knopflerbruce

Jeg tenker at de som ser på det slik, angriper en date litt slik: "oi, søt/kjekk kvinne/mann, jeg må be vedkommende ut" - så takker hen ja, og man vet nada om personen og må bruke daten til å finne ut alle disse tingene. Den prosessen kan nok føles litt intervjuaktig. Kan ikke erindre et eneste tilfelle hvor jeg har vært på en date og opplevd det på den måten, men så pleier jeg som regel å unngå å bruke konseptet "date" som en måte å gå fra å vite nesten nada om personen til å vite litt, men mer for å bekrefte et allerede godt inntrykk etter å ha fått mye informasjon om hvem de er.

Jeg aner ikke hva du antar, men å "ville" og å "velge" i denne konteksten er det samme, så her ser du lingvistiske spøkelser. Er norsk morsmålet ditt? Jeg spør så jeg kan prøve unngå misforståelser hvis du har flyttet hit nylig. "Going your own way" er også mye mer generell enn "å være singel". Det er ikke noe i begrepsnavnet som peker på sivil status, engang, og det må forstås i den konteksten det brukes. Wikipedia oppsummerer det egentlig ganske greit.

Det blir litt det samme som med incelbegrepet, hvor det ligger en del mer enn bare det å ikke få ligget innbakt i det. Du er ikke en "incel" slik begrepet brukes hvis du f.eks. er feminist og grei mot kvinner, men samtidig ikke får deg noe. Tilsvarende kan du jo fint velge å være singel, uten alt rusket som følger med i MGTOW-begrepet. Det ligger jo ellers i navnet. Å være singel og "going your own way" er jo to helt ulike ting.

Mine 4090 står som halted nå og da. Jeg vet ikke hvorfor.

Å endre seg selv har en pris, men det er jo en vurdering man må gjøre selv. Vil du ha dame og interessen er laber, har du ikke så mange valg utover å se på deg selv på et eller annet plan. Det KAN også være å flytte, hvis det knapt bor kvinner i riktig alder der du bor - langt mindre single. Dog vil jo de fleste si at å flytte på seg er mye mer drastisk enn å rense opp i klesskapet eller finne en interessant hobby man kan se for seg at kvinner kan engasjere seg i.

Generelt koster det folk lite å tydeliggjøre eksplisitt at de ikke er klimaskeptikere ved å anerkjenne at klimaendringer er et stort problem. Har man problemer med å putte de ordene i munnen, blir det fort til at man (med rette) får stempelet "klimaskeptiker". Og, sånn bør det også være. Du kan kjøre en liknende taktikk når du snakker med de som vil ha "likestilling for menn", snakker om "menn må få være menn" og liknende - og sjekke om de faktisk mener det de sier og det ikke bare er en forkledd variant av konservatisme og ønske om å dreie samfunnet tilbake til der hvor mannen var den naturlige lederen.

Det litt sære oppi dette er at man skal pumpe jern på gymmen for å være "maskulin", mens å drive med cardio er skummelt om du følger enkelte influensere - fordi da mister du visstnok testosteron og muskelmasse. Der man da ellers kunne klart seg med mye mindre bilkjøring ute i distriktene dersom man hadde bein til å sykle noen mil og ta en transportetappe som dagens treningsøkt.

Du får mye mer, men også mer ansvar. Skjønt, om du har en kreativ spire i deg som kan komme ut via f.eks. det å utvikle mulighetene i en bolig eller i en hage, så er jo det ekstraarbeidet mer for hobby og "gøy" å regne enn et problem.

De fleste som kjøper et hus, er nok ivrige på å ikke kjøpe katta i sekken. Kontroll er en ting, men ting må i alle fall være dokumentert skikkelig og ikke bare "random dude som tror han er verdensmester gjør noe som i hans øyne er godt nok". Det leses jo gjerne som at "her er det gjort mye rart, som nok kan skjule kostbare problemer i fremtiden". Det er vel ingen med vettet i behold som ville betalt det samme for et bad pusset opp av Petter Nevenyttig som om det var gjort av et sertifisert firma. Det samme med det elektriske anlegget. Om Petter Nevenyttig bor i huset til han kreperer, hans problem (eller gevinst).

Really? Jeg så faktisk på et hus i Fevik, og det hadde ligget ute siden september. Ikke noe overpriset totalrenoveringsobjekt, heller, og det er andre hus uti periferien til litt over 2 millioner som har ligget lenge. Sørlandet er sikkert fint, men det er nok som her lenger nord - at det er vel så viktig å bo sentralt. Jeg antar det du sikter til er hus i/rett ved de største stedene.

