knopflerbruce

Ang. parkeringer, har en jo hatt normer som har endret seg litt. Men man kan jo lure på om dette er noe det offentlige trenger å bry seg med? Jeg tenker at om en utbygger kjøper en tomt, er det opp til utbygger å vurdere om plassen skal brukes til parkeringsplasser, garasjer, boligbygninger eller noe annet. Så får det være opp til dem om de vil bygge eneboliger med større flateareal og lite/ingen plass til parkering, eller ofre flatearealet til fordel for parkering. Og, det samme gjelder forsåvidt områder med blokker.

Nå burde vel enkelte bidiskusjoner tas andre steder. Selvsagt bør en forske på sider med kvinnemedisin som en har oversett, men litt food for thought likevel: menn lever kortere enn kvinner. Selv om vi er samme art. Er det egentlig dokumentert noen "ordentlig" grunn til disse forskjellene? For, hvis det ikke er noen tydelig og åpenbart grunn ("de er ikke samme kjønn og menn og kvinner er ulike" er ikke en adekvat begrunnelse) må en jo lure på om ikke også sider ved mannehelsen har blitt neglisjert rent forskningsmessig. Ellers ville menn og kvinner kanskje levd like lenge i gjennomsnitt, i alle fall innenfor usikkerhetsmarginen? Hvis det er ting ved mannekroppen som degraderes raskere og det helt sikkert kan sies at dette er genetisk og at de tilfellene forklarer den totale forskjellen i levealder, er det jo selvsagt greit at det er som det er, men jeg mistenker egentlig at vi bare "antar" at dette er slik menn og kvinner er, uten at vi faktisk vet så mye om det.

Hvorfor skal JEG bite i det? Det er vel heller disse som sier "norske kvinner er ikke feminine" som må akseptere den realiteten du sikter til. Siden de definerer femininitet ut fra definisjoner som ikke passer inn i samfunnet vi lever i her i det hele tatt.

Men, det med å holde folk samlet får du bare ikke til når folk ønsker at "kjernevelgeren" skal være sinte folk som hater staten av grunner som "den er korrupt og overvåker oss". Fordi, da er ALLE fienden, og man blåser opp det som er av uenigheter. I motsetning til de større partiene, hvor en i større grad tenker at folk er ålreite selv om de har et annet syn.

Det kan godt være at disse samværsavgjørelsene ikke alltid er rettferdige hvor man kjører noe kjønnskonservativt idiotisk som "kvinner er naturlig bedre omsorgspersoner", men i de tilfellene hvor kvinnen har tilbrakt overlegent mest tid med barnet er det fornuftig at det blir sånn. Da er en person hovedomsorgsperson, og den andre mer perifer. Å tjene penger er ikke å være tilstede i et barns oppvekst. Dog kan en jo innvende at hvis det er kvinnen som presser det gjennom, blir det annerledes. Samtidig er det jo flere menn enn kvinner som tviholder på kjønnsdelte oppgaver, så det er nok langt oftere slik at mannen selv på eget initiativ blir en mindre viktig person for barna. (som jo er ironisk, all den tid enkelte jabber på inn- og utpust om hvor ille det er med aleneforeldre og hvor viktig det er får gutter at de har en far. Men, hva hjelper det å ha en far på papiret når han er opptatt med jobb hele tiden?)

Alle syns nok at kvinner skal være feminine og menn maskuline. Så blir det opp til hver enkelt hva en legger i de ulike begrepene. En kvinne som bare roter rundt på kjøkkenet er ikke feminin i min verden, især om hun på autopilot bare ramler inn i en slik rolle "fordi sånn har det alltid vært" eller fordi hun er for svak til å stå for det hun egentlig vil. Følgelig blir kvinner som bryter normer og går sin egen vei feminine, uansett hva denne "egne veien" faktisk er. Fordi de har guts og tæl, og ikke lar seg bli herset med av andres svada rundt "hva kvinner skal og ikke skal gjøre". På samme måte må menn få være maskuline etter sine premisser, og om en mann viser sin manndom gjennom å drive blomsterbutikk, lese skjønnlitteratur på fritiden og stå for husstandens kokkelering er det helt fair. Feminint er det ikke, når det er det han faktisk vil gjøre og går for det. Sånn sett lurer jeg på om disse thaidamene egentlig er så feminine. "We must follow old traditions" er liksom mønsteret her. Det vi har gjort før, er vi stuck med - uansett om vi vil eller ei. Og, kanskje har vi heller ikke evner til å tenke utenfor boksen og se for oss et annet liv?

