knopflerbruce

Det har ingen effekt. For 100% av landets kvinner er det mye mer vesentlig hvilke menn de møter i det daglige enn hva noen har stappet i en overskrift i en eller annen (lokal)avis. Dessuten er det ÅPENBART ikke slik at folk leser dette som at "menn er potensielle drapsmenn". Jeg har skrevet i SA før. Det er ikke noe problem å skrive kontrære ting der hvis du ordlegger deg fornuftig. Sånn for å ha det nevnt. Forøvrig vil jeg tro menn fortsatt er overrepresentert i kategorien "utøver ran, overfall eller voldtekter i Stavanger og Rogaland I DAG".

Men premisset ditt er jo at alle eksempler folk kommer med er "for kvinner" og bare tilfeldigvis gagner menn. Uten at du egentlig har noen håndfast grunn til å tro at det er den veien det går, heller enn motsatt. Dessuten eksisterer likestilling som en del av feminismen ikke fordi man trenger å si "vi gjør dette for kvinner" eller "vi gjør dette for menn", men fordi likestilling i seg selv er målet - uten at man egentlig vurderer hvem som tjener på det hele - bare at samfunnet som helhet er tjent med frihet, like muligheter på tvers av kjønn/legning/etc. Selvfølgelig, hvis premisset for diskusjonen er "feminisme er bare for kvinner" blir det en selvoppfyllende profeti når kriteriet ditt er tilfeller hvor likestilling ikke på noe plan har noe for seg for andre enn ett kjønn. Grunnen til at feminister bruker ordet "patriarkatet" handler forøvrig ikke om at alle menn styrer samfunnet, men om at det er kvinner OG MENN under disse som blir ofre for systemet. Men, naturlig nok har kvinner trukket det aller korteste strået når "lederklassen" som setter spillereglene er menn. Derfor er også fokuset størst der. Forøvrig tror jeg ikke at det er så mange områder hvor menn faktisk trenger så mye mer støtte. Jeg mener, ta nå denne datingdebatten som går. Vi har ikke noe viktigere å klage over enn at menn "ikke får pult" så mye som de ønsker fordi "de øverste 10% av menn tar alle damene". Litt av et I-landsproblem, du. Farsskapssaker kan ikke løses uten at det er likestilling i heimen, og da må det en jevnere arbeidsdeling til hvor menn tar sin halvpart av omsorgen og ikke abdiserer til fordel for å stå for penger til mat på bordet og snekre takrenna. Hvis man skal vurdere barnets beste, blir det vanskelig å sno seg utenom at den som bruker mest tid med barna stiller best hvis ikke 50-50 er gjennomførbart. Du har sikkert sett det, men når jeg tar opp likestilling i arbeidsoppgaver og omsorgsansvar i familier får jeg jo alltid "the usual suspects" på meg som skal forklare hvor unormale menn som har denne evnen er, og belære folk om hvor bra/dårlige ledere kvinner er (også i heimen), og hvem som "biologisk sett" er best til å utøve omsorg. Hvis du er genuint bekymret, foreslår jeg at du hiver deg med på lasset. Hver gang jeg åpner munnen om temaet, får du et konkret eksempel på en feminist som kjemper for menns muligheter ved samværsbrudd.Jeg håper vi er enige om dette (men jeg forventer ikke noe annet enn at du "mister meg" igjen).

Likevel fortsetter du å be om eksempler, etter at du har fått dem. Det er rimelig stor enighet om at feminisme og likestilling er to sider av samme sak. Innfører du likestilling, innfører du også feminisme. Du kan også innføre feminisme uten å innføre likestilling, men noe av kjernen i feminisme ER likestilling, så hvis du beveger deg i den retningen vil du som regel ha feminister med deg på laget.

Haha. Du ser det sikkert, men jeg tillater meg å poengtere det likevel: alltid gøy når trådstarten hviler på falske premisser - som denne.

Jeg kan ikke hjelpe deg å finne dette punktet, det må du se etter selv. Sannsynligvis mister du meg idet jeg prøver hale noe ut av deg som indikerer at likestilling og feminisme er bra for menn, og du egentlig bare har bestemt deg for at feminisme er noe som per definisjon ikke kan gagne menn. Selv om jeg, som mann, sitter her og ramser opp grunner til at feminismen har vært et pluss FOR MEG. Og jeg er ikke noe mer et unntak enn noen annen der ute. Hvis ikke likestilling indikerer feminisme, kan du ikke bruke det kortet på likestilling i styrerom, heller.