Det er relevant for tråden, siden du begynner med vag svada av sorten "mange liker ikke ditt og datt". Det er mange som ikke liker 17. mai, 1. mai, 8. mai, julaften, påskeaften - egentlig samtlige andre merkedager.

Du vet, jeg prøvde å fronte noen mannedagssaker for en "likestilling for menn"-fyr. Ikke mye støtte å hente der. Som jo viser at også den dagen ikke er "for alle". ...og hvilken da vil ikke ha en eller annen som er motstander? (altså ikke "mange", den overveldende majoriteten støtter kvinnedagen) At mannedagen har ca null støtte og kvinnedagen god støtte, viser jo også hvem som har inkluderende saker som de fleste kan se seg helt eller delvis enig i, og hvem som først og fremst har splittende saker og er en kontrær-/sutrefest.

Barnehage er slike tiltak jeg mener vi kan forsvare å bruke litt penger på.

Ingen har sagt at dette er det samme. Poenget er uansett at de gruppene du vil skal betale for barna trenger pengene selv. Jeg ser forøvrig ikke noe problem med å gi single over 45 skattefradrag. De sitter oftest ikke så godt i det, selv om de nok har bedre råd enn en singel 25-åring. Et 30 år gammelt par har sannsynligvis ganske god råd, siden de har TO og ikke EN inntekt i husholdningen. Selvsagt gjelder det i mindre grad enn noen på 35-45 år som også har barn, men du vil jo være raus med også disse - betalt med singles penger. Somehow.

Vi diskuterer unge i etableringsfasen. Vi kan heller ikke diskriminere ut fra hvem som har "in a relationship" som status på Facebook, og de aller fleste unge er jo ugift. Som regel gifter folk seg når de er 35+. Disse problemstillingene, enten man vinkler det som "unge utenfor boligmarkedet" (som har for lite EK til å komme seg inn på boligmarkedet og begynne å planlegge det å få barn), "single", "unge barnløse" eller noe annet trekker i de samme trådene i praksis. Uavhengig av om man i det ene tilfellet inkluderer noen single på 50+ som ikke er dekket ellers. Jeg tenker ikke nødvendigvis på utvidet BSU, men kanskje noe i en slik retning. Og her har vi jo kanskje et kompromiss, nemlig at vi gjør boligsparing og å få barn like lukrativt gjennom tilsvarende skattefordeler.

Som sagt: jeg ville redusert utgiftene til de som får pensjon som er godt over minstepensjon (uten at det er noe de eksplisitt har betalt inn til i øremerkede ordninger), og brukt de pengene på f.eks. skattefradrag for unge voksne. Kanskje med noen klausuler om at de må kunne dokumentere en viss mengde sparing e.l., litt som at BSU-ordningen også forutsetter at folk faktisk setter av penger for å få DEN skattefordelen. Som jo er minimal, men selv om det er en dråpe i havet hjelper det jo bittelitt. Det finnes ikke noe logisk resonnement som underbygger at dette skulle redusere fruktbarheten. Dessuten vil det ikke engang være en dealbreaker for tiltaket, siden det spiller på flere - og viktigere - strenger enn akkurat det vi diskuterer i tråden. Dette er ikke en spesielt viktig problemstilling, selv om det er gøy å diskutere den.

Jeg har ikke assosiert noe som helst, og tok det bare som et eksempel siden jeg spiste havregrøt til frokost selv. Fordi det er lettvint, sunt og godt - ikke fordi jeg ikke kunne spist kyllingbryst om jeg gadd tilberede det.

Det sier seg selv at om du gir en milliard kroner til noen for å få unger, så vil de takke ja bare for pengenes skyld. Dessuten utelukker ikke det ene det andre her, men jeg tenker at det beste kompromisset er å sørge for at single (især dem under 45 år eller så) betaler minst mulig skatt, samtidig som samfunnet dekker utgifter til helsehjelp, tannlege, skole/utdanning o.l. for barn. Jeg vet at Venstre har foreslått å tilby et slags fritidskort til barn også, hvor staten dekker en eller annen fritidsaktivitet, og det er en annen type støtte jeg kan godta. Men det vesentlige her er at man går utenom foreldrene, slik at tiltakene går direkte til barna selv. Det gjør nemlig ikke noe om det koster foreldrene en slant å ha barn, to personer i full jobb og som bor under samme tak har ganske mye penger til overs normalt sett. Vesentlig mer enn det single har, med tilsvarende livssituasjon ellers. Forøvrig er det ganske banalt å diskutere side opp og side ned med tiltak som er svindyre fordi de omhandler subsidiering. Hva med andre alternativer som løser problemet til en rimeligere penge?

