Portrett av Coenbrødrene (gjennomgang av alle filmene)

[Arsenal_RULES]

!!Advarsel:subjektive tekster!!

 

Se lignede poster:

Stanley Kubrick

Joel og Ethan Coen

 

 

Portrett av: Coenbrødrene (gjennomgang av alle filmene)

Skrevet av: NoXstar

 

 

 

 

PORTRETT: Joen and Ethan Coen

(1957 - ) Amerikansk

 

1. Blood Simple

2. Raising Arizona

3. Millers Crossing

4. Fargo

5. Barton Fink

6. The Hudsucker Proxy (missing)

7. The Big Lebowski

8. O Brother, Where Art Thou?

9. The Man Who Wasn't There

10. Intolerable Cruelty

11. The Ladykillers

12. Paris, je t'aime

12. No Country For Old Men

___________________________________________

 

10 - Mesterklasse

9 - Klassiker

8 - Svært godt

7 - Godt

6 - Nokså godt

5 - Middels

4 - Nokså dårlig

3 - Dårlig

2 - Svært dårlig

1 - Katastrofalt

 

 

BLOOD SIMPE (1985, 30 år)

Debutfilmen til Coenbrødrene. Begynnelsen til denne filmen kan ikke sies på en annen måte enn at dette er flytende gull! Fantastisk. Ble straks forelsket i både film og regissøren(-ene). Det var så stemningsfullt at jeg for frysninger bare ved å skrive om den. En slik stemning den åpningen ga meg, har jeg kun funnet i mesterlige filmer av David Lynch. Denne sammenligningen jeg kommer med nå blir kanskje litt urealistisk og misvisende, men hadde du blandet Tarantino med Lynch så hadde du fått Coenbrødrene. Jeg vet ikke helt om jeg står for den uttalelsen, men kanskje det er mer sannhet i det enn en først tror.

 

Historien finner plass i Texas (regner jeg med), hvor vi følger en bisarr historie som starter med en mann og en kvinne. Mannen og kvinnen har sex sammen - kvinnen er egentlig gift med en gal klubbeier. Klubbeieren har ansatt en ”spion” som følger etter kvinnen, slik at han vet akkurat når, hvem og hvor hun er utro. Så utvikler historien seg videre på en mesterlig måte. Det ene topper det andre, og til tider kan en bare undre seg over hvem som er den egentlige verstingen i denne filmen.

 

Stemningen i filmen dabber litt av når filmen er kommet midtveis. Det blir ikke fult så mørkt og spennende som jeg hadde håpet på. Men det tar seg kratig opp når en nærmer seg slutten. Da topper det seg rett og slett. Det er også noen scener i filmen som er så mesterlig utført og så grusom at jeg rett og slett måtte lukke øynene. Da snakker jeg om scenen hvor protagonisten begraver et menneske levende. Dette er rett og slett grusomt bra laget, for å ordlegge meg litt selvmotsigende. Hvorfor. Vel, fordi det blir framvist på en ”realistisk” måte. Da tenker jeg på at protagonisten ikke er en vanlig, øksedrepende morder, men en vanlig person du kunne kjenne deg selv igjen i. Dette gjør hele opplevelsen hundre ganger mer intens. Du sitter omtrent og skjelver med hovedpersonen! Han reagerer akkurat som du selv antagelig ville gjort om du noen gang ble presset til å begrave en person levende! Du kan føle hvor mye han sliter med å gjøre alle de tingene han gjør. Når vi til og med vet enda mer enn protagonisten selv, blir dette helt vanvittig mye mer spennende. Mesterlig!

 

Det jeg liker aller beste med regissørstilen til Coenbrødrene er hvordan de leker med protagonistene. Hvordan du som seer ofte vet mer enn protagonist selv, men likevel ofte ender opp med å ta helt feile beslutninger. Du blir nærmest lokket inn til å tro at noe skal skje, noe som er helt sannsynelig, men som likevel er helt feil, og noe helt annet skjer! I andre øyeblikk vet karakterene i filmen mer enn deg, og du bare venter på å forstå sammenhengen. Så i neste øyeblikk vet du mer enn dem igjen. Mesterlig og leken fortellerstil.

 

Hva ønsker Coenbrødrene å fortelle oss? Aner ikke. Budskapet med filmen, aner ikke.

