Dark Archon Skrevet 20. mars 2008 Del Skrevet 20. mars 2008 (endret) Året er 1174 og det Bysantiske riket er inne i en periode som innebærer mange muligheter for ekspansjon, denne ekspansjonen kan dog bare bli en realitet hvis bysanterne kan jage Tyrkia som har tatt over store deler av deres tidligere omdråder på flukt. I 1175 erklærer de muslimske landene Tyrkia og Egypt Jihad mot korsfarer-statene Jerusamlem og Antiokia, dette kan i sannhet åpne opp flere muligheter for ekspansjon for bysanterne i og med at Tyrkerne blir nødt til å kjempe på flere fronter. Gjennom hele denne perioden legger Keiser Manuel vekt på oppbygging av en god økonomi og veier, farmer og gruver blir bygget, for å forbedre forsvaret til de de forkjellige regionene blir også både bymurer og borger enten bygget ut eller opp alt ettersom hvor godt forsvaret hva til å begynne med. Det legges også vekt på spredning av den Ortodokse kristendommen i riket og derfor bygges også et stort antall kirker . Manuel glemte heller ikke hæren og de bysantiske styrkene ble bygget ut med tanke på nye konflikter, alt i alt virket det som om det Bysantiske riket var klar for strid. I 1178 beleirer Manuel og den bysantiske hæren Doryleum og etter en hard strid et år senere faller byen for den overlegne bysantiske styrken. I 1181 blir en allianse inngått mellom Antiokia og Bysantium inngått til det beste for begge parter. I 1182 kommer to av de største kongene i Europa, Rikard I av England og Filip II av Frankrike til det hellige landet, Fredrik I av Tyskland hadde også dratt ut men han druknet på vei til det hellige land og hans sorgfulle styrker hadde satt veien tilbake til Det Hellige Tysk-Romerske Riket. Det Tredje Korstoget var dermed igang. I 1186 blir Venetsianernes Fjerde Korstog lyst i bann av Pave Innocent III for deres plyndring av byen Zara i Kroatia, deres flåte fortsetter mot det hellige land, men ingen vet deres intensjoner. I 1188 lander den Venetiske flåten utenfor Konstantinopel, målet deres er å plyndre byen og insette Isak II som Keiser igjen. Det samme året blir en styrke bestående av ridende bueskyttere ledet av den bysantiske generalen Alvanites Myron grundig slått av Tyrkerne ved Amorium. I 1194 bryter endelig krig ut mellom Venetzia og Bysants, i de neste årene vil bysanterne angripe dem mange ganger, dog uten hell og situasjonen fortsetter som en stillingskrig rundt Konstantinopel. I 1196 allierer Bysants seg med Jerusalem, dermed er en slags kristen allianse laget mot tyrkerne som begynner å føle presset for alvor. I 1203 finner Venetzia ut at det er på tide å knuse Konstantinopel og byen blir beleiret, det samme året dør Keiser Manuel og hans sønn Stefanos tar over og blir den neste keiseren til Bysantium. Aranos Karesteas historiker ved det Bysantiske hoffet, utdrag hentet fra boken "Bysantium under Keiser Manuel" Endret 21. mars 2008 av Dark Archon Lenke til kommentar
Dark Archon Skrevet 20. mars 2008 Forfatter Del Skrevet 20. mars 2008 Bildeserie 1 av 3 En oversikt over hovedstaden i Bysantium, Konstantinopel. Egypt og Tyrkia erklærer Korstog-statene Jihad, altså hellig krig. Det bygges opp mer infrastruktur etter orde fra Keiser Manuel. Hæren utvides kraftig for å sørge for at Bysantium er klar for krigen mot Tyrkia. Vi er den mest avansert nasjonen i det hellige land, teknologisk sett. Vi er best både i produksjon og populasjon, men når alt kommer til alt er Tyrkia likevel sterkere. En mester-spion er blitt rekrutert for å følge med på spion-nettverket vårt. Keiser Manuels hær legger den Tyrkiske byen Doryleum under beleiring. Den bysantiske hæren utenfor Doryleums bymurer. Vi blir møtt av tyrkiske elitesoldater kjent som "Hasham" ved porten til byen. Bildeserie 2 av 3 Hard kamp i hovedgaten som fører til sentrum mellom våre bysantinske spydmenn og deres spyd-milits. Qilich Arslan, fiendens kaptein faller i slaget. Til slutt