knopflerbruce

Nettopp. Men det er jo i den settingen det blir litt rart at du skriver til meg at det er "greit å like kvinner som ikke er feminine". Det gjelder jo også deg, eller trådstarter, for den saks skyld. Og vi lander jo bare det jeg alltid har sagt i disse diskusjonene - at femininitet og maskulinitet ikke kan eller bør båssettet som snevre stereotyper, slik at det blir tåpelig å mene at "kvinner var mer feminine før" når svært mange vil mene det stikk motsatte.

Det blir jo også en selvmotsigelse mot denne normalitetsargumentasjonen - hvis premisset er at "det normale for kvinner er feminint", er jo kvinner til enhver tid som gruppe akkurat like feminine - det er bare uttrykkene på gruppenivå som er dynamiske.

Men vi er jo ikke så uenige. I dag er jo f.eks. karrierekvinner normalisert, og det samme med kvinner som løfter tunge vekter. Så, da er jo dette feminint? Om noe, er det jo tradwives som er unntakene i vår del av verden. "Gi meg ekte kvinner med ekte femininitet" var bare et poeng av at kvinner som er den de vil være, som regel er feminine uansett hva de faktisk gjør

Du vet godt hva jeg mener Og jeg lurer jo da litt på hvilke kvinner som ikke er feminine siden du påstår at disse faktisk finnes. Sannsynligvis lister du bare opp noen preferanser som er ganske motsatt av hvem du selv mener du er. Litt på samme måte som at TS vil liste opp egenskaper på femininitet som er i tråd med hans(?) egne preferanser. Gi meg ekte kvinner som viser ekte femininitet!

Alle heterofile menn liker feminine kvinner, vi har bare preferanser for ulike måter å uttrykke femininitet.

Jeg tror jeg må ha tapt meg litt for ikke bli en honorable mention, engang. Her må man opp i ringa!

Jeg kjenner også ei på 60+ som fant seg en kar på 30. AnneMa, heter hun. Spørsmålet er vel om man burde ta sånne anekdoter og anvende dem på sin lokale matbutikk hvor det sannsynligvis blir ganske kleint å handle. Nå aner jeg ikke hvor gammel du er, men du kan jo spørre deg selv hvor realistisk det er at en kvinne på din alder + 35 år skal kunne vinne hjertet ditt. Ville du ønsket at noen med den aldersdifferansen den veien prøvde seg på deg et sted hvor dere vil treffes ofte etter avslaget?

Jeg tenker at de som ser på det slik, angriper en date litt slik: "oi, søt/kjekk kvinne/mann, jeg må be vedkommende ut" - så takker hen ja, og man vet nada om personen og må bruke daten til å finne ut alle disse tingene. Den prosessen kan nok føles litt intervjuaktig. Kan ikke erindre et eneste tilfelle hvor jeg har vært på en date og opplevd det på den måten, men så pleier jeg som regel å unngå å bruke konseptet "date" som en måte å gå fra å vite nesten nada om personen til å vite litt, men mer for å bekrefte et allerede godt inntrykk etter å ha fått mye informasjon om hvem de er.

Jeg aner ikke hva du antar, men å "ville" og å "velge" i denne konteksten er det samme, så her ser du lingvistiske spøkelser. Er norsk morsmålet ditt? Jeg spør så jeg kan prøve unngå misforståelser hvis du har flyttet hit nylig. "Going your own way" er også mye mer generell enn "å være singel". Det er ikke noe i begrepsnavnet som peker på sivil status, engang, og det må forstås i den konteksten det brukes. Wikipedia oppsummerer det egentlig ganske greit.

Det blir litt det samme som med incelbegrepet, hvor det ligger en del mer enn bare det å ikke få ligget innbakt i det. Du er ikke en "incel" slik begrepet brukes hvis du f.eks. er feminist og grei mot kvinner, men samtidig ikke får deg noe. Tilsvarende kan du jo fint velge å være singel, uten alt rusket som følger med i MGTOW-begrepet. Det ligger jo ellers i navnet. Å være singel og "going your own way" er jo to helt ulike ting.

