arne22

Se der ja. Der har vi både dokumentert at bilens eier, med loven i hånd, kan kreve å gjennomføre reparasjonen selv og at verkstedet har påført bilen skade ved å la være å følge veiledningen til Statens Vegvesen. Sitat fra veiledningen: Da åpner det seg jo opp flere klagemuligheter. Da kan man jo i utgangspunktet både kreve å få tilbake pengene for gjennomført EU kontroll og erstatning for påført skade. En måte å komme seg ut av denne situasjonen for bilverkstedet, det vil være å gjennomføre en gratis reparasjon, slik at kanalen oppfyller kravene til EU godkjenning. En enklere måte å komme i gang med et krav mot verkstedet er å ta saken opp via Forbrukerrådet, og så få saken avgjort i regi av Forbrukerklageutvalget. Først så må man da forsøke å komme til en minnelig løsning med verkstedet, for eksempel at de gjennomfører en gratis reparasjon av den kanalen som de har ødelagt.

Mente å vite det som står her oppe i tråden, at man har rett til å reparere egen bil, men sleit litt med å finne rett lovparagraf. I vegtrafikkloven § 19b så står det bare dette: Og det så jo ikke helt bra ut, men når man går problemstillingen litt etter i sømmene så oppdager man at dette bare gjelder for de verkstedene som driver kommersielt, for når man går videre i verkstedforskriften §6, så finner man: Så, ja faktisk, med loven i hånd, så kan man faktisk si at man har rett til å utføre alle typer reparasjoner på egen bil. Det var interessant å finne ut av. Har skrudd masse selv, men har aldri visst om dette egentlig er helt lovlig, men det ser det da ut til å være. Når det gjelder den skaden som bilen er påført i forbindelse med EU kontroll, så er det vel tvilsomt om veivesenet kan gjøre så mye fra eller til. Det man der i mot bør kunne gjøre det er å sende et krav om erstatning til verkstedet, som tilsvarer den verdiforringelsen som bilen ble utsatt for i forbindelse med EU kontrollen. Du må da framsende en krav om erstatning sammen med dokumentasjon og for eksempel bilder som underbygger kravet. Dersom verkstedet ikke betaler, så kan saken oversendes til forliksrådet som forliksklage, og eventuell avgjørelse. Hvis verkstedet ikke møter opp, så blir det vel en uteblivelsesdom i ditt favør.

Det forholder seg jo ganske ofte ikke slik at man kan tolke innholdet i en forskrift bare ut i fra ordlyden i forskriften. For å tolke innholdet FEL så kreves det faktisk en fagbakgrunn som det tar ca 10 år å fullføre. Når man har gjennomgått gått gradene fra utdanning som elektriker og videre til installatør, da har man den formelle kompetanse som kreves for å kunne tolke innholdet i FEL. DSB har i hvert fall pleid å si, opp gjennom årene, når den saken har blitt diskutert, at de er tolkningsmyndighet i for FEL i Norge. Ut av det som jeg kan huske av diskusjonene med DSB så er praksis rundt samsvarserklæringer den at samsvarserklæringen gjelder den jobben som er utført og den del av det elektriske anlegget som finnes i umiddelbar tilknytning til det arbeider som er utført. Når man jobber på en intaks eller en fordelingstavle, så vil man i praksis vanligvis måtte levere en samsvarserklæring som gjelder hele skapet. Man kan ikke se og observere at deler av skapet ikke oppfyller relevante krav til sikkerhet, og så utarbeide en samsvarserklæring som bare gjelder en del av tavlen. Ellers så er det jo akkurat dette som er forskjellen mellom en elektriker og an installatør. Det er bare en installatør som kan stå for en selvstendig tolkning av innholdet i FEL. Installatøren sitter da også med ansvaret for at tolkningen er rett. Installatøren kan selvfølgelig godt henvende seg til DLE eller DSB og få deres veiledning for tolkningen av kravene i forskriften. Å referere til en bokstavtolkning av FEL for å fastslå innhold eller krav i FEL vil ikke gi noen større mening, eller som det ikke er slik elektrobransjen i Norge fungerer. Det å tolke rettskilder og formulere rettsregler, det kaller man i den juridiske teorien for rettsregelformulering. Når man så skal anvende rettsregelen på et bestemt faktum, så kaller man dette for "subsumbsjon". Ut i fra bestemmelsene i FEK så må man være registrert intallatør, for å kunne tolke og ha ansvaret for anvendelsen av FEL i forhold til en konkret elektrisk installasjon. Hvis man skal få en menigsfull vurdering av om hvorvidt det utførte arbeidet er mangelfullt utført eller ikke, så kan man spørre en "sakkyndig" dvs en installatør, eller eventuelt tilsynsmyndighetene, dvs DLE/DSB. Å sitte å finlese FEL ut i fra ordlyden, det gir neppe noen mening. Her er det nok heller snakk om en innarbeidet bransjestandard i forhold til hva samsvarserklæringen skal omfatte og hva kunden kan forvente.