 

Jeg liker veldig godt mange av bildene i filmen. Synes det er utrolig spennende bilder i filmen, og spesielt godt liker jeg hvordan dialogscenene ofte er satt opp. Dette er en veldig personlig ting da. Jeg liker veldig godt når du har dialog scener hvor det IKKE filmes over ryggen til den andre. Spesielt godt liker jeg dialogscener hvor karakterene står forsiden av hverandre (og ser framover ”mot kamera”) og at det dermed ikke blir nødvendig å kutte, annet enn å bytte på bildeutsnittene. Deilig. Karakter: 7.5

 

 

 

 

 

 

 

RAISING ARIZONA (1987, 32 år)

Dessverre er ikke dette den første filmen jeg har sett av Coenbrødrene, eller, hvorfor er det egentlig dessverre? Jeg merker med en gang at de tidlig i karrieren sin hadde utviklet stilen som de har blitt så kjent for. Om jeg ikke elsket filmen, så likte jeg den i hvert fall veldig godt.

 

Filmen handler om den samfunnsutstøtte rebellen spilt av Nicolas Cage. Et menneske som etter gjentatte ganger i besøk i fengselet, gifter seg med den tilsynelatende normale ED, som var fengselsansatt! Da det dessverre viser seg at de ikke kan få barn, bestemmer de seg for å stjele et barn (ironisk nok…). Den første scenen hvor Nicolas Cage skal stjele barnet er fantastisk visualisert, og kanskje en av den artigste scenen jeg har sett i film. Varme ord, men de flotte, deilige fargene, og flotte kameravinkler, målløs. Da de endelig greier å stjele barnet med hjem kommer venner av protagonisten på besøk. Disse vennene har nettopp rømt fra fengselet, og kommer dryppende våt inn i huset til paret. Dette byr så klart på problemer da konen i huset så klart ikke vil ha kriminelle gutter i huset sitt.

 

Historien utvikler seg til å bli et rabalder av en underholdningsfest, som aldri tar slutt. Men du blir likevel aldri lei av å se på, noe en ofte blir om filmen bare varer og varer. Filmen blander en rar form for realitet med det uvirkelige, men dette gjør ingenting. Filmen er og blir en underholdende fest, rett og slett. Musikken er også deilig. Kameravinklene er utradisjonelle (slik jeg ser det), og ganske spennende. Jeg likte spesielt godt løpescenen, hvor kamera stormer bak løpende karakterer, gjennom hus og lignende. Jeg vet ikke helt hvordan de har fått til denne effekten; for det er en slags dårlig dollybevegelse på en måte. Men interessant og spennende er det uansett.

 

Hva de ønsker å fortelle i denne filmen er jeg som alltid ganske usikker på. Dette er virkelig noe jeg bør bli bedre på. Får alltid en abstrakt følelse av hva betydningen av filmen er, men aldri noe jeg kan forklare videre. Kanskje den handlet om hvordan personer ofte kan gjøre de mest sinnssyke ting for å realisere drømmene sine, selv om de vet at de at det de gjør er galt! At selv ekstreme kriminelle kan være omtenksomme og kjærlige mennesker. Hvert fall det jeg fikk ut av filmen på en måte.

 

Hva som kunne vært bedre er jeg usikker på. Tror egentlig ingenting kunne vært så mye bedre, men det betyr likevel ikke at filmen var perfekt. Langt i fra. Filmen kunne nok ikke blitt bedre enn det den var. En hyggelig, lett og underholdende historie, for hele familien så å si. Karakter 7

 

 

 

 

 

MILLER’S CROSSING (1990, 35 år)

Hva? Stemningsmessig likte jeg denne filmen veldig godt. Historiemessig ble dette for, for ukjent. Jeg satt store deler av filmen som et spørsmålstegn. Dette er en film jeg kommer til å se igjen, da jeg føler at det lå mye i filmen som jeg ikke greide å se, fordi det ble for sært. Da jeg hadde sett på filmen i nesten en time, måtte jeg gi den opp. Det ble for tørt. Greide ikke å plukke opp meningen med filmen, eller historie for den del. Noe interessant, noe spennende, mest forvirrende og rart. Karakter 6

 

 

 

 

 

Barton Fink (1991, 33 år)

Dette var i likhet med Miller’s Crossing en ganske sær film, men denne falt så utvilsomt i smak. Dette er fantastisk. Begynnelsen, midten, slutten, ren poesi. Er så deilig å se slike filmer. Stemningen i filmen er ubeskrivelig; umulig å forklare.