Navnet skjemmer ingen. Du har jo mange begreper som ikke gir så mye mening ut fra innhold. F.eks. begrepet "maskulin mann", siden enhver mann per definisjon er maskulin bare ved å eksistere. Smør på flesk, og alt det der. Jeg er ikke uenig i at man kunne brukt et annet navn på det, men innholdet er vel viktigere enn akkurat merkelappen.

Flere kvinner i styrerommene gagner mennene som er der, fordi det bidrar til et større mangfold av innspill under f.eks. styremøter, noe som også gagner bedriften. Så, nei, det er ikke "bare" for kvinner - det er nytte å finne for menn også. Og det er ikke så vanskelig å se det, heller. Du har allerede fått eksempler, men du overser dem - som du kaller det - med vilje. Scroll opp og les igjen. Menn og kvinner lever ikke i hvert sitt vakuum, så det som gagner den ene vil i noen eller stor grad også gagne den andre. Det er også et poeng hva slags skjevheter man reagerer på. 60-40 er ikke så ille, det er innenfor en normalvariasjon (selv om noen antifeminister hytter neven i været allerede på 51-49 når kvinnene leder). Snakker vi kjønnsfordelinger av den sorten man historisk har sett i styrerom, reagerer feminister - og eksempler fra kjønnssegregerte yrker har jeg allerede henvist til, hvor KVINNER tar opp likestillingsutfordringer i retninger som er både kvinnedominerte og mannsdominerte, med samme type argumentasjon. Noe mer kjønnsnøytral feminisme får du ikke. Du fikk et eksempel på feminisme som er likestilling, uavhengig av om du ser på det på den ene eller andre måten eller ikke. Likestilling ER feminisme.

Høyde kan bety så mangt. Poenget gjelder forøvrig alle egenskaper, hvor man fint kan lage en ide om at menn og kvinner egentlig ser etter ulike ting. Spørsmålet er bare hvor mye lapskaus du vil lage av dette. Du finner kvinner som med "jeg ser etter intelligens" mener det du skriver til sist også. Det handler jo bare om å finne noen man er kompatibel med, og det er ikke alltid at språket er finkornet nok til at meningen kommer klart frem. Å "se etter intelligens" kan betyr "mer er bedre", "jeg vil ha noen på mitt nivå som jeg kan kommunisere bra med", eller en million andre nyanser. Så kan vi jo velge om vi vil fokusere på det overordnede poenget, eller i nyansene, men uansett finner en omtrent det samme på tvers av kjønn - nemlig at vi ser etter veldig ulike ting. Du finner nok av kvinner som ikke vil ha en supersmarting også, og det er helt greit. Høyde kan forøvrig være akkurat det samme. En mann kan tenke at "jo høyere, jo mer sexy", mens kvinnen kan mene "jeg vil ha en mann +- 5cm min høyde", av ulike årsaker. It is what it is. Utfylling er fint, men man utfyller hverandre best der man har litt kompetanse selv - det er ikke utfylling at en person totalt mangler en ferdighet den andre har i bøtter og spann av. Utfylling er mer f.eks. at en person er god til å lage desserter på kjøkkenet og den andre er god på å lage middag. At en er bra med malingskosten og den andre med hammeren, slik at man kan jobbe sammen om en og samme type aktivitet. Det blir litt rart for meg hvis "utfylling" i praksis blir et fripass for å slippe å lære seg ferdigheter. Når det er sagt, noen ganger kan det jo være at den som kan lite er interessert i å tilegne seg nye ferdigheter, og da er det jo gjensidig nytte å hente på at den ene blir mentoren til den andre. Enten det er han som lærer kona å bruke vinkelsliper, eller hun som lærer han hekling (for å holde det stereotypisk).

