knopflerbruce

Dødsfall er dødsfall, det er vanskelig å trekke overføringsverdi fra det til generelle slitasjeskader eller andre uhell som forårsaker problemer man ikke typisk dør av. Det er jo heller ikke gitt at folk dør fordi jobben er farligere, det kan også være fordi man er mer skjødesløs med HMS. Byggeplasser er i utgangspunktet ikke farlige, for eksempel.

Jeg vet det er vanskelig å forstå, men prøv: gårsdagen var KVINNEDAGEN, ikke FEMINISTDAGEN. Du kan ikke forvente kjønnsnøytrale paroler på en KVINNEdag. (jeg er krass fordi jeg har minnet deg på dette før, men det siger jo bare ikke inn...) Hvis "omsorgsarbeidet" skulle vært betalt, måtte det vært penger der som utføreren av arbeidet kunne satt til side og brukt etter eget ønske. At den ene med inntekt dekker tak over hodet og mat på bordet er ikke relevant, når det ikke reflekterer det folk normalt sitter igjen med etter endt arbeidsdag. Skal du sammenlikne dette med arbeid hvor "far i huset" betaler, må nesten lønnen være sammenliknbar med den man får i arbeidslivet. Ellers blir det bare rør. Hvis en arbeidende mann ønsker at kona skal være hjemme, skulle det bare mangle at han ikke dekker livsopphold - og mer til. Likestilling og feminisme er også bra for menn. Vi er svært mange menn som nyter godt av dette. Kanskje ikke du gjør det, men det vet du best selv. Det er uansett ikke feminismens skyld om noen ikke gidder utnytte fremskritt i samfunnet. Forøvrig: kristne burde hylle samboerskapet fremfor ekteskapet, siden samboerskapet er så mye mer enn et ekteskap. For eksempel at man i samboerskapet i mye større grad holder sammen fordi man er glad i hverandre i nuet, og ikke føler man "må" holde et løfte man helst skulle sett aldri ble noe av. Forøvrig også noe av grunnen til at uavhengige kvinner er sexy og et pluss for samfunnet. Jo mindre avhengige menn og kvinner er av hverandre (f.eks. økonomisk), jo mer av grunnlaget for gode forhold vil ta utgangspunkt i kjærlighet. Det burde vi alle heie frem. Vil vi heller ha en kjæreste som er sammen med oss fordi vi bidrar med penger, eller fordi vi er den beste personlige matchen de kan få?

Du ville nok kunnet løse noe av dette ved å privatisere mer av det offentlige. Å tillate flere private skoler, ville jo kunnet øke lønna for de lærerne som har det lille ekstra og/eller de kvalitetene en privat skole som lever av resultatene de leverer vil ønske å betale litt mer for. Og det lille ekstra-et er ikke noe en på noe vis kun finner hos menn. Siden det offentlige alltid har "for mye" å bruke penger på, vil de sjeldent være lønnsvinnere. Dog er det jo en del frynsegoder som følger med (offentlig pensjon er jo verdt en god slant?)

Nettopp. Det etableres en (u)vane, og selv om man teknisk sett kan unngå den, er det ikke så lett å snu om på noe inngrodd som å skrive "det er jo bare å gjøre det" på internett. Halve landet skreller jo potetene sine fordi "sånn har de alltid gjort det", uten at de noen sinne har prøvd å spise dem med skallet på. Jeg vil tro de fleste som flytter ut har følt på det når de etter oppdager at noe de bare har som en vane fra barnsben av egentlig bare er "tradisjon" og egentlig helt unødvendig. Vi har jo politikere som f.eks. har så inngrodde vaner at de ikke kan kalle noe en ordentlig middag uten at den inneholder kjøtt, også. Kanskje hjernevask er et annet ord for dette? Det kreves noen virkemidler, og gode forbilder, over tid for å klare å reversere disse tingene. Lover og regler er en side av saken, men det er like vesentlig å endre sedvanen.