ender det blodige slaget i en klar seier til våre styrker. Doryleum okkuperes og innelemmes i Bysants. En allianse mellom Antiokia og Bysantium inngås. Det Tredje Korstoget kommer til det hellige land. Det Fjerde Korstoget plyndrer den Kroatiske byen Zara og blir lyst i bann av Pave Innocent III. Kamp i Amoriums sentrum, likene fra menn og dyr ligger strødd i store hauger. Slaget om Amorium ender snart i seier for våre styrker. Vårt rike er det største i det hellige land. Bildeserie 3 av 3 Tyrkerne ledet av Kaptein Jalal angriper vår klart underlegne styrke ledet av Alvanites Myron ved Amorium. Den bysantiske styrken blir plassert høyt oppe i fjellsiden for å gjøre mest mulig skade på fienden. Ikke uventet ender slaget i en fiasko for våre styrker. Mer statistikk. Krig bryter ut mellom Venetzia og Bysants. En allianse mellom Jerusalem og Bysantium inngås. Komanos av Portarea er ikke begeistret over sin svigermor som er et skikkelig hespetre. Statistikk. Keiser Manuel dør. Hans sønn Stefanos tar over og blir Keiser Stefanos. Lenke til kommentar
ΣΙΝΔΡΕ Skrevet 21. mars 2008 Del Skrevet 21. mars 2008 Bra skrevet og mange bilder. Tar litt tid før jeg kommer med mitt innlegg. Har nettopp kommet igjen fra fjellet. Hva står egentlig AAR for? Lenke til kommentar
Dark Archon Skrevet 21. mars 2008 Forfatter Del Skrevet 21. mars 2008 Hva står egentlig AAR for? After Action Report. Lenke til kommentar
ΣΙΝΔΡΕ Skrevet 25. mars 2008 Del Skrevet 25. mars 2008 Det Bysantiske riket under Keiser Stefanos: Starten, 1234-1249 e.kr. Keiser Stefanos tar over makten etter hans far dør fredlig i 1234. Han starter med 211 floriner i kassa og Konstantinopel er også beleiret av 3 venezianske hærer. Det samme året beleirer også Evangelos Corum. Han vinner og stjeler tyrkernes by, men dør selv i slaget. I 1238 inngår Venezia og det Bysantiske riket en våenhvile. Nå kunne Stefanos kun konsentrere seg om å drive tyrkerne bort fra nådagens Tyrika. 1240, Iconium står for tur. Byen blir beleiret og året etter går byen under for Theodoros Comnenus makt. Han knuser også de resterende styrkene som drives på flukt utenfor byen. 1242 blir det også inngått en Allianse mellom bysanterne og venezerne. 1250-1260 Et heroisk båtslag blir utkjempet. 1 enhet slår 3 tyrkiske enheter (units). Bysantiske tropper marsjerer mot Attaleia. 1252 blir tyrkenre slått oppe i fjellene og 2 år etter blir byen Attaleia erobret, tyrkiske general Osman Gezman drept. Gavriel Balantes ledet sukssesen. 1256 står Attaleia for tur, og blir erobret av nok en gang Theodoros Comnenus. Det blir også inngått en allianse med Jerusalem i denne perioden og gang på gang prøver tyrkerne og å stoppe handelen fra havnene til byene de mistet. Stefanos setter i gang et prosjekt om å bygge den største armaden av alle, og det lykkes han med. Link til bilder (Har lagt ut bildene til nedlasting siden jeg ikke har kunnet konvertere dem) (Kommer med perioden ffra 1262-1298+ litt div senere) Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 29. mars 2008 Del Skrevet 29. mars 2008 (endret) 1298 Jeg var der da budskapet om Stefanos død kom Theotokios for øret. En budbringer hadde ridd tre dager i strekk for å overbringe nyhetene, nå prøvde han å gjøre seg så liten som mulig i ærbødighet for budskapet. Theotokios reaksjon var ikke som ventet: - Ja! Endelig er den gamle selvgode dusten død! Og ikke en dag for tidlig. Nå er jeg keiser! Ja! Jeg skal legge under meg hele verden! Endelig er min tid kommet! Han brukte noen minutter på å fordøye budskapet, så sa han til meg: - Kall sammen alle mine rådgivere øyeblikkelig, nå skal det skje! Dagen etter var vi samlet i rådssalen, vi var omkring 20 av keiserens nærmeste, og jeg satt på hans høyre side! Han åpnet møtet på sin pompøse måte, samtidig som han var rett på sak: Venner vi er samlet for å legge planer som skal gjøre vårt folk til det største i