Hvor lenge forbruket kan vare, det vil jo avhenge av belastningen. Selvfølgelig så er det også mulig å ta ut en lav belastning ut av en stor batteribank, slik at den varer lenge. I det tilfeldige eksemplet Hawaii, så er det nok sannsynlig at de får etterfylling av solenergi, de fleste dagene, ja. For det forholdsvis lille solcelleanlegget jeg har, så er det da mulig å tømme batteriet i løpet av en time ved å kjøre på med maks belastning, men ved vanlig forbruk, så holder det gjerne 3-4 uker uten etterfylling, vha ekstern strømkilde, eller solenergi.

Det stemmer nok men Elon Musk har faktisk utarbeidet en løsning for lagring med batteri som kan omfatte hele øyer og landsdeler: https://www.rechargenews.com/energy-transition/-world-leading-tesla-battery-online-to-help-kick-coal-out-of-hawaii/2-1-1582641

Akkurat det stemmer vel ikke akkurat. Her er et eksempel på et ferdig sammenbygd "minianlegg": https://www.sparelys.no/ecoflow-delta-2 Elbilbatterier har jo mye større kapasitet enn dette anlegget. Har bygd et hjemmelaget invertranlegg fra før. Fungerer meget bra, men bestilte akkurat en Delta 2 i tillegg til det eksisterende. Ingen tvil om at man kan få en godt fungerende vekselstrømkilde ut i fra den kapasiteten som kan leveres ut i fra et elbilbatteri. Ganske mange av de som har litt større fritidsbåter har slike anlegg ombord.

For den sluttbrukeren som skal betale strømregningen, så er det jo ikke nødvendigvis noen forutsetning å skulle lagre energi. Ved å bruke en "grid-tie inverter", så kan man jo både fordele forbruket mellom "selvprodusert" og "levert i fra strømleverandør" og også levere strøm tilbake mot betaling, hvis man har avtale om det.

For kablede nettverk så har vel KNX allerede tatt over som standard protokoll, som brukes på tvers av produsenter og leverandører(?!) Hvilke andre konkurrerende løsninger av en viss utbredelse finnes det for kablede nettverk i smarthus og i smarte bygninger?

Nå ja ikke alltid. Som man sa det den gang: Det er i alle fall helt utenkelig at TCP/IP tar over som felles standard for datakommunikasjon, og at TCP/IP kan brukes til å utvikle et globalt Internett. Derfor så finnes det i dag ikke noe Internett, og heller ikke noen diskusjon.no I menigheten der jeg går så sier de at det kanskje kommer et Internett en gang i framtiden, men at dette helt sikkert vil være basert på AppleTalk og ikke på noen av disse greiene som kan kjøre på Windows.

