knopflerbruce

Hallo, hallo - saker med skjeve maktforhold mellom en norsk mann og en norsk kvinne er det da nok av fra før. Men det er noe annet enn en situasjon hvor Frøken Lektor finner seg Herr Siviløkonom. Begge de to har "nok" penger til å klare seg selv, og tjener vesentlig mindre på det ekstra økonomiske handlingsrommet av å være to sammen enn det en Thai-dame fra fattige går tjener på å finne en vestlig mann med penger til overs. Det er ingen som mobber, vi bare påpeker realiteten du får når relativt velstående vestlige "dater" folk som er desperate etter penger. Du må gjerne føle deg forulempet, men det har du INGEN grunn til her. Det eneste "vi" kritikere ber om, er at man finner seg noen som er på roughly samme økonomiske nivå så en slipper dette maktskjevhetsproblemet.

Haha. Det er kun menn som klandrer kvinner for at de er single, og det finnes ingen kvinner som klandrer menn for det samme. Kvinner tilpasser seg hvis de forblir single, menn sutrer og blir bitre.

Ja, hvis du skal langt ut på landsbygda og hente noen som ikke engang snakker et felles språk med deg, er sikkert de aller fleste fattige - men hvis vi nå er litt edruelige og setter som et minimumskrav at man må kunne kommunisere på et felles språk på en adekvat måte, er andelen som er vesentlig fattigere enn oss ganske liten. Og, jeg mener jo da ikke f.eks. en typisk tysker, italiener e.l. De har mindre enn oss, men de er ikke fattige og desperate etter penger. Hvis du vil ha "haters gonna hate"-holdningen, værsågod. Men ikke lat som at du føler deg diskriminert eller sett ned på, du har gått inn i dette med åpne øyne. Retten til å "elske hvem de vil" er jo i behold, men ifbm Pride handler det om en toveissituasjon, ikke hvor (relativt) rik vestlig mann elsker Thai-dame, og Thai-dame er sånn passelig entusiastisk, men gjør det for familiens skyld i håp om at hun blir behandlet bra i prosessen.

Det er bare påfallende hvordan man da ofte "tilfeldigvis" havner i fattige land, hvor man nettopp kan mistenke at det er økonomiske grunner til at noen ønsker å gifte seg ut av landet. Det greieste for å unngå spekulasjonen er vel å heller velge land som økonomisk er bra stilt sammenliknet med Norge. You do you. Men jeg skjønner at folk er skeptiske, og det tror jeg også dere gjør hvis dere ser situasjonen fra utsiden. Det er jo påfallende at folk som leter etter kjærligheten "i utlandet" ikke finner den i et rikt, europeisk land, men at det er denne trenden med å søke i fattige land.

Problemet er jo at når alle tror de vet noe, er det allerede priset inn. Når alle tror de er smarte, er egentlig ingen det Spørsmålet nå er jo hvor mye en skal gamble. Det er en viss forskjell mellom å spille med middels store penger som er sure å miste, men ikke snur opp-ned på livet, og å vurdere hvor grådig en skal være før en selger og kjøper den boligen en har drømt om i 10 år.

Du har jo denne Tyrkeren og hun AnneMa. Det er vel INGEN som faktisk tror noe på at det der er kjærlighet? Og, tilsvarende er det vanskelig å kjøpe det at kvinner i Thailand plutselig faller som fluer bare nordmenn prater med dem et par ukers tid.

Tråden omhandler jo den mannlige varianten av dette

I ditt tilfelle er det vel vanskeligere å IKKE dømme deg, slik du skriver. Du legger hodet rett på giljotinen. I et sunt forhold ber man hverandre om tjenester når det er behov for det, det er ikke en part som ber om ting og den andre "er lydig" og gjør som hen blir fortalt. Hvem vil ha krangling, syting eller konflikt? Det følger ikke fra det å avvike fra slike ordninger som det du har. Tvert imot er det nettopp sånne "kvinnfolkarbeid"-tanker som skaper konflikt, fremfor at man er flere som kan ta samme oppgave og løser arbeid i hjemmet dynamisk. Kvinner driter da i status. Det er en manosfæremyte. Det kvinner vil ha er en god, personlig match - ikke "status". Men, en ambisiøs kvinne som har lest bøker må jo nødvendigvis sikte litt opp fra gjørma for å faktisk finne en slik match. Ressurser er også en myte. Det er sikkert et pluss, men det gjelder begge kjønn, og det er sjeldent en dealbreaker om man mangler det. Derimot er det ofte slik at det å være en god match for en kvinne som vil noe i arbeidslivet tilsier at mannen har noen ressurser. Det er dog ikke slik at pengene er poenget. Døren står sikkert åpen i teorien, men du har selv puttet henne i en posisjon hvor hun har vesentlig mer å tape enn en innfødt, norsk kvinne ville hatt i en ellers sammenliknbar situasjon.