 

Filmen handler om forfatteren Barton Fink som nettopp har hatt stor suksess med et teaterstykke. Forfatteren selv er ikke veldig fornøyd med det, men kritikere og resten av høykulturen er i ekstase. Sammen med denne suksessen kommer altså tilbudet om en jobb innen filmverdenen i selveste Hollywood. Betenkt takker Barton Fink ja. Møte med det nedslitte hotellet i Hollywood er fantastisk. Fantasifull stemning er Coenbrødrenes spesialitet føler jeg. Denne fantasifulle stemningen blandes sammen med en slags rar virkelighet, hvor Hollywood blir presentert på en ekte måte? Hovedpersonen i filmen John Turturro spiller mesterlig, og jeg kunne ikke sett for meg noen andre i denne rollen. Han gjør en feilfri og mesterlig framførelse av Barton Fink. Historien utvikler seg i masse spennende retninger, og en begynner virkelig å like både hovedpersonen og den galne naboen spilt av John Goodman. Alt er mesterlig. Dette er en film du slår av eller forelsker deg i.

 

Budskapet med denne filmen (tvinger meg selv til å svare på dette spørsmålet) slik jeg ser det er hvordan… Dette er nok en ganske symbolsk film, med mye bruk av forskjellige virkeligmidler og metaforer. Sånn sett tror jeg nok en skal granske filmen en del, før en blir skikkelig klok på den. Tilbake til budskapet så er jeg utrolig usikker. Det er noe med den filmen som treffer meg mitt i hjerte. Men hva det er, og hva det betyr er jeg usikker på. Jeg aner ikke. Håret til protagonisten Fink kan minne veldig mye om protagonisten i David Lynch’s Eraserhead. Bare falt meg inn. Ereaserhead, vil du se en rar film, eller den rareste filmen noen gang, så se den. Som jeg har nevnt i tidligere minianmeldelser, blir en i denne filmen ofte lurt litt av regissøren. Mye som du tror skal skje, skjer ikke. Morsomt hvordan de har tatt dette i bruk gjentatte ganger i alle filmene deres. Det sies også at Coenbrødrene skrev manuskriptet på under 3 uker. Sykt. Karakter 9

 

 

 

 

 

Fargo (1996, 41 år)

Fargo er en fantastisk historie som vrir og vender seg dypt innerst i sjelen din. Det tar ikke lange tiden før du er dypt inne i historien, og følger den egosentriske protagonisten spilt av William H. Macy som også hadde en av hovedrollene i den tragiske men morsomme Wild Hogs. Hva er det som er så utrolig bra med Fargo? Jeg tror det er at filmen er så komplett. Den har alt en film skal ha, og alt den har er også perfekt. Du blir kastet rundt i historien, og det er ikke til å unngå å engasjere seg. Morsomt var det også å se Peter Stormare i noe som for min del blir en av de første amerikanske filmene jeg har sett han i. Steve Buscemi er også fantastisk i rollen som motbydelig kjeltring – for det kan han. Faktisk tror Buscemi gjør sin beste rolle noe sinne! Musikken, bildene, historien, karakterene: samspillet er mesterlig.

 

Filmen handler om bilselgeren Jerry som er på utkikk etter penger slik at han kan finansiere sin nye parkeringsplass. Da problemer med å skaffe summen gjør at han kommer i kontakt med to skurker starter kaoset. Helt fra starten av blir vi kjent med at Jerry ikke er en normal mann, men en slags ærlig kjeltring. Dette bilde utvikler seg gjennom hele historien, og det er ikke måte på hva denne Jerry kan gjøre for å redde sitt eget skinn! Og alle blir involvert i problemene hans. Den eneste personen som faktisk blir skånt på en rar måte er sønnen til Jerry. Jerrys kone blir kidnappet av kjeltringene som opprinnelig skulle hjelpe Jerry, og som nå krever 40.000 raske for å få gi konen tilbake. Jerry involverer svigerfaren i saken, og videre utvikler denne historien seg i et uendelig antall forskjellige og morsomme vendinger! Kanskje Coenbrødrenes beste film?