Godt utseende som vurdert av den personen det gjelder, ja. Altså en subjektiv attraktivitet, ikke en objektiv attraktivitet. Hvis en kvinne gir meg en dask på stumpen og jeg tenker at det er greit fordi hun er søt, er jo det irrelevant om alle menn i hele byen syns hun er søt eller om det bare er meg - i den settingen. Det ENESTE som betyr noe, er hva eieren av den personlige sfæren man trer inn i syns der og da. Det er forøvrig analogt til mye annet. Selgere kan være jævlig irriterende, men det hender jo en sjelden gang at de faktisk selger noe du trenger - og da kan en jo si at "de som har et godt produkt kan tillate seg mer enn andre". Det er faktisk helt naturlig at den som initierer en sånn form for kontakt er avhengig av aksepten til den man gjør noe mot. Så har heldigvis 99% av kvinner nok common sense til å gi folk en benefit of the doubt hvis man oppfører seg bra. Det er kanskje der folk med defekte sosiale antenner tryner litt og ender opp med å si "jeg tør ikke snakke til kvinner lenger, jeg"? Når problemet er at tilnærmingsverktøyene deres er seksualiserte tilnærminger, og ikke noe som er mer "wholesome" og ser personen som noe mer enn et kjønnsorgan pakket inn i kjøtt og flesk?

Generelt: hvis noen faktisk tror at å casually se på noen er feil, må de ta en prat med fastlegen sin om en mulig utredning for "spekteret". Jeg mener det, for det er åpenbart for alle med normalt utviklede sosiale antenner at å se på folk er helt OK, og ikke noe noen har et problem med. (se og stirre er ikke det samme) Mulig denne maskuline karen er heldig i den forstand at han fint kan se på damer uten å bli turned on av det, og at de jeg tilfeldigvis ser på i tre sekunder skjønner at det er nettopp et tilfelle av "et sted må øynene være". I motsetning til uga-buga "me see woman - me horny"-folk, som fort blir avslørt på at de STIRRER.

Tror du jeg er bikkja di, eller noe sånt? Nei, jeg har intet imot dem, selv om de er latterlige nå og da. Jeg leser da VG og Dagbladet selv om de også fyller opp med mye cringeworthy stoff (dog av andre kalibre enn Subjekt sitt cringe).

Jeg har intet imot dem. Har til og med skrevet leserinnlegg i Subjekt. De bare fremstår som ganske tryhard på å være kontrære, hvor de må vite hva meningsmajoriteten mener før de store meningsbærerne der tar standpunkt. Her skal det opponeres! Uavhengig av om man har et case eller ikke. Så må jeg jo tilstå at jeg humrer litt av at det er Norges mest woke avis, ganske ufrivillig.

On a side note: ser vi noe av den EGENTLIGE grunnen til at "gutta ikke får purt"? Altså at social skills ikke ligger på gulvnivå, men godt nede i fjellet under kjelleren?

Og om fire dager: alvorlig person på forsiden av Nettavisen: "Jeg ble kansellert og sensurert for å se på noen." Og sånn går no dagan (eller, kanskje man må helt over til Subjekt for ting som blir på det nivået av "ånæi, verden er så woke atte"-kategorien)

Det er vel vitamail-folk jeg tror jeg husker best på det der. Kan selvsagt variere fra firma til firma, og ikke handle om nasjonalitet forsåvidt. Uansett, er det forbannet irriterende fordi det virker så påtatt at man lurer på motivasjonen - og når svaret på det spørsmålet er at man prøver skape en illusjon av et slags bånd for å loppe meg for penger, blir jeg mer forbannet enn lysten på å bruke penger.

What in the world? Ingen kan straffes for å se på andre mennesker, og det er også slik at ingen er tankelesere. Og, det er ingen som har noe problem med dette. (med "ingen" mener jeg "så få at du ikke trenger bry deg om de ytterst få sære unntakene") Stirring er jo noe annet, men det klarer folk å skille mellom. Stirring er med overlegg og mer intenst enn at du sitter ved et bord og titter bort på noen i baren som er halvparten så gammel som deg selv. Det finnes en million grunner til å se på noen en håndfull ganger. Kanskje likner de noen man kjenner, kanskje har de på seg et plagg som har noe ved seg, og så videre. Eller kanskje det ikke er personen man ser på, men noe i inventaret som er rett i nærheten. Hvis folk syns det er skummelt å bli sett, kan de gå i skogen på natta, tenker jeg.