denne delen av verden! I morgen på denne tiden skal planen være klar! For å lykkes trenger vi penger og tropper! Hvordan er statsfinansene? Din far likte penger! Han har spart opp i overkant av 60.000 gullmynter, og det årlige overskuddet er på ca. 8.000 gullmynter hvis vi ikke setter igang noen byggeprosjekter eller rekrutterer tropper. Hvordan er troppesituasjonen? Vel, vi har endel tropper spredd utover i provinsene våre, mer enn vi trenger faktisk. Hovedsakelig infanteri og bueskyttere. Det er på høy tid at vi angriper Antiokia, den alliansen har ikke gitt oss noe på mange år. Sørg for at vi ruster oss til krig! Så etter dette 5 minutters møte hadde keiseren gjort alle vurderingene som trengtes for krigen vi nå skulle føre og han gikk for å drikke en skål for denne planen, mens jeg syslet med noen små detaljer for hva vi måtte gjøre. Neste dag fikk jeg keiseren til å forordne følgende: Alle byer skal oppruste murene sine øyeblikkelig og deretter bygge ut havneområdene sine for å øke handelsmulighetene og øke våre inntekter. Fortene våre skal bygge bedre treningsarenaer for kavaleri (den forrige keiseren brukte åpenbart lite kavaleri, men endel bueskyttere, mens jeg bestemte at vi skulle bruke infanteri og kavaleri) Ingen bueskyttere skal rekrutteres. Ingen byer skal ha mer tropper enn det byen selv kan forsyne utenom det nasjonale budsjettet. De troppene som da blir til overs skal settes sammen i tre divisjoner som skal angripe de tre nærmeste Antiokiske provinsene. Vi skal lage et religiøst sentrum i Alanya for å prøve å etablere et prestelaug. Alle handelsmennene våre skal sendes ut av landet mot mer lukrative råvarer, selv om dette også vil være farligere for dem. Fortsettelse følger... Endret 29. mars 2008 av magicgunnar Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 29. mars 2008 Del Skrevet 29. mars 2008 (endret) Slutten på den Byzantinsk-Venetianske krig 1298-1310 Foteinos Semnos forteller: Keiser Theotokios beordret et umiddelbart angrep på Venetianerne etter at han hadde tatt over makten. Jeg samlet alle styrker som Keiser Stefanos hadde bygget opp i regionen. Det ble 800 mann under min kommando, mens en av kapteinene i Konstantinopel fikk 500 mann under seg. Vi hadde en prekær mangel på kavaleri, men ordrene var absolutte, vi skulle angripe umiddelbart, og vårt viktigste mål var å skaffe fanger vi kunne få løsepenger for, da keiseren hadde en prekær mangel på penger! Vår hær var dobbelt så stor som deres, men de hadde forskanset seg på en høyde, dessuten ville jeg gjerne slå til mot hovedstyrken deres før deres forsterkninger kom, dessverre ville da heller ikke mine forsterkninger kunne gjøre så mye nytte for seg. Jeg prøvde en omringingsmanøver, men uten kavaleri ble den ikke spesielt vellykket, men våre soldater er i flertall og slaget tipper i min retning. Til alt hell klarte et kompani med væringjar å ta den Venetianske lederen til fange Selv om de aller fleste fiendene klarer å flykte på grunn av min mangel på kavaleri, er utbetalingen vi får klekkelig. Løsepengene halverer underskuddet på statsbudsjettet det året! To år etter er det Vlasios Melissenus som tar flest Venetsianere mens jeg utkjemper et mindre slag i et regnvær jeg aldri har sett maken til og hvor fiendens ildkuler slår ned som dommedagssteiner like ved oss jeg er veldig glad ingen av dem traff meg! To år etter slåss vi også sammen: Men de to siste slagene er det han som får lov å ta. Venetianerne har forskanset seg høyt oppe i terrenget Men idet Vlasios prøver å stikke seg opp på venstre flanke for å slippe å kjempe i motbakke, snur den Venetianske hæren, stikk i strid med all fornuft og trekker seg ned i lavere terreng, bort fra den gode posisjonen deres. Mange leiemordere hadde blitt satt til å drepe Dogen, av grunner jeg ikke kjenner til, han døde iallfall på slagmarken. Og det var slutten på Venetianerne. Men ikke en