Gå til innhold

Total War: Sucessionspill AAR - Bysantium


Anbefalte innlegg

Året er 1174 og det Bysantiske riket er inne i en periode som innebærer mange muligheter for ekspansjon, denne ekspansjonen kan dog bare bli en realitet hvis bysanterne kan jage Tyrkia som har tatt over store deler av deres tidligere omdråder på flukt. I 1175 erklærer de muslimske landene Tyrkia og Egypt Jihad mot korsfarer-statene Jerusamlem og Antiokia, dette kan i sannhet åpne opp flere muligheter for ekspansjon for bysanterne i og med at Tyrkerne blir nødt til å kjempe på flere fronter. Gjennom hele denne perioden legger Keiser Manuel vekt på oppbygging av en god økonomi og veier, farmer og gruver blir bygget, for å forbedre forsvaret til de de forkjellige regionene blir også både bymurer og borger enten bygget ut eller opp alt ettersom hvor godt forsvaret hva til å begynne med. Det legges også vekt på spredning av den Ortodokse kristendommen i riket og derfor bygges også et stort antall kirker . Manuel glemte heller ikke hæren og de bysantiske styrkene ble bygget ut med tanke på nye konflikter,

alt i alt virket det som om det Bysantiske riket var klar for strid. I 1178 beleirer Manuel og den bysantiske hæren Doryleum og etter en hard strid et år senere faller byen for den overlegne bysantiske styrken. I 1181 blir en allianse inngått mellom Antiokia og Bysantium inngått til det beste for begge parter.

I 1182 kommer to av de største kongene i Europa, Rikard I av England og Filip II av Frankrike til det hellige landet, Fredrik I av Tyskland hadde også dratt ut men han druknet på vei til det hellige land og hans sorgfulle styrker hadde satt veien tilbake til Det Hellige Tysk-Romerske Riket. Det Tredje Korstoget var dermed igang. I 1186 blir Venetsianernes Fjerde Korstog lyst i bann av Pave Innocent III for deres plyndring av byen Zara i Kroatia, deres flåte fortsetter mot det hellige land, men ingen vet deres intensjoner. I 1188 lander den Venetiske flåten utenfor Konstantinopel, målet deres er å plyndre byen og insette Isak II som Keiser igjen. Det samme året blir en styrke bestående av ridende bueskyttere ledet av den bysantiske generalen Alvanites Myron grundig slått av Tyrkerne ved Amorium. I 1194 bryter endelig krig ut mellom Venetzia og Bysants, i de neste årene vil bysanterne angripe dem mange ganger, dog uten hell og situasjonen fortsetter som en stillingskrig rundt Konstantinopel. I 1196 allierer Bysants seg med Jerusalem, dermed er en slags kristen allianse laget mot tyrkerne som begynner å føle presset for alvor. I 1203 finner Venetzia ut at det er på tide å knuse Konstantinopel og byen blir beleiret, det samme året dør Keiser Manuel og hans sønn Stefanos tar over og blir den neste keiseren til Bysantium.

 

Aranos Karesteas historiker ved det Bysantiske hoffet, utdrag hentet fra boken "Bysantium under Keiser Manuel"

Endret av Dark Archon
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Bildeserie 1 av 3

 

 

0014sz6.png

En oversikt over hovedstaden i Bysantium, Konstantinopel.

 

0025ff1.png

Egypt og Tyrkia erklærer Korstog-statene Jihad, altså hellig krig.

 

0026am5.png

Det bygges opp mer infrastruktur etter orde fra Keiser Manuel.

 

0027je9.png

Hæren utvides kraftig for å sørge for at Bysantium er klar for krigen mot Tyrkia.

 

0028eo6.png

Vi er den mest avansert nasjonen i det hellige land, teknologisk sett.

 

0030fr6.png

Vi er best både i produksjon og populasjon, men når alt kommer til alt er Tyrkia likevel sterkere.