Morsomt topic. Merker en del telefonselgere (især svenske?) gjør det. Og, det føles jo bare som en form for manipulasjonsteknikk, og de tjener neppe noe på det hos meg siden det blir gjennomskuet. Hvis noen skal selge noe til meg, må de klare å fremstå som genuine og ikke sleske "profit at all costs"-typer.

Ting blir sjeldent godt mottatt om en formulerer seg som om en belærer dem om "how to pick men", og slenger masse syrlige stikk mellom linjene. Kvinner er jo (med rette) drittlei av at menn skal kjøre "kvinner har dysfunksjonell adferd på Tinder"-type retorikk. Som om de har noe som helst kompetanse på feltet selv.

Det er ikke et kriterium at noe feminismen gjør ikke også kan være til gunst for kvinner. 99% av alle likestillingstiltak vil være gode tiltak for både menn OG kvinner. Du kan også snu på dette og se på det fra en feminists perspektiv: "er det god feminisme hvis det også gagner menn?" Svaret på det er åpenbart "JA!". Det viser jo uansett at feminismen er kjønnsnøytral, når det er vanskelig å vise til eksempler på det de gjør som ikke også gagner menn. Det radikale feminister ser på som kamp mot patriarkatet er jo like mye en kamp for menn, bare ikke mennene som er på toppen av næringskjeden. "Som tidligere påstand så er feminismen for likestilling der det gavner kvinner (*), men gir blanke når det gjelder menn. Så påstår noen at feminismen også sloss for menn, og de bevisene lar vente på seg." Det har ikke blitt henvist til noen eksempler på dette, så vi får vel ta disse som de kommer. Og ut fra ditt kriterium, vil de eksemplene som måtte komme være gjenstand for spørsmålet "finnes det noen menn i det hele tatt som tjener noe på dette?" Hvis svaret er "ja", kan premisset ditt snus på hodet. Kilden jeg lenket til handler om likestilling. Hvis du ikke finner feminisme der, er det fordi du ikke har lett. Temaet er jo kjernen i feminismen, og dem som uttaler seg om f.eks. kjønnsforskjeller i yrkesveier er det vi vil kalle feminister. Det finnes intet begrep som motsats til feminist. Vi kan jo selvsagt definere en "maskulinist", men ut fra ordlyden blir jo det gjerne de som da skal tviholde på gamle kjønnsroller og sånn sett ødelegger for kvinner og menn på veien mot sitt drømmesamfunn. Feminister gjør mye bra for meg. Eksemplene har du fått, selv om du sier du "ikke ser dem". "Men så fort det ble snakk om at skolen er for stillesittende (bedre for jenter enn gutter), da ble det plutselig et problem for deg om det skulle koste noe. " Stillesittende skoler er ikke noe bedre eller dårligere for gutter, da det varierer fra individ til individ. Mange av oss var gutter som likte å sitte ved pulten å lese. Poenget mitt med pris, er at det er lite ressurser i skolen og også teoretikerne har bruk for flere kroner per hode. Derfor mener jeg det er rimelig å bruke like mye midler på hver av dem. Jeg kan godt se for meg at noen mener at gutter som løper rundt trenger høyere voksentetthet, men da må jeg jo bare si at også de som sitter ved pulten og leser og kanskje har mange spørsmål de lurer på også har god nytte av økt voksentetthet. Så, da bør en smøre det jevnere utover fremfor å gjøre det jeg mistenker at noen vil gjøre, som er å se på behovet for lærere i en praktisk skole som mer prekært og i den prosessen hive teoretikerne under bussen fordi vi tenker at de "klarer seg selv" uten voksentettheten. Jeg ser heller ikke hvordan det er relevant om man bruker mer penger på "gutter som trenger rase fra seg" enn "boklesende jenter", sett i lys av denne feminismediskusjonen. Det blir veldig rart hvis å "bruke like mye penger" ikke anses som en seier FOR gutta like mye som en seier FOR jentene. Hvis du sier at skolen skal "rette seg etter virkeligheten" mhp smarttelefoner, hva legger du da i dette, annet enn forbud? Det er forøvrig mange barn som velger å spille fotball over å scrolle på telefonen. I eksempelet mitt omhandlet det dog skolevei, og der har ingen barn det valget siden de vet de må frem, og går til de er fremme. Akkurat som vi gjorde da vi var barn. Aner ikke relevansen til det siste avsnittet, men poenget mitt er bare at jeg har inntrykk av at menn i minst like stor grad som kvinner kommer til orde i disse sakene og at det ikke er noen forskjell mellom kjønnene rundt hva man "finner seg i".