Tja, hvor "oppriktig glad i henne" kan du egentlig være når det at hun ikke ber deg om å gjøre husarbeid(!) er noe du velger å trekke frem? Det er vel akkurat den kritikken som fremmes over disse 90 sidene du viser frem, noen som skal ha noen å "herse med". Hun skal ikke be deg om noe, og du skal be henne om ting - og hun skal adlyde. For, "mannen er sjefen". Som du selv sier. Slik du argumenterer blir hun også værende fordi hun ikke har noe annet valg, siden hun ikke lærer norsk (mon tro om hun blir nektet dette?) En normalt oppegående og empatisk mann ville nok hjulpet henne med dette så hun kan kommunisere med folk i landet hun bor i på en god måte, og ikke minst skaffe seg de lokale venninnene du ikke vil hun skal ha. Det er mange måter å utfylle hverandre på, og dette er ikke en av de gode måtene - her har du bare skaffet deg en undersått du skal ligge med, som du klamrer deg fast til så lenge det holder.

Du glemmer at kvinner faktisk kan ordne seg barn NESTEN helt på egen hånd. Hun kan betale en slant (gratis er det ikke, men det er oppnåelig økonomisk) og dra til en spermbank, hvis det er avkom hun vil ha. Mange har dette som backupplan hvis de ikke får kloa i en mann de passer sammen med. Så er det jo også slik at mange menn gjerne vil ha en dame som faktisk har barn, nettopp fordi de da selv kanskje slipper å deale med det. Du overvurderer også veldig hvor ulykkelige kvinner er over egen singeltilværelse. Omtrent alle single kvinner som har fått leserbrev på trykk, vurderer det å gå inn i forholdet ut fra at de faktisk har det veldig fint som singel og at en mann som skal inn der, faktisk må bidra netto positivt til et allerede bra liv. Det skal litt til, og å ha en mannebaby er ikke på den menyen. Altså forventer man noe mer enn at folk slenger seg i sofaen når de kommer hjem fra jobb og kaller all kommunikasjon for "mas", etc. For disse mennene som deltar, er det annerledes. Der er man ulykkelig som (evig) singel, og lager et spetakkel rundt det. F.eks. disse mennene som er så "usikre" på mannsrollen (Eksempel: https://www.facebook.com/tonsbergsblad/posts/pfbid0352tGXZ6zCfvoxag5NaZacGoVa46TFzZvrVRbKUmko7X1e4djegyboVyfjoADeJVyl ) - og man kan jo lure på hva det er man er så usikker på, er det liksom mangel på snevre rammer som er problemet - altså at valgfriheten skaper trøbbel? De færreste velger fasade, det viktigste er at man er kompatible som personer. Noe av det handler selvsagt også om utseendet, men ikke mer enn at de fleste klarer å kvalifisere på det feltet hvis de går inn for det. For eksempel ved å holde seg i god form, kle seg fornuftig og så videre. Det er ingen (bokstavelig talt) som kritiserer denne hentebrud-mentaliteten som føler seg forbigått av disse mennene, det man er bekymret over er maktforhold og om den som hentes gjør det av andre hensyn enn kjærlighet siden de damene (eventuelt mennene) alltid kommer fra økonomisk svakere stilte familier. Hadde ikke økonomi vært hovedgrunnen i mange tilfeller, ville folk hentet dem som er mangemillionærer og overhodet ikke trenger pengene til nordmannen. Men, det skjer jo aldri, det hentes fattigfolk som trenger at en sender penger hjem til familien. Du er jo ellers innom problemet NOEN menn opplever, uten å vite det selv: det er flere konservative menn enn det er konservative kvinner, spesielt i vår del av verden, og da er man jo ikke en god match for hverandre. Du kan gjenta tullballet om "fasade" så mye du vil, sant blir det ikke. Det handler om hvem som faktisk fungerer sammen over tid, har felles verdier og så videre. Så får de konservative med sine "interessante" ideer om hvordan kjønnene er slåss om et lite antall kvinner hvis de insisterer på å ha verdisynet de har. Men ingen kan forvente at kvinner skal løpe i fanget på menn som krever en rolle mange kvinner helst vil ta del i selv (som breadwinner og beslutningstager).

