Inge Rognmo

Det har vi da "fått" i Norge også, vet ikke for hvor mange år siden... https://www.computersalg.no/i/3157915/jablocom-gdp-08-v003-raven-gsm https://www.computersalg.no/i/8075481/fanvil-v65-ip-telefon-sort-kablet-håndsett-in-band-out-of-band-sip-info-20-linjer-2000-oppføringer?utm_source=prisjaktno&utm_medium=5064-it-elektronik-telefoni-gps-ip-telefoner&utm_campaign=fanvil&utm_content=96 https://cdon.no/produkt/mm-42d-se-4g-volte-vowifi-fasttelefon-for-sim-kort-38ee74c427b44d11/?srsltid=AfmBOopIlpxFCReGjW66ISHhurBrOmAGgB5otQ8yI1496WMlTyHXi9sGzkI https://www.dustinhome.no/product/5020022982/ubiquiti-unifi-talk-phone-touch-max?ssel=true&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI5cyR5dToiQMVCxCiAx1lGzGPEAQYAiABEgKY8fD_BwE https://www.power.no/mobil-og-foto/fasttelefon/kaerdesk-kd500-4g-bordtelefon/p-3535992/store/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI5cyR5dToiQMVCxCiAx1lGzGPEAQYCCABEgJBGPD_BwE&gclsrc=aw.ds

Stort sett alt i næringsmiddelindustrien, storkjøkken etc er da av rustfritt stål, nettopp fordi det er enkelt å holde rent, og tåler vask med kokende vann/damp. Men termoser og lignende lange/smale flasker (fullstendig uavhengig av materiale*) kan selvfølgelig være utfordrende å få rent* uten en skikkelig flaskebørste og/eller mulighet for å spyle hele innvendig overflate med varmt (>85*) vann og vaskemiddel under trykk. Men det er pga utformingen med trang hals, ikke materialet. De fleste har sikkert smakt te med kaffesmak fra en termos tidligere/vanligvis brukt til kaffe, eller omvendt... Stål kan naturligvis også desinfiseres med damp på samme måte som glass. *) Innerbeholderen i en termos er forøvrig ganske ofte av glass, selv om utvendig overflate er stål.

Man må riktignok kalle inn like mange vara'er som det er forfall, om det er praktisk gjennomførbart (dvs at de det gjelder melder forfall i rimelig tid, og ikke bare er "ikke møtt"...) men styret er da vitterlig beslutningsdyktig selv om "bare" 3 av 4 medlemmer er tilstede, og en, eller til og med to av de 3 er varaer...

Jo, hvis man har satt en grense på f.eks. 5000kr i nettbanken, så gjelder den også for betaling av giro/overføringer til kontoer i andre banker, i inn- og utland, helt uavhengig av hvilke andre grenser man eventuelt har på sine betalingskort. Men den kan jo, som alt annet, normalt endres inne i nettbanken ved bruk av BankID, så er man blitt svindlet på den måten, så har jo svindleren full mulighet til å endre den... https://danskebank.no/privat/faa-hjelp/betalinger-og-overfoeringer#accordion-0-item-2 Andre banker, som DnB, opererer med en totalgrense (som man også kan senke/heve selv) pr måned for alle betalinger. https://www.sor.no/felles/FAQ/hvordan-endrer-jeg-belopsgrensen-i-nettbanken/ Sparebanken Sør har både grense pr betaling og totalt pr måned. Og stort sett alle banker har muligheten for å sette slike grenser, på den ene eller andre måten, som kanskje er litt for enkle å endre. Kanskje burde det gå en uke fra endring ble gjort til den trer i kraft?

...og det har du sikkert en kjempegod grunn til å gjøre? Om det var trådstarter som hadde postet anonymt kunne jeg forstått årsaken, men ikke at en som kommer med gode svar har behov for å være det...

...og det endte du opp med å angre på i ettertid?

Joda, det har vi, men dagens forbruk av sau/lam og storfe (både kjøtt og meieriprodukter) inngår naturligvis i de 90-95% teoretisk dekningsgrad. Og om vi ikke får importert for, så vil også mengden kylling og svin (som i enda større grad lever på kraftfor og importerte råvarer) minke ganske ettertrykkelig, sammen med oppdrettslaksen.

Nei, når vi tar med eksporten av sjømat (forøvrig i stor grad basert på utenlandske importerte ressurser...) ville tallet vært ca. 90-95%. Om det da hadde vært ernæringsmessig mulig å basere kostholdet på så mye fisk, noe det ikke er...

Fordi de vedtok en lov om det i fjor. https://www.kaine.senate.gov/in-the-news/congress-approves-bill-barring-presidents-from-unilaterally-exiting-nato

Nei, det betyr at alliansen isåfall består av 31 medlemsland som forhåpentligvis vil respektere den (og gjør de ikke det, så er EU sin "Mutual Defence Clause" som har omtrent samme ordlyd/innhold, og gjelder stort sett de samme landene, med noen unntak og noen tilføyelser, akkurat like verdiløs...) i stedet for 32.

