Vinnerliste

Hei. Begynte å skrive dette som et svar på en post, men jeg tenker det er flere som søker hjelp i en lignende situasjon, så jeg laget likegodt en massiv post om hva du kan gjøre om du har en alkoholiker i familie eller i nær omgangskrets. Det er en vanvittig kjip og trist situasjon å ha en alkoholiker i familien eller om det er en venn. Det er en meget vanskelig situasjon, med få realistiske løsninger. Selv har jeg en mor som er alkoholiker, og her er mine erfaringer på hva du kan gjøre. Så om du leser dette, så er du gjerne en pårørende av en av de 100 000 nordmenn som blir/er alkoholikere. Det sier seg selv at det er snakk om svært mange pårørende, og det er et stort samfunnsproblem i Norge. Generelt starter det på to måter: Alkoholen vart på et tidspunkt et svar (løsning) på en eller flere situasjoner (problem). Det kan være å drukne sorg, en traumatisk hendelse, eller pga en vanskelig fortid. Ofte er det en utløsende hending som førte til at de begynte å drikke, så baller det på seg. Eller alkoholismen kan være et resultat av økt alkoholforbruk over lang tid. Dette er en mer passiv (ubevisst) prosess. Det er ulike teorier om hvorfor noen mennesker blir alkoholikere, mens andre personer kan drikke mye og ofte gjennom hele 20-årene uten at det noen gang er eller blir et problem. Slik jeg har forstått det, så kan alle mennesker bli alkoholikere, men noen er sammensatt på en slik måte at de har lettere for å bli avhengig. Kall det gen eller hva du vil. Altså, det virker som at noen personer er født sårbare ovenfor alkohol, og det er lettere for at de blir avhengige. Altså, hvis en person først er alkoholiker, så vil de være en alkoholiker for resten av livet. Selv personer som har vært rusfri i flere år faller tilbake. Alt som skal til er å bli tilbudt alkohol av en uvitende person som insiterer, eller en utløsende episode (noe traumatisk som skjer, mister jobben, dødsfall i familien, osv). Det er krevende å holde seg borte fra alkohol, selv mange år etter at en har sluttet. Når en person alt har begynt å drikke alkohol, så er det ekstremt vanskelig å komme ut av det. Jeg kommer ikke til å påstå at det er noen enkel løsning, men jeg vil komme innpå hva du som pårørende kan gjøre litt lenger nede. Det som er viktig å forstå som pårørende, som du bare kan godta en gang for alle, er at for en person som er avhengig av alkohol, så er alkohol nr. 1. Det er ikke uvanlig at en alkoholiker velger alkohol foran sitt eget barn, familie, forhold, venner, mm. En alkoholiker vil gjerne organisere livet sitt på en slik måte at de kan nyte alkohol, og de vil planlegge nøye for å få det til. For eksempel kan alkoholikeren passe på å bare ha senvakter på jobben, slik at de kan sove ut rusen før de går på jobb, og drikke uforstyrret når de kommer hjem etter jobb. Eller de kan finne unnskyldninger for å bli hjemme mens resten av familien reiser på tur. Faktisk så er jobben ofte noe av det siste en alkoholiker mister, fordi de trenger penger til å støtte opp om høyt forbruk. Mister alkoholikeren jobben, er det ofte et resultat av å ha vært på kjøret i mange år. Mange alkoholikere mister ofte lappen også til slutt, men også den er gjerne nødvendig for å komme seg til jobb. Forhåpentligvis er det ingen barn inne i bildet. Det kan være svært traumatiserende for barn å bo med en alkoholiker. Barn som bor med en alkoholiker kan oppleve mye som barn ikke bør oppleve. Dette trenger ikke å være fordi alkoholikeren er en dårlig person eller har dårlige intensjoner, men rett og slett fordi de ikke er egnet til å ta seg av andre mennesker, og at de ikke alltid har kontroll over hva de driver med når de er på kjøret. Så barn ender opp med å bli utsatt for passiv mishandling (at de ikke får oppfylt sine menneskelige behov), for eksempel mangel på omsorg, barnet får skyldfølelse for alkoholbruken, mangel på grenser. Eller det kan være fysisk mishandling, der alkoholikeren er utagerende, kjefter, slår, osv. Det er mye skam å ha en alkoholiker i familien. Situasjoner der alkoholikeren ligger og sover i sitt eget spy, eller at du finner personen liggende ute i oppkjørselen når du skal på jobb om morgenen, bekymringen for om de har det bra, om de kommer seg hjem trygt, hvor de er, om de vil finne