Alle menn får også NOEN likes. (i alle fall om de ikke lager profilen i pillerus, men akkurat det gjelder også kvinner) "Eller gir bort hundre likes for hver like man får tilbake" - ja, da burde man vel kanskje heller sveipe på dem man faktisk liker og som skiller seg ut som en med noe til felles, da, og ikke sveipe på ALLE profilene. Det er ikke sånn at det er vanskelig å sveipe vekk folk som ikke er mer enn middels gode matcher. Hvis kvinner har flere hundre likes, hvordan i huleste skal de da klare å møte de fleste? Eventuelt prate med alle disse som vil matche med dem? Regnestykket går ikke opp. Problemet, for kvinner, er at menn sveiper på dem også når det er åpenbart at det ikke er noen grunn til at man passer sammen. Og, når innboksen fylles med støy, blir det også færre kvinner på Tinder totalt sett fordi appens funksjon svinner hen når man aldri vet om en "like" betyr "jeg tror vi passer sammen", "jeg trenger non å pule i kveld, assa", eller "jeg har sett profilen din, hvis du gir meg en like skal jeg faktisk vurdere deg". Evnen din til å resonnere er ikke allverden. Jeg har ikke sagt at menn og kvinner får like mange sveiper på seg, bare at man som mann får en håndfull (gitt at man har lagt litt innsats ned i profilen sin). Kvinner kan godt få mange hundre for alt jeg vet (hvor 90% bare er tull og uønsket "oppmerksomhet"), mens normale menn kanskje sitter der med 10-20. Er det et problem? I praksis er jo situasjonen at menn som sveiper som idioter forventer at kvinner sveiper som idioter, og samtidig glemmer at kjønnsfordelingen i appene er som den er.

Et slags apropos: https://www.dagbladet.no/kjendis/fridde-etter-14-minutter/81692714

Hva har du røyket? Jeg har ikke sagt det du skrev er off topic. Poenget mitt er at disse teoriene om "kvinner som velger 20% av mennene", i den grad det er en korrekt beskrivelse, ikke handler om potensielle forhold, men om tilfeldig ligging - og det er mangel på sånt er ikke et reelt problem for noen. Det er et rent luksusproblem. Når det gjelder forhold, er menn og kvinner like kresne. Og, da blir jo spørsmålet: er Tinder mer skadelig for menn enn for kvinner? Neppe. Problemet, for noen menn, er at de tar den idiotiske avgjørelsen og sveiper på "alt" - og dermed sitter der med en dårlig selvfølelse når "ingen" sveiper på dem selv (foruten damer de ikke vil ha). Men, det er jo ikke så rart, for en mann på forholdsjakt og som faktisk bruker profilene som filter, vil oppføre seg på samme måte overfor de kvinnelige brukerne. Det er jo ikke sånn at 10% av damene man møter der ute er et potensielt kjæresteemne for en typisk mann. Selv om en implisitt snevrer det inn til egen alder +- 5 år, og bare ser på den populasjonen. I realiteten er det kanskje noe sånt som 1%? Om ikke enda mindre. Og, det skal jo gå begge veier, så litt røff matematikk tilsier at det er ca 1/10000 hvor det er gjensidig interesse (hvis en antar at det er mer sannsynlig at en kvinne som en mann syns er kjærestemateriale også vil se noe i den andre fordi man likner hverandre på riktige måter, blir oddsen litt bedre - heldigvis). Mulig jeg overvurderer en del av disse mennene som deltar i disse datingdebattene når jeg sier dette, men likevel: det er ingen som sitter og triller terning på seg selv og vurderer partnervalg ut fra om man "føler seg som en syver" eller liknende. Men for all del - kanskje sitter det masse menn der ute og tenker "jeg er minst en sekser, og hadde fortjent masse likes på Tinder!!!!!". Det vi vurderer er heller den rent subjektive skalaen "grad av personlig matching", hvor det at noen ikke er "bra nok" bare betyr "vi passer ikke sammen" - ikke at personen er dårlig på noe plan. Du må gjerne snakke om kortvarige forhold, men det er - som sagt - et luksusproblem, og hvis en mann "blir skadet" av å ikke få tømme seg i noen og stikke ut før hanen galer, er ikke det noe jeg er villig til å ofre noe sympati på. It's a non-issue, på lik linje med at det ikke er synd i folk som ikke har råd til indrefilet eller ny Tesla.