Mine 4090 står som halted nå og da. Jeg vet ikke hvorfor.

Å endre seg selv har en pris, men det er jo en vurdering man må gjøre selv. Vil du ha dame og interessen er laber, har du ikke så mange valg utover å se på deg selv på et eller annet plan. Det KAN også være å flytte, hvis det knapt bor kvinner i riktig alder der du bor - langt mindre single. Dog vil jo de fleste si at å flytte på seg er mye mer drastisk enn å rense opp i klesskapet eller finne en interessant hobby man kan se for seg at kvinner kan engasjere seg i.

Generelt koster det folk lite å tydeliggjøre eksplisitt at de ikke er klimaskeptikere ved å anerkjenne at klimaendringer er et stort problem. Har man problemer med å putte de ordene i munnen, blir det fort til at man (med rette) får stempelet "klimaskeptiker". Og, sånn bør det også være. Du kan kjøre en liknende taktikk når du snakker med de som vil ha "likestilling for menn", snakker om "menn må få være menn" og liknende - og sjekke om de faktisk mener det de sier og det ikke bare er en forkledd variant av konservatisme og ønske om å dreie samfunnet tilbake til der hvor mannen var den naturlige lederen.

Det litt sære oppi dette er at man skal pumpe jern på gymmen for å være "maskulin", mens å drive med cardio er skummelt om du følger enkelte influensere - fordi da mister du visstnok testosteron og muskelmasse. Der man da ellers kunne klart seg med mye mindre bilkjøring ute i distriktene dersom man hadde bein til å sykle noen mil og ta en transportetappe som dagens treningsøkt.

Du får mye mer, men også mer ansvar. Skjønt, om du har en kreativ spire i deg som kan komme ut via f.eks. det å utvikle mulighetene i en bolig eller i en hage, så er jo det ekstraarbeidet mer for hobby og "gøy" å regne enn et problem.

De fleste som kjøper et hus, er nok ivrige på å ikke kjøpe katta i sekken. Kontroll er en ting, men ting må i alle fall være dokumentert skikkelig og ikke bare "random dude som tror han er verdensmester gjør noe som i hans øyne er godt nok". Det leses jo gjerne som at "her er det gjort mye rart, som nok kan skjule kostbare problemer i fremtiden". Det er vel ingen med vettet i behold som ville betalt det samme for et bad pusset opp av Petter Nevenyttig som om det var gjort av et sertifisert firma. Det samme med det elektriske anlegget. Om Petter Nevenyttig bor i huset til han kreperer, hans problem (eller gevinst).

Really? Jeg så faktisk på et hus i Fevik, og det hadde ligget ute siden september. Ikke noe overpriset totalrenoveringsobjekt, heller, og det er andre hus uti periferien til litt over 2 millioner som har ligget lenge. Sørlandet er sikkert fint, men det er nok som her lenger nord - at det er vel så viktig å bo sentralt. Jeg antar det du sikter til er hus i/rett ved de største stedene.

Det er relevant for tråden, siden du begynner med vag svada av sorten "mange liker ikke ditt og datt". Det er mange som ikke liker 17. mai, 1. mai, 8. mai, julaften, påskeaften - egentlig samtlige andre merkedager.

Du vet, jeg prøvde å fronte noen mannedagssaker for en "likestilling for menn"-fyr. Ikke mye støtte å hente der. Som jo viser at også den dagen ikke er "for alle". ...og hvilken da vil ikke ha en eller annen som er motstander? (altså ikke "mange", den overveldende majoriteten støtter kvinnedagen) At mannedagen har ca null støtte og kvinnedagen god støtte, viser jo også hvem som har inkluderende saker som de fleste kan se seg helt eller delvis enig i, og hvem som først og fremst har splittende saker og er en kontrær-/sutrefest.

