Har skrevet under på noe jeg trodde var noe annet! - ugyldig? [LØST]

[castorxx]

Dersom man har skrevet under på en kontrakt, og ikke fått med seg hele innholdet av kontrakten - kan den da anses som ugyldig? Jeg har skrevet under på en leiekontrakt som jeg var helt sikker på var en videreførelse av min opprinnelige kontrakt, i forbindelse med at det kom en ny leieboer inn i kollektivet. Men så viser det seg at dette var en helt ny kontrakt med ny bindings- og oppsigelsestid! Og nå krever megler at jeg betaler 3 mnd i leie til...

Endret 21. august 2008 av castorxx

[Erlendig]

Hvis alt som er endret står i kontrakten, har du ingenting å stille opp med. Du burde lest kontrakten nøye før du skrev under. Hvis de endringene du omtaler står i kontrakten du har skrevet under på, må du nok bare akseptere det.

[Manfred]

Det er ditt ansvar å lese hva du skriver under på. Har du ikke gjort det, så er det nok din egen feil, og da er du bundet av det.

[frevild]

Ja. Når man har et kontraktsdokument foran seg, og velger å skrive under uten å lese gjennom det først, gjør man så på egen risiko.

 

Dersom megleren eller hvem det nå var har gitt uttrykk for at kontrakten ikke innebærer noen endringer i forhold til det som gjaldt tidligere, kan du imidlertid ha en sak. Men her får du et bevisproblem.

[castorxx]

Ja. Når man har et kontraktsdokument foran seg, og velger å skrive under uten å lese gjennom det først, gjør man så på egen risiko.

 

Dersom megleren eller hvem det nå var har gitt uttrykk for at kontrakten ikke innebærer noen endringer i forhold til det som gjaldt tidligere, kan du imidlertid ha en sak. Men her får du et bevisproblem.

 

Ok, det var det jeg var redd for ja, men dette med megleren er nettopp det som har vært tilfellet. Jeg skulle altså få en ny leieboer, og fikk kun beskjed om at jeg skulle godkjenne han. Det var overhode ingen grunn til at jeg skulle få ny leiekontrakt med ny bindingstid. Det er ikke rimelig at de andre leietakerne skal få konsekvenser for at noen andre i kollektivet flytter ut og inn. Jeg fikk til og med beskjed først at det ikke var nødvendig for med å komme å signere, men ble oppringt etterpå. Men blir jo ord mot ord. Men jeg har en annen leieboer som har gjort akkurat det samme, så da står vi kanskje litt sterkere. Så det går vel på forholdene rundt kontraktsinngåelsen her..

 

Og jeg så på den tiden heller ingen grunn til å lese igjennom en kontrakt som jeg hadde lest gjennom grundig tidligere den første gangen jeg signerte, da jeg var i tro om at dette var den samme kontrakten. Både jeg og hun andre, signerte kontraktene separat, men har altså begge fått den samme manglende informasjonen under signeringen, og altså begge likeledes misforstått.

Endret 18. august 2008 av castorxx

[frevild]

Ok, det var det jeg var redd for ja, men dette med megleren er nettopp det som har vært tilfellet. Jeg skulle altså få en ny leieboer, og fikk kun beskjed om at jeg skulle godkjenne han. Det var overhode ingen grunn til at jeg skulle få ny leiekontrakt med ny bindingstid. Det er ikke rimelig at de andre leietakerne skal få konsekvenser for at noen andre i kollektivet flytter ut og inn. Jeg fikk til og med beskjed først at det ikke var nødvendig for med å komme å signere, men ble oppringt etterpå. Men blir jo ord mot ord. Men jeg har en annen leieboer som har gjort akkurat det samme, så da står vi kanskje litt sterkere. Så det går vel på forholdene rundt kontraktsinngåelsen her..

