knopflerbruce

Generelt koster det folk lite å tydeliggjøre eksplisitt at de ikke er klimaskeptikere ved å anerkjenne at klimaendringer er et stort problem. Har man problemer med å putte de ordene i munnen, blir det fort til at man (med rette) får stempelet "klimaskeptiker". Og, sånn bør det også være. Du kan kjøre en liknende taktikk når du snakker med de som vil ha "likestilling for menn", snakker om "menn må få være menn" og liknende - og sjekke om de faktisk mener det de sier og det ikke bare er en forkledd variant av konservatisme og ønske om å dreie samfunnet tilbake til der hvor mannen var den naturlige lederen.

Det litt sære oppi dette er at man skal pumpe jern på gymmen for å være "maskulin", mens å drive med cardio er skummelt om du følger enkelte influensere - fordi da mister du visstnok testosteron og muskelmasse. Der man da ellers kunne klart seg med mye mindre bilkjøring ute i distriktene dersom man hadde bein til å sykle noen mil og ta en transportetappe som dagens treningsøkt.

Du får mye mer, men også mer ansvar. Skjønt, om du har en kreativ spire i deg som kan komme ut via f.eks. det å utvikle mulighetene i en bolig eller i en hage, så er jo det ekstraarbeidet mer for hobby og "gøy" å regne enn et problem.

De fleste som kjøper et hus, er nok ivrige på å ikke kjøpe katta i sekken. Kontroll er en ting, men ting må i alle fall være dokumentert skikkelig og ikke bare "random dude som tror han er verdensmester gjør noe som i hans øyne er godt nok". Det leses jo gjerne som at "her er det gjort mye rart, som nok kan skjule kostbare problemer i fremtiden". Det er vel ingen med vettet i behold som ville betalt det samme for et bad pusset opp av Petter Nevenyttig som om det var gjort av et sertifisert firma. Det samme med det elektriske anlegget. Om Petter Nevenyttig bor i huset til han kreperer, hans problem (eller gevinst).

Really? Jeg så faktisk på et hus i Fevik, og det hadde ligget ute siden september. Ikke noe overpriset totalrenoveringsobjekt, heller, og det er andre hus uti periferien til litt over 2 millioner som har ligget lenge. Sørlandet er sikkert fint, men det er nok som her lenger nord - at det er vel så viktig å bo sentralt. Jeg antar det du sikter til er hus i/rett ved de største stedene.

Det er relevant for tråden, siden du begynner med vag svada av sorten "mange liker ikke ditt og datt". Det er mange som ikke liker 17. mai, 1. mai, 8. mai, julaften, påskeaften - egentlig samtlige andre merkedager.

Du vet, jeg prøvde å fronte noen mannedagssaker for en "likestilling for menn"-fyr. Ikke mye støtte å hente der. Som jo viser at også den dagen ikke er "for alle". ...og hvilken da vil ikke ha en eller annen som er motstander? (altså ikke "mange", den overveldende majoriteten støtter kvinnedagen) At mannedagen har ca null støtte og kvinnedagen god støtte, viser jo også hvem som har inkluderende saker som de fleste kan se seg helt eller delvis enig i, og hvem som først og fremst har splittende saker og er en kontrær-/sutrefest.

Barnehage er slike tiltak jeg mener vi kan forsvare å bruke litt penger på.

Ingen har sagt at dette er det samme. Poenget er uansett at de gruppene du vil skal betale for barna trenger pengene selv. Jeg ser forøvrig ikke noe problem med å gi single over 45 skattefradrag. De sitter oftest ikke så godt i det, selv om de nok har bedre råd enn en singel 25-åring. Et 30 år gammelt par har sannsynligvis ganske god råd, siden de har TO og ikke EN inntekt i husholdningen. Selvsagt gjelder det i mindre grad enn noen på 35-45 år som også har barn, men du vil jo være raus med også disse - betalt med singles penger. Somehow.