Du kan også snu på den og konstatere at når en mann sier "høyde betyr ikke noe for meg" og en kvinne sier "høyde er viktig", så kan det like gjerne bety akkurat samme ting fordi det ikke er det samme når en mann og en kvinne sier "dette betyr ikke noe for meg". Sånn om du virkelig vil pirke i semantikk og mulighetsrom. Når en mann ser etter intelligens, er det vel gjerne noen som han føler snakker "samme språk" og kan ha meningsfulle samtaler med om de ting han er opptatt av, eller bare evnen til å følge en logisk tankerekke om så er.

Du har jo denne, som viser poenget. I alle tilfeller kan en sikkert finne et statistisk signifikant utslag i gjennomsnitt for hvor viktige ulike egenskaper er, men helhetsinntrykket er ikke "menn og kvinner er så ulike i hva de ser etter i en partner", men heller "menn og kvinner er faktisk ganske like rundt hva de ser etter i en partner".

Det er mer variasjon innad i kjønnene enn mellom dem på alle felt som ikke direkte angår forplantning. F.eks. er det svært mange kvinner som elsker ONS like mye som det den stereotypiske mannen gjør, mens det er svært mange menn som ikke bryr seg filla om det. Uten at det er noe rart med noen hormoner noe sted - det er bare naturlig variasjon. Det samme gjelder jo i skolen, du kan ikke unngå å ha sett gutter som stortrives med å lese bøker og sluker teoretisk kunnskap - i den skolen som anklages for å være jentefavoriserende. Dette samtidig som du nok også har sett mange jenter som deltar i fysisk lek i skolegården. Eller, i det minste burde du ha fått med deg alle de kvinnelige idrettsutøverne som har et konkurranseinstinkt og en drive/gjennomføringskraft de fleste menn ikke er i nærheten av å ha. Jeg vet du bare vil ignorere dette og late som det ikke finnes nok av eksempler på dette, men hvis du liksom skal avfeie alt vi har av idrettsutøvere som "unntak fra regelen" blir den regelen du ønsker fronte ganske tynn - for å si det pent. Jenter/kvinner får ikke velge fritt i et konservativt samfunn hvor det er forutbestemt hva de skal gjøre. Ei heller kan menn velge fritt. Det er i dag vi i størst grad faktisk KAN velge det vi ønsker, og det er ikke sånn at de mennene som velger utradisjonelt gjør det fordi de tvinges til det. Det var ingen som tvang meg til å drive med saftkoking, eller vrake styrketrening til fordel for løping. Selv om det sikkert ville kledd konservativ ideologi om menn som velger utradisjonelt faktisk gjør det over ytre press. Tvert imot opplever menn et press om å velge tradisjonelt, og likevel ser vi at mange ikke gjør det. Hvor lenge skal vi prate om profilbildet? Til du har slitt ut foliehatten din og byttet selv? Du har ikke noe annet enn svada å komme med rundt det, og at du i det hele tatt tar det opp er fordi du forlengst har tapt det som er av diskusjoner i disse temaene. Hvorfor skulle jeg mene noe annet enn at jeg er moden? Å være moden betyr ikke at jeg velger avstå å sette halen på grisen. At jeg ikke er en incel selv, har du jo sett, ref dette såkalte "Tate"-liknende bildet PS: det er ingen som er så konforme som konservative menn. Menn har sine klikker, hvor man raskt høvler ned alle som stikker seg ut, og især der hvor det er snevre rammer for hva man kan si og ikke si. Så, denne eventyrhistorien om kvinner som lar seg påvirke, kan du legge død. Det er vel så ofte menn som først sjekker med andre menn før de vet hva de kan si og mene uten å havne i unåde i gjengen. Dette vises jo også når vi snakker om ungdomskriminalitet, hvor det sies å være "mangel på tilhørighet" som er problemet. Men, tilhørighet handler om å ha en felles plattform i bunn og hvis dette er viktig for menn, vil også menn la seg påvirke.