Det skaper ikke splittelse mellom kjønnene å kjønne noe på kvinnedagen. Jeg ser jo at DU mener det, men det er et DEG-problem. Vi andre ser poenget. Det er heller ikke slik at en parole på kvinnedagen er blokkert fra å bli anvendt på mannsdagen, men hvor man bare har byttet ordet "kvinne" med ordet "mann". Noe kan fint være både kvinnesak og mannesak samtidig - det ene utelukker ikke det andre. Splittelse er noe den som starter å kverulere må stå for selv. At du koker suppe på en spiker er ikke fordi parolemakerne har skapt splittelsen. Når du selv velger selv å henge deg opp i trivialiteter, er det du selv som initierer denne splittelsen for deg selv som individ. Ei heller utgjør dette noe for eller imot ditt syn på feminisme og kvinnekamp - du hadde ikke gått foran i toget dersom disse parolene var kjønnsnøytrale. Bank i bordet. Så, hvorfor i huleste skulle de som lager parolene endre seg når det bare er folk som allerede har polarisert seg selv som motstandere av kvinnekamp som ønsker denne "avkjønningen"? Det siste avsnittet ditt er bare stormannsgalskap. Du har ikke noe resonnement eller data som indikerer at parolene på kvinnedagen slik de står bidrar til at folk ikke får barn, eller klarer å bli kjærester med hverandre. Det har ingenting å si for noe kjæresteforhold om parolene har slik eller sånn lingvistikk. Du kunne like gjerne flettet inn noe om økt inflasjon og hungersnød. Menn har da lov til å snakke om disse problemene også, for eksempel på den store mannedagen. Enig i at det bør være et mål å prøve å forstå hverandre bedre, men hvorfor gjør du da så lite for å forstå feminister og andre kvinnesaksforkjempere? Du prøver ikke, når du egentlig bare setter deg på bakbeina og leker vrang og trasig.

Det er nok av dem som går motsatt retning. Jeg gikk med feminister under en mot-parole til den i fjor

Takk for oppramsing av parolene, forøvrig. Jeg konstaterer at jeg nok ser mye mer relevans i dem enn TS, men ham om det. De fleste innvendingene viser bare at man ikke helt har skjønt poenget med dagen - og det er fair game. Det er KVINNEdagen, og da fremhever man selvsagt kvinnenes perspektiver også på saker som, ofte i vesentlig mindre grad, kan være aktuelle for menn. Hvis kritikken mot parolene er "unødvendig kjønning" har vi det jammen godt. Det er jo en ikke-kritikk, egentlig, og en ubrukelig mening isolert sett.

Nettopp. Og det er den type press, økonomi og at man "defaulter" til gammel vane (kvinnen som barnepasser) som gjør at det er viktig å verne om de øremerkede ukene far har og ikke flytte dem over i en valgfri pott - som i praksis ikke blir så valgfri som vi liker å tro. Faktisk er det mindre viktig at det er øremerkede uker til mor, fordi det knapt finnes tilfeller hvor hun uansett ikke ville fått disse ukene. Analogt til at et nøytralt kjønnskrav til f.eks. styrer, tjener kvinner mer enn menn, siden kvinnene tradisjonelt har måttet jobbe mot "gutteklubben Grei". Et kjønnskrav om 40% menn i styrer er i 99% av tilfellene bare noe man har for symmetriens skyld og ikke for å egentlig endre noe.

Enig. KrF er ellers norsk mester i å pakke inn kristenkonservatisme i vikarierende argumenter. Ref søndagsåpentdebatten, også. Det handler om kirken og kristne verdier inntil de åpner munnen.

Økseskaft. Jeg refererte til at menn blir fratatt øremerket pappaperm her. Alt jeg ber om er at de ukene ligger fast. Det er ikke kvinnekamp å frata fedre rettigheter, og det gir ikke kvinner mer frihet om pappaer får mindre pappaperm. Et annet underliggende poeng her, er at bare det å fremme det å omfordele det samme ukeantallet med flere valgfrie uker og færre øremerkede på hver foreldre som en seier for kvinnene, så har man mer enn antydet hvem som vil få mindre tid med barnet i de aller fleste tilfellene. Konklusjonen burde heller vært at man burde beholde de samme ukene man har i dag som alt er øremerket, av hensyn til fars sårbare posisjon, og heller brukt litt penger på å øke antallet uker med permisjon til fri fordeling. Da taper i alle fall ikke mannen i sum her - samtidig som man kan markere det som en mulig seier for kvinnene i de tilfellene hvor det er kvinnen som tar mesteparten av de "frie" ukene.

