Gå til innhold

Hvor mye er det "lov" å etterbehandle et foto?


Anbefalte innlegg

Ofte ser jeg bilder som er flotte i fargene, og har flott kontrast, og jeg tenker at det må være en spesielt god fotograf, men så lurer jeg på om de aller fleste nå sitter og photoshoper livskiten ut av bildene sine. Lurer på: hvor går grensen? Har tatt noen bilder selv som jeg synes er fine slik de er når bildet ble tatt - men hvis jeg bruker litt tid på det i et biledbehandlingsprogram kan jeg få det til å ligne mere slike bilder man ser vinner konkuranser og sånt, med et sånt overnaturlig larger-than-life feeling, hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Personlig synes jeg at litt cropping og finjustering av kontrast/levels er greit, men når man begynner med å legge hvite ringer utenpå mennesker for å få dem til å stå frem bedre i bildet, synes jeg at man gjør bildet bedre på en måte som går ut over det som ligger i fotografiet. Man blander fotografering og malerkunst nærmest. For hjemmebruk er dette selvfølgelig fritt frem men jeg synes jeg ser det på enkelte nettaviser også.

 

Noen som kan si noe, kommentere på dette?

 

:-)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Lurer på: hvor går grensen? Har tatt noen bilder selv som jeg synes er fine slik de er når bildet ble tatt - men hvis jeg bruker litt tid på det i et biledbehandlingsprogram kan jeg få det til å ligne mere slike bilder man ser vinner konkuranser og sånt, med et sånt overnaturlig larger-than-life feeling, hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Ser man bort fra dokumentarfoto* så finnes det ingen grenser. Fotografen/etterbehandleren er Gud. Man presenterer et foto slik man selv mener det fremstår best. Det er resultatet som teller - prosessen frem til det ferdige bildet er uten betydning (ikke dermed sagt at prosessen frem er uinteressant - men den er uten betydning for vurderingen av bildet som et selvstendig kunstverk).

 

 

 

*med dokumentarfoto mener jeg alt som skal/bør/utgis for å fremstå mest mulig slik det er i virkeligheten

Lenke til kommentar

I utg.punktet kan du gjøre akkurat som det passer deg. Noen ganger begrenses hva som passer av bruksområdet, som de nevnte reportasje/dokumentarfotoene. Andre ganger er det totalt opp til deg hva bildet ditt skal representere, og da er du din egen begrensning.

 

Forøvrig er det mulig å lage gull av gråstein i redigerings-sammenheng!!

Lenke til kommentar

Takk for gode og interessante svar!

 

Jeg må innrømme at jeg fremdeles tenker på kraftig manipulasjon som litt juks, et godt bilde for meg er fremdeles et bilde som kun er finjustert. Men jeg kjøper også argumentet om at alle midler som skaper et interessant bilde er lov.

 

Men det jeg ikke liker er at et bilde opprinnelig har vært et sannhetsbevis, en bit av virkeligheten som hvemsomhelst i prinsippet kan ta (og kanskje også gjenta). Den dimensjonen forsvinner ved kraftig manipulering.

 

Dessuten bør man kanskje ha mere klare regler for dette i fotokonkurranser, ellers konkurrerer man vel ikke på lik linje.

 

:-)

 

EDIT: liker Autodidakts skille mellom "bilde" og "foto" - det sier mye!

Endret av orange
Lenke til kommentar

Tar meg den frihet å nevne at Washington Post har en egen fotosjef som må konsulteres før en får gjøre noe som helst med et bilde. Man må skrive en skriftlig søknad til fotosjefen, der man forklarer hva man vil gjøre og hvorfor, så kan det hende du får lov.

 

Lysne opp et undereksponert bilde? Nix. Øke kontrastene? Nei. Croppe? Nein. Clone? NJET og tur til Gulag. :p

Lenke til kommentar
Men det jeg ikke liker er at et bilde opprinnelig har vært et sannhetsbevis, en bit av virkeligheten som hvemsomhelst i prinsippet kan ta (og kanskje også gjenta). Den dimensjonen forsvinner ved kraftig manipulering.

 

Fotografiets rolle som sannhetsbevis er sterkt overdrevet, også i pre-photoshopske tider.

 

Riktignok har digitale bilder og behandlingsformer gjort det enklere for folk flest å manipulere bilder, men det var ikke trygt å ta fotografier for god fisk før i tiden heller.

 

Så i den grad man mister en dimensjon ved kraftig manipulering av fotografi, så er det en dimensjon som egentlig aldri har vært der.

 

Et berømt eksempel er:

 

02.jpg

 

Flere eksempler her:

http://www.wired.com/gadgets/digitalcamera...3/wiredphotos54

Lenke til kommentar

joda, det er klart at man har hatt manipuleringsteknikker tidligere også, det var nå ikke det som var poenget mitt. Poenget er at man fanger en del av virkeligheten slik den vil fremstå for alle som var/er der. Den dimensjonen forsvinner litt når fotografen går hjem og legger til (eller trekker fra som i ditt eksempel) noe. Dermed er det noe av virklighetsgehalten endret.

Lenke til kommentar

Personlig prøver jeg å aldri gjøre noe jeg ikke får gjort i RAW-editoren, som å fjerne eller legge til elementer. Litt justering av kontrast og eksponering i RAW-editoren ser jeg ikke noe galt med. ; )

Endret av mrhenrik
Lenke til kommentar

Jeg er helt enig med Zork. Med mindre man dokumenterer noe er alt lov.

Jeg tar (stort sett) bilder for å skape et fint resultat, ikke dokumentere hvordan motivet så ut akkurat når jeg var der og tok bildet.

Å si at de som bruker mye etterbehandling har en fordel i konkurranser er sikkert riktig, men det samme kan man jo si om folk som er ekstra flinke, har ekstra godt utstyr, har tilgang på ekstra mange gode motiver osv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...