 

0035wh1.png

En mester-spion er blitt rekrutert for å følge med på spion-nettverket vårt.

 

0036ha0.png

Keiser Manuels hær legger den Tyrkiske byen Doryleum under beleiring.

 

0038jt7.png

Den bysantiske hæren utenfor Doryleums bymurer.

 

0039nu9.png

Vi blir møtt av tyrkiske elitesoldater kjent som "Hasham" ved porten til byen.

 

 

Bildeserie 2 av 3

 

 

0040xl5.png

Hard kamp i hovedgaten som fører til sentrum mellom våre bysantinske spydmenn og deres spyd-milits.

 

0041ne4.png

Qilich Arslan, fiendens kaptein faller i slaget.

 

0042bs3.png

Til slutt ender det blodige slaget i en klar seier til våre styrker.

 

0043so3.png

Doryleum okkuperes og innelemmes i Bysants.

 

0045tk9.png

En allianse mellom Antiokia og Bysantium inngås.

 

0047nv3.png

Det Tredje Korstoget kommer til det hellige land.

 

0048sc7.png

Det Fjerde Korstoget plyndrer den Kroatiske byen Zara og blir lyst i bann av Pave Innocent III.

 

0049eh8.png

Kamp i Amoriums sentrum, likene fra menn og dyr ligger strødd i store hauger.

 

0050zq3.png

Slaget om Amorium ender snart i seier for våre styrker.

 

0054pt2.png

Vårt rike er det største i det hellige land.

 

 

Bildeserie 3 av 3

 

 

0055mw6.png

Tyrkerne ledet av Kaptein Jalal angriper vår klart underlegne styrke ledet av Alvanites Myron ved Amorium.

 

0056uv9.png

Den bysantiske styrken blir plassert høyt oppe i fjellsiden for å gjøre mest mulig skade på fienden.

 

0057np4.png

Ikke uventet ender slaget i en fiasko for våre styrker.

 

0058fx5.png

Mer statistikk.

 

0062fa0.png

Krig bryter ut mellom Venetzia og Bysants.

 

0065cv1.png

En allianse mellom Jerusalem og Bysantium inngås.

 

0066ub6.png

Komanos av Portarea er ikke begeistret over sin svigermor som er et skikkelig hespetre.

 

0069al4.png

Statistikk.

 

0072zf4.png

Keiser Manuel dør.

 

0070yu5.png

Hans sønn Stefanos tar over og blir Keiser Stefanos.

 

Lenke til kommentar

Det Bysantiske riket under Keiser Stefanos:

 

Starten, 1234-1249 e.kr.

Keiser Stefanos tar over makten etter hans far dør fredlig i 1234. Han starter med 211 floriner i kassa og Konstantinopel er også beleiret av 3 venezianske hærer.

Det samme året beleirer også Evangelos Corum. Han vinner og stjeler tyrkernes by, men dør selv i slaget.

I 1238 inngår Venezia og det Bysantiske riket en våenhvile. Nå kunne Stefanos kun konsentrere seg om å drive tyrkerne bort fra nådagens Tyrika.

1240, Iconium står for tur. Byen blir beleiret og året etter går byen under for Theodoros Comnenus makt. Han knuser også de resterende styrkene som drives på flukt utenfor byen.

1242 blir det også inngått en Allianse mellom bysanterne og venezerne.

 

1250-1260

Et heroisk båtslag blir utkjempet. 1 enhet slår 3 tyrkiske enheter (units).

Bysantiske tropper marsjerer mot Attaleia. 1252 blir tyrkenre slått oppe i fjellene og 2 år etter blir byen Attaleia erobret, tyrkiske general Osman Gezman drept. Gavriel Balantes ledet sukssesen.

1256 står Attaleia for tur, og blir erobret av nok en gang Theodoros Comnenus.