på å fyllekjøre, om de vil ta sitt eget liv, osv. Det er også flaut når de kjøper vanvittige mengder alkohol, driter seg ut når de er fulle, lukter alkohol når de møter opp i barneselskap, osv. Ofte får samboer, familiemedlem, unger, venner skyldfølelse og føler at de er skyld i alkoholbruken. Husk at for en alkoholiker er alkohol nr. 1. De vil ikke nøle med å rettferdiggjøre drikkingen sin. De vil gjerne skylde på personer rundt seg, ting som har skjedd, eller få det til å virke som at drikkingen ikke er et problem. De vil ofte komme med alle syke historier om hvorfor de drikker. Det kan være en dårlig samboer, at «de drikker for å få sove» som er en standard en, eller de vil begrunne det med alle de fæle tingene som har skjedd dem. Det er lett å forstå at traumatiske opplevelser fører til at en person begynner å drikke. Husk at selv om dette fikk de til å begynne, så er det avhengigheten som gjør at de fortsetter. Jeg vil snakke mer om dette, men det første alkoholikeren trenger er avrusing, så heller håndtere de andre problemene senere. Og for å sette litt kontekst, når jeg snakker om barn, så gjelder det også selv om de er komt opp i 20-årene. Det kan fortsatt være en umenneskelig byrde og enormt traumatiserende å bo med en alkoholiker. Så hva kan man gjøre som pårørende? Som sagt, er man først en alkoholiker, så vil man være alkoholiker resten av livet. Alkohol og personen fungerer ikke sammen, og det er ingen mellomveg. Det er alt eller ingenting. Det er en vanvittig prosess å slutte med alkohol. Det er ikke enkelt, og det er krevende og utfordrende både for alkoholikeren og for familien. Råd nummer en er selvsagt å søke profesjonell hjelp. Jeg vil komme inn på det nedenfor. Dette er hva som etter min erfaring vil hjelpe. 1. Inkluder relevante personer og spør om hjelp Mange familier blir passive når de står ovenfor en alkoholiker, og ofte kan det ta flere år før noen utenfor kjernefamilien i hele tatt merket at noe er galt. Det er en komplisert situasjon som er vanskelig å håndtere, og man har ikke peiling på hvordan man skal håndtere situasjonen. Mange ender opp med å konfrontere alkoholikeren, krangle, ignorere det, håpe at det går over og at det blir bedre, gjemme alkohol, tømme ut alkohol (alkoholikere gjemmer ofte alkohol rundt om i huset og i hagen), og lignende. Ofte vil alkoholikeren skylde på både det ene og det andre, og ende opp med å gi både samtaleterapi, fryse ut personen som er et problem, konfrontere personen som er problemet, eller hva enn alkoholikeren skylder på. Det kan oppleves som kaotisk og vanskelig å bo med en alkoholiker, men jeg har følgende råd: Hvis du vet at det er en alkoholiker, eller du merker at det er noe som ikke stemmer, GJØR NOE MED DET. Det er utrolig lett å bli passiv og ikke ville blande seg, men noen må ta ansvar. Hvis du er barn, ta kontakt med en voksen du stoler på, og krev hjelp. Ikke vær redd for å si fra, voksne mennesker vil forstå og de vil hjelpe deg uten å dømme deg. Så ta kontakt med en onkel, tante, bestemor, bestefar, helsesøster, voksen venn av familien, foreldre til venner som du stoler på, hva som helst. Finn en voksen person du stoler på, og krev hjelp. Gå gjerne til flere. IKKE vær redd for å si fra eller nå ut til voksne personer og spør om hjelp. Selv om du er samboer eller ektefelle, så søk hjelp. Har dere barn er det spesielt viktig at dere får profesjonell hjelp, så IKKE nøl med å gjøre noe. Mange blir lammet av situasjonen, og vet ikke hva de skal gjøre. Ofte blir ingenting gjort før det skjer noe katastrofalt. Du har ikke lyst å være en av de her. 2. få sendt personen til avrusning Etter du har søkt hjelp, få til et møte med relevante familiemedlemmer/venner av familien. Saml dere rundt et bord sammen med alkoholikeren. Alkoholikeren trenger ikke nødvendigvis å vite hva møtet skal handle om slik at de vil sno seg bort, og helst er personen mest mulig edru. Så ta en rolig, men voksen prat om situasjonen fra et sympatisk perspektiv og forklar at dere vil hjelpe. Alkoholikeren kan reagere på forskjellige måter, og for noen er dette kanskje for konfronterende. Så dette må dere vurdere selv. Målet med møtet er å få alkoholikeren til å godta å bli sendt på en avrusningsklinikk. Jeg vil på det sterkeste anbefale at dere kjører alkoholikeren til avrusningsklinikken omgående, helst samme dag. Vi gjorde det morgenen etter, og det gikk helt fint. Nå må dere kjøre personen til en avrusningsklinikk. Det fins forskjellige, og det koster dessverre masse penger. Du finner det på internett, som mestringhusene og vangseter. Selv brukte vi vangseter. Prisen er rundt 100 000 kroner for en mnd opphold, og ofte må du belage deg på å sende personen til avrusing flere ganger. