krikkert

Det er to spørsmål her. Det ene er hvorvidt det skal være lov å ta opp samtaler uten å informere den andre parten. Det andre er hvorvidt man skal kunne bruke slike lydopptak under en senere (rettslig) tvist. Til spørsmål nummer 1 har vi som samfunn landet på at det ikke er tungtveiende grunner til å forby dette. For egen del mener jeg at å forby skjulte lydopptak innebærer at man forskjellsbehandler mellom personer med god og dårlig hukommelse. Den med god (nok) hukommelse kan skrive ned et referat direkte etter samtalen, lenge etterpå, eller til og med gjengi samtalen ordrett i vitneavhør. Hvorfor skal man ta fra den med dårlig hukommelse samme mulighet? Til spørsmål nummer 2 bygger vi i norsk rett på tradisjonen om at partene må få føre flest mulig av de bevis de selv måtte ønske, og så får de heller krangle over hva bevisene betyr (hva mente man egentlig med det som ble sagt) eller hvor mye vekt domstolene skal legge på beviset. Vi har en snever unntaksregel i tvisteloven § 22-7 som sier at retten kan nekte en part å føre et bevis hvis beviset ble skaffet på en utilbørlig måte. Her dukker veldig ofte skjulte opptak opp - i en sak fra Borgarting lagmannsrett (LB-2018-155792) ble for eksempel en arbeidsgiver nektet å føre en privatetterforskers fotografier, logger, og kontrollrapporter etter ti dagers skjult overvåkning av arbeidstaker som bevis. Det aller meste av skjulte opptak tillates likevel ført. Men den som blir utsatt for opptaket har naturligvis full rett til å hevde nettopp de argumentene som kommer frem - han ble lurt, samtalen ble styrt, dette må ses i kontekst, og så videre. Det eneste et lydopptak dokumenterer er hva som ble sagt, hverken mer eller mindre. Et skjult lydopptak kan også slå tilbake på deg: Hvis du tar opp alle samtalene som er fordelaktige for deg kan dette raskt bli tolket slik at alle samtaler du ikke har tatt opp er ufordelaktige for deg, og da gir du motparten gratis troverdighet.

Ransaking krever hjemmel, og denne hjemmelen kan være samtykke, men samtykket må i så fall være til stede under hele ransakingen. Det kan trekkes når som helst. Hvis samtykket trekkes har butikken ingen adgang til å bruke makt for å tvinge gjennom avtalen. Her står ikke "samtykke til ransaking" i noen annen stilling enn "samtykke til å betale penger".

Tvangsprosessen er grovt sett delt i to - sikringsstadiet (utlegg etter kapittel 7) og dekningsstadiet (kapittel 8-12). Du har sikret kravet ditt. Kravet er sikret i to elbiler og en tilhenger. I utgangspunktet skal namsmannen anslå verdien av det namsmannen tar utlegg i, men det skjer i praksis aldri. Du kan nå velge mellom å gå videre til dekningsstadiet, som er å be namsmannen tvangsselge det pantsatte, eller å ta en ny runde på sikringsstadiet, som går ut på å be namsmannen om å lete etter flere gjenstander å sikre. Du kan også velge å vurdere å gå etter ledelsen i foretaket med krav om erstatning. Et siste alternativ, som sjelden er aktuelt for små kreditorer, er å begjære konkurs (dette er lite aktuelt fordi den som begjærer konkurs må stille sikkerhet for at statens kostnader ved konkursbehandlingen blir dekket). Dekningsstadiet er ikke risikofritt. Du hefter for namsmannens gebyrer uansett, og det er bare hvis salgssummen for bilene overstiger 3,45R at det blir noe på deg i det hele tatt. Hvis bilene overtas for vrakpantpris går du cirka i null. Gitt disse alternativene ville jeg nok vurdert å heller ta en ny runde utlegg. PS: Det skal sies at det er ikke uvanlig at bruktbilfirmaer selger biler de ikke eier selv. Det kalles å selge på kommisjon. Det firmaet ikke eier, det kan du heller ikke få utlegg i. Men du bør i en ny utleggsbegjæring be namsmannen om å faktisk møte opp hos saksøker i stedet for å gjennomføre en kontorforretning, som det høres ut som om de gjorde sist (les namsboken og sjekk hvor forretningen ble avholdt).

Ansettelsesvedtak mv. er unntatt klageadgang, så der er det Sivilombudet som er første stopp etter å ha tatt opp uenigheten med organet det gjelder.

Nei. Statsforvalternes helseavdelinger er som regel ikke akkurat overbemannet, så jeg ville ikke regnet med noe kortere enn en måned eller to, i alle fall.

Det er i praksis utelukket. Du må i så fall gjennom annen medisinsk dokumentasjon vise til at fastlegen rett og slett tar feil.