 

Og jeg så på den tiden heller ingen grunn til å lese igjennom en kontrakt som jeg hadde lest gjennom grundig tidligere den første gangen jeg signerte, da jeg var i tro om at dette var den samme kontrakten. Både jeg og hun andre, signerte kontraktene separat, men har altså begge fått den samme manglende informasjonen under signeringen, og altså begge likeledes misforstått.

 

Korrekt - det er forholdene rundt inngåelsen som må begrunne hvorfor du ikke skal være bundet slik kontraktens tekst tilsier. Som du sier blir det ord mot ord. Du har ingen sms eller e-post fra megleren/utleieren som støtter din sak? Hvis ikke: fremstår det som usannsynlig at du ville inngå en slik forlenget avtale, og kan vitner bekrefte din fremstilling, kan du likevel ha en sak.

 

Og: Det er få personer som ikke ville innrømme å ha gitt uttrykk for at kontrakten skulle være den samme. Dels fordi få er såpass uredelige, dels fordi ikke alle skjønner at dette kan ha betydning når kontrakten jo er signert. Det kan derfor være en idé simpelthen å konfrontere megleren vennlig og forsiktig per e-post og påpeke at han sa det du hevder han sa. Kanskje vil han nekte for det, men kanskje vil han innrømme det, men påstå at du likevel er bundet. I sistnevnte tilfelle har han gått i fellen, rett og slett.

Endret 18. august 2008 av frevild

[castorxx]

Korrekt - det er forholdene rundt inngåelsen som må begrunne hvorfor du ikke skal være bundet slik kontraktens tekst tilsier. Som du sier blir det ord mot ord. Du har ingen sms eller e-post fra megleren/utleieren som støtter din sak? Hvis ikke: fremstår det som usannsynlig at du ville inngå en slik forlenget avtale, og kan vitner bekrefte din fremstilling, kan du likevel ha en sak.

 

Og: Det er få personer som ikke ville innrømme å ha gitt uttrykk for at kontrakten skulle være den samme. Dels fordi få er såpass uredelige, dels fordi ikke alle skjønner at dette kan ha betydning når kontrakten jo er signert. Det kan derfor være en idé simpelthen å konfrontere megleren vennlig og forsiktig per e-post og påpeke at han sa det du hevder han sa. Kanskje vil han nekte for det, men kanskje vil han innrømme det, men påstå at du likevel er bundet. I sistnevnte tilfelle har han gått i fellen, rett og slett.

 

Ja, jeg har konfrontert megler både pr mail og telefon. Da han er klar over at det kan bli en sak ut av dette, unnlater han å svare på mail. Men det som også er tilfellet er at når vi skrev under kontrakten, hadde vi en annen megler, som like etterpå gikk ut i fødselspermisjon. Hun overlot saken til en ny megler som skulle ordne opp da vi ytret til henne at noe ikke var som det skulle. Den nye megleren har jeg hele tiden hatt store vanskeligheter med å overhode få kontakt med. Han sier at han skjønner vår situasjon, men da vi har signert avtalen, så må vi betale, og han viser lite vilje til å få til en løsning. Han verken innrømmer eller nekter noe, men sier at vi da er bundet.

 

Vi inngikk også i mai en kostnadsdekningsavtale der vi ønsket å fristille oss snarest fra det vi trodde var den opprinnelige kontrakten. Denne avtalen gav megler 3 mnd å finne nye leietakere, og vi skulle dekke kostnadene i forbindelse med dette. Da vi tok kontakt med megler ved utløpet av denne kontrakten, fikk vi altså beskjed om at nye leietakere ikke var funnet, og at vi nå må betale 3 mnd til. Nettopp dette at megler skal bruke mellom 3-6 mnd på å finne leietakere, i et nærmest skrikende leiemarked i august måned, er for oss meningsløst, og dette viser heller meglers manglende innsatsvilje, enn at det ikke finnes noen som ønsker å leie.

 

Og dette har altså ført til situasjonen som er i dag. Så det hele er litt komplisert, så jeg er nødt til å få litt hjelp med det her tror jeg...

