knopflerbruce

Men det er jo nettopp det som er poenget. Den "tidligere adferden" er jo like mye han som har prøvd seg på 1000 damer og feilet hver gang, som hun som prøvde seg på 100 og kom til sengs med 80. Det er jo den førstnevnte her som virkelig er den som har feil innstilling. Eller, om du vil ta Tinder-varianten: de som sveiper på bare et par prosent av profilene er ikke "kravstore", men nettopp det du selv ser etter: en person som ikke ligger med hvem som helst. De som sveiper på alt og alle i håp om et napp, derimot...

Man må jo være helt skrudd om man prøver å initiere noe med noen man ikke vil ha. Hva feiler det sånne folk?

Som sagt: det handler vel så mye om intensjon som om faktisk resultat. En som har prøvd seg på 1000 kvinner er ikke prinsipielt forskjellig fra en annen som har prøvd seg på 1000 kvinner, selv om den ene kanskje lykkes 100 ganger og den andre bare 1-2. Det blir veldig spesielt å bruke liggeliste som måleinstrument for det du ønsker å måle, siden det er tankesett og ikke evne til å lykkes med sine fremstøt som er vesentlig. Det handler også om å tørre å dele sine erfaringer, helst før man spør den andre. Det er et minimum at man avslører sin seksuelle historikk før man graver i andres.

Begge deler er lett å unngå om man ikke er sånn selv.

Aner ikke hva du legger i negativt. Men, jeg vil nyansere litt: det handler ikke nødvendigvis om hvor mange en har hatt, men hvor mange en hadde hatt om en fikk anledning til å ligge mye rundt. (siden det å ha få fordi man er valgt bort og gjerne skulle ligget rundt ikke plasserer en selv i en annen kategori enn en kvinne som faktisk har ligget mye rundt - intensjonen er det som sier noe om ens forhold til antall sexpartnere) Poenget er det samme uansett kriterium - om man vil godta det om den andre parten stiller samme type krav i retur. Å ikke gjøre det, er hykleri. Det er et generelt utsagn som ikke er rettet mot deg spesifikt.

Det er ikke alltid at folk mener det som en dobbeltstandard, men det hender - og det blir et legitimt spørsmål om man vegrer seg for å skrive noe som indikerer noe annet. I en annen tråd jeg deltar i snakkes det om menn som spør om liggelista til den kvinnelige daten. Og, det er et gjentagende mønster at det kun er menn som argumenterer for at det er vesentlig for dem å vite datens "antall" og at man i liten til ingen grad nevner om det er en relevans motsatt vei (noe som kunne forsterket ens eget argument). Og, de tilfellene hvor diskusjonen er veldig ensidig på noe som ikke trenger være ensidig, tenker jeg det er greit å lufte den motsatte ideen og se an responsen. Det koster tross alt lite for en annen deltaker i tråden å skrive "jeg er helt enig med deg, knopflerbruce - dette fungerer på samme måte begge veier!" - kontra å ro seg unna, påstå at det er whataboutisme osv.

Du putter deg jo i en vanskelig posisjon hvis du krever noe fra andre du ikke kan levere selv, i alle fall. De som har det lettest på datingmarkedet er jo de som f.eks. sitter der med en veltrent kropp og ikke har noe behov for det hos partneren sin - ikke den som sier "menn og kvinner er forskjellige", sitter der med ølmage og hentesveis, og forventer en kvinne med langt hår og sunn kropp.

Haha. Du har ikke noe bedre å komme med, nei. Så, hva er det som er så "white knight"-ete med det jeg skriver, da? Du vet, dette er et internettforum. Det er ikke sånn at ved å skrive ting som går imot misogynister så får jeg automatisk en kø av damer på døra her. Det er ingen forskjell for meg personlig om kvinnene her inne er enige eller uenige med meg i det jeg skriver. Jeg skjønner dette kan være vanskelig - men les det to-tre ganger hvis konseptet fremstår som i grenseland for avansert for deg. Poenget mitt er bare at enkelte synes å forsvare det når mannen er den som tar flest avgjørelser, og angripe det når det er kvinnen som gjør det. Det er ikke "white-knighting" å påpeke at dette faktisk går begge veier, hvis en først skal ta debatten. Denne sære ideen om kvinnen som underdanig og mannen som dominant, og at det liksom er "feminint" å være underdanig dukker opp i andre tråder om temaet - for eksempel Thai-dame-tråden. Ikke prøv å ro deg vekk fra at det er en dobbeltstandard. Du hadde sett mer etterrettelig ut om du anerkjente poenget mitt her. Mikrofonen er din, om du vil (tør?) det.

