BK: "Urban Life" et slags kvasi-street-photo.

[2r@rn3]

Jeg har tatt en serie bilder som forsøker å fange stemningen og livet i en storby (Oslo). Sjangeren kan vel kalles "Street Photo", selv om jeg skal være veldig ydmyk i å påstå at jeg lyktes med det.

 

Menneske-havet i en storby er egentlig et paradoks. Det er masse folk og ting som skjer overalt, men samtidig er anonymiteten -og sikkert også ensomheten, veldig synlig. Og menneskene tilsvarende usynlige. Alle er opptatt med sitt.

 

Det rare er at jo nærmere man kommer (i avstand) et annet menneske, jo mindre ser vi det. De blir utydelige for oss og blikket flyttes videre. På T-banen/undergrunnen er disse fenomenene ekstra synlige. Der er det ingen som egentlig er tilstede der de er. Alle er på vei mot noe. Noe annet. Noe hyggelig, kanskje. Men ingen er tilstede i seg selv i øyeblikket. Lykkelige er de som reiser sammen med noen.

 

Jeg legger ut en liten serie som forsøker å få fram noe av det jeg beskrev ovenfor. Dere trenger ikke kommentere alle bildene, men si gjerne noe om det eller de bildene du liker. Kommenter gjerne serien under et, og si noe om jeg har greid å formidle det jeg forsøkte å gjøre.

 

Hvis jeg bommer helt, hadde jeg satt veldig stor pris på å få vite det. Jeg ønsker å lære, og vil gjerne utvikle meg til det bedre.

Puh! Lang innledning på bildekritikk, men håper det er ok. Og at det er en grei måte å poste på.

 

 

 

 

 

[SSSø]

Likte det første best, så jeg velger å kommentere det.

 

Likte det som sagt best. Syns du har funnet en spennende vinkel. Og bildet får meg med en gang til å tenke på lignende steder jeg har vært selv. Noe jeg vil påstå er positivt. Får veldig storbyfølelse av det, større enn Oslo. Kanskje ikke det bildet man henger opp på veggen, men det hadde passet fint i en urbant magasin av noe slag.

 

 

Vil bare si at jeg likte bilde nr. 4 ganske godt også, men syns kanskje at personene i fokus var litt langt i fra.

[tomsi42]

Jeg vil begynne med å se på dette som en serie; og heller komme tilbake med mer spesifikke ting etterpå.

 

Jeg ser sammenhengen mellom bildene, det er en rød tråd igjennom det hele. Men jeg tror serien hadde stått sterkere uten bilde #2. Dette er fordi dette er tatt ute; mens resten er tatt fra en T-bane stasjon eller i forbindelse med en.

 

Jeg tror også det hadde hjulpet at alle bildene enten er i farger, eller kun i sort/hvitt. Antall bilder passer for en slik bilde serie.

 

Jeg får komme tilbake med litt mer når jeg har fordøyd dette litt mer.

 

Tom

Endret 25. juni 2008 av tomsi42

[Kristallo]

Først et par tekniske ting. Har du brukt noe slags filter? Spesielt bilde 3 har noen pussige reflekser. Et par av bildene burde kansje vært rettet opp litt.

 

Jeg synes du har lykkes med målet, du har heldigvis også unngått å falle over i klisjeer. Jeg fant bilde 4 mest fascinerende. Tanken på at man har et rom som ser helt jævlig ut også er det et geni som finner ut at man kan fikse problemet med noen glorete rulletrapper er jo helt fantastisk. "Du er så verdiløs at vi ikke gidder å bry oss, heldigvis er du så dum at du lar deg lure av noen lysrør fra Biltema."

 

Som en sammenhengende serie synes jeg det ble litt rotete men som en serie bilder over samme tema som skal vurderes hver for seg synes jeg det fungerte.

[sverrelerre]

artige bilder og kult konsept! Folks atferd i "offentlige rom" er fascinerende, en er på en måte ikke til stede som du sier - mulig det er en norsk ting...