[Gaidaros]

Avtaleretten forutsetter inngåelse av avtaler mellom tilsynelatende likeverdige parter. Den forutsetter også at partene inngår frivillige avtaler og at det er en noenlunde balanse i avtaleinnholdet, samt at partene opptrer redelig og i god tro. Det forutsettes også en viss grad av aktsomhet og årvåkenhet av partene og en aktiv deltagelse i prosessen.

 

Å undertegne en kontrakt er en handling som binder partene i henhold til kontraktens innhold. Et minimum av årvåkenhet kreves og skriftligheten er jo nettopp med på å kunne fremvise partenes felles mål med avtalen dersom det skulle oppstå tvil. Likevel kan innholdet/resultatet bli annerledes enn hva partene var blitt forespeilet eller hadde forventet seg. Hvis disse ovennevnte forutsetningene forrykkes, finnes det en rekke lovregler som kan tre i kraft for å gjenopprette balansen. Hovedregelen er at avtaler skal følges; ”Pacta sunt servanda”, men altså; unntak kan forekomme. Ikke dermed sagt at man kan opptre som en idiot og undertegne kontrakter i hytt og pine for så å gå fra dem etter hvert som det passer seg fordi det finnes unntaksregler. Man kan hyle og skrike og hoppe opp og ned for å forandre avtalen i ettertid uten at det trenger å gjøre inntrykk på motparten. Avtalen er jo inngått og den følges inntil den, i verste fall, rettskraftig blir forandret. Til syvende og sist er det altså retten som avgjør om avtalen skal fravikes hvis ikke den annen part vil bøye unna. Spørsmålet er om den som vil ha avtalen forandret virkelig er villig til å prøve saken for retten, ellers er det liten tyngde i hans trusler om det samme.

 

Tredje kapitel i avtaleloven omhandler ugyldige viljeserklæringer: http://www.lovdata.no/all/tl-19180531-004-003.html

 

I trådstarters tilfelle er det (kanskje) § 30 som får anvendelse:

 

§ 30. Er en viljeserklæring fremkaldt ved svik fra den anden part, binder den ikke den som har avgit den. Det samme gjælder, hvis tredjemand har fremkaldt den ved svik, og den anden part kjendte eller burde ha kjendt forholdet.

Har den anden part svikagtig git urigtige oplysninger om omstændigheter, som kan antages at ha hat betydning for viljeserklæringen, eller har han svikagtig fortiet saadanne omstændigheter, ansees han for at ha fremkaldt erklæringen derved, hvis ikke det motsatte godtgjøres.

Tredjemann er i vårt tilfelle megleren som foranlediget underskrivelsen av kontrakten. Men her forutsetter ”svik” relativ ond tro hos den annen part.

 

Eller så kan § 31 få anvendelse:

§ 31. Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring.

Det samme gjælder, hvis det er tredjemand, som har gjort sig skyldig i saadant forhold, og mottageren av viljeserklæringen kjendte eller burde ha kjendt forholdet.

Fragaaes retshandelen, er saavel den krænkede part som den anden pligtig at tilbakegi det av ham mottagne eller dettes værdi tillikemed - hvor retshandelen angaar pengelaan - lovlig rente fra mottagelsestiden. De samme regler kommer til anvendelse overfor den tredjemand, til hvem det mottagne er overdrat, og som kjendte eller burde kjendt forholdet.

”Letsind” eller ”uerfarenhet” kan jo være så mangt, men må sees i balanseforholdet mellom partene. Mer om det senere.

 

§ 33 er en annen lovregel som kanskje kan få anvendelse:

§ 33. Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.

Redelighet og god tro er en juridisk term som krever en utdypende utredning.

 

Og selvfølgelig popper § 36 opp av hatten:

§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

Tilsynelatende passer denne paragrafen til ethvert forhold, mens den egentlig er en snever unntaksregel.