Det har vi allerede, og den slutter faktisk ikke å eksistere om Trump i et av sine innfall trekker USA ut av den. De aller fleste EU-landene er også allerede med i den, så til de som kommer med argumentet om at vi må melde oss inn i EU for å være med i deres "felles forsvarsallianse", det argumentet kjøper jeg ikke. Selv uten USA, så har NATO (31, hvorav 30 er i Europa, det siste (om vi tenker oss at Trump trekker USA helt ut) nord-atlantiske landet er Canada) flere medlemsland (ganske sikkert også flere soldater/større forsvar; blant annet er atomvåpenmakten Storbritannia med i NATO, men ikke EU...) enn det EU (27) har. Men ja, noen ganske få Europeiske land er ikke med i NATO, minst ett av dem (Sveits) er imidlertid heller ikke med i EU. Det vi (og med vi mener jeg resten av NATO, ikke Norge eller EU...) derimot burde gjort siden 2014, er å bruke like mye av BNP på forsvar som det f.eks. Polen (3.8% av BNP; det er mer enn USA med sine 3.4%...) gjør.

Straffesaken er det vel kun påtalemyndigheten som kan anke, men her er det nok snakk om et erstatningskrav/sak fra fotgjengeren i tillegg.

Svak krone, høye strømpriser, høye dieselpriser (det var IKKE økte avgifter som gjorde at drivstoffprisene bikket 20kr i 2022, som det var så mye klaging over, det var energi-markedet...) og doblede kunstgjødselpriser fra ett år til det neste (også det relatert til olje, gass- og energipriser), de siste to i hele verden, har åpenbart hatt en betydelig (helt sikkert større enn økte marginer hos kjedene) innvirkning, også på importerte matvarer. (som, så vidt jeg husker, har steget mer i pris enn de norskproduserte...) Jordbruksoppgjør som øker råvareprisene (den halvparten som bestemmes politisk; mer enn halvparten av råvareprisene styres faktisk utelukkende av markedet, selv om staten åpenbart tar den siste også med i regnestykket både for bøndenes forventede inntekt, og den forventede prisøkningen...) til næringsmiddelindustrien med mindre enn inflasjon/økning i KPI har derimot virket i motsatt retning på matprisene. https://www.nationen.no/staten-vil-oke-matprisene-for-mye-mener-los-sjefokonom/s/5-148-541952 2,4% (eller 350kr, ikke pr person pr måned, men pr husholdning pr år...) er riktignok litt over inflasjonsmålet, som LO-økonomen påpeker, men langt under den faktiske (og forventede; vi har jo visst lenge at vi ligger langt over målet, i stor grad pga "importert inflasjon" og svak krone...) inflasjonen. (350kr/år er altså det råvareprisene utgjør av den totale prisøkningen, om ikke det var klart nok forklart...) https://www.altinget.no/arbeidsliv/statsradensvarer/8923 Så vet vi at prisene i Norge har fortsatt å stige 2023 og 2024 (inntil september, når de så vidt jeg vet begynte å gå litt nedover) enn i 2022, men om (jeg har ikke lett frem fasiten for de siste årene...) det er mer enn i Sverige, Danmark og Europa, så er det ikke pga jordbruksoppgjørene (som også i 2023 og 2024 har holdt målprisøkningene lave og tatt mesteparten av økningen over statsbudsjettet)

Jeg ville ikke akkurat kalt slektskap eller odel et "unntak fra unntaket". En enklere forklaring er at det er to alternative unntak (enten §4 eller §5) for fritak fra konsesjonsplikt, og boplikt ved mer enn 35/500 dekar er en betingelse ved fritak etter §5. Om erverver med slektskap/odel ikke har til hensikt å oppfylle den boplikten, kan/må han søke konsesjon på vanlig måte, ref. konsesjonsloven §9 siste ledd. En eiendom over 100 dekar, men med under 35 dekar jord og 500 dekar skog, er dermed konsesjonspliktig etter §4 (dvs ved salg utenfor nærmere definert slekt), men fritatt for konsesjonsplikt etter §5, og heller ikke omfattet av boplikten i §5. Er det lokalt nedsatt konsesjonsgrense etter §7 kan det være konsesjons- og boplikt, det kommer an på ordlyden, om den lokale forskriften har satt "konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1" ut av kraft eller ikke. En eventuell boplikt som følger av forskrift fastsatt etter §7 er upersonlig (men evigvarende, ikke begrenset til 5 år...); den kan altså oppfylles ved utleie. Han får svare for seg selv, men jeg vil regne med det. Hans steg 2 ("Hvis ja: Du slipper å søke konsesjon, men du må påta deg boplikt.") mangler en vesentlig presisering (som fremgår klart av ordlyden i §5), nemlig at den boplikten har egne arealgrenser, som din eiendom ikke omfattes av.

Det siste er jeg helhjertet enig i; et skilt som viser vei til tursti bak/rundt garasjen er sannsynligvis mye mer effektivt enn et avvisende "privat eiendom, ingen gjennomgang", eller lignende...