Tidligere religiøs ekstremist, hjelp?

[Paxinox]

Heisann folkens..

 

Først vil jeg bare si at følgende tekst i RØDT er sinnsykt lang og beskriver mitt liv meget kjapt og kort, men mitt egentlig poeng med denne posten er merket i GRØNT helt nederst.. Om du har tid til å lese alt er det topp, om ikke så les det som kun er i GRØNT nederst..

 

 

Dette er vell første forsøk om hjelp jeg har foretatt meg offentlig siden jeg kom ut av dette..

 

Here goes..

 

Jeg vokste opp i en meget fanatisk kristen familie, hvor mor og far kranglet og begge slet med kraftige psykiske problemer.. Jeg husker klart at min far gang på gang gjorde og sa meget syke ting til meg.. Og det jeg ikke husket fortalte min mor meg i senere tid..

 

Dette medførte sakte men sikkert til en skilsmisse da jeg var 8 år gammel, etterhvert som jeg vokste opp uten en far å se opp til ble jeg dratt kraftig inn i en kristen menighet familien pleide å gå til.. Jesus var mitt største forbilde og jeg ville ikke annet enn å bli helt lik denne perfekte personen og gudebilde jeg hadde hørt om siden så langt tilbake jeg klarer å huske..

 

Min mor nektet meg og min bror kontakt med våres far etter skilsmissen, da møtene vi hadde med vår far visst nok påførte meg og min bror demoner og synd, som min mor måtte ta seg av da vi kom hjem etter å ha vært på besøk hos vår far.. Så ingen kontakt med vår pappa hadde vi lengere.. Denne personen ble kuttet ut av våre liv.. av min mor..

 

Da jeg ble litt eldre og havnet i tenårene kastet jeg meg fanatisk inn i ungdomsgruppen i menigheten og begynte å dra ut for å forkynne det kristne budskap til menneskeheten sammen med alle de andre i menigheten.. Det var ikke uvanlig med opp til 3-4 turer i mnden hvor det kristne budskap skulle ut til vilt fremmede i gågater og fra dør-til-dør..

 

Da jeg var rundt 13-15 år gammel begynte jeg virkelig å føle meg som en god kristen og gikk på skolen med ett kors klippet til i bakhodet, "Guds ord fanatiker"-genser og bibelen i skolesekken.. Alle på skolen visste hvem jeg var og jeg inviterte flere ledere fra menigheten og organisasjoner rundt om i landet til å komme på skolen for å dele det gode budskap..

 

Jeg mistet fort alle typer venner jeg fikk da jeg begynte på ungdomskolen da dette skjedde og har siden den gang måtte klare meg alene, men det var ikke no problem, jeg hadde jo Jesus..

 

Da jeg traff puberteten og begynte å forstå at visse seksuelle forandringer tok plass i min kropp oppstod ett stort stort problem i mitt liv..

 

Onanering..

 

Pornografi..

 

Jenter..

 

Kjærlighet..

 

Alt var synd..

 

Jeg ville være en perfekt Jesu etterfølger, men hvordan kunne jeg være det så uren og syndig som jeg var?

 

Jeg prøvde å klare meg, prøvde å holde meg, uten å falle for fristelsen.. men jeg holdt ikke ut lenge..

 

Jeg hadde syndet, men så angret jeg så sinnsykt, jeg ville jo ikke til helvette.. så jeg ba om tilgivelse til gud..

 

Men så syndet jeg igjen..

 

Og grein igjen.. til Gud..

 

Dette ble rutine..

 

Dette ble ukentlig kost..

 

Fra jeg var 13-14 helt til jeg var 18-19..

 

hver dag .. evt annenhver dag.. evt 3 ganger i uka.. jeg syndet mot Gud, og måtte så be om tilgivelse..

 

Men så dukket det opp andre ting, kanskje jeg sa noe feil,, kanskje jeg gjorde noe feil..

 

Jeg var 13 år gammel.. hadde hatt en dag på skolen.. kom hjem , gjorde lekser, spiste middag, men før jeg la meg etter å børstet tennene stod jeg på badet og låste døra.. Jeg ba til Gud.. Jeg gikk igjennom hele dagen i mitt hodet og prøvde å finne ut av hva jeg kunne ha gjort galt den dagen.. mine potensielle synder mot Gud..

 

Så ba om jeg tilgivelse for disse.. og dette ble rutine.. så og si hver eneste kveld..

 

Men så om ikke dette var nok..

 

Hørte Gud meg da jeg ba om tilgivelse? Ånei!? Jeg må be en gang til..

 

Jeg stod på badet.. hver kveld.. og gjentok bønner om igjen og om igjen.. Og jeg tror det var her mani oppstod i mitt liv..

 

Jeg merket at jeg ble mer og mer usikker på om det jeg gjorde stemte, var riktig, det jeg tenkte.. stemte, var riktig.. var noenting av det jeg sa og gjorde riktig?

 

Husker jeg måtte dobbeltsjekke om jeg hadde låst en dør 5-6 ganger før jeg var sikker..

 

Pleide å låse alle dørene i huset før jeg la meg, og dette endte med at jeg gjerne brukte 4-5 minutter på 3 dører.. jeg måtte være sikker.. Hva om det ikke var låst? Jeg hadde sjekket 4-5 ganger, var på vei opp trappa til rommet mitt, men ÅNEI! hva om det ikke var låst? jeg stod i trappa, lente meg bakover, og sjekket om det var låst.. usikker.. gikk bort for å sjekke igjen.. Det var låst.. det var låst alle gangene..

 

Etterhvert som jeg ble eldre ble jeg sliten av dette, og bestemte meg for følgende "om det så i svarte svingende ikke er låst så får en haug med ranere komme inn i huset og rane alt vi eier og har, jeg gidder ikke dette lenger"..

 

men det var ikke så enkelt.. Det ble en uvane. som jeg ikke kvittet meg med før jeg nådde 19 år..

 

Min mor tillot meg og min bror og ha litt kontakt med vår far en liten periode..

 

Jeg og min bror dro på stranda med vår far og hans foreldre, våre besteforeldre..

 

Vi badet ute i vannet og jeg ville vise min far hvor god jeg var på å dykke.. Det kan være jeg var yngre her.. 10-11år.. husker ikke..