Det blir også inngått en allianse med Jerusalem i denne perioden og gang på gang prøver tyrkerne og å stoppe handelen fra havnene til byene de mistet. Stefanos setter i gang et prosjekt om å bygge den største armaden av alle, og det lykkes han med.

 

Link til bilder

(Har lagt ut bildene til nedlasting siden jeg ikke har kunnet konvertere dem)

(Kommer med perioden ffra 1262-1298+ litt div senere)

 

 

 

Lenke til kommentar

1298

Jeg var der da budskapet om Stefanos død kom Theotokios for øret. En budbringer hadde ridd tre dager i strekk for å overbringe nyhetene, nå prøvde han å gjøre seg så liten som mulig i ærbødighet for budskapet. Theotokios reaksjon var ikke som ventet:

 

- Ja! Endelig er den gamle selvgode dusten død! Og ikke en dag for tidlig. Nå er jeg keiser! Ja! Jeg skal legge under meg hele verden! Endelig er min tid kommet!

 

Han brukte noen minutter på å fordøye budskapet, så sa han til meg:

 

- Kall sammen alle mine rådgivere øyeblikkelig, nå skal det skje!

 

Dagen etter var vi samlet i rådssalen, vi var omkring 20 av keiserens nærmeste, og jeg satt på hans høyre side!

 

Han åpnet møtet på sin pompøse måte, samtidig som han var rett på sak: Venner vi er samlet for å legge planer som skal gjøre vårt folk til det største i denne delen av verden! I morgen på denne tiden skal planen være klar! For å lykkes trenger vi penger og tropper! Hvordan er statsfinansene?

 

Din far likte penger! Han har spart opp i overkant av 60.000 gullmynter, og det årlige overskuddet er på ca. 8.000 gullmynter hvis vi ikke setter igang noen byggeprosjekter eller rekrutterer tropper.

 

Hvordan er troppesituasjonen?

 

Vel, vi har endel tropper spredd utover i provinsene våre, mer enn vi trenger faktisk. Hovedsakelig infanteri og bueskyttere.

 

Det er på høy tid at vi angriper Antiokia, den alliansen har ikke gitt oss noe på mange år. Sørg for at vi ruster oss til krig! Så etter dette 5 minutters møte hadde keiseren gjort alle vurderingene som trengtes for krigen vi nå skulle føre og han gikk for å drikke en skål for denne planen, mens jeg syslet med noen små detaljer for hva vi måtte gjøre.

 

Neste dag fikk jeg keiseren til å forordne følgende:

  • Alle byer skal oppruste murene sine øyeblikkelig og deretter bygge ut havneområdene sine for å øke handelsmulighetene og øke våre inntekter.
  • Fortene våre skal bygge bedre treningsarenaer for kavaleri (den forrige keiseren brukte åpenbart lite kavaleri, men endel bueskyttere, mens jeg bestemte at vi skulle bruke infanteri og kavaleri)
  • Ingen bueskyttere skal rekrutteres.
  • Ingen byer skal ha mer tropper enn det byen selv kan forsyne utenom det nasjonale budsjettet. De troppene som da blir til overs skal settes sammen i tre divisjoner som skal angripe de tre nærmeste Antiokiske provinsene.
  • Vi skal lage et religiøst sentrum i Alanya for å prøve å etablere et prestelaug.
  • Alle handelsmennene våre skal sendes ut av landet mot mer lukrative råvarer, selv om dette også vil være farligere for dem.

post-45035-1206793731_thumb.jpg

 

Fortsettelse følger...

