Vinnerliste

Bør cannabis og enkelte andre mildere rusmidler legaliseres ? Jeg mener ja. Cannabis er et relativt mildt rusmiddel sett i forhold til alkohol og jeg ser ingen grunn til og nekte folk den friheten heller, frihet til og ta egne valg i eget hjem eller et egnet utsalg, som en bar. coffeshops eller noe lignende av typen man ser i Nederland vil også være bra for økonomien, det skaper nye jobber, skatteinntekter og vil bidra til å redusere svart økonomi å kartellenes makt. Utsalg på vinmonopolet eller apotek kunne også funket, men hvorfor ikke bruke den kompetanse som fins i landet til og bygge en ny økonomi, en økonomi som skaper inntekter for både staten og villige grundere, det fins altså kompetanse om enn en ulovlig kompetanse foreløpig. Medisinske fordeler fins de ? Tja mange ser ut til og mene det, det skrives ut sativex her i landet, men det er ikke lett for de som vil prøve det for f.eks kronisk smertelindring å få tilgang til det, selv om mange tydeligvis bruker det sånn ulovlig, staten vil ofte heller skrive ut opioider, noe jeg finner en smule rart om det fins de som mener at cannabis kan være et alternativ. Først og fremst mener jeg at et fritt menneske bør kunne gjøre hva man vil med egen kropp. medisinske kostnader ? Ja, men de har vi allerede med alkohol å tobakk, og de er store antageligvis større enn de vil være med cannabis som kan inntas på flere vis ikke bare røyking, faktisk røykingen bør vi prøve og styre unna, et alternativ er fordamping, det kan også spises og vi kan i langt større grad regulere innholdet, det vi ser i det svarte markedet har en langt større mengde THC i cannabisen sett i forhold til CBD, som ikke nødvendigvis er positivt for psyken, det kan vi gjøre noe med ved hjelp av regulering. Det fins andre mildere rusmidler som også bør legaliseres, så lenge de ikke skader noen andre enn en selv hvorfor skal det være ulovlig ? Jeg mener ikke at cannabis er ufarlig, det er det ikke, alle eller nesten alle rusmidler har skadepotensiale, men jeg mener en legalisering vil bidra til skadereduksjon i tillegg til noen positive bidrag til samfunnet. https://www.dagbladet.no/meninger/bor-legalisere-cannabis/75726652 https://www.health.harvard.edu/blog/medical-marijuana-2018011513085 https://www.bmj.com/content/366/bmj.l4468.short https://www.cambridge.org/core/journals/the-british-journal-of-psychiatry/article/cannabis-and-psychosis-what-do-we-know-and-what-should-we-do/D09D5E6B7A77D475B3BD63D81462BF7A https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0155113 https://www.investopedia.com/articles/insights/110916/economic-benefits-legalizing-weed.asp https://www.pmcsa.ac.nz/topics/cannabis/ Noen linker her, ikke bare pro håper jeg, jeg har ikke lest alle, bare de øverste på googlesøk, men det jo ikke bare fordeler selvfølgelig, men igjen vil jeg påpeke retten til og gjøre med egen kropp som en vil, en rett vi ikke har selvfølgelig. Beklager at dette ble litt rotete, skriving er ikke min greie.

Tradisjonelt har «kjønn» vært noe 99.9% av oss er utrustet med fra fødselen av. Enten har vi utovertiss med alt det innebærer, eller så har vi innovertiss med alt det innebærer. For noen ytterst få har det skjedd «feil» og man har fått en miks av synlige kjønnsdeler som gjør at leger og foreldre har vært i tvil, og noen ganger har man gjort kirurgiske inngrep som ensretter det synlige, for så å oppdra barnet som det ene eller det andre. Alle har vi vel møtt menn som i større eller mindre grad ser ut som eller oppfører seg som en stereotypisk kvinne. Og kvinner som ser ut som eller oppfører seg som det vi tenker på som «mannlig». Graden av aksept for slikt har vært mildt sagt varierende. Delvis uavhengig av det over så har antagelig folk til alle tider hatt en variert seksualitet. Mann og kvinne, mann og mann, kvinne og kvinne, mann og gutt, mann og tvekjønnet, 3-4 personer i slengen… Graden av aksept for slikt har vært mildt sagt varierende. Mitt syn i slike spørsmål er enkelt: blir noen skadet? Et det noen involverte som ikke er i stand til å vurdere om det er bra for dem? Blir noen såret eller krenket, ydmyket eller hetset? Er det «rimelige» krav jeg kan stille til meg selv som gjør at andre får et vesentlig bedre liv? Så kommer vi til den interessante biten. Ikke-heterofil seksualitet og ikke-binært kjønn er i noen grad et politisk spørsmål. Man kan diskutere om følelsen av kjønn og formen for seksuell tiltrekning er resultatet av fysiske, biologiske prosesser, resultat av oppdragelse og kultur, eller om det er en «sjelelig» ting som ikke lar seg styre av ytre stimuli, bevisste tanker, men som heller aldri vil la seg studere med et mikroskop. Er min opplevelse av meg selv som mann uløselig knyttet til organene mine? Eller hva jeg tenner og ikke tenner på? Eller at jeg kan forsørge familie og forsvare dem mot fare? Har vi en slags «software» som kjører på toppen av og delvis uavhengig av «hardware» som biologene kan skjære i? Det er interessante spørsmål som man kunne diskutere i fred og ro, men det viser seg at noen har sterke ideologiske interesser for at svaret skal være det ene eller det andre. Det er nok også et element av kamp om definisjonsmakt mellom humanoria og realfag i akademia. Fra et religiøst-konservativt ståsted ønsket man kanskje å vektlegge familien, og det å lage barn på godt kristelig vis, forsvare familiens ære ved å benekte kvinnelig seksuell lyst og befeste mannens rolle som _mann_. Fra et liberalt ståsted vil man (som over) gi folk anledning til å finne sin egen lykke, fri for tvang og hets. Hvordan skal man da differensiere seg som progressiv? Det er ikke nok å gi folk friheten til å gjøre som de vil. Ei heller å fjerne mobbing og normer. Man må gå lengre. En mulighet er å kreve stadige reformer av språket. Konsesjoner fra samfunnet som tilsynelatende skal fjerne krenkelser og vonde følelser, men som i bunn og grunn handler om makt og sekterisme. Du skal snakke på en annen måte. Samfunnet skal bøye av. Hvis ikke er du rasist/homohater/cis-boomer. Hvis du ikke henger med på siste revisjon av hen-De-Dem… så har du avslørt deg som en kontra-revolusjonær. Hvis du stiller spørsmål ved hva hensikten med dette er så er det tydelig at du er burgeois og ingen videre diskusjon er nødvendig. -k

Når man uansett har krav på penger til å overleve, bo, spise og tannlege etc. som norsk statsborger, og vi vet at NAV ansetter flere titusener som sikkert skal ha over en halv million per år i snitt - trenger vi egentlig dette systemet? Er det ikke bedre at alle bare får en sum, som de kan disponere etter egen evne? Og hvis noen ikke klarer å styre penger, vel da kan de som jobber i NAV og har helseutdannelse ta seg av det på helsekontorer. Egentlig så trengs ikke en eneste NAV-ansatt, det er bare å lage en algoritme på stortinget som fordeler potten etter visse prinsipper. Som cirka man gjorde med strømstøtten.