 

"street" er veldig spennende, men også veldig vanskelig... Jeg er litt enig med Tomsi i at du kunne ha holdt deg til enten farge eller s/h, og muligens begrenset antallet bilder til 3, som er maks i bildekritikken.

 

Jeg ser at du bruker svært stor blender, selv utendørs i sollys - dette er vel for å få subjektene dine ute av fokus, kanskje oppnå en drømmende følelse? Jeg er ikke så sikker på at det funker her. I gatefoto er ofte ansiktsuttrykk, mimikk og kroppsholdning noe av det mest interessante. Med f/1,2 får vi ikke se noe av dette (bilde 2,4 og 5). Hva med å øke ISO i stedet hvis du vil ha raske lukkertider? Bilde nr 2 synes jeg for øvrig hadde vært langt mer interessant hvis du hadde justert ned eksponeringen en del hakk, nå blir sollyset utbrent og skyggene blasse.

[Bruker-88036]

Jeg syns ikke bildene funker uten tekst til. Så da er min konklusjon at om man ikke er forfatter.. ja.. Men allikevel vil jeg trekke frem bildet av jenta på perrongen, det var litt stilig, men hvorfor med ryggen til? (edit: her ønsker jeg meg ikke ett annet bilde, men jeg ønsker å vite om det var en bevisst tanke med ryggen til eller noe annet)

 

Man må trå varsomt her, jeg har ikke lest noen av kommentarene over enda, og regner med litt pepper nå når jeg skriver i en tråd at jeg ikke liker det jeg ser. Det bruker jeg ikke gjøre, ikke før nå. Men til mitt forsvar så er dette ønsket av de som har deltatt i siste døgns diskusjon.

Endret 26. juni 2008 av pybalto

[Roiku]

Jeg likte best bildene i sort-hvitt fordi de gir meg størst "flue på veggen"-følelse i en travel hverdag. Bilde 3 og 4 gjør deg som fotograf litt mer tilstedeværende i situasjonen, selv om du er bak kamera føler jeg. Uansett, kule bilder som ville gjort seg bra i et Oslo-magasin.

 

Jeg klarer ikke helt bestemme meg om jeg likte det andre bildet, fordi den nærmeste personen er så nær (og dermed stor) og alikevel ute av fokus. Det blir litt forstyrrende kanskje? Men jeg er fersk, så det skal ikke jeg slå i bordet med.

[RandiA]

Men allikevel vil jeg trekke frem bildet av jenta på perrongen, det var litt stilig, men hvorfor med ryggen til? (edit: her ønsker jeg meg ikke ett annet bilde, men jeg ønsker å vite om det var en bevisst tanke med ryggen til eller noe annet)

Ja, dette var absolutt det beste av bildene, etter min mening, skilte seg klart ut...også enig med Tom at det var ett bilde som ikke helt passet inn i denne serien. Men som sagt, best kvalitet i dette nente bildet, både komposisjonsmessig og når det glelder farger og lyssetting.

RandiA

[2r@rn3]

Takk, for mange og gode tilbakemeldinger.

 

Jeg er (ser det nå selv), enig i mye av kritikken. I denne sammenhengen, der bildene blir postet som en serie, blir det feil å mikse s/h-bilder (som jo gir et helt særegent uttrykk) med fargebilder. Og som Tom skriver, blir det også et markant stemningsskifte mellom undergrunnsbilder og det ene solfyllte bildet fra overflaten. De passer ikke sammen.

 

Jeg har med vilje brukt stor blender-åpning for å "true" blikket til å fjerne seg. Ubevisst vil øynene bevege seg vekk fra det som er ute av fokus og innover i bildet. Ulempen ved dette er at bildene kan bli slitsomme å se på, og det er veldig lite som skal til for å floppe helt med bildet. Jeg er vel helt på grensen her, om ikke over.