eneste gang klarer Vlasios å ta til fange lederen for Venetianerne, hadde bare jeg fått ledet slagene, hadde nok ikke statskassen vært bunnskrapt i året 1310. Selv om overskuddet er økt til 16.000 gullmynter før utgifter til nybygg og rekruttering, delvis på bakgrunn av økte skatter og bygging av handelsbrygger, er det bare såvidt det er penger til alle prosjektene keiseren vil ha igangsatt. Fortsettelse følger ... Endret 29. mars 2008 av magicgunnar Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 Den Egyptiske kampanjen del 1 I 1298 holdt våre styrker den egyptiske byen Tanta, men urolighetene der var store. Tobromeros fra Portareo fikk ansvar for å slå ned nærgående egyptiske styrker, og i 1298 angrep han to forskjellige egyptiske hærer og slo dem ned i støvlene. Det hjalp også litt på statskassen Men urolighetene i Tanta vedvarte og i 1304 da vi trodde vi hadde klart å ri stormen av gikk det galt Styrkene ble derfor omdirigert til Alexandria, den ble beleiret noen år, og i 1312 falt byen. Før den falt hadde våre misjonærer gjort en god jobb i disse trakter og dermed stabiliserte situasjonen seg umiddelbart. Nå var det naturkreftenes tur til å tukte Egyptkampanjen vår. Samme året sendte egypterne to hærførere for å ta tilbake Alexandria, Tobromeros dro ut med 516 menn for å møte dem, og angrep den nærmeste i ly av nattemørket for å kunne ta en av dem om gangen. Etter flere trefninger hadde han 420 mann igjen og marsjerte mot Tanta. Han angrep en styrke utenfor byen, denne gangen i dagslys, slik at bygarnisonen skulle komme dem til unnsetning, han omringet de to hærene og klarte å ta hver eneste mann! Sånn at Tanta var fullstendig ubevoktet, og styrkene våre kunne bare marsjere rett inn i byen. I 1314 tok vi dermed Tanta tilbake fra de Egyptiske opprørerne. Egypterne sendte nye styrker, men ikke nok Fortsettelse følger... Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 (endret) Den Egyptiske kampanjen del 2 I 1324 hadde nettopp vår helt Tobromeros fra Portareo omringet Dumyat. Men en egyptiske hær kom fra øst for å befri borgen. Tobromeros var i undertall 7:10, men ikke tapt bak en stol. Mens de to hærene fortsatt var delt angrep han den største av dem. Det ble harde kamper, men han klarte såvidt å slå dem på flukt, før den mindre hæren kunne angripe ham og når slaget var ferdig hadde halvparten av soldatene hans falt. I 1334 skjedde det noe som nesten kunne blitt fatalt for Tobromeros. Det hadde ikke kommet ordre fra keiseren på en stund (sløvhet antakeligvis) og Tobromeros hadde blitt stående ute i ingenmannsland en god stund, Egypterne angrep flere ganger og bare flaks sørget for at han overlevde. I dette siste slaget hadde han med seg inn 4 tunge kavaleri og 34 tunge infanterister, mot fiendens 21 tunge kavaleri, og han har fortalt meg at han var overbevist om at hans siste time var kommet. Men han ga ikke opp. Da han hadde mistet alle livvaktene sine var det fortsatt 11 fiender igjen, de var i overtall fordi nesten alle infanteristene hans hadde falt, men han ga ikke opp. Og tilslutt var det bare tre igjen i live på slagmarken, og han var en av dem. Endret 30. mars 2008 av magicgunnar Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 Den Egyptiske kampanjen del 3 I 1338 hadde situasjonen i de okkuperte delene av egypt stabilisert seg, og Tobromeros fra Portareo hadde nok styrker til å rykke mot Cairo. Fienden forskanset seg på en høyde og troppene rykket opp på høyre flanke for å komme opp i mest mulig jevn høyde. To år senere falt Kairo. Fortsettelse følger... Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 (endret) Krigen mot Antiokia I 1304 erobres Adana og Caesarea, og to år etter erobres også Sebastea. Det er bare hæren som har tatt Caesarea som kan gå ut av byen, for urolighetene er store på grunn av religiøse forskjeller. Det blir bygget prester for å hjelpe på dette, og da det plutselig dukker opp mulighetene for å etablere et prestelaug i Adana, blir dette gjort til hovedbyen for presteutdannelsen. Et veldig betimelig oppdrag dukker opp like før Antiokias hovedstad Antiokia skal taes. Arveprinsen leder et angrep på en by fra tre kanter. Og forsøkt å ta generalen til fange. Alexius Comnenus omringer Aleppo, men fienden får forsterkninger, de er dobbelt så sterke som ham, han har mye svake tropper. Han har valget mellom å forskanse seg på et høydedrag, eller lengst mulig vekk fra forsterkningene slik at han ikke trenger å sloss mot alle styrkene på en gang. Han velger det siste. Men fiendens forsterkninger bruker lang tid på å komme inn i slaget, for sent innser han at han har valgt feil. Kanskje hadde resultatet vært et annet om han hadde forskanset seg på høydedraget, det får vi aldri vite, men med mye ubrukelig bymilitia og bueskyttere var vel oddsene hans uansett dårlige. Historikerne stiller spørsmålstegn om ikke bymilitiaen burde vært oppløst på et mye tidligere tidspunkt for å spare penger, istedenfor å sendes med som kanonføde. Philip, Frankrikes konge blir påtruffet i Malatya. Byen blir omringet og når forsterkninger nærmer seg ser generalen som leder beleiringen at han må ta byen nå, eller flykte. Kyriakos Cerularius skulle gjerne hatt flere mann når han angriper. Han starter med å slå ned forsterkningene. Og marsjerer deretter mot byen fra tre kanter. Kampen blir kronet med seier. Beleiringen av Krak de Chevaliers er vanskeligere. To tropper beleirer den, men når han angriper ut står den ene troppen langt nede i gokk, generalen tror forsterkningene aldri kommer til å komme, fordi de ikke kommer opp bakken i det hele tatt. Generalen flyr rundt mens han venter på forsterkninger som løper oppover de tunge bakkene, de er utslitte når de kommer opp, men klarer å kjempe seg til seier. Malatya har store disiplinære problemer, kongen blir vurdert sendt dit, han har et forrykende temperament og vil klare å skape tilstrekkelig frykt i byen til at den roer seg. Tbilisi blir tatt, men selv med lavest mulig skatt har byen 0 i public order. Lenge går det bra. Men det går som det må gå. En hær rett utenfor blir beseiret. Og byen faller like etter. Fortsettelse følger... Endret 30. mars 2008 av magicgunnar Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 (endret) De Mongolske trefninger Mongolene hadde i lengre tid hatt trefninger med Antiokerne, men i 1338 gikk de inn i det som nå var våre territorier og så ut til å ville rykke mot Malatya. John fra Potholinos med 1000 mann, hovedsakelig tungt infanteri, ble sendt ut for å møte dem. Sikker på seier slo han først den minste av deres to hærer. Men med større tap enn ventet, men da han kom i kamp med hovedhæren gikk ikke ting slik som planlagt. Det viste seg at tungt infanteri var lite egnet for å kjempe mot det mongolske kavaleriet. Han falt tappert i slaget. For å myke opp mongolene ble det nå benyttet en snikmorder til å ta en av generalene deres. Keiserens hovedrådgiver mente planen ikke ville lykkes, men det gjorde den. Mongolene så nå ut til å trekke seg ut av våre territorier, men keiseren ville ikke ha det på seg at han ikke kunne slå mongolene, og en hær kun bestående av kavaleri ble sendt ut mot dem, med noe spyd som forsterkninger. Alexios Comnenus ledet de 500 kavaleristene, og kaptein Rossos hadde resten av troppene. Egentlig skulle 200 kavalerister til delta i forsterkningene, men de hadde ikke skjønt hva som var korteste vei, og gått en gigantisk omvei. Dette førte også til at Alexios hadde dårligere kavaleri enn han kunne hatt, men det ble besluttet at han skulle angripe. Kampene var harde og Alexios mistet 2/3 av mennene sine, men Mongolene ble slått og Bysantinernes ære hadde blitt gjenopprettet. Alexios tok forsterkningene inn i armeen hans, og slo en nærværende Antiokisk hær for moro skyld. Fortsettelse følger... Endret 30. mars 2008 av magicgunnar Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 Keiser Theotokios dør Det var bare et spørsmål om tid, han drakk tett, og leveren hans tålte snart ikke mer. Noen sier at han ble forgiftet, andre sier at han ikke er død. Men nå er det iallfall en ny keiser. Vi er alle glad for å være kvitt keiser Theotokios, han var ingen sympatisk mann. Overskuddet på statsbudsjettet er nå nesten 40.000 I Theotokios' regjeringstid ble det utkjempet over 100 slag, hvorav ca 5/6 endte med seier. Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 Alle bildene kan lastes ned her: http://www.megaupload.com/?d=JVXL2HK4 Jeg klarte ikke å laste opp flere bilder av gangen til imageshack.us, så jeg ga opp det prosjektet, håper slik jeg har gjort det nå er ok, og at det ikke ble for langt og for mye bilder i fortellingen. Lenke til kommentar
ΣΙΝΔΡΕ Skrevet 30. mars 2008 Del Skrevet 30. mars 2008 Veldig bra, men langt. Jeg ga deg et ganske bra utgangspunkt? Jeg ventet selv med å angripe Antioch fordi jeg skulle bygge opp byene og hærene enda mer. Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 31. mars 2008 Del Skrevet 31. mars 2008 Veldig bra, men langt.Jeg ga deg et ganske bra utgangspunkt? Jeg ventet selv med å angripe Antioch fordi jeg skulle bygge opp byene og hærene enda mer. Vel, det morsomste hadde vært å ta over en faksjon med 1 provins og store problemer, det er jo det mest utfordrende Men utgangspunktet du ga meg var bra det, mye ekstra tropper som kunne brukes på krig, samt stabile tilstander i alle provinsene. Hvis jeg skulle syte måtte det være over mangel på prester, et prestelaug og en eller to godt utviklede borger som kunne produsert noe bra kavaleri med en gang! Du kunne også ha satt igang bygging av murer i de fleste byer, istedenfor å spare opp penger. Men det var jo egentlig veldig kult av deg å spare opp penger, slik at jeg kunne bestemme hva jeg skulle bygge i byene. Lenke til kommentar
ΣΙΝΔΡΕ Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Veldig bra, men langt.Jeg ga deg et ganske bra utgangspunkt? Jeg ventet selv med å angripe Antioch fordi jeg skulle bygge opp byene og hærene enda mer. Vel, det morsomste hadde vært å ta over en faksjon med 1 provins og store problemer, det er jo det mest utfordrende Men utgangspunktet du ga meg var bra det, mye ekstra tropper som kunne brukes på krig, samt stabile tilstander i alle provinsene. Hvis jeg skulle syte måtte det være over mangel på prester, et prestelaug og en eller to godt utviklede borger som kunne produsert noe bra kavaleri med en gang! Du kunne også ha satt igang bygging av murer i de fleste byer, istedenfor å spare opp penger. Men det var jo egentlig veldig kult av deg å spare opp penger, slik at jeg kunne bestemme hva jeg skulle bygge i byene. Tenkte at du skulle få litt ja. Gadd ikke bygge murer siden det ikke var så veldig mange byer som trengte siden jeg ike var i krig med Antioch. Tenkte jeg skulle bygg gunpowder byggninger før cav, + at jeg skulle bygge en del havner og sånn. Hadde bare en prest i hver by eller noe Lenke til kommentar
magicgunnar Skrevet 1. april 2008 Del Skrevet 1. april 2008 Tenkte at du skulle få litt ja. Gadd ikke bygge murer siden det ikke var så veldig mange byer som trengte siden jeg ike var i krig med Antioch. Tenkte jeg skulle bygg gunpowder byggninger før cav, + at jeg skulle bygge en del havner og sånn. Hadde bare en prest i hver by eller noe Du vet at du må bygge murer før du kan bygge bedre havner, ja egentlig før du kan bygge noe som helst fancy? Så for å bygge den beste havnen må du ha den beste muren. Lenke til kommentar
Camper_killer Skrevet 4. april 2008 Del Skrevet 4. april 2008 Har lett i lange tider, men har ennå ikke funnet M2TW Dvden, så jeg må nok melde avbud :/ Ser at dere har kommet langt Har fremdeles RTW :/ Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå