandle sex på samme måte som enhver annen sosial aktivitet. Sex kan være en big deal for noen, og uskyldig morro for andre. Begge deler er like legitimt, og det handler bare om hva en selv foretrekker. Men, en empatisk og ålreit person klarer å se begge sider av saken (og muligens flere). Forøvrig er det vås at kvinner sitter "ensom og alene" i 40-årene. Det er bare sutring som peker i retning av at kvinner "krever for mye" hvor de da liksom plutselig fant ut at de ikke kan få barn lenger. Hallo, hallo - INGEN kvinne der ute mangler perspektiv på vinduet deres for å få avkom. Hvis noe indikerer lav IQ i denne tråden, er det å late som at kvinner blir tatt på senga av dette. Det gjør de ikke. Det er sikkert noen single kvinner i 40-årene som ikke fikk familie, men dette er gjerne dem som ikke var pene nok for singelgutta som syns det var for gæli å måtte sikte mot noen som kanskje hadde et mindre pent ansikt eller var overvektig. Det er jo også paradokset her - mennene som sutrer over kravstorhet, stiller store krav selv, og forventer at andre skal ta til takke med dem selv - der de selv hater det å "ta til takke". Til det er de visstnok for bra selv. Somehow. Det er mange kvinner der ute som føler de er som luft for menn, hvor de heller ikke teller når gutta klager over at ingen vil ha dem. Ingen av høyverdikvinnene, that is.

Det du observerer er ikke en endring i preferansene, men at det er mye som er godt nok mellom "drømmemannen" (eller drømmekvinnen) og hva som må til for at man faktisk er interessert. Denne nedre terskelen kan utmerket godt være konstant, ut fra det du skisserer her - man navigerer bare i markedet imellom her. Uthevingen din sier " kan få urealistiske forventninger" og da har du påpekt en endring du ikke har belegg for å si er der. Det er akkurat like riktig som å si "kan for realistiske forventninger" i den samme settingen. Hvis det du mener at noe har en teoretisk sannsynlighet for å skje (som i at det finnes minst ett tilfelle i hele den menneskelige historien på dette fenomenet), er det en irrelevant kommentar, da det er fullstendig åpenbart at alle mulige rare varianter av ymse endringer i datingadferd kan ha forekommet minst én gang. Men det er noe annet enn å diskutere det som om det er relativt vanlig. Hvis du mener jeg misforstår deg, kan du jo bare si deg enig i at det ikke hender så ofte at kvinners datingpreferanser i langtidsmarkedet ikke endrer seg om de ligger med "attraktive" menn. Disse økskeskaftanklagene dine er bare trolling og avsporing. Du må ikke kommentere alt, om du "ikke skjønner hva jeg mener". Det er uansett bare billig hersketeknikk fra din side, hvor du spiller forvirret for å slippe å svare på det jeg tar opp. Jeg er ikke overrasket over at menn og kvinner av alle varianter finner hverandre, det er jo dere som gnåler om alt fra body count som en dealbreaker til dette med påstått "kravstorhet" hos kvinner som prøver skape et narrativ om elementer som minimerer sannsynligheten for at noen finner en partner. Du vet, også kvinner som har en god og lang "liggeliste" finner som regel en mann til å stifte familie med, på samme måte som at kvinnene som anklages for å være "kravstore" i løpet av livet som regel har vært i minst ett lengre forhold.

Men hvordan foregår så denne tilpasningen? Du har ikke belegg for å mene at man blir mer kravstor av å ha ONS med pene menn. Hvor er dokumentasjonen på at de såkalte lavstatusmennene ville hatt sjans uten at damene forsynte seg av kjekkasene? Det er jo forbausende at du ikke skjønner at dette er to helt ulike situasjoner, med ulike premisser. Skal du bare ligge, trenger du ikke like personen for dennes indre verdier i samme grad som du må hvis du skal leve med personen i mange år. Hvis det var riktig at man justerte seg og "senket kravene" skulle jo de single mennene og de single kvinnene funnet hverandre, da. Men, de evig single mennene vil jo heller gå single enn å date en kvinne som ikke lenger er fruktbar. Hvis du skal kunne forsvare tilpasning, må den gå begge veier - altså at dem som sliter mye ender opp med å ta "hva som helst" fordi over tid vil det være justeringen (analogt til den påståtte økningen i standard om noen ligger med sexy mennesker).

Dine ideer om hvordan vi velger våre preferanser har ingen rot i virkeligheten. For å si det på mildest mulige måte. Jeg tror forøvrig at det er noen som har urealistiske forventninger, men har du det? Hvis du ikke vil innrømme at du selv har urealistiske forventninger, har du ingen grunn til å rette pekefingeren mot andre. Og, hva gjør du for å justere dine preferanser så du får senket kravene litt?

Det er ingen som skjuler noe. At du ikke vet hva jeg har i skuffene hjemme betyr ikke at jeg aktivt prøver å holde det skjult for deg. Men, det er en mildt sagt socially awkward ting å spørre om, akkurat som noens body count på en date. Du dytter bort dem som har få, også, ikke bare dem som har mange. I tillegg blir det I ALLE FALL et rødt flagg om du ikke røper din egen først, men det gjør dere aldri, dere som skal vite kvinnens. Det er aldri noen "jeg har ligget med X personer, hvor mange har du ligget med?" Her er det bare du som har krav på kvinnens antall, uten å først røpe ditt eget. Kjønnssykdommer gjelder menn like mye som kvinner, for eksempel. Dessuten er denne ideen din om at man fostrer opp et barn som ikke er ens eget bare tynn teori og ikke noe som påvirker hvordan vi faktisk dater folk. Tvert imot vil jo folk som er glad i sex ha andre som er glad i sex, også. Skal du leke "frivillig jomfru" som mann, må du pent "vente til freddan" når du omsider finner noen. Kvinner som ligger rundt er flere ligaer over i attraktivitet enn dere som gjør moderne kvinners seksualliv til et problem.