 

Det er også mye annet rundt denne filmen som kan være verdt å nevne. Coenbrødrene valgte å kalle dette for en film som var basert på virkelige hendelser. Dette er så å si ikke sant, men de valgte likevel å si dette i filmen, for de da mente at publikum da hadde lettere for å svelge historien; noe jeg er rimelig sikker på er riktig. Store deler av filmen ble ikke filmet i Farge (ikke at dette skulle være noe overraskelse, da nesten ingen filmer blir filmet hvor filmen egentlig skal komme fra). Ellers er dette blitt kåret til en av de beste filmene på 90-tallet, og har fått en rekke andre priser.

 

Det var også sagt at en japansk dame som ble funnet død i nærheten av Detroit Lakes, Minnesota, var i leting etter baggen med penger som ble etterlatt av Steve Buscemi i filmen. Dette høres jo helt absurd ut, og noen uker etter at rykte startet ble det også avsluttet, da foreldrene hennes i Japan fant et selvmordsbrev. Med andre ord hadde hennes død ingenting med filmen å gjøre. I filmen blir det også brukt mye tid på å få fram den norsk og svenskinspirerte engelsken som befinner seg i Minnesota området. Det kan faktisk bli litt vel irriterende i lengen å høre på – yah, oh yeah, you betcha. Filmen vant beste regi i Cannes Film Festival.

 

Politidamen i historien er en dame jeg fant utrolig fascinerende. I det ene øyeblikket kan hun virke som en sløv og naiv politidame. I neste øyeblikk er hun en hard og skarp politidame. Hun har en tøff side, og en utrolig myk side. Hun lever et klart dobbeltliv, som forvirrer meg totalt. Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å fortelle, men det er noe rart ved måten hun lever livet sitt på. Akkurat som jobben hun gjør som politidame ikke samspillet med personen hun er i hjemmet sitt. Dette i seg selv er nok ikke helt uvanlig. Men likevel. Det er noe her som pirrer! Vel. Uansett. Karakter 9

 

 

 

 

 

THE BIG LEBOWSKI (1998, 43 år)

Det Big Lebowski er en vrien sak. Mens jeg så filmen, så digget jeg den. Da jeg var ferdig med filmen digget jeg den. Men når jeg tenker tilbake nå, så er jeg usikker. Var den virkelig så bra? Altså, misforstå meg rett, den var kanon, men var det virkelig en kule eller bare en bue (beklager dårlig rim, uten betydning; hva gjør vel ikke en liten sjel for litt kreativitet).

 

Historien handler nok en gang om kriminelle gutter på utkanten av samfunnet. Eller, de var vel ikke kriminelle før historien begynte, men at de er på utkanten av samfunnet er det ingen tvil om. Hovedpersonen er en person du umiddelbart finner meget morsom og interessant. Dett gjelder for så vidt alle karakterene i hele filmen. Jeg tror også dette er selve hemmeligheten med Coenbrødrenes filmer. Det er alltid spennende og interessante karakter! Rare karakterer! Du finner ikke en eneste normal eller dagligdags karakter i hele filmen. Alle har noe ved seg. Jo verre og rare jo bedre kan det virke som. Men greit, filmen er vel kanskje helt sinnssykt genial. Hovedpersonene er fantastisk. Helt fantastisk faktisk. Karakterene i filmen gjør virkelig hele filmen. Men det er jo også det som er selve ideen med filmer generelt. Alle filmer som er plottorientert, blir rett og slett kjedelig i lengden. Tro det eller ei. En film som Tarantinos ”Reservoir Dogs”, er jo dritt kul, ingen tvil om det. De fleste tror likevel at de digger filmen fordi plottet er så kult, og er spekket med så mye action. Men det er feil. Det er karakterene som gjør alt. Plottorienterte filmer blir boss i lengden.

 

Tilbake til filmen. Det handler om en hippie gjeng som spiller bowling. Dette er ingen normal gjeng. De er vanvittige hele gjengen. Plutselig en dag kommer det noen skurker inn i protagonistens hus, og angriper og ikke verst av alt, ødelegger teppet til protagonisten. Hva faen? Protagonisten har vel ikke gjort noe gale. Han har et uvanlig navn, og det finnes kun en annen Lebowski i hele byen. De må ha tatt feil person. Hippien bestemmer seg derfor å gi denne andre Lebowskien et lite besøk. Han er i motsetning til våres helt, en styrkrik og totalt annerledes person. Videre utvikler dette seg til å bli en real folkefest. Herregud så genialt det er.

 

Filmingen og redigeringen er nok en gang ganske spesiell, men likevel utrolig sjarmerende og deilig. Du finner til og med noen interessante bildemontasjer i en drømmelignende verden. Musikken er kanonbra. Dialogen en fantastisk. Slutten romantiseres på en absurd måte. Nesten målløs.