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar

Slutten på den Byzantinsk-Venetianske krig 1298-1310

 

Foteinos Semnos forteller:

 

Keiser Theotokios beordret et umiddelbart angrep på Venetianerne etter at han hadde tatt over makten. Jeg samlet alle styrker som Keiser Stefanos hadde bygget opp i regionen. Det ble 800 mann under min kommando, mens en av kapteinene i Konstantinopel fikk 500 mann under seg. Vi hadde en prekær mangel på kavaleri, men ordrene var absolutte, vi skulle angripe umiddelbart, og vårt viktigste mål var å skaffe fanger vi kunne få løsepenger for, da keiseren hadde en prekær mangel på penger!

post-45035-1206825415_thumb.jpg

Vår hær var dobbelt så stor som deres, men de hadde forskanset seg på en høyde, dessuten ville jeg gjerne slå til mot hovedstyrken deres før deres forsterkninger kom, dessverre ville da heller ikke mine forsterkninger kunne gjøre så mye nytte for seg.

post-45035-1206825496_thumb.jpg

Jeg prøvde en omringingsmanøver, men uten kavaleri ble den ikke spesielt vellykket, men våre soldater er i flertall og slaget tipper i min retning.

post-45035-1206825578_thumb.jpg

Til alt hell klarte et kompani med væringjar å ta den Venetianske lederen til fange

post-45035-1206826105_thumb.jpg

Selv om de aller fleste fiendene klarer å flykte på grunn av min mangel på kavaleri, er utbetalingen vi får klekkelig.

post-45035-1206826150_thumb.jpg

post-45035-1206826166_thumb.jpg

post-45035-1206826194_thumb.jpg

Løsepengene halverer underskuddet på statsbudsjettet det året!

 

To år etter er det Vlasios Melissenus som tar flest Venetsianere

post-45035-1206826618_thumb.jpg

post-45035-1206826686_thumb.jpg

post-45035-1206826700_thumb.jpg

post-45035-1206826715_thumb.jpg

post-45035-1206826724_thumb.jpg

mens jeg utkjemper et mindre slag i et regnvær jeg aldri har sett maken til og hvor fiendens ildkuler slår ned som dommedagssteiner like ved oss

post-45035-1206827012_thumb.jpg

jeg er veldig glad ingen av dem traff meg!

 

To år etter slåss vi også sammen:

post-45035-1206827090_thumb.jpg

 

Men de to siste slagene er det han som får lov å ta.

post-45035-1206827486_thumb.jpg

post-45035-1206827523_thumb.jpg

Venetianerne har forskanset seg høyt oppe i terrenget

post-45035-1206827542_thumb.jpg

Men idet Vlasios prøver å stikke seg opp på venstre flanke for å slippe å kjempe i motbakke, snur den Venetianske hæren, stikk i strid med all fornuft og trekker seg ned i lavere terreng, bort fra den gode posisjonen deres.

post-45035-1206827561_thumb.jpg

post-45035-1206827586_thumb.jpg

post-45035-1206827603_thumb.jpg

post-45035-1206827620_thumb.jpg

post-45035-1206827637_thumb.jpg

post-45035-1206827660_thumb.jpg

post-45035-1206827683_thumb.jpg

post-45035-1206827699_thumb.jpg

post-45035-1206827720_thumb.jpg

Mange leiemordere hadde blitt satt til å drepe Dogen, av grunner jeg ikke kjenner til, han døde iallfall på slagmarken.

post-45035-1206827740_thumb.jpg

Og det var slutten på Venetianerne.

post-45035-1206827792_thumb.jpg

Men ikke en eneste gang klarer Vlasios å ta til fange lederen for Venetianerne, hadde bare jeg fått ledet slagene, hadde nok ikke statskassen vært bunnskrapt i året 1310. Selv om overskuddet er økt til 16.000 gullmynter før utgifter til nybygg og rekruttering, delvis på bakgrunn av økte skatter og bygging av handelsbrygger, er det bare såvidt det er penger til alle prosjektene keiseren vil ha igangsatt.

post-45035-1206827835_thumb.jpg

post-45035-1206827881_thumb.jpg

 

Fortsettelse følger ...