Vi diskuterer unge i etableringsfasen. Vi kan heller ikke diskriminere ut fra hvem som har "in a relationship" som status på Facebook, og de aller fleste unge er jo ugift. Som regel gifter folk seg når de er 35+. Disse problemstillingene, enten man vinkler det som "unge utenfor boligmarkedet" (som har for lite EK til å komme seg inn på boligmarkedet og begynne å planlegge det å få barn), "single", "unge barnløse" eller noe annet trekker i de samme trådene i praksis. Uavhengig av om man i det ene tilfellet inkluderer noen single på 50+ som ikke er dekket ellers. Jeg tenker ikke nødvendigvis på utvidet BSU, men kanskje noe i en slik retning. Og her har vi jo kanskje et kompromiss, nemlig at vi gjør boligsparing og å få barn like lukrativt gjennom tilsvarende skattefordeler.

Som sagt: jeg ville redusert utgiftene til de som får pensjon som er godt over minstepensjon (uten at det er noe de eksplisitt har betalt inn til i øremerkede ordninger), og brukt de pengene på f.eks. skattefradrag for unge voksne. Kanskje med noen klausuler om at de må kunne dokumentere en viss mengde sparing e.l., litt som at BSU-ordningen også forutsetter at folk faktisk setter av penger for å få DEN skattefordelen. Som jo er minimal, men selv om det er en dråpe i havet hjelper det jo bittelitt. Det finnes ikke noe logisk resonnement som underbygger at dette skulle redusere fruktbarheten. Dessuten vil det ikke engang være en dealbreaker for tiltaket, siden det spiller på flere - og viktigere - strenger enn akkurat det vi diskuterer i tråden. Dette er ikke en spesielt viktig problemstilling, selv om det er gøy å diskutere den.

Jeg har ikke assosiert noe som helst, og tok det bare som et eksempel siden jeg spiste havregrøt til frokost selv. Fordi det er lettvint, sunt og godt - ikke fordi jeg ikke kunne spist kyllingbryst om jeg gadd tilberede det.

Det sier seg selv at om du gir en milliard kroner til noen for å få unger, så vil de takke ja bare for pengenes skyld. Dessuten utelukker ikke det ene det andre her, men jeg tenker at det beste kompromisset er å sørge for at single (især dem under 45 år eller så) betaler minst mulig skatt, samtidig som samfunnet dekker utgifter til helsehjelp, tannlege, skole/utdanning o.l. for barn. Jeg vet at Venstre har foreslått å tilby et slags fritidskort til barn også, hvor staten dekker en eller annen fritidsaktivitet, og det er en annen type støtte jeg kan godta. Men det vesentlige her er at man går utenom foreldrene, slik at tiltakene går direkte til barna selv. Det gjør nemlig ikke noe om det koster foreldrene en slant å ha barn, to personer i full jobb og som bor under samme tak har ganske mye penger til overs normalt sett. Vesentlig mer enn det single har, med tilsvarende livssituasjon ellers. Forøvrig er det ganske banalt å diskutere side opp og side ned med tiltak som er svindyre fordi de omhandler subsidiering. Hva med andre alternativer som løser problemet til en rimeligere penge?

Det du beskriver ender bare opp i scenariet "nå kan jeg spare penger hvis jeg får barn", noe som ikke er en god medisin hvis vi ønsker at barn skal ha det bra og ikke havne hos barnevernet og bli til utgiftsposter hele livet. Så nei, du fikk et helt annet argument enn det du spådde. Beklager at jeg skuffet deg. Kompromisset mitt her er bare at du finner en annen gruppe enn single og andre som trenger pengene sine selv til å finansiere disse ekstraoverføringene du ønsker. Vi vet jo heller ikke når folk faktisk FÅR barn. Som mann kan jeg godt ta imot disse pengene, peke på Bernie Ecclestone, og si "det kommer, bare vent".

Og dette viser jo også at disse 1,4 KAN være i laveste laget, men at et tall på f.eks. 1,6 vil være kontrollert nok. 20% per generasjon er ikke så mye, og vil i stor grad overlappe med generelle behov for utskiftninger av infrastruktur. At hver femte kvinne får ett barn mer, krever ikke særlig mer enn at vi f.eks. løser boligproblematikken, og sørger for at single har økonomisk handlingsrom tidligere til å kjøpe hus og stifte familie. Noe vi IKKE får til ved å skatte dem ihjel, slik andre i tråden vil. Vi bør ha et mål om å ligge et stykke under 2 en lengre periode.