 

Selv liker jeg det nest siste bildet godt (på tross av den uskarpe figuren i forkant - men bildet hadde kanskje vært bedre uten vedkommende). Det finnes vel knapt noe mer "harry" enn å forsøke å jazze opp en stygg undergrunnstasjon med glorete, neonbelyste rulletrapper.

 

Bildet av jenta med ryggen til er et bevisst valg av to grunner; -jeg hadde ikke turt å knipse det forfra :-), -og det er med på å fremheve følelsen av at ingen kommer deg i møte. Alle skal vekk, og ingen ser deg. Dette bildet blir ødelagt av flares fra pola-filteret på linsa, som jeg totalt glemte bort...

 

Det høres kanskje rart ut, men min favoritt blant disse, er faktisk det første bildet. At hodene mangler, er helt bevisst. Måten man ser andre på i en rulle-trapp, er jo sånn. Dessuten senker man blikket for å ikke snuble i bunnen.

 

I forhold til det å komme med en beskrivende innledning til bildene, skal ikke det være avgjørende for om man liker bildene eller ikke. Snarere er det et innspill som skal gi dere et inntrykk av hva som har foregått i mitt hodet i forbindelse med bildene jeg vil ha kritikk på. Jeg mener det er nyttig tilbakemelding å få. Hvis jeg ønsker å utrykke noe spesiellt gjennom bildene mine, og jeg er den eneste som oppfatter det sånn. Da har jeg et problem. Da klarer jeg ikke å utrykke meg "fotografisk". Og må jobbe med det.

 

Jeg opplever at denne tråden har gitt meg masse nyttig kritikk, som jeg ser på som verdifull.

 

Dette er momenter jeg savner til tider i bildekritikken. At fotografen sier noe om tanken bak bildet. Hva vedkommende ønsker å formidle og få frem. Noen ganger kan det bli for enkelt å bare legge ut bilder man synes er kule av en eller annen grunn, og forvente at andre skal fortelle dem hvorfor bildet er kult, eller funker.

 

Jeg har i hvertfall fått gode innspill til å jobbe videre. Jeg kommer til å forsøke meg på flere street-photos, og da kommer jeg til å ha med meg disse innspillene. Så får vi se om det kan bli bedre etterhvert Takk!

[RamsFoto]

For meg var det bilde 2 som gjorde hele serien. Setningen i teksten som festet seg var dette om at menneskene blir mer utydelige jo nærmere de kommer. De er tilstede, men ikke her.

 

Jeg ser betrakteren ikke som en fotograf gjemt bak sin 40D, men som meg selv som tilfeldigvis stopper og funderer. Hva gjør jeg her blant alle menneskene som ikke ser meg?

 

Jeg har hatt det slik selv mange ganger.

 

Utbrent, eller for stor blender eller rusk i komposisjonen? Pøh! Jeg liker det!

 

- Rams

Endret 26. juni 2008 av RamsFoto

[2r@rn3]

For meg var det bilde 2 som gjorde hele serien. Setningen i teksten som festet seg var dette om at menneskene blir mer utydelige jo nærmere de kommer. De er tilstede, men ikke her.

 

Jeg ser betrakteren ikke som en fotograf gjemt bak sin 40D, men som meg selv som tilfeldigvis stopper og funderer. Hva gjør jeg her blant alle menneskene som ikke ser meg?

 

Jeg har hatt det slik selv mange ganger.

 

Utbrent, eller for stor blender eller rusk i komposisjonen? Pøh! Jeg liker det!

 

- Rams

 

Takker! Kunne ikke sagt det bedre selv!

[Carny]

Syns bilde 3 funker, dog er det litt klisjeaktig. Men klisjeer blir nettopp det pga de funker.

Siste bilde går under tvil.

 

Greit nok som serie, men som folk før meg har sagt så burde du være konsekvent i en serie mtp s/h eller farger.