 

Hva kunne vært bedre? Usikker. Hva er budskapet til filmen? Nok en gang totalt usikker. Tvinger meg selv nok en gang til å svare på spørsmålet, i håp om at jeg skal bli bedre til dette. Jeg tror budskapet er: at i alle finnes det en skurk i alle, og at synet ofte bedrar? Kom gjerne med rettelser, hvis du mener jeg er helt på jordet! Det er helt på jordet er det ikke? Huff ja! Karakter 9

 

 

 

 

 

 

 

O Brother, Where Art Thou? (2000, 45 ÅR)

Karakter 7,5

 

 

 

 

 

 

The Man Who Wasn't There (2000, 45 ÅR)

Det var noe med denne filmen som gjorde at jeg umiddelbart forlesket meg i den. Stemningen i filmen finner jeg utrolig tiltalende. Den mørke dype stemningen som går som en råd tråd gjennom hele filmen er fantastisk. Hele filmen er gjennomført fra begynnelse til slutt. Dette er en film som jeg tror mange kanskje har problemer med å svelge. For historien er ikke noe hurtigtog akkurat. Men det er jo heller aldri poenget i filmen heller. En vakker og episk historie! Coenbrødrene har gjort det igjen!

 

Filmen handler om frisøren Ed Crane. Av person er han av den stille typen. Han er gift, men deler likevel ikke mye av sjelelivet sitt med konen sin. Dette passer dem begge ypperlig. De lever sammen, har det godt, alle er fornøyd. En dag kommer det en person inn i frisørsalongen til Crane; han forteller om en ide han har, som skal skaffe han mye penger. Men han trenger noen som kan finansiere ideen. Ed Crane overrasker seg selv med å bidra med startkapitale.

 

Det er så deilig er at filmen aldri har dårlig tid! Den bruker tid, men hvis du er tålmodig, og lar deg bølge med, så vil den utfolde. Selv om jeg føler at dette er en episk historie, for deg likevel aldri følelsen av at så mye har skjedd. Vi følger Ed Crane. Det er få karakterer med i historien. Men alt er gjennomgående og perfekt. Ikke minst utrolig deilig med et vakker og fargerik svart/hvit film. Hva jeg mener med fargerik svart/hvit film er vel at du aldri får følelsen av at fargene mangler. De er med i bildet på en rar måte!

 

Ed Crane: Me, I don't talk much... I just cut the hair

 

Det er vanskelig å si så mye mer om filmen. Filmen traff meg et sted i sjelen ingen annen film noen gang har vært. Ubeskrivelig! Dette er en sær film, som sikkert mange synes blir for rar. Likevel vakker! Karakter 9

 

 

 

 

INTOLERABLE CRUELTY (2001, 46 ÅR)

Dette var på nære nippet! Jeg så filmen, ble med et skeptisk. Hva i helvete er dette for noe? Jeg hadde merket meg at dette var en av filmene Coenbrødrene hadde deltatt minst i manuskriptutviklingen. Kunne dette bli den første filmen til Coenbrødrene som ble totalt mislykket slik jeg så det. Vel. Usikker… Da jeg hadde sett 30 minutter slo jeg av filmen. Dette ble for dumt. Men det var noe i meg som sa at jeg burde se filmen ferdig, så jeg tok den på igjen, og fortsatte. Filmen hevet seg, ingen tvil om det. Den ble litt bedre etter hvert, og ikke minst kom det noe av særpreget til Coenbrødrene fram. Men det ble likevel med det. Den er litt morsom, litt annerledes, men mest kjedelig.

 

Med George Clooney og Catherine Zeta-Jones i hovedrollen er den en viss type film som kan forventes. Når dette i tillegg er et kjærlighetsdrama begynner jeg å merke at viljen begynner å tvile! George Clooney spiller en vellykket skilsmisseadvokat, tragisk! Catherine Zeta-Jones spiller en pengejaktende smellvakker tøs, tragisk! Men filmen har sine øyeblikk hvor den hever seg over andre ”lignende” filmer, med dette mener jeg at den har noe mer. Det er en slags rar ironi eller noe i filmen som ikke er så gale. Men det, vet du hva, jeg orker ikke å bruke mer tid på denne filmen. Jeg vil ikke lure meg selv her, den var middelmådig, og under standarden til Coenbrødrene. Karakter 6