Barnehage er slike tiltak jeg mener vi kan forsvare å bruke litt penger på.

Ingen har sagt at dette er det samme. Poenget er uansett at de gruppene du vil skal betale for barna trenger pengene selv. Jeg ser forøvrig ikke noe problem med å gi single over 45 skattefradrag. De sitter oftest ikke så godt i det, selv om de nok har bedre råd enn en singel 25-åring. Et 30 år gammelt par har sannsynligvis ganske god råd, siden de har TO og ikke EN inntekt i husholdningen. Selvsagt gjelder det i mindre grad enn noen på 35-45 år som også har barn, men du vil jo være raus med også disse - betalt med singles penger. Somehow.

Vi diskuterer unge i etableringsfasen. Vi kan heller ikke diskriminere ut fra hvem som har "in a relationship" som status på Facebook, og de aller fleste unge er jo ugift. Som regel gifter folk seg når de er 35+. Disse problemstillingene, enten man vinkler det som "unge utenfor boligmarkedet" (som har for lite EK til å komme seg inn på boligmarkedet og begynne å planlegge det å få barn), "single", "unge barnløse" eller noe annet trekker i de samme trådene i praksis. Uavhengig av om man i det ene tilfellet inkluderer noen single på 50+ som ikke er dekket ellers. Jeg tenker ikke nødvendigvis på utvidet BSU, men kanskje noe i en slik retning. Og her har vi jo kanskje et kompromiss, nemlig at vi gjør boligsparing og å få barn like lukrativt gjennom tilsvarende skattefordeler.

Som sagt: jeg ville redusert utgiftene til de som får pensjon som er godt over minstepensjon (uten at det er noe de eksplisitt har betalt inn til i øremerkede ordninger), og brukt de pengene på f.eks. skattefradrag for unge voksne. Kanskje med noen klausuler om at de må kunne dokumentere en viss mengde sparing e.l., litt som at BSU-ordningen også forutsetter at folk faktisk setter av penger for å få DEN skattefordelen. Som jo er minimal, men selv om det er en dråpe i havet hjelper det jo bittelitt. Det finnes ikke noe logisk resonnement som underbygger at dette skulle redusere fruktbarheten. Dessuten vil det ikke engang være en dealbreaker for tiltaket, siden det spiller på flere - og viktigere - strenger enn akkurat det vi diskuterer i tråden. Dette er ikke en spesielt viktig problemstilling, selv om det er gøy å diskutere den.

Jeg har ikke assosiert noe som helst, og tok det bare som et eksempel siden jeg spiste havregrøt til frokost selv. Fordi det er lettvint, sunt og godt - ikke fordi jeg ikke kunne spist kyllingbryst om jeg gadd tilberede det.

Det sier seg selv at om du gir en milliard kroner til noen for å få unger, så vil de takke ja bare for pengenes skyld. Dessuten utelukker ikke det ene det andre her, men jeg tenker at det beste kompromisset er å sørge for at single (især dem under 45 år eller så) betaler minst mulig skatt, samtidig som samfunnet dekker utgifter til helsehjelp, tannlege, skole/utdanning o.l. for barn. Jeg vet at Venstre har foreslått å tilby et slags fritidskort til barn også, hvor staten dekker en eller annen fritidsaktivitet, og det er en annen type støtte jeg kan godta. Men det vesentlige her er at man går utenom foreldrene, slik at tiltakene går direkte til barna selv. Det gjør nemlig ikke noe om det koster foreldrene en slant å ha barn, to personer i full jobb og som bor under samme tak har ganske mye penger til overs normalt sett. Vesentlig mer enn det single har, med tilsvarende livssituasjon ellers. Forøvrig er det ganske banalt å diskutere side opp og side ned med tiltak som er svindyre fordi de omhandler subsidiering. Hva med andre alternativer som løser problemet til en rimeligere penge?