 

Da jeg dykket under vannet la min far hånda på hodet mitt og holdt meg nede, under vann..

 

Jeg fikk ikke puste..

 

Dette gjorde at jeg fikk panikk, til tross for at jeg ikke hadde vært under vann mere enn 10-15 sekunder var det utrolig skremmende for meg.. Jeg husker det som om det var forrige uke..

 

Etter 30 sekunder lot han meg komme opp av vannet, jeg hostet og harket og spurte hva han drev med.. Han sa "Jeg bare skulle se hvor lenge du klarte å holde pusten.. Hvis du hadde dødd kunne jeg og mamma bare laget en ny Tobias" (mitt navn, alias i dette tilfelle)

 

Da jeg ble 18 år kuttet jeg ut siste året på videregående for å gå i Jesus Revolution Army, noe som hadde vært drømmen i mange år, betalte års avgiften på 60 000kr (alt jeg hadde spart opp siden konfirmasjonen ved jobb og etc) og gikk på intens misjons skole trening i 4 mnder med bibelstudie, bønnemøter, demon utkastelse, helbredelsesmøter, etc etc.. Jeg havnet i en gruppe som skulle til Praha, Tsjekkia, og lederen fra denne gruppen var en høy vakker brunette som hadde store psykiske problemer selv (ved ettertanke) og utøvde ekstrem maktkontroll over meg og mine gruppemedlemmer.. Da vi hadde reist til Praha og bodd der i 3 uker, fikk jeg nok og ringte til lederen for misjonsskolen og fant på en måte for å slippe å være i denne gruppen.. Jeg sa at Gud hadde fortalt meg at det var feil av meg og være i denne gruppen.. lederens svar var leende og spottende og med latter at da ville jeg ikke kunne havne i noen annen grouppe, som jeg så inderlig ville.. av hele mitt hjerte.. da jeg helt ærlig og holdent ville tjene Gud på alle områder av mitt liv..

 

Jeg ble kastet ut av Jesus Revolution, men gav ikke opp, jeg tok kontakt med lederen en uke senere og ba om ett møte.. Etter intens forklaring og diskusjon fikk jeg bli med igjen på betingelse av at jeg ville skrive ett brev om tilgivelse til lederen i Praha og noen andre ledere jeg hadde vært uenige med.. Deretter fikk jeg bli med i ett band som også var i denne organisasjonen som reiste rundt om i verden og holdt konserter.. jeg ble trent opp som lydtekniker og vi reiste rundt om i hele scandinavia, øst europa og visse deler av sør europa.. Dette pågikk i 8mnder, og etter mye intens misbruk fra lederne, masse integrisjons konsultasjon med meg selv, indoktrinering og vranglære fikk jeg til sluttnok..

 

Jeg satt på gutterommet.. hjemme.. etter 1 år med Jesus Revolution.. og tenkte..

 

jeg tenkte og tenkte og tenkte og tenkte..

 

Her var jeg.. oppdratt som en kristen soldat.. for å forkynne det gode budskap.. offret venner, kjærlighet, frihet og alt for å tjene Gud.. siden så lenge jeg kunne huske.. Gud var alt jeg var.. Jesus var alt jeg var..

 

Jeg tenkte så sinnsykt mye.. etter en ukes tid hvor jeg satt på mitt rom og tenkte var det som om min underbevisthet og mitt mentale jeg sa STOPP..

 

Jeg fikk se meg selv som liten, lagt i en firkantet boks, med en liten sprekk som jeg så verden utenfor igjennom.. en trangsynt sprekk.. jeg så disse lederne for menigheter og organisasjoner.. disse kristne forbildene.. styre boksen i den retningen dem ville at jeg skulle se.. og misforstå.. og mistolke..

 

Jeg innså at jeg var hjernevasket.. av meg selv..

 

Jeg var delvis hjernevasket av andre fra jeg var ett lite barn, men også hjernevasket av meg selv.. (dog at jeg hadde hjernevasket meg selv og påført meg selv store psykiske problemer kom jeg ikke fram til før ved senere ettertanke)..

 

Jeg bestemte meg for å legge det kristne livet på hylla.. Jeg bestemte meg for å slutte i menigheten, og slutte å være kristen.. ihvertfall fanatisk kristen.. og det værste av alt, det føltes ut som Gud var med meg..

 

 

Jeg var 19år.. og det var ett halvt år til siviltjenesten skulle begynne, Jeg bestemte meg etter den store avgjørelsen og ta opp kontakt med min far.. Da dette hadde tatt min oppmerksomhet det siste året.. og jeg tenkte det var på tide.. Spesielt med tanke på at hans foreldre, mine besteforeldre, hadde spørt meg og min bror om dette siden vi var små og var mye hos dem..

 

Jeg tok en tur til mine besteforeldre og pratet med dem, fortalte at jeg ville ha kontakt med deres sønn, etter så langt tid..

 

Dem gråt..

 

Jeg tok opp kontakt med min far, møtte han, han gråt..

 

Min mor og min bror fant ut av at jeg ikke var fanatisk Jesus freak lengere..

 

Dem var helt satt ut.. Dem gråt.. hjemme.. på stua.. broren min stormet mot meg og pekte på meg.. sa at jeg var på vei til helvette..

 

Min mor gråt enda mere..

 

Min bror begynte å snakke i tunger til meg, (noe som forøvrig kun gjøres mot demoner og annet ondartet) og dem gråt mere intenst begge to.. Det har forøvrig vært mye gråting i familien.. mye skriking og mye bråking.. Når jeg tenker meg om har vell hele min oppvekst hatt 60% kjeft, bråk og skriking og 35% gråting..

 

skulle begynne på siviltjeneste.. hadde ingen identitet lenger.. det føltes ihvertfall ikke slik.. Alle tankeganger, alle tankemønstre.. alle måter og avgjøre situasjoner på (WWJD) alle måter og handle på.. alt.. var jeg ikke lenger..

 

Det var helt for jævlig..

 

Men den indre følelsen jeg hadde av skam og fordømmelse ignorerte jeg helt og holdent..

 

Jeg prøvde sakte men sikkert, fra den dagen jeg la det kristne livet på hylla, og klare meg.. ta en dag av gangen..