Det pleier å merkes godt på miljøet, også. Nå har jeg vært i Venstre etter at det ble brudd med Lib selv, og selv om det er mye uenighet om det sosiale vs det liberale, så er det i en tone hvor man alltid kan dulte borti hverandre etter en diskusjon og ta en øl sammen. Du får ikke de frontene du får i sinnapartier. I Liberalistene var det mer i retning av at det var fløyer som hadde lyst å drukne hverandre i råtne tomater av ymse årsaker. Foliehatter vs politisk korrekte og liknende situasjoner, satt på spissen. Det blir ikke noe godt samarbeidsmiljø av det.

Du vet, hvis disse thaidamene hadde endt opp som hardtarbeidende sykepleiere, lærere og what not tror jeg kritikken mot hele opplegget hadde stilnet ganske kraftig, fordi slike personer ville vært i en posisjon hvor de var økonomisk uavhengig sin mann. Men, så viser det seg jo at en del av disse hentes hit for å gjøre alt annet enn å stå i en vanlig norsk jobb med medianlønn. For, i følge enkelte har man jo ikke familieverdier eller er feminin om man er kvinne og jobber fulltid. At fokkeslasken mener norske kvinner er maskuline, får stå for hans regning. Det er bare synsing og en helt udokumentert påstand. Du skal ha en temmelig skrudd definisjon av femininitet om ikke norske kvinner langt overgår asiatiske på dette planet, uansett. Femininitet og å klamre seg til tradisjonelle kjønnsroller er gjensidig utelukkende.

At det var? Det er bare tapermenn som faktisk liker "kvinner som lydig legger seg i kurven". Mulig det er noe sarkasme som går i tråden?

...som var et politisk stunt. Jeg støttet det, men det var også unntaket som bekrefter regelen. Valglistene er åpne, så det er jo bare for den som gidder å kjøre en statistikk her. Hva er MEDIANandelen kvinner på listene en finner? (Median er fint, for da får ikke outliers i ulike retninger så mye å si)

Høres mest som at du har lest mer Donald enn å ha forholdt deg til virkelighetens kvinner. Det du beskriver høres mer ut som mannens reaksjon når kona tar opp noe, minus at man da kaller det "mas og kjas".

Det er vanskelig å støtte at det er flere damer enn menn som ikke er kapable til å ta ansvar. Men for all del, det kan jo være "mange" i alle leire...

Venstre er faktisk også ganske overdrevne i denne "sympati med svak gruppe"-retorikken, hvor det handler om å finne noen man syns synd på og kaste penger etter dem for å sanke sympati hos folk.

Det kostet dem også den siste andelen av stemmene. Så, de fikk betale for idiotien. Problemet ble ellers påpekt gjentatte ganger, men vanskelig å få gehør fra antiwoke-krigerne som gjerne ville ha guttaboys-klubb. "Vi lager jo bare kjønnsnøytral liberalistisk politikk, vi - take it or leave it" - når alle programmer siden dag 1 har vært forfattet av menn, og alle endringsforslag har måttet overbevise et landsmøte som i all hovedsak besto av mannlige delegater. Det gjorde at man som regel slapp unna med politikk skrevet for menn, mens alt som måtte ha et snev av appell til kvinner i særdeleshet, ble votert vekk.

Nå skal ikke jeg dra folk UT av gymmen, men bare som et apropos: det er lett å få en slags "gym-bro"-vibe om man er veldig opptatt av å ha store muskler, og plutselig skyr karbohydrater som pesten og tyller i seg proteinshakes. De menn jeg kjenner som er mye på gymmen og lykkes med damene, gjør gjerne noe som motvirker "stereotyp maskulinitet" ved siden av - som f.eks. dans. Da har de liksom en faktor som tilsier at de ikke er en sånn som hører på "feil influensere" for å si det diplomatisk. Kvinner har noen antenner ute for dem som potensielt har folk som Jordan Peterson eller Andrew Tate som forbilder, og er det EN ting disse, og andre i samme kategori, fronter er det jo at menn skal løfte vekter og være maskuline gjennom å være muskuløse. Jeg tenker ellers at man burde ta en reality check her, og spørre seg om det å date noen på egen alder faktisk er et helt greit kompromiss - hvor alternativet ofte er betydelig dårligere. Nemlig ufrivillig singel over tid, og med en biologisk klokke som tikker mot "for gammel selv for kvinner på 35 år".