Jeg refererer bare til det denne kvinnen selv legger i feminismen - akkurat hva det faktisk er, er ikke så nøye. Det viktige er at det åpenbart var noe TS ble tiltrukket av i utgangspunktet. Ellers ville de jo ikke datet. Det må du kunne si deg enig i? Denne tråden handler ikke om kvinnens valg om å være sammen med TS. Det er ikke hun som sitter på et forum og ber om råd her. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hun ble sammen med TS, gitt det ulike verdisynet, men det er off-task å diskutere det når hun ikke er her selv og kan gi en redegjørelse. Spør du meg, blir dette bare en avveining for TS. Er hun her verdt såpass at man bøyer seg, eller ikke? Ut fra ordene han selv velger, virker det mest som at det er han som har gjort et scoop og ikke henne (han snakker seg selv ned og henne opp, det er alt jeg legger i det utsagnet). På et litt overordnet plan, er det også et spørsmål om hvor viktig det å ha kjæreste er for TS. Å finne kvinner som deler TS sitt verdisyn er ikke så lett - som han selv påpeker. Hvis det å ha kjæreste er mer enn en trivialitet for livsgleden, er det kanskje verdt å vurdere å justere sine syn på disse sakene. Slik TS skriver, virker det jo også som at han anerkjenner at han er preget av erfaringer som kan være tilfeldige - og da er han i en posisjon hvor det er enklere å ha et åpent sinn og en endringsvillig holdning enn om du bare er full antiwoke og beinhard på at DET er fasiten.

Det er et merkelig innspill hvor man skjønner den konservative agendaen til KrF. Kvinner fratas ikke noe frihet ved at man har en raus kvote for pappaperm. Du kan også fint opprettholde tredelingsprinsippet og samtidig gi kvinnene lengre permisjon, hvis det er poenget her. Man tjener i alle fall ikke hverken kvinnenes eller mennenes sak hvis tanken er å flytte deler av pappapermen over i en "anything goes"-pott. Det er ikke kvinnekamp å ta fra pappaer pappaperm, og det er jo det man i praksis gjør her. I stedet for tredeling, kunne man ikke ta heller flyttet kvinnenes pott over i den som kan fordeles internt? Sånn om man ønsker seg mer frihet. Det gir mer mening, all den tid det er pappaens muligheter som står i størst fare for å bli ofret om den ikke er øremerket. Ref. disse militante mødrene som mener mannen skal være der for dem og ikke for barnet, og liknende. Det er ikke frihet om man blir overkjørt, heller.

Skulle jeg tippet, ville en mannedagsparole (i det alternative universet der menn faktisk gjorde noe ut av mannedagen) handlet om skjevfordeling i deres disfavør i barnefordelingssaker. Eller, "unødvendig kjønning", som det visst også kalles når man prøver å rette opp i noe som potensielt ikke er et like stort problem for begge kjønn Det er historisk forsket mye mer på kvinnehelse, og det er f.eks. ikke før helt nylig at man har begynt å ta hensyn til menstruasjonssyklusen i idrett - for eksempel. Hvilket jo er helt absurd, men det er altså dit man havner når fokuset er på menn. Det var noen i en annen tråd som mente at det var enklere å bruke menn som forskningsobjekter pga syklusen gir en ekstra variabel, som forskere generelt prøver å unngå - hvilket høres plausibelt ut fra et forskersynspunkt. Men, konklusjonen er jo da at mye av det vi tenker på som "menneskehelseforskning" i praksis bare er "mannehelseforskning", og det er dette gapet man søker tettet med helseparolen. Det finnes tilsvarende argumenter for de fleste andre paroler også. At noe i utgangspunktet er kjønnsnøytralt, er ikke motstridende til at det er nyanser i det som er spesielt viktig for ett kjønn, og det er helt legitimt å da kjønne innfallsvinkelen. Hvis kritikken mot parolene er at man har "kjønnet sykelønnsdebatten", har man ikke mye å klage over, altså. Ikke at jeg er enig i samtlige paroler, men historisk sett har parolene alltid hatt kvinnelig vinkling på denne dagen. Så kan folk mene det er "unødvendig kjønning" så mye de vil, men det ville ikke vært aktuelle paroler uten den siden dagen ikke er ment å skulle anvendes til kjønnsnøytrale paroler. Dagen heter forøvrig KVINNEDAGEN og ikke FEMINISTDAGEN, for de som måtte tro de der har et trumfkort mot feminisme som et kjønnsnøytralt begrep.