 

Jeg flyttet inn sammen med 3 andre sivilarbeidere i Oslo og begynte som ungdomsarbeider for Røde Kors..

 

Etter ett halvt år ble jeg kastet ut på falske anklagelser fra ledelsen.. Jeg fikk dimme på falskt grunnlag etter en måned på Dillingøy, deretter flyttet jeg hjem..

 

Min bestefar døde..

 

Jeg og min bror hadde hatt stor kontakt med våre besteforeldre siden vi var små.. til tross for at deres sønn, vår far, ikke var i våre liv, elsket dem oss utrolig høyt og ville passe oss og ha en stor del å gjøre i våres liv..

 

De var som noen ekstra foreldre for meg og min bror.. Jeg var utrolig glade i dem..

 

Kort tid senere døde min bestemor..

 

Det var kun jeg og min bror, min far og min mor igjen..

 

Min mor advarte meg kraftig mot å ta kontakt med min far, hun advarte meg også mot å ha noe med han å gjøre.. Noe jeg kanskje skulle hørt på.. men hva gjør man? Han er jo min far..

 

Min far arvet flere millioner av sine foreldre og gav min bror og meg 10 000kr hver.. Han kjøpte ett hus utenfor Oslo og lot meg bo der i 1 års tid..

 

Jeg levde alene.. utrolig mye.. Tenkte utrolig mye.. hadde en hobby jeg drev med, en slags jobb om du vil, hvor jeg tjente penger på å utføre elektroniske tjenester for folk.. Dette sørget for at jeg slapp å gå mye ut av huset, da kundene kom til meg..

 

Jeg hadde noen få venner, som utnyttet meg, og de piengene jeg hadde.. ..

 

Jeg var 21 og jomfru.. og jeg møtte en jente over internett som jeg ble meget forelsket i..

 

Jeg kjørte til henne og vi hadde sex i bilen min.. Hun var en del år yngre enn meg.. og var ikke jomfru..

 

Jeg begynte på skole, flyttet nærmere oslo og fikk noen nye venner.. spesielt en fyr, som gjorde meg obs på min talenter.. mine sosiale talenter.. og videre lærte meg om boken The Game.. og hvor mye denne hadde forandret hans liv..

 

Jeg kuttet all kontakt med mine tidligere såkalte venner, fra mitt gamle nabolag, alle som hadde utnyttet meg og lurt meg for pengene mine.. Konsentrert meg om skolen og kjøpte boka The Game..

 

Begynte å bli med denne nye kompisen ut på byen for å sjekke jenter, med The Game som retningslinjer.. Jeg ble helt sugd inn i denne nye verdenen..

 

Jeg begynte for første gang og få en sterk følelse av at jeg fikset opp i mange feil jeg hadde i mitt selvbilde..

 

Etter 4 år med kontant tenkning over sitt mentale jeg osv vil jeg tørre og påstå man får ett ganske bra perspektiv på sin egen mentale helse.. Jeg hadde egentlig helt siden så lenge jeg kan huske hatt ett stort ønske om å forbedre meg selv som ett menneske.. ikke være til bryderi for andre og lære meg å kommunisere på best mulig måte med alle typer mennesker..

 

Så The Game hjalp meg ekstremt på utrolig mange områder av mitt liv.. Jeg pushet meg selv mere med min venn og han pushet meg mere til å bryte rammer, fordommer og andre hindringer i mitt mentale jeg..

 

 

 

Idag.. jeg er 24 år gammel.. har mitt eget firma hvor jeg gjør det samme som jeg begynte med da jeg var 19, elektroniske tjenester for folk..

 

Jeg har en haug med gode veninner, mange vakre kvinner i mitt liv, jeg har ett stort vokabulær når det kommer til det å forstå kvinnelig psykologi og kommunikasjon med kvinner.. Spesielt når det kommer til det å bli kjent med kvinner og forføre kvinner..

 

Jeg har mange mål med mitt liv nå.. Etter 5 år med konstant ønske om å forbedre meg selv, konstante tanker om å forstå meg selv og alt, føler jeg virkelig at jeg har så utrolig mange mål og en så absolutt stor mening med livet..

 

Og dette er godt..

 

Men..

 

Jeg sliter ekstremt..

 

Helt siden jeg gikk ut av det ekstremt kristne miljøet jeg hadde vokst opp i, har jeg vært plaget med ekstrem fordømmelse.. ekstremt dårlig selvbilde.. ekstrem.. og da mener jeg EKSTREM deppresjon.. på brinken av ønske om tanker om å ta mitt eget liv.. (men har dog aldri vært i nærheten av faktisk å gjøre det).. Mistet total fokus på alt.. total makt over alt.. total kotnroll over alt.. gang på gang på gang..

 

Hatt perioder fra da jeg var 19 helt fram til idag hvor jeg har vært ekstremt depprimert..

 

Er nesten som om det er to personer i meg.. hvis ikke tre..

 

Den som jeg var da jeg var ekstremt kristen, den jeg egentlig er (ubevisst, den andre kjenner meg som), og den jeg vil bli..

 

og den jeg var drar i meg, og den jeg vil bli drar i meg..

 

Jeg blir så satt ut mentalt..

 

Jeg kan ha det så sinnsykt bra i noen sammenheng, men så over en liten tanke, oppi mitt eget hode.. ingen ytre handling, kun inni hodet mitt, bli så ekstremt depprimert..

 

Jeg tenkte feil.. Jeg sa noe feil.. Jeg tenkte feil.. Spesielt det med å tenke noe feil.. Tenke noe som ikke er helt korrekt.. "Hva om jeg løy? Hva om det ikke stemmer?" helt ulogisk fordømmelse.. men kanskje ikke så ulogisk alikevel.. kanskje jeg hadde syndet mot Gud? og dette er skamm over det? Hvem vet..

 

Jeg har vært hos psykolog.. for å få hjelp.. 2 ganger.. 2 forskjellige psykologer..

 

Den første sa etter en time følgende: "Du er redd for mennesker.." og "Du må begynne å trene, du tenker for mye"

 

Den andre gikk jeg til flere ganger, og der fikk jeg faktisk flere gode råd.. Men det var skolepsykolog og jeg går ikke lenger på skole så må evt betale 8-900kr pr time om jeg vil begynne igjen..