For å svare på topic og ikke "noen kvinner er slik og sånn"-sutringen: uføre kommer i mange ulike fasonger. Om noen har mistet en fot og er ufør over det - fair game. Men jeg har ikke kompetanse til å være noens psykiater. Moralsk støtte går fint. Poenget er vel at uførheten helst ikke bør begrense hvordan jeg selv lever i forholdet - det er DA det blir mer enn et "whatever".

Hvis ikke "min type kvinne" eksisterer i Norge ville jeg ikke lett her selv om det var praktisk. Hvis en faktisk leter og finner kandidater, er jo det et tegn på at en foretrekker de lokale. Alle som er 17-18 år vet jo en del om kulturen og om de vil ha en kvinne med verdier norske kvinner i stor grad har forkastet. Du trenger ikke rote rundt i dette markedet da. Dessuten, igjen: det er DU SELV som har sagt at du har vraket norske kvinner som gruppe fordi DE VALGTE DEG BORT. Da er det jo DU som har tildelt dem rollen som førstevalg, og asiatiske kvinner som annetvalg. Fortrinns "driter" jeg på dem som har dårlige holdninger til kvinner. Du har lirt av det latterlig mye pissprat om dem, og får selvsagt svar på tiltale. Det rammer ikke meg, jeg er mann, men likevel må noen nesten si fra. Men, ifølge deg er man jo en "white knight" hvis man ikke jatter med på incelprat fra gutta og faktisk står opp for andre. Jeg har ingen grunn til å være kjønnslojal mot menn som har douchebag attitude. Hvorfor skulle noen gi deg en sjanse når du vil ha en kone med de premissene du ber om, som er noe knapt noen norske kvinner vil ha? Forventer du liksom at kvinner som vil være i et likestilt forhold skal gidde å bli med på denne sære ideen din om hva som er "familieverdier" og ikke - altså at mannen skal slippe å være familieorientert og jobbe masse i stedet? Slik jeg leser dette, er det du selv, gjennom dine utdaterte krav som har gjort deg selv uaktuell. At du "ikke ble gitt en sjanse" har nok mer med hvilke (urealistiske) krav du stiller til en partner enn høyden din. Og grisefjeset, hvis det reflekterer noe om hvordan du mener du ser ut i speilet.

Vel, hva snakket du om da? Hva slags usikkerhet?

...og forøvrig: det går fint an å diskutere liberalisme i Venstre, også. Ja, du møter motstemmer om du vil fjerne for mye velferd og hive det offentliges innblanding på båten, men du kan jobbe for ting som private skoler og mindre eiendomsskatt og få applaus. Og, det uten å få 62 latterfjes og masse svada om ymse hjertelidelser og mensforstyrrelser om du slå fast at Covid-vaksinen fungerer.

Monopolspillet var jo noe av det bedre, men de hadde også mye som åpenbart bare ble delt for å tekkes klimaskeptikerfløyen i partiet, også. Du fikk kanskje overvære noen av disse landsmøtene, hvor en stor, mutt kar fra vestlandet til stadighet gikk opp på talerstolen og mente "ditta skal me ikkje mena noko om" rundt klima, samtidig som samme kar skrev anti-grønt-skifte-tekster i BT. Det vil si, det var vel 1-2, men likevel. To tunger og alt det der.