Likefullt er det jo en (hos noen) akseptert meta når man bytter om kjønnene her, og mannen liksom er den tilsvarende dominante. Det er jo i "mannens natur", må vite, å være sjefen - og "kvinnens natur" å være submissive. *grabs puke bucket*

I can confirm. Vi har slektsbøker i familien, og tilfeller hvor barn vokser opp og ikke får videre avkom er det mange av bakover. Så har du de tilfellene hvor noen får 6-7 stykker innimellom, men det viser seg jo at sånne ungeflokker faktisk var ganske uvanlig også den gangen. I alle fall om man ikke tar med de to første forsøkene på å døpe et barn "Peter", hvor ungen døde før han var 1-2 år gammel.

Vi har ikke hverken en ordentlig mannedag eller straight-uke fordi ingen av delene er viktige nok til å forsvare det per i dag. Det er sikkert et par områder menn trenger litt støtte, men ikke nok til at det er dekning for en parade. Ellers ville vi hatt det allerede. Det er ingenting ved det å være mann som gjør at man er apatisk i møte med urettferdighet, der kvinner har slått seg sammen og tar kampen (og sanket støtte fra en god del av oss gutta i samme slengen). Jeg er enig i at f.eks. sexkjøpsparolene går imot kvinners rettigheter, men det er parenteser i det store bildet.

Du kan jo se for deg hvilket morsomt hjem det blir når kona har den samme attituden og det blir krangler om alt fra hvilken saus man skal ha til fisken til om man skal reise bort i påsken. Det er det du får når du putter to parter som ikke skjønner når det er riktig å gi seg. Det er mye bedre om man begge vet at om den andre tar en fight, så er det fordi det faktisk betyr noe for dem og ikke bare en refleks fordi man er en bortskjemt drittunge som må ha alt etter sin pipe.

Det er jo pussig nok dette som er utfallet hos de som utad liksom skal være vennlige hjelpere, fordi de er mest opptatt av å peke på kvinnene oppi dette. Dette, samtidig som de samme kvinnene ikke har noen som helst insentiver til å endre seg - de drukner i tilbud allerede. Det er jo heller ikke sånn at bare ved å velge det kvinnen selv ser på som mindre kjekke menn øker man sjansen til å finne noen som vil ha et forhold og ikke bare ligge rundt. Menn som klager over datingdynamikken har ingen påvirkningskraft utover det de kan bidra med selv gjennom å avstå fra å date. Det blir som om en allerede dyr butikk skulle mene at melk er altfor billig, setter opp prisen med ti kroner og håper at kundene handler hos dem - når de bare fortsetter å handle hos konkurrenten. Akkurat som en butikk som har priset seg ut av markedet har null påvirkningskraft overfor kundene, har ikke bortvalgte menn (eller de som snakker på vegne av dem) noen påvirkningskraft overfor kvinner. Utover å gjøre dem irritert og bidra til å skape et generelt negativt bilde av menn, da - men det tenker man i alle fall ikke over!

Det samme gjelder jo 23-åringen Arne kanskje sikler på. Hvorfor ble ikke hun vurdert som god nok da hun var 17? Hun kan også kjøre argumentet "du kunne valgt meg for mange år siden".

Det handler om å velge sine kamper med omhu. Hvis den man bryr seg om har et behov for å styre et eller annet, er det jo bare sunn fornuft å spørre seg selv om det er viktig for en selv - og hvis svaret på det er at det er uvesentlig for din del og viktig for den andre, gir man seg.