 

Nå.. det siste 1,5 året har jeg drevet på med intensiv pushing av meg selv i ukomfortable situasjoner.. gjennom Game.. for å bli kjent med jenter, game dem og se resultatene.. som i mange tilfeller ble sex.. eller i det minste seksuelle handlinger.. sex i seg selv er enda veldig personlig for meg.. og jeg er vell fortsatt meget uskyldig på dette område..

 

Helt siden jeg begynte med game, har state, humør, vært en stor faktor.. Om jeg faktisk orker og stikke på byen for å sjekke jenter, eller ikke.. og dette har gjort meg mye mere bevisst på mitt humør..

 

som igjen har gjort meg mere bevisst på at ting er galt oppi hodet mitt..

 

Jeg kan ha det utrolig fett etter å ha blitt kjent med 15 jenter på en helg, fått 10 telefonnr, kysset med 8 av dem og hatt sex med 2 av dem, men så kommer uka.. og jeg begynner å tenke.. alkoholen forlater blodet og jeg mine mentale ressurser går tilbake til det kaos som er mitt mentale jeg..

 

Jeg blir så sinnsykt depprimert over hvor mye selvdestruktive tanker som eksisterer inni hodet mitt.. det er seriøst så sinnsykt mye..

 

og det har blitt værre de to siste mndene.. jeg har forsøkt en haug med metoder for å hjelpe meg selv (som jeg har utviklet selv og andre metoder jeg har lært, gjennom de siste årene) og skapt nye triggere for å endre mitt eget humør.. noen ting funker, andre ting funker ikke..

 

Men det er denne uhordelige USIKKERHETEN som er min største plage..

 

Jeg er overbevist om at grunnen til at jeg sliter så ekstremt mentalt er delt opp i følgende grunner:

 

30% min oppvekst, mine foreldre, mentale problemer som mine foreldre hadde som ble påført meg

60% religion, indoktrinering, hjernevasking, og selv-destruktive og selv-skapte mentale plager som følger av det tidligere nevnte

10% min far alene.. Husker jeg ble plassert i en vaskemaskin da jeg var 4-5 år gammel, av min far, han ville se om jeg passet.. husker også at jeg fortalte dette på min første skoledag på barneskolen, og at alle barna lo av meg og ville ikke være venn med meg.,.

 

Kan være jeg tar feil her, og at religion kanskje bare er 30% og min far er nærmere 40-50% av grunnen til at jeg har det jævli fucked opp mentalt..

 

Who knows..

 

Who cares..

 

Jeg vil finne ut av dette.. jeg vil forbedre meg selv.. jeg vil komme videre, og slutte å fokusere på min fortid..

 

Jeg har tenkt ekstremt mye, og jeg har så lyst til å lære mere om Game, stikke ut og sjekke flere jenter, forbedre mitt game og lære uti verden som er byen som er menneskene som er de erfaringene jeg har med ukjente mennesker som er de menneskene jeg blir kjent med og lærer om meg selv gjennom..

 

Så jeg vil legge mye av mine problemer bak meg, da jeg har kommet langt, og jeg ikke tror det gjenstår så ekstremt mye..

 

Man har jo de delene av sin hukommelse som linker til fortid, avgjort fortid, fortid man ikke lenger bryr seg stort om, negative ting i sin fortid, dårlige minner etc.. som man som oftest kun tenker på når man først er deppet.. Og jeg tror mesteparten av crappet som har skjedd i mitt liv ligger i denne boksen..

 

Men så er det usikkerheten.. de selvdestruktive tankene "Du er ikke god nok.." "Du er full av feil.." "Du er feit.:" "Du er stygg" "Ingen liker deg" og bullshittet som gjør at jeg konstant tenker 5 sekunder bakover/ 5 minutter bakover.. og "micro managing" disse tankene inni hodet mitt konstant.. som jenter merker. når jeg gamer.. denne usikkerheten..

 

Jeg vil bli kvitt dette..

 

Og jeg tror løsningen er en form for psykolog/hjelpegruppe som er proffesjonelle og utdannet for å takle folk som har vært ekstremt fanatisk kristne.. hjelpe dem til å komme videre..

 

Så mitt poeng med denne posten, er vell, i bunn og grunn følgende..

 

Vet noen om ett krisesenter/hjelpesenter/hjelpegruppe/ ett eller annen form for hjelp for de som har vokst opp i ett ekstremt fanatisk hjem og vært hjernevasket kristne?

 

Jeg innser at jeg har skrevet sinnsykt mye i denne tråden, men jeg vet ikke, det var kanskje ett forsøk fra min egen side og få mitt liv på papir.. eller nærmere sagt 0'er og 1'ere.. hvem vet..

 

Håper noen vet om noe.. jeg har søkt på gulesider og diverse andre sider på nett uten lykke..

Endret 16. juli 2008 av sliten

[Timeo]

Hei jeg leste alt, og med meg er det omvendt. Jeg har en lang og tragisk historie fra livet før jeg ble kristen, og har nå truffet en jente, fått en sønn, sluttet å dope meg, føler ikke noen trang til å ta livet av meg selv lenger osv. Og det er mange andre som meg. Så vet ikke om kristendommen blir den eneste store stygge ulven her. Virker mer som du gikk gjennom en krise i puberteten fordi du hadde lært at seksualitet var galt, og så nektet du deg selv i å ha seksuelle følelser. Bibelsk sett så er det jo helt naturlig med alt som foregår i kroppen, og det står jo ikke noen steder at onani er galt, noe som er ganske rart hvis det hadde vært en synd, siden det er noe så vanlig. Jeg også hadde forøvrig masse skyldfølelse og forvirring i forbindelse med seksualitet i puberteten, og jeg var ikke kristen. Og når det gjelder sex og ekteskap så kan det vel diskuteres hva som er best for et menneske - massevis av tilfeldige relasjoner eller ett fast forhold. Jeg selv mener sistnevnte. Hvis man bare har masse tilfeldig sex, så øker sjangsene for kjønnssykdommer og uønskede svangerskap, samt en del negative følelser som kjærlighetssorg osv. Bibelen sier jo: Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.(Kor10,23 ) I bunn og grunn tror jeg du aldri har forstått at kristendom handler om frihet, men har levd etter en meningsløs skal/skal ikke moralsk liksom-religion istedenfor.