Spørsmålet er hvilke motsetninger en har, og hvordan en håndterer det. I interne fora var det "gærningene" som var i flertall, og også i styret. Forrige sentralstyre hadde jo alt fra antivaxx til sånne anti-sporingsfanatikere. En ting er at de eksisterer i et parti, men det sier en hel del når de dominerer og attpåtil klarer å karre til seg høytstående verv. Det var de mer normale som ble presset ut, ikke foliehattene - de ble værende. Og, resultatet ser du - en haug med resignerte sjeler som legger ned partiet. (det er forøvrig også et poeng, disse sinna "alle er imot oss"-folkene er ikke de som har størt motivasjon i motgang, heller)

I dag er det vel mest aktuelt om en vil gjøre noe gøyalt, tror jeg. I hine hårde var det jo annerledes, hvor man tjente mer på å tyne utstyret med vannkjøling. Vet jo om folk som fikk +200 MHz på socket 939 med vann kontra luft, og det var merkbart den gangen - med dual cores som var stock midt på 2-tallet. Nå om dagen, vet jeg ikke. Kanskje noen mer entusiast-grade AIO-er hadde vært noe. Det hender jeg tenker det hadde vært fint å dumpe varmen ut vinduet og ikke ut i rommet (dog ikke nå på høsten/vinteren).

At det var? "Halve landet" er a figure of speech, og åpenbart ikke bokstavelig ment (hverken du eller noen andre har tid nok til å prøve å date halve befolkningen). Men for å presisere, siden du ikke skjønner tegningen: folk som søker til Thailand eller andre asiatiske land, gjør det først etter å ha innsett at de ikke lykkes her. Ikke at de ikke finner noen, men at de har prøvd og mislykkes. Det er ikke noe jeg mener, er det harde fakta i saken. Så, når man prøver i Norge først er jo dette primærmarkedet, og Asia er bare dit man ser for å "ta til takke med noen" for å bruke din terminologi. Det er ikke førstevalget, men Plan B. Joda, jeg tåler å høre andres perspektiver, men jeg svarer da jammen på dem, og. At jeg caller ut svadaen om at norske kvinner "ikke er feminine nok" får du godta. Problemet er at noen ønsker en ordning hvor de selv inntar en sjefsrolle, og vil ha noen som steller for dem, lager mat, passer barn og er økonomisk avhengige fordi man forventer at de skal gå hjemme og ikke være i full jobb. Noe av dette er forøvrig også relevant for menn som leter etter norske damer, også, det er ikke et "importbrud"-fenomen. Men man sliter jo, av naturlige grunner, med å finne damer her hjemme som vil bli forsørget når de kan være økonomisk uavhengige. Jeg opplever at folk finner hverandre i dag. Men, det er en håndfull menn (de bortvalgte) som ikke helt skjønner at premisset kvinner (også menn, men ikke topic her) har for å ta noen inn i livet sitt er at denne endringen er en netto positiv endring, og det er den ikke om man må forholde seg til en eller annen som jobber 9-16, kommer hjem og slenger seg på sofaen med en pils "fordi han er så sliten", ikke tar sin del av husets plikter, og kaller det "mas" hvis han blir bedt om å vaske badet, støvsuge eller lage kjøttkaker i brun saus. For eksempel. Ofte er det andre grunner også, at man kanskje ikke er intellektuelt kompatible (f.eks. at mannen har forakt for boklig lærdom, og kvinnen leser mye bøker). Jeg lurer jo også på hvem du mener er datingtaperne. Er det taperne som er dem som sutrer over "lite feminine norske kvinner"? Hvis ja, hva har så disse tapt? Det er ikke et tap å ikke date noen man ikke egentlig vil ha.

Som et apropos: det betyr jo også at det faktisk er litt viktig å finne noen som f.eks. har omtrent samme krav til ryddighet/renslighet som en selv. Opposites do not attract her. To rotehuer kan fint bo sammen, fordi man skjønner hverandres behov. Og, to med støv på hjernen vil jo være nokså enige om når man må finne frem støvsugeren. Men, har du en person som er vesentlig mer ryddig av seg enn den andre, blir det fort slik at den ene parten må gjøre mer enn den andre fordi det er uakseptabelt også at man bare setter lista etter den som er mest fintfølende. Det er akkurat like kjipt for en person å vaske og rydde når hen ikke anser det som nødvendig, som det er for den andre å velge mellom å bo i noe som hen oppfatter som rotete og hvor man må rydde/vaske selv for å få det gjort.

Jeg tror de du kaller "feminister" hadde elsket det om noen gikk vekk fra 50/50 og endte opp med det motsatte av det tradisjonelle. Men, det er jo ikke den retningen du EGENTLIG vil ha det. Eller tenker du at du gjerne vil være hjemmeværende husfar, mens kona er breadwinner? Det blir jo en utmerket familie av det, også.