Isåfall får du formulere det på en måte som faktisk henger sammen med det du prøver å si. Jeg svarte på det du skrev. Bla bla. Incelprat. Kommet deg til O Store Utland og hentet konservativ husmorbrud ennå, som du har pratet om siden tråden startet? Bare det at dette handler om "hvilket kjønn" som gjør noe feil, viser hvor langt inn i redpill-verdenen du sitter. Det er ikke kvinners ansvar at du er singel, ei heller samfunnets ansvar. Det er ditt ansvar å være tiltrekkende for de kvinnene du vil ha, akkurat som det er mitt for de JEG vil ha. Det er ingenting vi hverken kan eller bør gjøre med det. Ingen kvinne har ligget med noen mann fordi man sutret og gnålt over hvor fælt det er å være lav, skallet, påpekt såkalt kRaVsToRhEt og forventet at man skal date noen som ikke er i nærheten av å passe med seg selv, og så videre. Det eneste som faktisk monner, er å tilpasse seg virkeligheten. Om den er at kvinner flest er drittlei menn som tror de er mer rasjonelle enn kvinner og insisterer på å ha lederrollen overalt de ferdes, må en enten inn i det harde markedet hvor de få kvinnene som vil ha en stereotypisk, gammeldags mann kan velge og vrake blant alle mennene som er stuck i fortiden - eller justere seg selv litt (som noen gjør), og sikte mot det litt mer oppnåelige "godt nok hvis man faktisk passer sammen". Kvinner KAN IKKE gjøre noe feil i en setting hvor Den Norske Mann sutrer over deres singeltilbærelse, siden det per definisjon ikke er deres ansvar å sikre at menn ikke er single. Rent skyldfordelingsmessig, er det kun to valg: menns skyld, eller tilfeldigheter/"shit happens". På sikt kan du sikkert prøve å ytre deg i mediene om det og prøve påvirke på den måten. Men det var det, da... jeg ser ikke for meg at så mange har baller nok til å oute seg selv. Forøvrig, som kommentar til grafene: selv Mads Larsen er jo enig i at menn og kvinner på partnerjakt er omtrent like kresne. Og, det er vel det som faktisk er viktig, er det ikke? Ikke hvem som får tømt seg i en random person i helgene? Det er faen meg et luksusproblem.

Du er akkurat like blind selv. Det er MASSE kvinner som ikke drukner i interesse fra menn, men du teller bare de som er godt plantet over den terskelen hvor menn i rimelig grad begynner å ta kontakt. Men det ligger jo i kortene når man snakker om "usynlige kvinner", siden du bare har klart å observere de "usynlige mennene". Så er det jo også slik at de usynlige menn og kvinner enten ikke vet at den andre eksisterer, eller at man bare ikke vil ha hverandre. At Mann (20) er singel og ikke blir sjekket opp er liksom så mye verre enn at Kvinne (55) ikke blir det. Hvilket er pussig, det er jo ikke sånn at å være ung gjør det noe verre å være singel og ikke bli sjekket opp. Men, det er jo også slik at den samme gjengen som vil at kvinner skal redusere sine såkalte "krav" også hardnakket skal forsvare at menn går etter kjønnsmodne kvinner og vraker dem som er 50+.

Litt på siden, men anyway... når folk bruker det sitatet du brukte, er det gjerne med et ukritisk blikk på hva "the same thing" faktisk er. To sjekkesituasjoner er aldri "the same thing", siden det er en annen setting og med en annen kvinne/mann. Så ja, du vil jo da forvente ulike utfall bare på grunn av det alene. Og, sånn blir det. Kanskje blir et avvisning, men avvisningene i seg selv er ikke identiske - så selv om det i grove trekk er det samme som skjer, er det ikke slik at man har gjort "the same thing and expected different results". Du har jo også tilfeldige variasjoner. En fotballspiller som trener på frispark vil jo ikke forvente at selv om man sparker ballen (tilsynelatende) på eksakt samme måte 10 ganger på rad, så vil den treffe på den samme flekken hver gang. Det VIL være variasjon i ballbanen, uansett hvor hardt man prøver å gjøre det samme omatt og omatt. Og, det samme kan gjelde sjekking - selv om du tror du gjør det samme 10 ganger, vil det være små nyanseforskjeller som gjør at utfallet ikke er det samme. F.eks. knyttet til tonefall, detaljer i hvordan man har kledd seg etc.