Endret 16. juli 2008 av Bellicus

[LarsP]

Velkommen tilbake til virkeligheten.

 

Jeg skjønner at det må være veldig vanskelig for deg å utlevere deg selv på denne måten. Du skal ha ros for måten du tør å stå frem på.

 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med en psykolog slik at du har et sted å starte. Vedkommende kan helt sikkert gi deg informasjon om mennesker som har gått gjennom noe av det samme som deg.

 

Lykke til.

[Immanuel Kant]

takk for innlegget sliten

 

har dessverre ikke et godt svar på spørsmålet ditt, men vil at du skal vite at innlegget ditt gjorde et inntrykk og at det ikke ble skrevet forgjeves

 

hvis jeg hadde vært deg hadde jeg ringt til en av de gamle psykologene dine og spurt om de kunne finne ut om tilbudet du etterspør eksisterer

[Trynemjoel]

Jeg tror Dawkins i en av sine mange videoer besøkte et senter med personell spesialiert på å behandle traumer fra religiøs indokternering. Skal se om jeg kan finne ut hva plassen het.

[nostrum82]

dette var en veldig sterk historie. ønsker deg alt det beste og jeg håper at ting blir bedre.

 

desverre så har jeg ikke noen gode råd annet enn at du kan snakke med din fastlege da han/hun burde ha et bra kontaktnett.

 

du kan også ta kontakt med sosialkontoret i kommunen du bor i (http://www.oslo.kommune.no/tjenestevelger/helse/individuell_plan_koordinering_av_helse_og_eller_sosialtjenester/) eller en samtalepartner hos humanetisk forbund (http://www.human.no/templates/Page____807.aspx).

 

lykke til!

[Knast]

Litt av et vitnesbyrd.. Jeg vil også starte med å si at jeg synes det er tøft av deg å utlevere denne historien.

 

Når det kommer til din religiøse utøving, så kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt (som kristen).. Jeg ser ikke det onde (djevelen, demoner e.l.) i alt som jeg ikke ser på som godt. Det jeg ser på som enda viktigere enn å leve som Jesus (WWJD) er å leve i hans nåde. Å innse at jeg ikke er perfekt og aldri vil klare å bli det. Å oppriktig be om tilgivelse uten å være besatt av anger.

 

På historien din, høres det nesten ut som Gud som "kjærlig fars"-relasjon, har blitt litt påvirket av dine andre relasjoner som ikke er så gode, og slik er ikke Gud. Bunner mye av dine depresjoner i ditt forhold til Gud, ville jeg vurdert å samtale litt med en (ikke-ekstremistisk, vennlig) prest. Prester har ofte mye erfaring fra samtaler med deprimerte og sørgende personer, og med fæle forhold til Gud, og er dessuten ofte gratis. Dette kan du gjøre selv om du ikke skulle ønske et forhold til Gud eller kirken igjen, men bare for å ha en god person å snakke med.

[€uropa]

Det er ikke synd å være menneskelig. Du må nok se tilbake og godta fortiden for at den skal slutte å gjemsøke deg. En prest kan sikkert hjelpe deg med alle konflikter du føler du har hatt med Gud og Jesus.

[Paxinox]

Hei jeg leste alt, og med meg er det omvendt. Jeg har en lang og tragisk historie fra livet før jeg ble kristen, og har nå truffet en jente, fått en sønn, sluttet å dope meg, føler ikke noen trang til å ta livet av meg selv lenger osv. Og det er mange andre som meg. Så vet ikke om kristendommen blir den eneste store stygge ulven her. Virker mer som du gikk gjennom en krise i puberteten fordi du hadde lært at seksualitet var galt, og så nektet du deg selv i å ha seksuelle følelser. Bibelsk sett så er det jo helt naturlig med alt som foregår i kroppen, og det står jo ikke noen steder at onani er galt, noe som er ganske rart hvis det hadde vært en synd, siden det er noe så vanlig. Jeg også hadde forøvrig masse skyldfølelse og forvirring i forbindelse med seksualitet i puberteten, og jeg var ikke kristen. Og når det gjelder sex og ekteskap så kan det vel diskuteres hva som er best for et menneske - massevis av tilfeldige relasjoner eller ett fast forhold. Jeg selv mener sistnevnte. Hvis man bare har masse tilfeldig sex, så øker sjangsene for kjønnssykdommer og uønskede svangerskap, samt en del negative følelser som kjærlighetssorg osv. Bibelen sier jo: Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.(Kor10,23 ) I bunn og grunn tror jeg du aldri har forstått at kristendom handler om frihet, men har levd etter en meningsløs skal/skal ikke moralsk liksom-religion istedenfor.

 

Så bra for deg, Bellicus, og det mener jeg,.,. Personlig tror jeg det og tro på Gud og ha ett ønske om å leve ett rent liv er utrolig herlig! Så lenge man ikke blir misbrukt, utnyttet og voldtatt spirituellt Du hadde en grunnmur og en identitet før du ble kristen, og det er nok grunnen til at du har en mere sunnere tro og livstil i forhold til kristendommen idag.. Og dette er jeg glad på dine vegne for .. Jeg kjenner mange som deg, som har blitt frelst og reddet ut av Verden for å komme til Guds favn og gråte.. Få omsårg og forandre sitt liv..

 

La meg gjøre deg klar over ett av de sterkeste synspunkter jeg har pr dags dato når det gjelder kristendommen, jeg mener kristendommen i seg selv er en tro, og er ikke istad til å fucke meg opp på den måten jeg har blitt.. Jeg tror det er menneskene som har tatt på seg skikkelsen som Gud og lederskikkelse ifra Gud som har fucket meg opp.. Mye av bibelen digger jeg, og det og ha ett ønske om å leve rent, være ett bra forbilde, og lære seg selv å kjenne (er som å lære Gud og kjenne, gresk mytologi ) er noen av de viktigste målene jeg har med mitt liv..

 

Den krisen du sikter til i puberteten er jo ikke grunnen til at jeg sliter idag Det håper jeg du kan forstå.. Da det er ekstremt åpenbart.. Det er indoktrineringen jeg fikk rundt område som var noe av det værste.. Og "hjelpen" til de spørsmålene og problemstillingen jeg hadde rundt puberteten som fucket meg opp.. Bibelen henviser til Onan (herved Onani) som syndet mot Gud ved å la sin sæd falle i ufruktbar jord.. Om du skal diskutere Bibelen med en som har studert den i 12 år bør du undersøke den før du kommer med ett motargument

 

Når det gjelder sex mener jeg det er noe fint som vi mennesker kan velge selv hvordan vi vil ha det.. Som å ha det gøy med noen venner, spille bowling, gå på kino, så tror jeg sex også kan gjøres tilfeldig, for å ha det gøy, eller veldig seriøst og intimt i ett ekteskap.. Jeg vil venne meg selv til å se på intim fysisk kontakt som noe naturlig.. og sex som noe naturlig, mellom 2 venner, 2 vilt fremmede som har funnet tonen og vil være intime og kjærlige i en verden så uintim og ukjærlig.. Før i tiden kan det være ekteskapelig sex var best, men idag, tror jeg sex er den eneste måten forvirrede sjeler kan være frie.. Det samfunnet vi lever i er ett meget tabu-belagt, fordomsfult og jantelovsk samfunn.. Noe som er trist.. Men dette regner jeg med at du vet..

 

Du sier:

"Bibelen sier jo: Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.(Kor10,23 ) I bunn og grunn tror jeg du aldri har forstått at kristendom handler om frihet, men har levd etter en meningsløs skal/skal ikke moralsk liksom-religion istedenfor."

Det bibelverset der var det jeg tok med meg som 19 år gammel, da jeg valgte å gå ut av den hjernevaskede boksen jeg hadde levd inni hele mitt liv. Og at du tror jeg aldri har forstått at kristendommen handler om frihet viser at du ikke har forstått min situasjon i det hele tatt..

 

Såklart vet jeg at kristendom handler om frihet.. i Romerne står det følgende: "Det finnes ingen fordømmelse for den som lever i ånden, og ikke jakter etter kjødet. For den som jakter etter ånden er fri, og skal ikke bli fordømt" fordømt er da det motsatte av fri.. Og det alene at Jesus tok på seg våre synder etc er jo hovedblokken i min kristne tro.. eller var hovedblokken i min kristne tro..

 

Om du virkelig tror at jeg ikke har forstått kristendommen, tviler jeg på at du har lest min post

 

Men hva er det å forstå noe? Og forskjellen mellom det å bli indoktrinert til å forstå noe? Ubevisst forståelse og bevisst forståelse?

 

 

 

Jeg tror Dawkins i en av sine mange videoer besøkte et senter med personell spesialiert på å behandle traumer fra religiøs indokternering. Skal se om jeg kan finne ut hva plassen het.

 

Hvem er Dawkins? Gjør veldig gjerne det, da jeg er meget interessert i sjekke ut ett slikt sted.. Tusen takk..

 

 

dette var en veldig sterk historie. ønsker deg alt det beste og jeg håper at ting blir bedre.

 

desverre så har jeg ikke noen gode råd annet enn at du kan snakke med din fastlege da han/hun burde ha et bra kontaktnett.

 

du kan også ta kontakt med sosialkontoret i kommunen du bor i (http://www.oslo.kommune.no/tjenestevelger/helse/individuell_plan_koordinering_av_helse_og_eller_sosialtjenester/) eller en samtalepartner hos humanetisk forbund (http://www.human.no/templates/Page____807.aspx).

 

lykke til!

 

Takk for det.. Jeg har aldri stått frem anonymt før, med noe som helst, har alltid funnet stolthet i å "drite meg ut" med mitt egentlige navn

 

Jeg har snakket med fastlegen min, og han ba meg finne en psykolog selv.. det var en somaler, som ikke hadde så meget god "bedside manner" som det sies..

 

Sosial kontoret? Er ikke dette der folk går som ikke har penger? Eller de som er samfunnets svake blokker går for å få hjelp? Jeg vil helst kontakte ett slikt senter direkte, da jeg ikke har nok motivasjon for å deale med dette en lang vei gjennom masse unødvendige ledd..

 

Takk for andres tilbakemeldinger også, setter pris på det.. Men nå skal jeg ta meg en dusj, klarne mitt sinn, stikke på posten, og handle noe mat.. Smile og være hyggelig, denne masken er verdifull for meg..

 

Men det kan da også være at jeg rett og slett er for optimistisk Og det er jo bare positivt..

[Te'om]

Jeg må også si at det er utrolig sterkt av deg å dele livshistorien din her. Kanskje kan andre med lignende historier lese den og trekke styrke fra det.

 

Du slår meg som en mentalt veldig sterk person som har gått gjennom alt det du har helt fra barndommen, men likevel har holdt ut og nå er i stand til å se tilbake på det på den måten du gjør her.

 

Jeg vet heller ikke om et slikt sted du beskriver dessverre. Dersom det finnes høres du ut som en som definitivt burde jobbet der.

 

Takk for at du delte dette med oss. Jeg håper du finner alt du leter etter.

[Knast]

Den krisen du sikter til i puberteten er jo ikke grunnen til at jeg sliter idag Det håper jeg du kan forstå.. Da det er ekstremt åpenbart.. Det er indoktrineringen jeg fikk rundt område som var noe av det værste.. Og "hjelpen" til de spørsmålene og problemstillingen jeg hadde rundt puberteten som fucket meg opp.. Bibelen henviser til Onan (herved Onani) som syndet mot Gud ved å la sin sæd falle i ufruktbar jord.. Om du skal diskutere Bibelen med en som har studert den i 12 år bør du undersøke den før du kommer med ett motargument

Historien om Onan handler ikke om at det er galt å onanere, men om at Onan trosset Guds påbud om gi sin bror en etterfølger.

Hvem er Dawkins? Gjør veldig gjerne det, da jeg er meget interessert i sjekke ut ett slikt sted.. Tusen takk..

Richard Dawkins er en kjent og nærmest "misjonerende" ateist, som mener at verden ville vært bedre uten Gud. Han er nok en klok mann, men det gir meg litt avsmak at han legger så mye krefter og en del uholdbare (nesten desperate, men bare nesten) beskyldninger på kristendommen. Diskusjonen om Dawkins bør vel ikke fortsettes i denne tråden. Mange på forumet (er ateister og) støtter Dawkins - det jeg presenterte her var mitt syn. Plassen han visstnok besøkte kan likevel være passende for deg..