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar

Den Egyptiske kampanjen del 1

 

I 1298 holdt våre styrker den egyptiske byen Tanta, men urolighetene der var store. Tobromeros fra Portareo fikk ansvar for å slå ned nærgående egyptiske styrker, og i 1298 angrep han to forskjellige egyptiske hærer og slo dem ned i støvlene.

post-45035-1206866650_thumb.jpg

post-45035-1206866672_thumb.jpg

post-45035-1206866724_thumb.jpg

post-45035-1206866734_thumb.jpg

Det hjalp også litt på statskassen

post-45035-1206866815_thumb.jpg

Men urolighetene i Tanta vedvarte

post-45035-1206866898_thumb.jpg

post-45035-1206866944_thumb.jpg

og i 1304 da vi trodde vi hadde klart å ri stormen av gikk det galt

post-45035-1206866976_thumb.jpg

Styrkene ble derfor omdirigert til Alexandria, den ble beleiret noen år, og i 1312 falt byen.

post-45035-1206867145_thumb.jpg

Før den falt hadde våre misjonærer gjort en god jobb i disse trakter og dermed stabiliserte situasjonen seg umiddelbart.

post-45035-1206867239_thumb.jpg

Nå var det naturkreftenes tur til å tukte Egyptkampanjen vår.

post-45035-1206867335_thumb.jpg

post-45035-1206867477_thumb.jpg

Samme året sendte egypterne to hærførere for å ta tilbake Alexandria, Tobromeros dro ut med 516 menn for å møte dem, og angrep den nærmeste i ly av nattemørket for å kunne ta en av dem om gangen.

post-45035-1206867646_thumb.jpg

post-45035-1206867711_thumb.jpg

post-45035-1206867790_thumb.jpg

post-45035-1206867870_thumb.jpg

post-45035-1206867889_thumb.jpg

post-45035-1206867922_thumb.jpg

post-45035-1206867939_thumb.jpg

post-45035-1206867959_thumb.jpg

post-45035-1206867976_thumb.jpg

post-45035-1206867998_thumb.jpg

Etter flere trefninger hadde han 420 mann igjen og marsjerte mot Tanta. Han angrep en styrke utenfor byen, denne gangen i dagslys, slik at bygarnisonen skulle komme dem til unnsetning, han omringet de to hærene og klarte å ta hver eneste mann!

post-45035-1206868219_thumb.jpg

post-45035-1206868238_thumb.jpg

Sånn at Tanta var fullstendig ubevoktet, og styrkene våre kunne bare marsjere rett inn i byen.

post-45035-1206868294_thumb.jpg

I 1314 tok vi dermed Tanta tilbake fra de Egyptiske opprørerne.

post-45035-1206868384_thumb.jpg

Egypterne sendte nye styrker, men ikke nok

post-45035-1206868499_thumb.jpg

post-45035-1206868522_thumb.jpg

post-45035-1206868541_thumb.jpg

 

Fortsettelse følger...

Lenke til kommentar

Den Egyptiske kampanjen del 2

 

I 1324 hadde nettopp vår helt Tobromeros fra Portareo omringet Dumyat. Men en egyptiske hær kom fra øst for å befri borgen. Tobromeros var i undertall 7:10, men ikke tapt bak en stol. Mens de to hærene fortsatt var delt angrep han den største av dem. Det ble harde kamper, men han klarte såvidt å slå dem på flukt, før den mindre hæren kunne angripe ham og når slaget var ferdig hadde halvparten av soldatene hans falt.

post-45035-1206869286_thumb.jpg

post-45035-1206869302_thumb.jpg

post-45035-1206869323_thumb.jpg

post-45035-1206869438_thumb.jpg

post-45035-1206869457_thumb.jpg

post-45035-1206869472_thumb.jpg

 

I 1334 skjedde det noe som nesten kunne blitt fatalt for Tobromeros. Det hadde ikke kommet ordre fra keiseren på en stund (sløvhet antakeligvis) og Tobromeros hadde blitt stående ute i ingenmannsland en god stund, Egypterne angrep flere ganger og bare flaks sørget for at han overlevde.