Lovens utgangspunkt er at kontingenter ikke er fradragsberettiget. Kontingent til arbeidstakerorganisasjoner er fradragsberettiget, men ut fra hva du beskriver er ikke IEEE en arbeidstakerorganisasjon. Skatteetatens normer for hva en arbeidstakerorganisasjon er forutsetter at: Organisasjonen i det vesentligste tar seg av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen må være landsomfattende (ikke regional/lokal) Organisasjonen må ha inngått tariffavtale på vegne av medlemmene (for privat og kommunal sektor) Organisasjonen må ha forhandlingsrett etter tjenestetvistloven (for statlig sektor) Ut fra hva du beskriver er ikke kulepunkt 1 og 3 oppfylt. Til sammenligning er såvidt jeg vet Juristforbundet fagforening etter bestemmelsen mens Advokatforeningen ikke er det. Det er altså norske eksempler på at ikke alle foreninger man er medlem i på grunn av sin profesjon er fagforeninger.

Det skal nokså stor grad av sinnsforvirring / mental ustabilitet til for at et testamente er ugyldig. Kravene er såpass høye at enhver alminnelig oppegående person vil etter kun korte samtaler med testator kunne vurdere spørsmålet. Det å kreve helseattest vil da bare være fordyrende og vanskeliggjørende. Advokater er antagelig bedre i stand til å vurdere slikt enn de fleste (men mindre enn trent helsepersonell) rett og slett fordi advokater som jobber med familie- og arverett veldig ofte har med eldre, demente, og gale å gjøre.

Nei, man plikter ikke bruke erstatningen på det økonomiske tapet. Man kan velge å bare leve med tapet og bruke erstatningen på noe annet. Men man må sannsynliggjøre at man har hatt eller kommer til å ha et økonomisk tap.

Det dette handler om er at for å få erstatning så må du kunne sannsynliggjøre at du har hatt eller vil få et dokumentert økonomisk tap som følge av NAVs feil. Du fikk ikke noe økonomisk tap den gang da fordi du ikke tok ulønnet permisjon. Du må da sannsynliggjøre at du enten har hatt tapet senere, eller at du vil måtte lide et tap i fremtiden. Du trenger ikke å spesifisere hvilke dager konkret du vil ta ut permisjon (bare hvor mange), og her kan du skrive rett frem at dette vil du ta stilling til etter at NAV har saksbehandlet erstatningskravet ditt (dette kan ta et halvt år eller mer). Når erstatningen er utbetalt er det opp til deg hvordan du disponerer den. At du velger å spare de pengene for å kunne ta ekstra ulønnet ferie når barna er større, f.eks., er opp til deg.

Da må man eventuelt gå frem etter burettslagslova § 5-22 om salgspålegg og tvangssalg. Hvis det åpnes for det i vedtektene kan imidlertid borettslaget nekte noen å fremme forkjøpsretten (se burettslagslova § 4-14 - det er borettslaget som bruker forkjøpsretten på vegne av forkjøpsrettshaver).

Forkjøpsrettshaver har ikke adgang til å kreve skjønn der avtalt pris er over markedspris. Dette må forkjøpsrettshaver finne seg i. Én vanlig grunn til å selge til underpris er fordi man selger til leietaker (unntaket fra forkjøpsrett i § 4-12 annet ledd gjelder ikke ved salg fra privatperson til leietaker, her gjelder lovens hovedregel om adgang til forkjøpsrett). Her er situasjonen at leietaker er svært godt kjent med eiendommen noe som innebærer lavere risiko for reklamasjoner. I og med at dette er knyttet til kunnskap hos leietaker som person er det ikke et aspekt av kjøpekontrakten forkjøpsrettshaver kan tre inn i, og da vil selger ha et sterkt incentiv til å komme seg ut av underprisen. Spiller liten rolle om andelseieren kan borettslagsloven etter fingrene - forretningsfører kan disse reglene, og internett er et tastetrykk unna.

Den aktuelle bestemmelsen er folketrygdloven § 2-1 og 2-14. Folketrygdloven § 2-1 bestemmer at man er medlem i folketrygden så lenge man er bosatt i Norge. Etter § 2-14 første ledd opphører medlemskapet i folketrygden dersom man tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller faktisk varer mer enn 12 måneder. Så har man regelen i § 2-1 fjerde ledd: Hvis du skal oppholde deg eller har oppholdt deg i utlandet "mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år" regnes det ikke som midlertidig fravær fra Norge. "År" i bestemmelsen betyr kalenderår, se Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv R02 § 2-1 pkt. 7. Er du borte 11 måneder i 2025 må du oppholde deg i Norge i minst seks måneder i 2024 og 2026. I tillegg kan ikke noe opphold være sammenhengende mer enn tolv måneder. Er du borte fra februar 2025 til mars 2026 taper du medlemskapet i folketrygden fordi du har vært utenlands mer enn 12 måneder sammenhengende, selv om det bare var 11 måneder i 2025 og 3 måneder i 2026.

Det kommer an på ordlyden i leieavtalen, men de fleste avtaler som har en klausul om at avtalen er uoppsigelig i en viss periode regner denne perioden fra innflytting.

Du har bare angrefrist i tilfellene nevnt i burettslagslova § 4-19, det vil si tilfeller hvor boligen ikke har vært på offentlig visning.