[Paxinox]

Jeg må også si at det er utrolig sterkt av deg å dele livshistorien din her. Kanskje kan andre med lignende historier lese den og trekke styrke fra det.

 

Du slår meg som en mentalt veldig sterk person som har gått gjennom alt det du har helt fra barndommen, men likevel har holdt ut og nå er i stand til å se tilbake på det på den måten du gjør her.

 

Jeg vet heller ikke om et slikt sted du beskriver dessverre. Dersom det finnes høres du ut som en som definitivt burde jobbet der.

 

Takk for at du delte dette med oss. Jeg håper du finner alt du leter etter.

 

Hehe, tusen takk.. hyggelig å høre..

 

Jeg har fått høre jeg er meget mentalt sterk siden jeg var liten, men jeg har vel egentlig aldri funnet en indre styrke til å bygge videre på det i min stolthet egentlig..

 

Men jeg får litt lættis når jeg tenker over hvor sykt jeg har hatt det, og hvor mye crap jeg har gått igjennom, og fortsatt klarer å smile bredt og si "Alt ordner seg" Jeg får liksom litt kompleksitets følelser.. litt sånn perspektiv på meg selv kontra alle andre mennesker på jorda.. At siden jeg klarer å se hvor sterk jeg må ha vært, og hvor sterk jeg er, så er det alene ekstremt interessant for meg og bare fortsette å kjempe.. fortsette å leve.. for bare å gi mat til min nysgjerrighet over hva som kommer til å skje i framtiden..

 

Jeg har alltid ett stort ønske om å hjelpe folk, uansett, på hvilken som helst måte.. Og det har i mange situasjoner vist seg og hjelpe meg selv også, når jeg hjelper andre.. Det er vell ett ordtak som sier at den beste måten å hjelpe seg selv, er å hjelpe andre?

 

Hovedgrunnen til at jeg har holdt ut tror vell er at jeg har en evne til å psykologisk hjelpe meg selv, at jeg finner ut av ting, på egen hånd, men så glemmer jeg det og blir forvirret igjen.. en liten ond sirkel om du vil, med ett touch av selvhjelp.. Who knows..

 

Takk for tilbakemeldingen

[Venerable]

Om du virkelig tror at jeg ikke har forstått kristendommen, tviler jeg på at du har lest min post

 

Men hva er det å forstå noe? Og forskjellen mellom det å bli indoktrinert til å forstå noe? Ubevisst forståelse og bevisst forståelse?

Det er en forskjell, en som kanskje har påvirket deg ganske mye. Du sier ett av hovedproblemene er usikkerheten din. Mine foreldrene oppdrog meg slik at jeg lærte å ta egne valg om det meste. Hvis jeg spurte om noe, ville de som oftest gi de forskjellige synspunktene om emnet. Og kanskje hva de selv trodde. Men det var opp til meg å finne ut hvor jeg stod på saken.

Du derimot, har hele tiden blitt fortalt hva du skal tro. Så det er ikke rart du sliter med å ta klare valg, og føle deg tilfreds med valgene.

 

 

Jeg tror Dawkins i en av sine mange videoer besøkte et senter med personell spesialiert på å behandle traumer fra religiøs indokternering. Skal se om jeg kan finne ut hva plassen het.

Hvem er Dawkins? Gjør veldig gjerne det, da jeg er meget interessert i sjekke ut ett slikt sted.. Tusen takk..

Richard Dawkins er en utrolig smart britisk evolusjonistisk biolog, som også er en av de mest aktive anti-teistene i dagens engelske media. Han har laget dokumentarer og skrevet bøker om religion. Det finnes mange spennende videoer med han rundt på sider som f.eks youtube. Vi har en tråd her på forumet med linker til de fleste - https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=972430

Sam Harris, Dan Dennett og Christopher Hitchens er 3 andre svært kjente intellektuelle som han ofte 'sammarbeider' med. Som også er verdt å sjekke ut.

[Paxinox]

Om du virkelig tror at jeg ikke har forstått kristendommen, tviler jeg på at du har lest min post

 

Men hva er det å forstå noe? Og forskjellen mellom det å bli indoktrinert til å forstå noe? Ubevisst forståelse og bevisst forståelse?

Det er en forskjell, en som kanskje har påvirket deg ganske mye. Du sier ett av hovedproblemene er usikkerheten din. Mine foreldrene oppdrog meg slik at jeg lærte å ta egne valg om det meste. Hvis jeg spurte om noe, ville de som oftest gi de forskjellige synspunktene om emnet. Og kanskje hva de selv trodde. Men det var opp til meg å finne ut hvor jeg stod på saken.

Du derimot, har hele tiden blitt fortalt hva du skal tro. Så det er ikke rart du sliter med å ta klare valg, og føle deg tilfreds med valgene.

 

 

Jeg tror Dawkins i en av sine mange videoer besøkte et senter med personell spesialiert på å behandle traumer fra religiøs indokternering. Skal se om jeg kan finne ut hva plassen het.

Hvem er Dawkins? Gjør veldig gjerne det, da jeg er meget interessert i sjekke ut ett slikt sted.. Tusen takk..

Richard Dawkins er en utrolig smart britisk evolusjonistisk biolog, som også er en av de mest aktive anti-teistene i dagens engelske media. Han har laget dokumentarer og skrevet bøker om religion. Det finnes mange spennende videoer med han rundt på sider som f.eks youtube. Vi har en tråd her på forumet med linker til de fleste - https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=972430

Sam Harris, Dan Dennett og Christopher Hitchens er 3 andre svært kjente intellektuelle som han ofte 'sammarbeider' med. Som også er verdt å sjekke ut.

 

 

Riktig.. Skal sjekke det ut..

 

Jeg så også nylig ZeitGeist videoen, ihvertfall delen om religion.. Utrolig interessant..

 

Jeg lærte at jeg aldri hatt tørt å tvile på Gud da jeg kom ut ifra det.. og at det å tvile på Gud er sunt.. Om han finnes så vil han vell at vi skal tørre å tvile på ham for å så evt komme fram til at han er god? For om Gud er en som ikke lar meg tvile og være skeptisk så er han ikke den Gud jeg vil tro på.