Interessant tråd. De eksemplene som TS trekker frem, er jo innenfor en viss... stereotyp. Vi kan jo gjette oss frem til hvordan liknende diskusjoner rundt woke, kanselleringskultur, identitetspolitikk, kjønnsroller, kjønnsidentitet +++ vil se ut. Jeg har en mistanke om at TS ligger på "kontrær-siden" på de aller fleste av disse. Hvorfor i huleste date noen som har helt andre verdier enn en selv? Jeg har ramlet borti kvinner før, og bare avfeid dem på to sekunder som noen jeg vil date, dersom de f.eks. viser antiholdninger til Pride. Det er bare ikke plass til den type holdninger så tett på meg. Som perifer bekjent? Sikkert greit nok, men det er ikke noen jeg gidder hjelpe med å forplante seg, for å si det sånn. Det er også en vesentlig forskjell mellom det å være nøytral til noe, og å være sterkt imot det. Jeg driter i 17. mai, og kan godt droppe å dra ned til byen hvis det er dårlig vær eller jeg ikke har avtalt å møte noen konkrete personer. Men hvis en kjæreste hadde bedt meg være med henne i toget, og det betydde noe for henne at jeg var der med henne, er det en no-brainer at jeg hadde satt på vekkerklokken og blitt med. Det koster meg ikke noe å gjøre henne glad over det. Tilsvarende burde de som påstår at de støtter homofiles kamp kunne bli med sin bedre halvdel på en markering dersom det er en viktig sak for henne. Choose your battles, liksom! Hvis du er selverklært nøytral/svakt støttende, må du klare å vise det i praksis, også - og da går du ikke i krigen for noe du ikke har en sterk mening om. Det bare stinker sterk antiholdning dersom man sier "jeg er nøytral, men ikke faen om du får meg med i markeringen om det betyr aldri så mye for deg". Og, det er jo faktisk verre enn å være åpen og ærlig om det. Litt som når noen påstår de taler kvinnenes sak, og samtidig opponerer mot mange av seirene kvinnene har vunnet. Feminismetilfellet er også snodig. Tydeligvis har TS klart å forelske seg i en vaskeekte feminist og trivdes med hennes feministiske verdier i et par år. Da er nok også hennes innfallsport til feminisme en helt annen enn denne litt sære ideen TS har om "brumledamene" fra Ottar som taler med bassrøsten sin om porno på Youngstorget 8. mars (de finnes, men de utgjør under 1% av feministene i dette landet). Så, TS har egentlig åpent mål her med å justere sin begrepsforståelse til den varianten som hans kjæreste har. Akkurat som at religiøse kommer i ulike "styrker", gjelder det også feminister. Eller høyreekstreme, om så er (siden det var et begrep som dukket opp - jeg antar at de TS refererer til ikke er nazister, om ikke annet). Hvis noen lurer på om folk er feminister, så kan de bare se hvor mye engasjement kvinnedagen får hvert år og hvor mye støtte sakene deres faktisk har i befolkningen. Jeg unner forøvrig folk retten til å ikke kalle seg kristne, selv om de følger 80% av bibelens innhold. Og om noen gjør det, tipper jeg de kristne er fornøyd med det. Merkelappen er ikke viktig, det er holdningene som teller. At noen er moderate feminister uten å være klar over det (fordi de tror at feminisme = Ottar), er først og fremst morsomt. PS: at kvinnehelse har en "tag", er ikke pga at kvinner blir positivt forskjellsbehandlet, men fordi "helse" historisk sett har implisert mannehelse, siden det var mannekroppen man forsket på. Og, til dels også at det er noen sider ved kvinnehelse som menn ikke har noen relasjon til - og da er det også greit med en tag som filtrerer ut de tingene. Litt som at man selvsagt kunne hatt en "mannehelse"-tag på en artikkel om testikkelkreft.