 

 

 

 

THE LADYKILLERS (2004, 49 ÅR)

Dette var… var en… dette var en rar, deilig men tvilsom krasj! Jeg er fascinert. Utseendemessig er den veldig flott. Deilig å se på, med mange utrolig flotte bilder, og god bruk av diverse CGI effekter. Jeg kommer ikke over hvor mange forskjellige sider denne filmen på en måte har. Da tenker jeg helst på karakterene. For karakterene i filmen er utrolig forskjellige! Her blandes alt fra HipHop til rennesansen. Dette er en morsom, lys og fin historie. Men noe mer enn dette blir det likevel aldri!

 

Filmen handler om Professor G.H. Dorr spilt av Tom Hanks. Han planlegger å stjele en stor sum penger – sammen med en gjeng andre vilt forskjellige personer – fra en lokal kasino. Dette skal du gjøre ved å benytte seg av en gammel negerdames kjeller. De vil grave seg mot kasinoen gjennom bakken. Så klart oppstår det masse komplikasjoner... men, ugh. Det er en grei film, men likevel en lettvekter! Slutten er det eneste jeg likte veldig godt! Men du glemmer den nok likevel ganske fort. Karakter 6,5

 

 

 

 

PARIS, JE T'AIME (2006, 51 ÅR) I begynnelsen elsket jeg filmen, eller skal en heller kalle det for en serie kortfilmer. Jeg føler dette er mye mer passende, da det overhodet ikke er annen sammenheng mellom historiene enn at de deler lignende elementer i form av menneskelig følelser av forskjellige slag. Det skulle gå 30-minutter før jeg begynte å forstå at dette virkelig ikke kunne være en film av Coen-brødrene. Greit nok, jeg merket tidelig at dette ikke var en typisk film av Coen-brødrene, men du kan jo aldri vite med dem hva de egentlig vil lage neste gang, så jeg tok det for gitt at det var dem. Men som tidligere nevnt, da jeg hadde kommet 30-minutter ut i filmen (med andre ord etter Coen-brødrenes sekvens) skjønte jeg at dette var en samling forskjellige regissør. Kall meg dum, men jeg skjønt det ikke før.

 

Hva filmen angår har jeg blandede følelser. På den ene siden er det utrolig spennende og ikke minst veldig. Et friskt pust i den noe stillestående og gjentagende filmverden. Men jeg vil likevel karakterisere filmen som mislykket. Det blir rett og slett for usammenhengende. Det er mange av kortfilmene eller historiene om du vil, som er utrolig sjarmerende og spesielle. Men det blir likevel overskygget av den uforståelige sammenhengen, eller mangelen på sammenheng. Det er synd. Coen-brødrenes sekvens er utrolig kul, og det var først da jeg kunne kjenne meg igjen hva stilen til Coen-brødrene angår. Steve Buscemi kan neste se ut til å bli min nye yndlingsskuespiller, faen så han eier! Uansett hva han spiller så tar han luften av meg. Ansiktsuttrykkene blandet med fremragende karisma, ordløs! Den eneste som kan matche og kanskje overgå Buscemi må være Sellers (da tenker jeg spesielt på rollene Sellers hadde i filmen Dr.Strangelove og Lolita).

 

Et deilig friskt pust i en noe stillestående filmverden! Dessverre blir det for oppstykket og usammenhengene! Karakter 7

 

 

 

 

NO COUNTRY FOR OLD MEN (2007, 52 ÅR) Dette var vanskelig. Stemningsmessig vil jeg si at Coen-brødrene har levert arbeid i mesterklassen. Historiemessig, mesterklasse. Det er likevel ett eller annet som gjør at den ikke når helt opp i toppsjiktet. Jeg har vanskelig å finne ord for hva som manglet. Kanskje jeg bare trenger litt tid på meg… Slutten! Det må være slutten jeg er litt misfornøyd med. Eller misfornøyd blir vel litt feil. Jeg mener heller at jeg ikke forsto slutten. Dette kommer mest av at jeg så denne filmen uten tekst – nå er ikke jeg den personen som trenger tekst, men ble likevel litt vanskelig å følge dialekten til tider. Med tekst vil ting kanskje være litt klarere som igjen resulterer i at jeg liker filmen enda bedre. Misforstå meg rett, filmen er verdt plassen sin på IMDB, ingen tvil. Det er bare et eller annet som plaget meg med filmen, og om jeg kjenner meg selv rett så blir det vel slutten som tidligere nevnt ble litt uklar.