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at det offentlige vil hjelpe dere, men etter år med kjemping og ventelister så må jeg si det er vanskelig. Hvis dere ikke har råd til å betale for privat hjelp, så er det likevel hjelp å få, men det kan ta tid. I vår familie brukte vi det siste vi hadde av penger på et opphold på en slik avrusningsklinikk, og for oss var det verdt det. Likevel er dette opp til dere å vurdere situasjonen, for det er ingen garanti for at det vil gi resultatene dere håper på. Om dere går for offentlig eller privat avrusing, så er det viktigste at dere får profesjonell hjelp. Alkoholikeren kommer aldri til å slutte av seg selv. (Selv om de kanskje vil påstå det). Husk at for en alkoholiker er alkohol nr 1. Det skal mye til for at de vil gjøre noe som risikerer at de ikke kan drikke alkohol. De kan være vanvittig ignorante, og lager gjerne historier i sitt eget hode om at ingen vet at de drikker, at drikkingen ikke er et problem, at de ikke drikker så mye, og lignende. Du kan sitte med en alkoholiker som drikker sprit fra en soloflaske, og de vil fortsatt snakke overbevisende om at de ikke drikker. Det kan virke helt sykt, men det skjer. Målet er at alkoholikeren gir samtykke til å reise på avrusningsklinikk, om det er privat eller offentlig. Det kan godt være at alkoholikeren gir samtykke bare fordi det sitter samtlige familiemedlemmer rundt dem og dømmer dem, men selv om de ikke virkelig mener at de vil gi slipp på alkoholen, så er det godt nok at dere får dem på avrusningsklinikk. Så når de godtar å bli sendt på avrusningsklinikk, kjør dem omgående. For oss kjørte to familiemedlemmer en 10 timers tur hver veg med alkoholikeren i baksetet. I vårt tilfelle ble det smuglet med noen Cider uten at vi visste det, men det får heller gå. Etter vår erfaring vet de hva de driver med på avrusningsklinikkene, og det er greit om personen møter opp med promille. 3. Etter avrusing I vårt tilfelle så ble alkoholikeren på vangseter i 1 mnd. Der bor de sammen med mange andre, og går igjennom et program. Ut i behandlingen er det en familieuke der nærmeste familieuke kommer på besøk, og det er et opplegg med terapi og samtaler, samt dere får opplæring om alkohol osv. Dere vil få informasjon til hva dere skal gjøre når dere kommer hjem igjen, men jeg skriver likevel litt om det. Dere har 1 måned før alkoholikeren kommer hjem igjen, så dere kan gjøre noen ting før de kommer hjem igjen. Søk igjennom huset for alkohol, sørg for at det ikke er noe i huset (sjekk alle gjemmeplasser de kan ha brukt). Har alkoholikeren naboer de pleier å drikke med? Snakk med de. Noen ganger er det mest forsvarlige å flytte. Noen bør gå til psykolog for å håndtere sine problemer. (Noen ganger må du insistere.) Når de kommer tilbake er det forhåpentligvis AA (anonyme alkoholikere) møter i nærheten som er jevnlig. Husk at det er krevende behandling de går igjennom, og at å slutte med alkohol vil være noe av det mest utfordrende personen gjør i hele sitt liv. Gi dem tid. Husk at de er avhengige, og at de vil oppføre seg på måter som kan være veldig forskjellig fra hvordan de ville gjort om de aldri drakk alkohol. Så måten de oppfører seg på og det de gjør reflekterer ikke nødvendigvis hvordan de er som person uten alkohol. Likevel er det bare på sin plass at de må jobbe så hardt de bare må for å få tilbake tilliten til familie og venner om de har vært på kjøret. Alkohol er ingen unnskyldning, og det er bare på sin plass at en tar ansvar for sine handlinger 100%. Så er det bare å håpe på at dette har en effekt. Det er selvsagt ingen garantier, noe som kan være trist. Jeg håper uansett at dette hjelper noen. Husk at dette er utfra min/vår erfaring som pårørende, og at jeg på ingen måte er en profesjonell. Anonymous poster hash: d698c...9df