Hvis du skal sutre over diagnoseprat, bør du i alle fall sitere et innlegg som omhandler det du klager over. Jeg nevnte ikke ordet "autisme" i teksten du siterte, likevel klager du over at den er nedlatende overfor autister. Forstå det den som kan. Det er derfor jeg og flere opplever at du bare finner på ting og trekker det ut av løse luften. Er du ansatt av noen for å forsøple debatten med irrelevante kommentarer som ikke henger sammen med postene du henviser til?

Skal du påstå kravstorhet, må du identifisere noen slike krav, vise at det er meget utbredte krav, og deretter argumentere for at det er for mye å be om av menn. Det du gjør er som regel bare å slenge ut en påstand om kravstorhet uten at den er backet opp på noen måte. Det er lov å synse, men synsing tatt ut av løse luften legger ikke til noen verdi i en diskusjon. Ingen er kravstor bare fordi du sier at vedkommende er det. Hvis vedkommende du sikter til som en som har mislykkes er den jeg tror det er, så er jo det et godt eksempel på noen som nettopp er for kravstor hvor kravet "må være ung og fruktbar" gjør det særdeles vanskelig - der man ellers kanskje kunne scoret noen på egen alder og levd fint med det. Pussig nok tør du ikke ta i det tilfellet av "kravstorhet" med ildtang, fordi du har en agenda om å kritisere kvinner og ikke menn. Misogynien i dette handler om å begrense kvinner og presse dem over i en rolle hvor de er mannens høyre hånd og underordnet maktmessig i et forhold. Det er nok av dokumentasjon på hvordan disse tradisjonelle rolleinndelingene har fungert, og det er ikke uten grunn at Et Dukkehjem fortsatt er noe vi snakker om. Nora er (var?) et godt eksempel på noen som ble utsatt for misogyni, og holdt nede. Men, hun slapp fri - og bra er det. Til inspirasjon for mange senere. Kanskje er det resultatet av et stykke norsk litteraturhistorie vi ser i dag, hvor kvinner har makten til å leve livet som singel, dersom de ønsker det. Selv om Helmer sikkert ble litt trist og trodde at han hadde gjort alt rett. Det er ingen her som har noe imot det om to personer som vil ha denne rolleinndelingen finner sammen, det vi opponerer mot er billige hersketeknikker (f.eks. henvisninger til hva som er "ekte menn", "kvinnfolkarbeid" og liknende), generaliseringer som ikke holder mål ("kvinner er slik og menn er sånn" som ikke følges opp med å definere bredden av det som finnes innad i kjønnene) og ideer om at dette liksom er et ideal og at vi er "biologisk programmert til å ha det slik".