 

Men det var flere enn en gang jeg måtte konsentrere meg om og IKKE spenne alle musklene i hele kroppen, så spennende ble det til tider. Antagonisten var en jævel av en person, og gjorde omtrent hele filmen for min del. Utrolig fascinerende og utrolig jævlig. Finnes det slike personer i verden – blir vel naivt å tro noe annet.

 

Historien kort oppsummert handler om en cowboy (så å si) som finner en million dollar, eller noe sånt. Disse pengene tar han så klart med seg, men sammen i denne pakken får han altså en jævel av en person etter seg. Det som blir problemet når er at cowboyen er like jævlig og sta som psykopaten. Vi følger hele tiden jakten, eller kampen dem i mellom. På siden av denne historien har vi altså politimannen Ed spilt av Tom Lee Jones (misliker skuespiller sterkt, men det er en annen historie). Hvordan det hele slutter trenger jeg vel ikke å avsløre, da det sikkert er mange som enda ikke har sett filmen.

 

Skuespillet i filmen er verdt å nevne. Det er ikke et eneste punkt i filmen hvor skuespillet er annet enn mesterlig! Tom Lee Jones gjør en fantastisk rolle, sammen med protagonisten og antagonisten har vi et rabalder av en film – ikke rart den ble belønnet med en Oscar. Så har vi alle de symbolske elementene av filmen. Det er jo ikke annet å si enn at dette er en film med et budskap. Direkte hva budskapet med filmen er tør jeg ikke å gi med ut på, men at dette er en sterk samfunnskritikk er jeg sikker på. Spesielt hvordan alt heletiden handler om penger, og om hvordan ungdommene blir dratt inn i dette.

 

Scenen som filmes på bensinstasjonen er kanskje en av de aller beste scenene jeg har sett filmet noen gang. Denne scenen alene er verd inngangsbilletten! Skuespillet er beskrivelig, og den stive stemningen er kvelende bra! Husk og pust sier jeg bare! Det som også er utrolig spesielt med denne filmen er hvordan seerne som regel alltid blir holdt på avstand. Med dette mener jeg at en aldri får et skikkelig innsyn eller stor forståelse for de forskjellige karakterene, annet enn at vi kan forstå sånn noe lunde hva og hvorfor de gjør som de gjør. Men selv dette tatt til betraktning føler en seg likevel utrolig engasjert i både historie og karakterer.

 

Hva annet kan jeg si om denne filmen. En fantastisk film. Likevel tror jeg at jeg ville valgt Fargo over denne! Karakter 9

Endret 13. mars 2008 av Arsenal_RULES

[_crs_]

Hva er vitsen med desimaler i karakteren egentlig. Skulle likt å vite hva som utgjør noe slikt som nøyaktig 0.1 eller 0.5. Jeg gir posten karakter 3.9809138242.

[Arsenal_RULES]

Flisespikkeri! Kanskje hvis du leser posten...

[_crs_]

Hva er opplegget med banningen i anmeldelsene forresten... uintelligent.

[Arsenal_RULES]

Det var da var da voldsomt.

 

Håper ikke det er flere som er like negativ her, da kan det heller være...

Endret 13. mars 2008 av Arsenal_RULES

[_crs_]

Håper ikke det er flere som er like negativ her, da kan det heller være...

 

Forventet du bare ass-kissing, da eller. Men siden du redigerte bort avslutningen med all "fuck" bruken, så tok du jo noe av det til etterretning.

[lubo.carson]

Øhh, har du ikke liksom droppa "Hudsucker Proxy"?

[DoktorBacon]

Heh, synes også desimalene blir litt vel... ja.. nøyaktig.. men greit nok, fin gjennomgang selv om det blir en smule for "pratende".

 

Personlig er vel Fargo en av de større nedturene jeg har hatt på filmfronten og for første gang skjønte jeg utsagnet "pass opp for høye forventninger". Men dette er en av disse filmene jeg både tror og håper vil bli langt bedre ved neste gjennomgang.

 

Ellers har Coen-brødrene mye bra på CV'en; Blood Simple, Millers Crossing, O Brother Where Art Thou (hvor ble det av den omtalen?) og The Man Who Wasn't There. Høydepunktene blir vel The Big Lebowski og ikke minst No Country For Old Men. Makan til mørk, dyster og stemningsfull thriller har jeg sjeldent vært borte i. Utrolige saker fra "The Coen's" og en av mange herlige filmer fra det fantastiske filmåret 2007.