Det kan se ut som at det er noe i det, og at begrensningene kanskje har noe med en form for personvern å gjøre. Jeg forsøkte akkurat nå med litt testing ved hjelp av Google søkemotor, for å se om innholdet i Norsk Lysningsblad er indeksert hos Google. Her kan det se ut som at Norsk Lysningsblad har blokkert for Google sin indeksering, slik at Google søkemotor ikke virker i forhold til søk inne på Norsk Lysningsblad sitt webområde. Dette betyr jo at den muligheten for å bruke Google søkemotor inne på en webserver ikke fungerer hos Norsk Lysningsblad. Det er vel en sannsynlighet for at man da også har blokkert for andre søkemotorerer.

Det finnes faktisk en portal, som heter norge.no, men vet ikke hvor populær eller brukbar den egentlig er: https://www.norge.no/nb

I følge Wikipedia så er jo ikke Kommunisme en styringsform, men en politisk ideologi. Ett at grunnelementene i denne ideologien er jo å avskaffe privat eiendomsrett, og at det er det offentlige som skal stå for produksjon og syselsetting. Er det ingen av de politiske partiene på Stortinget, som har opptatt i seg litt av den kommunistiske ideologien om at det er det offentlige som skal stå for produksjon, arbeidsplasser og sysselsetting?

Der er du nok helt sikkert inne på noe. Jeg har selv brukt veldig mye informasjon fra det offentlige opp gjennom årene i forbindelse med jobb, så for meg så går det jo mye på erfaring og rutine og bruk av Google søkemotor. Men jeg må si meg enig i at mye informasjon framstår som "noe tilfeldig spredt ut over Internett", slik at det i utgangspunktet ikke alltid er lett å vite hvor man skal leite.

Her er det vel noe med situasjonsbeskrivelsen som ikke stemmer helt med virkeligheten. Den riktige formuleringen bør vel heller eventuelt være "Hvorfor har det offentlige gått over til å publisere det aller meste digitalt, i stedet for på papir". Norsk lysningsblad var for eksempel tidligere en utgivelse på papir med regelmessige utgivelser. Siden 2005 så har NL bare eksistert som digital utgave. Høringsutkast for ulike planer og omlegginger sendes alt vesentlig ut digitalt, svarene sendes også inn digitalt, og det er sånn sett svært lite igjen av de tidligere papirbaserte systemene. Man kan følge ganske godt med i hva som skjer både på Stortinget og i Regjeringen, i de ulike departementene, og i de lokale kommunestyrene. Det har aldri vært så mye lett tilgjengelig informasjon som nå, og det aller meste blir jo gitt ut digitalt. Norges Lover, det var tidligere bare en stor tung bok basert på papir, som det var ganske vanskelig å finne fram i. Skulle man ha tak i en forskrift, så måtte denne kjøpes inn separat. I dag så har det blitt lagt til mye mer informasjon, og informasjonen er forholdsvis lett tilgjengelig via en automatisk søkefunksjon bå nettstedet lovdata.no Påstanden om at "det offentlige" eller forvaltningen bare informerer pr papir, den kan vel ikke være helt i samsvar med virkeligheten?

Ja, det stemmer. Men for eksempel FEBdok, alt som er, og en hel bransje, bygger jo på FEL/NEK400, så da spørs det om det ikke blir en hel del dyrere å finne opp kruttet selv. Men det stemmer jo at NEK400 formelt sett ikke er et juridisk bindende regelsett, selv om det kanskje "er litt sånn" i praksis. Men det finnes jo ingen andre alternative normer, slik at avvikene i praksis vil måtte bli ganske små. Jo det kan kan i dette tilfellet, og hvorfor er det slik? Dette har også å gjøre med FEL, nærmere bestemt §12 om krav til samsvarerklæring. Hvis en elektriker/installatør har vært og jobbet på en fordelingstavle eller et skap, så kan vedkommende ikke skrive ut en samsvarserklæring som gjelder halvparten av skapet. Den kommer nok til å gjelde hele skapet, og da må det være i "forskriftsmessig stand".