Menn velger selv sine forbilder, og klarer du å velge Andrew Tate over et sunnere forbilde, er det fordi du selv ønsker et slikt forbilde. Det blir som på skolen. Ikke alle elever har et forbilde i en lærer, men noen av dem har det - og det er et bevisst valg. Noen velger den ene, andre en annen, alt etter som hvilke verdier de selv har i utgangspunktet. Dessuten er det ikke sånn at folk som Tate har noen spesielt stor tilhengerskare. Den overveldende majoriteten av menn syns fyren er en fjott. Dette snakket om kravstore kvinner er definitivt innenfor rammene av kvinnehat/misogyni. Det er en særdeles ufin måte å angripe debatten på, hvor du og andre i tråden ikke har noen respekt i det hele tatt for at folk har preferanser som dekker helt reelle og rasjonelle behov i en partner. Det du bedriver er ekstremvarianten av mansplaining, hvor du skal belære kvinner om hva som er "realistiske krav" når du åpenbart ikke har noen forutsetninger for å mene noe om hva andre kvinner du ikke kjenner trenger å se i en partner. Som mann vil jeg også påpeke at de preferansene som oftest løftes frem som ønsker kvinnene har slett ikke er urimelige å forvente fra en mann som ønsker et forhold. Du trenger ikke frykte at menn skal ende opp med kvinnehatere, det er jo en helt absurd idé at det i det hele tatt skal være aktuelt. En kvinnehater er åpenbart ikke interessert i å date en kvinne i utgangspunktet. Hvorfor skulle noen date noen man hater? It makes no sense. NO SENSE! Ei heller presenterer du noen logisk tankerekke som skulle lede dithen at menn skulle bli kvinnehatere fra denne tråden. Er det din egen deltakelse du tror har slik påvirkningskraft på menn at de skulle hate et helt kjønn dersom de ikke liker det du skriver? Det er jo det du sier her.

Jada, helt sikkert. Det er deg og dine kumpaner som avsporer dette med misogynien deres der dere prøver late som at trådens tema handler om kvinner. Hadde dere ønsket å diskutere sak, hadde dere snakket om hva menn kan gjøre så Tinder oppleves som mindre deprimerende. Men, nei - det har hverken du eller de andre intellektuell kapasitet til å reflektere over.

Gjør noe positivt som hun ikke forventer fra deg. Gjerne noe som er i kvinnedagens ånd. Det trenger ikke (kanskje til og med bør helst ikke) koste mye penger, og handler mer om at du byr på deg selv.

Tipper de setter pris på å se at noen setter misogynister og antifeminister på plass.

Hvor mye Thai har du lært deg? Du har snakket om å reise ned dit i en evighet. Hvis du har denne "brette opp ermene"-evnen du snakker om, hadde du vel giddet å lære deg i alle fall det grunnleggende i språket de snakker i landet du skal reise til. For alt jeg vet, kanskje du snakker det flytende - jeg bare lurer. Det ville nok også imponert en potensiell kone om du var så seriøs at du kom ned dit med noe sånt i sekken. Hva så om det er flere single? Det betyr ikke at det blir flere ulykkelige personer der ute. En god del single føler ikke engang at de har plass til et forhold i livet sitt, fordi de driver med så mye annet givende. Til nå har jeg ikke sett deg dokumentere denne påståtte "tapte datingmakten". Det er bare synsing fra din side.

Kronisk single menn, især dem som ikke har et konstruktivt forhold til sin partnerjakt, er en liten gruppe menn - og det er jo den gruppen vi henviser til. Når det snakkes om slurvete Tinder-bilder, er det jo åpenbart at den kritikken ikke er relevant for menn som allerede har en kone/kjæreste/whatever. (det er til og med sannsynlig at de kan noe som de andre ikke kan i dette gamet, siden de lykkes - om en da ikke lener seg på at "de tjente mer penger", "er høyere", "har større sixpack", eller noen av de andre svada-ideene om "fasade" som kommenteres her inne)