post-45035-1206869872_thumb.jpg

post-45035-1206869888_thumb.jpg

post-45035-1206869903_thumb.jpg

post-45035-1206869923_thumb.jpg

post-45035-1206869941_thumb.jpg

I dette siste slaget hadde han med seg inn 4 tunge kavaleri og 34 tunge infanterister, mot fiendens 21 tunge kavaleri, og han har fortalt meg at han var overbevist om at hans siste time var kommet. Men han ga ikke opp. Da han hadde mistet alle livvaktene sine var det fortsatt 11 fiender igjen, de var i overtall fordi nesten alle infanteristene hans hadde falt, men han ga ikke opp. Og tilslutt var det bare tre igjen i live på slagmarken, og han var en av dem.

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar

Den Egyptiske kampanjen del 3

 

I 1338 hadde situasjonen i de okkuperte delene av egypt stabilisert seg, og Tobromeros fra Portareo hadde nok styrker til å rykke mot Cairo.

post-45035-1206870371_thumb.jpg

Fienden forskanset seg på en høyde og troppene rykket opp på høyre flanke for å komme opp i mest mulig jevn høyde.

post-45035-1206870438_thumb.jpg

post-45035-1206870457_thumb.jpg

post-45035-1206870476_thumb.jpg

post-45035-1206870494_thumb.jpg

post-45035-1206870510_thumb.jpg

post-45035-1206870526_thumb.jpg

post-45035-1206870547_thumb.jpg

To år senere falt Kairo.

post-45035-1206870691_thumb.jpg

 

Fortsettelse følger...

Lenke til kommentar

Krigen mot Antiokia

 

I 1304 erobres Adana og Caesarea, og to år etter erobres også Sebastea.

post-45035-1206871568_thumb.jpg

Det er bare hæren som har tatt Caesarea som kan gå ut av byen, for urolighetene er store på grunn av religiøse forskjeller. Det blir bygget prester for å hjelpe på dette, og da det plutselig dukker opp mulighetene for å etablere et prestelaug i Adana, blir dette gjort til hovedbyen for presteutdannelsen.

post-45035-1206871741_thumb.jpg

post-45035-1206871763_thumb.jpg

Et veldig betimelig oppdrag dukker opp like før Antiokias hovedstad Antiokia skal taes.

post-45035-1206871856_thumb.jpg

post-45035-1206871890_thumb.jpg

post-45035-1206871943_thumb.jpg

 

Arveprinsen leder et angrep på en by fra tre kanter.

post-45035-1206872245_thumb.jpg

Og forsøkt å ta generalen til fange.

post-45035-1206872279_thumb.jpg

 

Alexius Comnenus omringer Aleppo, men fienden får forsterkninger, de er dobbelt så sterke som ham, han har mye svake tropper.

post-45035-1206874609_thumb.jpg

Han har valget mellom å forskanse seg på et høydedrag, eller lengst mulig vekk fra forsterkningene slik at han ikke trenger å sloss mot alle styrkene på en gang. Han velger det siste.

post-45035-1206874736_thumb.jpg

post-45035-1206874800_thumb.jpg

post-45035-1206874837_thumb.jpg

Men fiendens forsterkninger bruker lang tid på å komme inn i slaget, for sent innser han at han har valgt feil.

post-45035-1206874896_thumb.jpg

post-45035-1206874936_thumb.jpg

Kanskje hadde resultatet vært et annet om han hadde forskanset seg på høydedraget, det får vi aldri vite, men med mye ubrukelig bymilitia og bueskyttere var vel oddsene hans uansett dårlige. Historikerne stiller spørsmålstegn om ikke bymilitiaen burde vært oppløst på et mye tidligere tidspunkt for å spare penger, istedenfor å sendes med som kanonføde.