 

Så får vi håpe brødrene fortsetter det gode arbeidet inn i fremtiden.

[athorb]

Synd at du ikke lot deg fenge av Miller's Crossing, deres beste film etter min mening (av de jeg har sett, har blant annet No Country For Old Men igjen og noen av de eldste igjen).

[Arsenal_RULES]

Da får jeg bite i det sure eple og heller ta til meg kritikken som har blitt gitt. Er jo noe fordeler med ærligheten som ofte er å finne her på forumet.. fikset en del på den. Så får en heller kjefte ut hvis det er enda mer som bør fikses. Angående at jeg ikke har tatt med Hudsucker Proxy er det fordi dette er den eneste filmen jeg enda ikke har av Coenbrødrene.

 

Over til noe litt mer on-topic, så tror jeg i ettertid at Barton Fink er yndlingsfilmen min av Coenbrødrene. Det er noe med den filmen som bare tar meg med og aldri slipper meg. Stemningen blandet med den fantastiske protagonisten, ubeskrivelig bra.

 

Forresten, er det noen som har sett PARIS, JE T'AIME?

Endret 13. mars 2008 av Arsenal_RULES

[JacEr]

Forresten, er det noen som har sett PARIS, JE T'AIME?

Jepp, syns den var en sjarmerende liten sak. Var fullstendig klar over at det var en haug kortfilmer, og var i den sinnsstemningen når jeg så den, så jeg syns den var helt kurant. Noen av historiene var litt kjedelige, mesteparten var overraskende bra. Et gjensyn med veldig mange av favorittskuespillerne mine, også.

[Gjest Slettet-77do0b]

Flott oversikt. Personlig har jeg Fargo som favoritt, men så kan jeg ikke skryte på meg å ha sett alle filmene enda heller. Men har sett nok til å vite sikkert at dette er min type film. Hvor jeg kan synke ned i godstolen/sofaen en sen lørdagskveld men en pils og nøtter. Coenbrødrene har raskt vokst til å bli en av mine favorittregissører etter at jeg så No Country for Old Men, som var filmen som fikk øynene mine opp for disse geniale karene.

[tjalla]

Må si jeg reagerer på at du gir Miller's Crossing 6 og Ladykillers 6,5. Sistnevnte er muligens god nok for en toer, evt. tre. Fargo er latterlig oppskrytt forøvrig.

Endret 6. februar 2009 av tjalla

[Gjest Slettet-77do0b]

Nja. Latterlig oppskrytt eller ikke, kommer vel mer ann på øyet som ser. Finnes ikke noen konkret fasit på hva som faller best i smak hos folk. Takk og lov for det i en del tilfeller.

 

Selv hadde jeg ingen forventninger til filmen, men tenkte å gi den et forsøk og ble skikkelig fornøyd.

Endret 6. februar 2009 av Slettet-77do0b

[Infenso]

Fargo er høyt på listen over største nedturer jeg har hatt på filmfronten. Den levde virkelig ikke opp til forventningene. The Ladykillers er helt klart Coens dårligste. Endte opp på en snill 4/10.

[DoktorBacon]

Fargo var definitivt en nedtur, men det er en av de filmene jeg tror vil tjene på et gjensyn. Personlig setter jeg No Country langt over noe annet de har lagd, men har trua på at både Fargo og Big Lebowski kan bli gode konkurrenter når jeg får gitt dem en ny sjanse.

[Tilsynsmannen]

Damn, vi så PARIS, JE T'AIME i fransken i 10. klasse... viste ikke at det var Coen :S Fikk bare med meg deler av den... (satt med pceen ^^)

 

Favorittene mine er O Brother, Where Art Thou?, No Country For Old Men og Fargo.. har ikke sett Blood Simple og Miller's Crossing enda da... har de liggenes her though

Endret 8. februar 2009 av Wolowitz

[DoktorBacon]

De har vel bare regissert en av segmentene i Paris Je T'aime.

[Tilsynsmannen]

Da så

[Hopperesque]

Måtte humre litt av følgende setninger: "...faen så han eier!", "...gammel negerdames kjeller." Ellers var det en helt ok oversikt.

Endret 15. februar 2009 av Computerwelt