Hovedgrunnen til at kvinner sliter med å finne en partner er at det er jævlig vanskelig. Det har det alltid vært. Du kan ikke gå bort til en random og så viser det seg at det var drømmepartneren, og det at A liker B, betyr ikke at B liker A (selv om det ikke er helt uavhengige variable, hvis det som gjør at A liker B handler om personligheter som kler hverandre og ikke "oi, så fine pupper da, gitt"). Debatten går jo sin vante gang - hvorfor senke krav man må ha for å kunne være lykkelig i et forhold? Da er man heller singel, fordi det er å foretrekke. Dette vet kvinner, og derfor velger de som de gjør, og det er opp til oss gutta å møte de kriteriene. Hvis en først insisterer på å kjøre sånne "biologiargumenter", er det jo vanlig i pattedyrenes verden at det er hannen som skal imponere hunnen. Hun kan være så kravstor hun vil, og parrer seg med den hannen av beilerne hun vil ha. Så, det du foreslår går jo egentlig ganske hardt imot det disse som henviser til "biologi" må forholde seg til. Resonnementet ditt er bare tull fordi hvis kvinner var desperate etter forhold, ville de justert preferansene. Litt som at menn som er desperate etter forhold tar "hva som helst", eller f.eks. henter noen fra et annet land som ikke engang snakker samme språk bare fordi alt handler om å finne NOEN - hvor ANYONE er bedre enn å leve resten av livet i ensomhet. Kvinner og menn trenger ikke møtes på midten. For det første er hele premisset her vås fra din side, fordi to grupper dater ikke hverandre på gruppebasis - dating skjer mellom to individer. Og, det er i den dynamikken du må vurdere om A skal møtes på midten overfor B, eller ikke. I praksis er det slik at den som er interessert i en spesifikk person, må tilpasse seg det denne personen ser etter for å være aktuell for et forhold. Det gir ingen mening at om Pål er forelsket i Astrid, som syns Pål er helt gjennomsnittlig, så skal plutselig Astrid og Pål "møtes på midten" bare fordi det er en eller annen form for "rettferdighet" i at begge gir og tar? Det fungerer i praksis ikke sånn. I dette tilfellet er det Pål som har mest å vinne om han vil ha sin Astrid, og må brette opp ermene og tilpasse seg hva hun vil ha. Det samme gjelder selvsagt også om situasjonen var motsatt, hvis Astrid er forelsket i Pål, er det jo hun som må sørge for at Pål blir interessert i henne. Pål har ingen insentiver til å "møtes på midten", slik du ber om. Og tilsvarende er det de som er ulykkelige FORDI DE ER SINGLE (den stereotypiske foreveralone-bortvalgt-mann-figuren i datingdebatten er det mest opplagte eksempelet) som må brette opp ermene. Kvinnene han vil ha, har ingen grunn til å "møtes på midten". Husk også at om en mann får 20 matcher på Tinder, så kan fint alle 20 bare være ute etter et engangsligg også. Det er mye som i teorien kan være mulig, men generelt sett vil det være svært mange av disse 400+ du snakker om (tresifret) som vil ha et forhold. Det du skisserer er et filtreringsproblem, ikke et attraktivitetsproblem, og det er jo derfor man burde legge til sveiperaten som synlig for noen som får en like - slik at man kan se om den som har sveipet på en sveiper på "alle" eller bare noen få. Det ville gjort livet litt enklere for kvinner, som ikke vil ha "seriesveipende menn" som åpenbart ikke vet hva de er ute etter av kvinner.

Exactly. Vi to er nok likere enn meg og Martelé, for eksempel. Eller Martelé og P7SA, for den saks skyld. Og du og Kassettspiller er også åpenbart mer ulike enn paringer av ulikt kjønn her inne. Det er ikke direkte feil å si at menn og kvinner er ulike, men man holder tilbake den mest vesentlige delen av informasjonen og det er at det først og fremst er individer som er ulike hverandre og at kjønnsorganenene bare er noe av det man kan finne som både likt og ulikt mellom to personer.

Det er heller du som troller, som kommer med totalt irrelevante artikler gitt temaet som diskuteres. FOMO har ingenting med dating å gjøre. Du dater en av gangen, og det ligger i monogamiets konstruksjon at du nødvendigvis går glipp av alle de andre unntatt den ene du er sammen med. Tror du det er sånn at kvinner og menn sitter i stua si og tenker "hmm, nå må jeg slå opp med kjæresten fordi jeg er så redd for å gå glipp av muligheten til å date en annen person"? At ikke kvinner driver med FOMO i datingverdenen, ser du forøvrig på Tinder. Hadde FOMO vært en greie, ville man jo sveipet "yes, please" på alle - for "tenk hva man kanskje går glipp av". Men, så viser det seg jo at om det er noen som har den strategien, er den personen en mann (ikke at det er svært utbredt med hjernedød sveipefest heller blant menn, men det er en viss andel som gjør det - og knapt noen kvinner). Hele denne påståtte "overdrevne kravstorheten" også utenfor Tinder er jo også et sterkt motargument mot FOMO hos kvinner som leter etter en partner.