 

Men den paragrafen som er best egnet til å løse knuten er etter mitt skjønn § 37:

§ 37. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende: 1. Ved anvendelse av § 36 skal det tas hensyn til forhold som nevnt i § 36 annet ledd. Senere inntrådte forhold skal likevel ikke tillegges betydning til skade for forbrukeren med den virkning at et avtalevilkår som ellers ville anses som urimelig, blir ansett som rimelig.

2. Hvis ett eller flere avtalevilkår medfører en betydelig skjevhet til skade for forbrukeren i de rettigheter og plikter partene har etter avtalen, kan forbrukeren ved anvendelse av § 36 kreve at avtalen for øvrig skal være bindende for partene, dersom den kan bestå med uforandret innhold.

3. Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren.

4. En næringsdrivende som hevder at et avtalevilkår er individuelt forhandlet, må godtgjøre dette. Med forbruker menes i denne bestemmelsen enhver fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Inneholder en avtale som har nær tilknytning til EØS-landenes territorium, en bestemmelse om at lovgivningen i et land utenfor dette området skal anvendes på avtalen, gjelder bestemmelsen ikke for spørsmål om urimelige avtalevilkår mellom en forbruker og en næringsdrivende, hvis forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse mot slike vilkår.

Her oppsetter paragrafen at den profesjonelle part både har bevisbyrden (omvendt enn vanlig) i spørsmålet om hvorvidt avtalen er individuelt forhandlet (altså ikke en standardkontrakt) og at en tolkning ved tvil skal tolkes til den svakestes favør, nemlig forbrukeren.

Tilsynelatende er alt dette i samsvar med trådstarters problemstilling. Jeg har forstått at dette er en standardkontrakt, siden flere har fått den presentert i samme form. Den er altså ikke individuelt forhandlet.

Men megleren trenger slettes ikke å bøye seg før det ligger juridisk tyngde bak kravet om tillemping av avtalen, eller kanskje han selv innser at avtalen kanskje strider mot ”rederlighet og god tro” eller ”mot god forretningsskikk” eller at det ligger elementer av ”svik” i måten den er blitt inngått eller at det er utnyttelse av ”letsinn” og ”uerfarenhet”. Trådstarter er å bebreide for at han ikke leste kontrakten før han underskrev, men megleren er mer å bebreide (mener jeg) for at han ikke opplyste om at det var andre endringer i kontrakten enn at trådstarter kun skulle godkjenne en ny leieboer. Er det svikaktig å fortie slike opplysninger, eller urederlig eller mot god forretningsskikk, eller er det utnyttelse av trådstarters lettsinn og uerfarenhet, så bør kontrakten tillempes, oppheves eller ugyldiggjøres.

Og samtidig vil megleren kanskje innse at han selv har noe av bevisbyrden for hans påstand om at det faktisk ikke er slik som motparten hevder og at det ved tvil vil bli forbrukeren som vil trekke det lengste strå. Megleren er nemlig den profesjonelle part som i større grad skal påse at omstendighetene omkring avtaleinngåelsen følges. For det er sannsynligvis nettopp i denne ubalansen som retten vil se på spørsmålet, selv om kanskje ingen av paragrafene fullt ut dekker trådstarters problemstilling.

 

Men så er det altså slik at det må juridisk tvang for å forandre avtalen, og derfor trenger trådstarter en advokat som kan informere megleren om at saken heretter vil bli håndtert av jurister, og i verste fall kan ende opp i retten.

[castorxx]

Tusen hjertelig takk for et meget godt svar!! Dette besvarte veldig mye, og var til stor hjelp! Jeg har snakket med en advokat i dag, og som kort var inne på essensen i dette. Så nå er jeg endelig i gang med saken.

Igjen, tusen takk for hjelpen, helt supert!

[Gaidaros]

Tusen hjertelig takk for et meget godt svar!! Dette besvarte veldig mye, og var til stor hjelp! Jeg har snakket med en advokat i dag, og som kort var inne på essensen i dette. Så nå er jeg endelig i gang med saken.

Igjen, tusen takk for hjelpen, helt supert!

Lykke til