Det du beskriver ender bare opp i scenariet "nå kan jeg spare penger hvis jeg får barn", noe som ikke er en god medisin hvis vi ønsker at barn skal ha det bra og ikke havne hos barnevernet og bli til utgiftsposter hele livet. Så nei, du fikk et helt annet argument enn det du spådde. Beklager at jeg skuffet deg. Kompromisset mitt her er bare at du finner en annen gruppe enn single og andre som trenger pengene sine selv til å finansiere disse ekstraoverføringene du ønsker. Vi vet jo heller ikke når folk faktisk FÅR barn. Som mann kan jeg godt ta imot disse pengene, peke på Bernie Ecclestone, og si "det kommer, bare vent".

Og dette viser jo også at disse 1,4 KAN være i laveste laget, men at et tall på f.eks. 1,6 vil være kontrollert nok. 20% per generasjon er ikke så mye, og vil i stor grad overlappe med generelle behov for utskiftninger av infrastruktur. At hver femte kvinne får ett barn mer, krever ikke særlig mer enn at vi f.eks. løser boligproblematikken, og sørger for at single har økonomisk handlingsrom tidligere til å kjøpe hus og stifte familie. Noe vi IKKE får til ved å skatte dem ihjel, slik andre i tråden vil. Vi bør ha et mål om å ligge et stykke under 2 en lengre periode.

Det er sånn jeg også tenker. Om vi klarte å doble den på 50 år, burde vi klare å halvere den på 50 år, også - det handler bare om å ville det nok. Sånn på global skala, mener jeg. Men vi kan dra det samme resonnementet lokalt. Det er ikke vanskeligere å skalere opp et samfunn enn å skalere det ned.

Det er like selvforklarende som at man er fattigere om man har barn, dersom det å ha barn ikke er helt gratis for en familie. Noe det absolutt ikke bør være. Men det skal ikke være så dyrt at normalfamilien ikke har råd til husleie og havregrøt, heller. Ingen har sagt det er sløsing å gi noen (minste)pensjon, men pensjonister som har høy pensjon sitter som regel godt i det. Det hadde vært bedre med generelt lavere skatter og at folk fikk styre sin egen pensjon utover minstepensjon. Ingen har sagt noe om å legge opp samfunnet etter at alle skal være single, vi bør legge opp samfunnet slik at folk kan være single hvis det er det de ønsker. Uten at de skal straffes med ekstra skattetrekk av den grunn.

Jeg har stor tro på dette, og liten tro på dine forslag. Mange familier "lever også livet" - det kan du ikke benekte. Og de fleste familier har råd til å få de ungene de vil ha, spesielt hvis de prioriterer de grunnleggende behovene over luksusbehov som f.eks. utenlandsreiser. Vi har allerede et godt nok system hvor vi betaler for utdanning og diverse annet. Det er et utmerket kompromiss, fremfor ren pengestøtte.

Det er selvsagt interessant hvis fattige får flest barn (jeg aner ikke om dette er reelt i Norge eller ikke), men man blir ikke fattig fordi man har fått barn. Unge single er forøvrig også vesentlig fattigere enn gjennomsnittet - ikke minst fordi man ikke har hatt tid til å opparbeide seg noen formue/andre verdier. Og, det er dette jeg sikter til når jeg sier at man trenger pengene selv. Hvis noen her ønsker å overføre verdier, gir det mer mening å titte litt på pensjonsordningene - og heller kutte i de pensjonsandelene som ligger over minstepensjon. Jeg foreslår i praksis det samme som Camlon, bare i revers. PS: barnløse betaler sin andel via skatter og avgifter, og det er tilstrekkelig. Spesielt når de er en sårbar gruppe i seg selv (siden vi ofte snakker om single mennesker som ikke har en backing i en annen voksen dersom de f.eks. skulle miste inntektskildene sine, og ikke har stordriftsfordeler i husholdningen)

Strengt tatt hadde det mest rettferdige her vært at de som er bekymret for fertiliteten tok ansvar selv, og a) faktisk fikk masse unger (fremfor å dytte ansvaret over på andre), og b) opprettet et foreldrefond hvor de selv betaler inn penger som foreldre kan søke støtte fra dersom de trenger ekstra midler for å kunne oppdra flere barn. Problemet her er jo at man i praksis bare sier "jeg tror jeg ser et problem, og noen andre må fikse det".