 

Så skeptisisme og det å tvile har vært min bestevenn når det gjelder mitt forhold til kristendom og mitt forhold til meg selv som fanatisk kristen..

[Venerable]

Riktig.. Skal sjekke det ut..

 

Jeg så også nylig ZeitGeist videoen, ihvertfall delen om religion.. Utrolig interessant..

Akkurat den filmen der bør man ta med en klype salt. I hvert fall av og til. Men joda, interessant er det Men det som Dawkins & Co snakker om er litt mer gjennomtenkt tør jeg påstå

Jeg lærte at jeg aldri hatt tørt å tvile på Gud da jeg kom ut ifra det.. og at det å tvile på Gud er sunt.. Om han finnes så vil han vell at vi skal tørre å tvile på ham for å så evt komme fram til at han er god? For om Gud er en som ikke lar meg tvile og være skeptisk så er han ikke den Gud jeg vil tro på.

 

Så skeptisisme og det å tvile har vært min bestevenn når det gjelder mitt forhold til kristendom og mitt forhold til meg selv som fanatisk kristen..

Indeed, skeptisisme er ufattelig viktig for å finne ut hva som er mest sannsynlig. Uansett emne. Men hvis jeg leste riktig, så er det slitsomt for deg? Nesten som om du er mer vant med 100% riktig og galt?

[Timeo]

La meg gjøre deg klar over ett av de sterkeste synspunkter jeg har pr dags dato når det gjelder kristendommen, jeg mener kristendommen i seg selv er en tro, og er ikke istad til å fucke meg opp på den måten jeg har blitt.. Jeg tror det er menneskene som har tatt på seg skikkelsen som Gud og lederskikkelse ifra Gud som har fucket meg opp..

Hvilken måte er det du mener at du har blitt "fucket opp" egentlig? Du går ikke så mye inn i detaljer på dette. Alt du sier angående kristne er jo at du ble med i menigheter og ungdomsgrupper o.l. Antar at det ikke var dette som var så galt?

 

F.eks. sier du " i tenårene kastet jeg meg fanatisk inn i ungdomsgruppen i menigheten og begynte å dra ut for å forkynne det kristne budskap til menneskeheten sammen med alle de andre i menigheten" Dette høres jo ikke så ille ut. Da jeg var på den alderen hadde jeg bare interesse av å drikke meg full i helgene f.eks.

 

Den krisen du sikter til i puberteten er jo ikke grunnen til at jeg sliter idag Det håper jeg du kan forstå.. Da det er ekstremt åpenbart.. Det er indoktrineringen jeg fikk rundt område som var noe av det værste.. Og "hjelpen" til de spørsmålene og problemstillingen jeg hadde rundt puberteten som fucket meg opp.. Bibelen henviser til Onan (herved Onani) som syndet mot Gud ved å la sin sæd falle i ufruktbar jord.. Om du skal diskutere Bibelen med en som har studert den i 12 år bør du undersøke den før du kommer med ett motargument

Synden til Onan var ikke å "hoppe av i svingen" og ikke å onanere, men å nekte sin avdøde bror en etterkommer, slik det var skikk å gjøre for jødene. Dette går klart frem i teksten.

Når det gjelder sex mener jeg det er noe fint som vi mennesker kan velge selv hvordan vi vil ha det.. Som å ha det gøy med noen venner, spille bowling, gå på kino, så tror jeg sex også kan gjøres tilfeldig, for å ha det gøy, eller veldig seriøst og intimt i ett ekteskap.. Jeg vil venne meg selv til å se på intim fysisk kontakt som noe naturlig.. og sex som noe naturlig, mellom 2 venner, 2 vilt fremmede som har funnet tonen og vil være intime og kjærlige i en verden så uintim og ukjærlig.. Før i tiden kan det være ekteskapelig sex var best, men idag, tror jeg sex er den eneste måten forvirrede sjeler kan være frie.. Det samfunnet vi lever i er ett meget tabu-belagt, fordomsfult og jantelovsk samfunn.. Noe som er trist.. Men dette regner jeg med at du vet..

Hvis du mene sex er løsningen for å bli lykkelig, så slå deg løs. Jeg selv sier som Salomo at det er tomhet dette også, man vil aldri bli tilfreds uansett hvor mye man får. Tror det også er en keltisk myte om dette, Tristan og Isolde, de var perfekte for hverandre og elsket hverandre fullkomment, men forbannelsen deres var at de aldri ble mett av hverandre, aldri ble de tilfreds.

 

Du sier:

"Bibelen sier jo: Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.(Kor10,23 ) I bunn og grunn tror jeg du aldri har forstått at kristendom handler om frihet, men har levd etter en meningsløs skal/skal ikke moralsk liksom-religion istedenfor."

Det bibelverset der var det jeg tok med meg som 19 år gammel, da jeg valgte å gå ut av den hjernevaskede boksen jeg hadde levd inni hele mitt liv. Og at du tror jeg aldri har forstått at kristendommen handler om frihet viser at du ikke har forstått min situasjon i det hele tatt..

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke forstår din situasjon. I det du skriver klarer jeg ikke å sette fingeren på noe bestemt som gjør det ulykkelig med kristendommen, og som du sier selv så har det antagelig mer med menneskene å gjøre enn troen selv.

 

Det er fint at du gikk ut av boksen din, håper du ikke går inn igjen, men at du forblir fri.

 

Jeg tror Dawkins i en av sine mange videoer besøkte et senter med personell spesialiert på å behandle traumer fra religiøs indokternering. Skal se om jeg kan finne ut hva plassen het.

 

Hvem er Dawkins?

 

Richard Dawkins er Jesus for ateistene.

[nostrum82]

Richard Dawkins er Jesus for ateistene.

 

heller en prest vil jeg si hehe

[Venerable]

Richard Dawkins er Jesus for ateistene.

Langt, langt i fra.

 

"Richard Dawkins er en prest for rasjonalistene" er også å tøye det, men har i det minste litt sannhet i seg.

Endret 16. juli 2008 av LunarPoet

[Timeo]

Det er nesten sånn at dere får lyst å lage en personlig liten statue av han, og smaske litt på den hver dag, ikke sant?

[Venerable]

Å jada. Du og Jesus må gjerne være med dere også.