 

Philip, Frankrikes konge blir påtruffet i Malatya.

post-45035-1206872182_thumb.jpg

Byen blir omringet og når forsterkninger nærmer seg ser generalen som leder beleiringen at han må ta byen nå, eller flykte.

post-45035-1206872700_thumb.jpg

Kyriakos Cerularius skulle gjerne hatt flere mann når han angriper.

post-45035-1206872814_thumb.jpg

Han starter med å slå ned forsterkningene.

post-45035-1206872841_thumb.jpg

Og marsjerer deretter mot byen fra tre kanter.

post-45035-1206872894_thumb.jpg

Kampen blir kronet med seier.

post-45035-1206872917_thumb.jpg

 

Beleiringen av Krak de Chevaliers er vanskeligere.

To tropper beleirer den, men når han angriper ut står den ene troppen langt nede i gokk, generalen tror forsterkningene aldri kommer til å komme, fordi de ikke kommer opp bakken i det hele tatt.

post-45035-1206873054_thumb.jpg

post-45035-1206873123_thumb.jpg

Generalen flyr rundt mens han venter på forsterkninger som løper oppover de tunge bakkene, de er utslitte når de kommer opp, men klarer å kjempe seg til seier.

post-45035-1206873143_thumb.jpg

 

Malatya har store disiplinære problemer, kongen blir vurdert sendt dit, han har et forrykende temperament og vil klare å skape tilstrekkelig frykt i byen til at den roer seg.

post-45035-1206873272_thumb.jpg

post-45035-1206873338_thumb.jpg

 

Tbilisi blir tatt, men selv med lavest mulig skatt har byen 0 i public order.

post-45035-1206873432_thumb.jpg

Lenge går det bra.

post-45035-1206873502_thumb.jpg

Men det går som det må gå.

post-45035-1206873552_thumb.jpg

En hær rett utenfor blir beseiret.

post-45035-1206873584_thumb.jpg

post-45035-1206873615_thumb.jpg

post-45035-1206873662_thumb.jpg

Og byen faller like etter.

 

Fortsettelse følger...

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar

De Mongolske trefninger

 

Mongolene hadde i lengre tid hatt trefninger med Antiokerne, men i 1338 gikk de inn i det som nå var våre territorier og så ut til å ville rykke mot Malatya.

post-45035-1206875342_thumb.jpg

John fra Potholinos med 1000 mann, hovedsakelig tungt infanteri, ble sendt ut for å møte dem.

post-45035-1206875451_thumb.jpg

post-45035-1206875576_thumb.jpg

Sikker på seier slo han først den minste av deres to hærer.

post-45035-1206875675_thumb.jpg

Men med større tap enn ventet, men da han kom i kamp med hovedhæren gikk ikke ting slik som planlagt. Det viste seg at tungt infanteri var lite egnet for å kjempe mot det mongolske kavaleriet. Han falt tappert i slaget.

post-45035-1206875741_thumb.jpg

 

For å myke opp mongolene ble det nå benyttet en snikmorder til å ta en av generalene deres.

post-45035-1206875918_thumb.jpg

post-45035-1206875934_thumb.jpg

 

Keiserens hovedrådgiver mente planen ikke ville lykkes, men det gjorde den.

 

Mongolene så nå ut til å trekke seg ut av våre territorier, men keiseren ville ikke ha det på seg at han ikke kunne slå mongolene, og en hær kun bestående av kavaleri ble sendt ut mot dem, med noe spyd som forsterkninger. Alexios Comnenus ledet de 500 kavaleristene, og kaptein Rossos hadde resten av troppene. Egentlig skulle 200 kavalerister til delta i forsterkningene, men de hadde ikke skjønt hva som var korteste vei, og gått en gigantisk omvei. Dette førte også til at Alexios hadde dårligere kavaleri enn han kunne hatt, men det ble besluttet at han skulle angripe.

post-45035-1206876089_thumb.jpg

post-45035-1206876125_thumb.jpg

Kampene var harde og Alexios mistet 2/3 av mennene sine, men Mongolene ble slått og Bysantinernes ære hadde blitt gjenopprettet.

post-45035-1206876385_thumb.jpg

Alexios tok forsterkningene inn i armeen hans, og slo en nærværende Antiokisk hær for moro skyld.

post-45035-1206876618_thumb.jpg

post-45035-1206876660_thumb.jpg

post-45035-1206876682_thumb.jpg

 

Fortsettelse følger...