Body positivity er en finurlig greie. Men litt som med begrepet "spesielle behov", har man liksom bare unngått å ta tyren ved hornene og benyttet seg av mer generelle termer - og lider over det. Begrepet "body positivity" skal jo ikke diskriminere på type kropp ut fra hvordan det er skrudd sammen lingvistisk. Hadde hensikten vært "fat positivity" ville man brukt et beskrivende og ikke-støtende ord for overvekt, men man valgte altså noe annet. Da kan de heller ikke klage over at "normalkroppfolk" også benytter seg av begrepet. Selvsagt kan en pyntedokke med BMI på 21 også være stolt av den kroppen hun har, det er jo per definisjon "body positivity" like mye som om noen med BMI på 40 er stolt av sin.

Syns det er morsomt. Først og fremst på bekostning av frøkna selv. Men, det er jo færre av disse enn mannevarianten, som selv når de er godt voksne skal ha "pen, ung dame som lager mat til dem". Skjønt, det kan jo tenkes at en ung, mannlig, konservativ millionær finner lykken med hun der. Aner ikke hva vi er ment å diskutere, men selv om jeg aldri ville datet henne selv, er jo dette i praksis en one-off og ikke noe å henge seg opp i.

Hvorfor spør du om hva feminister gjør for menn når du alt har fått eksplisitte eksempler fra meg? Jeg har allerede snakket om at det er feminismens fortjeneste at menn ikke lenger trenger forholde seg til stereotypiske mannsroller. Jeg HÅPER vi er enige om dette er noe som følger fra feminismens likestillingskamp, og samtidig at det er et gode for menn å ha flere innfallsvinkler til mannsrollen enn den den gamle stereotypen. Feminister er forøvrig like opptatt av tilfeller der menn er underrepresentert som der kvinner er. For eksempel har du denne: https://www.oslomet.no/no/om/nyheter/kjonn-likestilling-yrkesfaga-mykje-vi-kan-gjere Godt nok? Og joda, du kan helt sikkert finne enkeltsaker feminister ikke historisk sett har tatt tak i, men det samme går jo motsatt vei - mange saker der menn burde være bedre til å løfte frem kvinner finnes jo. Det er dog mer nyttig å se på de eksemplene der hvor man faktisk gjør noe. Alle kan ikke være like opptatt av alt, noen saker oppfattes som viktigere enn andre av det enkelte individ. Selv er jeg jo opptatt av likestilling ifbm skole - det har du sikkert fått med deg. Altså at vi skal behandle elever som individer og ikke som "del av en undergruppe av et gitt kjønn" og generalisere behov ut fra sånne merkelapper. Det er også feminisme som gagner gutter, siden det er et kjønnsnøytralt poeng. Hva mobilbruk angår, mener jeg dette må være opp til barna selv. Jada, noen sitter (for) mye på telefonen, men akkurat som at noen av oss voksne bruker mye tid foran pcen uten at det er et problem, er ikke det å ha mobilen som hobby et problem for et barn (uansett kjønn). Fellesregler av sorten "vi må ta telefonene vekk av hensyn til de sårbare barna" er å skyte spurv med kanoner. Jeg syns absolutt at gutter som vil løpe skolegården rundt bør få lov til det, og om nødvendig oppfordres til det, men å forby andre barn fra å bruke mobilen for å lage et "rase fra seg i friminuttet"-miljø for alle blir feil medisin som ikke tar individuelle hensyn. Bare som et apropos: jeg påpekte at stillesitting er et problem, og at lengre skolevei kan brukes som en treningsressurs for barn og unge. Noen var enige, men det var også dem som mente "barna vil komme utslitt på skolen". Men jeg tenker jo at de med overskytende energi godt kan gå en halv mil til skolen og få brent litt energi på det. Eventuelt jogge stykket om de vil det. Jeg regner med retten blir fortalt partenes syn på saken, hvis det er en tvist. Så er det vel hipp som happ hvem som eventuelt lyger.