Vel, det illustrerer forsåvidt poenget mitt. Du bør ikke la han få være den aktive part på den måten. Hvis han har glede av den type utfoldelse, er det rimelig å anta at også du har glede av det - på et eller annet plan. I praksis står du oppi noe som likner noe kjønnskonservativt, hvor mannen har utfoldelsesmuligheter og du får svarteper med hjemmeansvaret. Hvis begge har behov for utfoldelsesmuligheter, må det legges til rette for at begge har de mulighetene, og ikke at den ene parten dyrker hobbyer og den andre setter mat på bordet som en vane.

Middag på bordet NÅ OG DA er fint, men husk at det kan bli for ofte, også. Det er mange menn som liker å ta på seg den type oppgaver for å vise kjærlighet, i tillegg til at man ofte har lyst å bestemme litt over hva som står på bordet selv (den som kokkelerer har jo siste ord, by default). Vær engasjert i det han driver med (i alle fall noe av det), og prat/diskuter med han rundt samfunnsspørsmål han måtte være opptatt av hvis du kan. Ulike perspektiver, enten man er enig eller uenig, settes ofte pris på, hvis det sies på en imøtekommende måte. En "no-no" er å lage en stor krangel av småplukk som at noen har glemt å vaske brødfjøla. Det er det som er "drama og mas", ikke at man prater til hverandre. Og, ikke vær en tøffel. Det høres sikkert behagelig ut å få bestemme alt og "føle seg som sjefen", men over tid er det irriterende når du føler den andre bare eksisterer og ikke bidrar med noe annet enn å ta imot beskjeder. Selvdrevenhet og tiltakslyst er undervurderte egenskaper hos kvinner i et forhold, vil jeg mene.

Det varierer jo også ut fra hvem man vil inn i et forhold med. Og debatten som går nå om barnløse menn o.l. omhandler jo at kvinner føler ulempene med å inngå forhold med menn som ikke passer tilstrekkelig godt inn i deres verden ikke veier opp for fordelene. Som et apropos.

Det er alltid et regnestykke hvor man ofrer litt frihet for andre fordeler, men som mann får man jo massevis av "cuddles" - som et minimum. Bare det er jo verdt innsatsen. Sex er fint krydder, men det er ikke limet i et forhold. Forøvrig finnes det masse kvinner som trenger alenetid, så det er ikke noe problem å ha tilsvarende behov selv. Å få med damen på en mils joggetur, plukke blåbær i skauen på høsten eller gleden av å lage en god middag til hverandre er andre eksempler på fordeler menn får i forhold. Selvsagt avhengig av at en har slike interesser, da. (og dette er like sant om en går motsatt vei, og bytter om på kjønnene)

Poenget er å se sunn og sterk ut. Og, det er mange måter å oppnå det på - styrketrening er en, men man kan like gjerne gå via kondisjon og utholdenhet. Eller bevegelighet, om så er.

De fleste rynker litt på nesen fordi det ofte er slik at folk i (for) ulik alder er på ulike posisjoner i livet. At noen liksom gjør det til et problem med 5-6 års aldersforskjell er løgn og bedrag. Det er INGEN som reagerer på at en mann på 40 finner seg dame på 35 (eller motsatt).

Du ser forøvrig det samme i forbindelse med tradwife-debatten som gikk, og det er jo et fullgodt argument i mange situasjoner.

Hvem er så disse "andre"? Ikke at det er riktig for individet, heller. Det finnes ikke EN kjeft som er "ødelagt" av Tinder, uansett hvor mye du gjentar den feilaktige påstanden. Forøvrig er det frivillig å bruke Tinder, og folk navigerer i de markedene de selv foretrekker. Og, hva de foretrekker er jo for en grunn. Det er ikke sånn at du har sett lyset og de andre bare "følger driftene sine inn i ødeleggelsen".

Jeg stiller også spørsmålstegn ved hvor relevant en skilsmissesannsynlighet på 30% er, hvis en godtar en skilsmissesannsynlighet på 27%, og for å eliminere den knøttlille forskjellen samtidig skal sterkt begrense datingpoolen sin. Noie som øker skilsmissesannsynligheten vesentlig mer, hvis det viser seg at de beste matchene ble valgt bort over dette kriteriet - over ting som er mye mer relevant for et langsiktig samliv. Det høres ikke ut som en veldig rasjonell vurdering.