Nå er jo også en femmer-mann (som en gjennomsnittlig mann) vesentlig mindre attraktiv enn en femmer-kvinne. Kvinner gjør så vanvittig mye mer for å være attraktive enn det menn er vant med. Bare å sammenlikne hvor mye tid kjønnene bruker på klær, hud og andre utseendemessige faktorer. En femmer-kvinne er i praksis omtrent like attraktiv som en åtter-mann, fordi femmer-kvinnen faktisk viser frem sin beste versjon av seg selv. Dessuten er det jo bare incel-menn som starter disse debattene om kvinners påståtte "kravstorhet", når de er grinete over å bli valgt bort. Kvinnene selv har det som plommen i egget, og siden de tross alt har eggstokker selv, kan de også bli mødre ganske enkelt. Kunstig befruktning er jo faktisk en ting i 2024. Generelt i samfunnet er det forøvrig slik at det er kvinner som har lav selvtillit, og menn som tror de er verdensmestre i ett og alt når de i prealiteten er klønete amatører. Det gjelder jo også på utseendet, hvor det er stikk motsatt av hva du hevder - kvinner vurderer seg selv kritisk, mens menn tror de er guds gave til kvinnen bare fordi de har en kuk som er mer enn 10cm lang. Til syvende og sist må du, og andre, innse at tiltrekning er subjektivt. En manns treer er en annen manns åtter. Det er sånn vi finner forhold som varer, fordi begge parter virkelig føler at de passer ekstra godt sammen. Fremfor at en eller annen fjottete kar prøver score noen fordi "hu så så fin ut". De fleste kvinner ser fine ut, og hvis det ikke ligger noen bedre match til grunn for et partnervalg, blir alle potensielle trusler for forholdet. Møter du en spesielt god match, vet du med en gang at uansett hvem som dukker opp, vil du ha et fortrinn i at dere to faktisk passer så godt sammen - noe en eller annen random kjekkas neppe kan sies å gjøre. Til syvende og sist må folk løse opp i dette selv, og så lenge menn ikke gidder å innse at de ikke kan lage barn selv, får de svarteper. Det hjelper ikke med all denne sutringen, heller - det er vanskelig å være sympatisk stilt overfor den type tankegang. Kunne ikke brydd meg mindre om single menn som klandrer kvinner går barnløse. De fortjener intet mer enn det, heller.

At noen får "urealistiske" forventninger er bare svada. Folk justerer ikke sine forventninger opp eller ned i jakten på en partner, men søker en god match. Du ser jo selv i denne tråden at menn som mislykkes på datingmarkedet i Norge ikke endrer preferansene sine, og heller søker mot "utlandet". Hvorfor skal en da plutselig anta at kvinner handler noe annerledes? Vi er da mennesker, uansett kjønn. Enten klaffer vi med folk, eller ikke - og vi vil ikke date noen vi ikke passer med (les: ikke er så attraktive i følge våre egne preferanser), fordi vi har det bedre som single enn i et forhold med en person vi ikke egentlig ønsker å ha så tett på oss. Det er mye generelt prat her, som ikke egentlig sammenfaller med virkelighetens verden. Kanskje er det slik at dere generaliserer dere selv til resten av landets menn? Kan noen her forklare hvordan DE forholder seg til hvem de mener er god nok, og hvordan en eventuell endring i preferanser foregår for deres egen del? Hvis ikke majoriteten av de vante deltakerne her klarer vedkjenne seg at de blir kravstore og kresne når de får matcher selv, kan vi med god samvittighet legge dette i kategorien "myte". Jeg fungerer ikke sånn (neppe overraskende), og ønsker i utgangspunktet bare noen som er "bra nok" - og det er uendret uavhengig av om jeg oppfatter meg selv som mer eller mindre attraktiv i nuet. Hvis kvinner ikke får tilgang til attraktive menn, betyr ikke det at de søker mindre attraktive menn av den grunn. Hvis de MÅ ha en attraktiv mann for å være lykkelig, er det bare slik det er. Så kan en jo alltid lure på hva vi faktisk mener med "attraktiv", det er jo en subjektiv vurdering mer enn en objektiv vurdering.

"Kvinnfolk" er ikke dumme, og er da fullstendig klar over sin biologiske klokke. Duh. Det er faktisk verre stilt med mennene, som lever i en fantasiverden hvor de tror at fordi de er fysisk i stand til å bli fedre når de er 60, så har de så mye bedre tid. Think again - de fleste kvinner søker en jevnaldrende, så om klokken tikker når en kvinne er 35-40, har Mann (43) et helvetes problem. Uavhengig av om han da "plutselig ble populær og vil pule rundt" selv. Bro, you ain't got the time. Forøvrig er det ingen som "brukes" i en ONS-relasjon. Det er mutual benefit - to voksne mennesker som har det gøy. Dessuten er jo disse mennene som faktisk spør om bodycount samfunnets bunnslam i øynene til de fleste kvinner, uansett. Skulle du være så dum at du faktisk spør en kvinne med lav body count om den, er du uansett et vandrende rødt flagg.