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar

Keiser Theotokios dør

 

Det var bare et spørsmål om tid, han drakk tett, og leveren hans tålte snart ikke mer. Noen sier at han ble forgiftet, andre sier at han ikke er død. Men nå er det iallfall en ny keiser. Vi er alle glad for å være kvitt keiser Theotokios, han var ingen sympatisk mann.

post-45035-1206876908_thumb.jpg

Overskuddet på statsbudsjettet er nå nesten 40.000

post-45035-1206876986_thumb.jpg

I Theotokios' regjeringstid ble det utkjempet over 100 slag, hvorav ca 5/6 endte med seier.

post-45035-1206877068_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Veldig bra, men langt.

Jeg ga deg et ganske bra utgangspunkt?

Jeg ventet selv med å angripe Antioch fordi jeg skulle bygge opp byene og hærene enda mer.

Vel, det morsomste hadde vært å ta over en faksjon med 1 provins og store problemer, det er jo det mest utfordrende ;)

 

Men utgangspunktet du ga meg var bra det, mye ekstra tropper som kunne brukes på krig, samt stabile tilstander i alle provinsene.

 

Hvis jeg skulle syte måtte det være over mangel på prester, et prestelaug og en eller to godt utviklede borger som kunne produsert noe bra kavaleri med en gang! Du kunne også ha satt igang bygging av murer i de fleste byer, istedenfor å spare opp penger. Men det var jo egentlig veldig kult av deg å spare opp penger, slik at jeg kunne bestemme hva jeg skulle bygge i byene.

Lenke til kommentar
Veldig bra, men langt.

Jeg ga deg et ganske bra utgangspunkt?

Jeg ventet selv med å angripe Antioch fordi jeg skulle bygge opp byene og hærene enda mer.

Vel, det morsomste hadde vært å ta over en faksjon med 1 provins og store problemer, det er jo det mest utfordrende ;)

 

Men utgangspunktet du ga meg var bra det, mye ekstra tropper som kunne brukes på krig, samt stabile tilstander i alle provinsene.

 

Hvis jeg skulle syte måtte det være over mangel på prester, et prestelaug og en eller to godt utviklede borger som kunne produsert noe bra kavaleri med en gang! Du kunne også ha satt igang bygging av murer i de fleste byer, istedenfor å spare opp penger. Men det var jo egentlig veldig kult av deg å spare opp penger, slik at jeg kunne bestemme hva jeg skulle bygge i byene.

 

Tenkte at du skulle få litt ja. Gadd ikke bygge murer siden det ikke var så veldig mange byer som trengte siden jeg ike var i krig med Antioch. Tenkte jeg skulle bygg gunpowder byggninger før cav, + at jeg skulle bygge en del havner og sånn. Hadde bare en prest i hver by eller noe :roll:

Lenke til kommentar
Tenkte at du skulle få litt ja. Gadd ikke bygge murer siden det ikke var så veldig mange byer som trengte siden jeg ike var i krig med Antioch. Tenkte jeg skulle bygg gunpowder byggninger før cav, + at jeg skulle bygge en del havner og sånn. Hadde bare en prest i hver by eller noe :roll:

Du vet at du må bygge murer før du kan bygge bedre havner, ja egentlig før du kan bygge noe som helst fancy? Så for å bygge den beste havnen må du ha den beste muren.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...