Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Være sammen uten sterke følelser?


Anbefalte innlegg

Jeg (28) møtte ei dame (29) på nettet for cirka ett år siden. Vi har hengt sammen flere ganger i uka siden da, og har nærmest bodd sammen i perioder. Hun har kommet så langt at hun elsker meg sier hun. Jeg er ganske så sikker på at jeg nok aldri vil komme til å finne ei dame som passer så godt sammen med meg som henne. Er så mange sære små egenskaper jeg ikke kan forestille meg å finne i noen andre. Men uansett er ikke de store følelsene der for min del. Hun er helt grei å se til, og jeg har egentlig ingenting å utsette på henne. Jeg er livredd for å droppe henne bare for å kanskje aldri finne noe bedre, eller kanskje aldri finne noen i det hele tatt! Tårene kommer kjapt når jeg forestiller meg at hun kanskje forsvinner ut av livet mitt, men det er muligens bare fordi jeg er svært redd for å bli alene. Så da er spørsmålet, er det noen som har erfaring med å være sammen med noen de ikke har sterke følelser for? Kan det gå bra? Kan man "hoppe over" forelskelsen og komme direkte til neste hakk? Eller bør jeg bare gå videre?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg forstår at dere er kjærester nå, eller hva..?

Hun elsker deg, men er hun forelsket?

Elsker du henne, uten å være forelsket?

Er dere fysisk tiltrukket av hverandre, så et sexliv kan fungere?

 

Det er endel ting som må være på plass for at et såkalt "fornuftsbasert forhold" kan fungere.

 

Men når sant skal sies er det vel ganske mange som lever i et slikt nå, selv om ikke det startet slik.

Lenke til kommentar

Vi oppfører oss ihvertfall som om vi er sammen. Hun vil jo ingenting annet enn å vært sammen med meg. Hun elsker meg, men er ikke forelsket har jeg skjønt. Om jeg elsker henne er vanskelig å svare på, jeg har kun vært forelsket én gang i livet i ei jeg aldri fikk. Kan man elske noen uten å ha vært forelsket først? Sexen er glimrende den, ingenting å utsette.

Lenke til kommentar

Kan du ha ikke-seksuelt initimt samvær med henne, og nyte det? Altså sitte å kose, stryke, kline, osv?

Det vil jo isåfall være et godt tegn. Det fysiske er jo absolutt ikke alt, men er det på plass er det bra. Det psykiske mellom dere sier du jo er helt topp. MAO, er det fysiske på plass, har dere alt et perfekt forhold trenger, bortsett fra forelskelsen hos deg.

 

Du vet ikke om du elsker henne.. Men elsker du å være sammen med henne, å kose og være intim med henne?

Lenke til kommentar
Du vet ikke om du elsker henne.. Men elsker du å være sammen med henne, å kose og være intim med henne?

 

Jeg elsker absolutt å sitte sammen med henne og stryke og kose osv. Beste som er. Men samtidig tar jeg meg selv rett som det er i å gløtte og flørte med andre, uten å få veldig skyldfølelse. Også tenker jeg tilbake på den gangen jeg var forelsket (i en annen) og hvor herlig det må være å få gjengjeldt den følelsen...virker nesten som jeg følelsesmessig har kommet dit jeg forventet å være etter 15 år eller noe i samme hus.

Lenke til kommentar

Jeg ser poenget ditt.. Mange vil kanskje si det ikke er sunt, men jeg heller mest mot at med de forutsetningene du har, kan det fint bli et godt forhold. Men det forutsetter jo at du kan være trofast da.

Alle kikker på andre, og det virker som du er der man er etter kanskje 2 år, ikke 15. Siden du fortsatt digger å kose og slikt, det er nok ikke like interessant å gjøre hver dag etter 15 år.

Jeg tror nesten du har et bedre utgangspunkt enn mange forhold hvor forelskelsen faktisk er til stede, men ikke resten. forutsatt at du kan/ønsker å holde deg trofast. :)

 

Jeg elsker absolutt å sitte sammen med henne og stryke og kose osv. Beste som er.

..og du? det der vitner egentlig mye om forelskelse.

Kanskje du er det, bare har vanskelig for å lese egne følelser, eller fordi den er annerledes en avstandsforelskelsen du hadde?

 

Husk at en ugjengjeldt, hemmelig forelskelse føles helt annerledes enn den i et forhold.

Lenke til kommentar
Hvorfor holde sammen med ei som du er sånn halvveis forelska i, når du kan finne ei som du er vilt forelska i og kan leve lykkelig sammen med? :)

Fordi forholdet er perfekt utenom det, og man er langt fra garantert et perfekt forhold selv med stormforelskelse?

Har hatt forhold med stormforelskelse jeg, som går dukken fordi tingene han har i sitt fornuftsforhold manglet.

Det er kanskje litt smak og behag om fornuften eller følelsene bør styre?

Lenke til kommentar
Fordi forholdet er perfekt utenom det, og man er langt fra garantert et perfekt forhold selv med stormforelskelse?

Har hatt forhold med stormforelskelse jeg, som går dukken fordi tingene han har i sitt fornuftsforhold manglet.

Det er kanskje litt smak og behag om fornuften eller følelsene bør styre?

Ja, det spørs jo hva man legger i "perfekt forhold. Og det spørs hvordan man vil leve det.

- Trygt og godt uten noen særlig lidenskap involvert. Eller i et forhold der man elsker å være i hverandre selskap. Synet og stemmen fra den andre lyser opp selv den mørkeste stund, kjæresten er ens beste venn, man får sommerfugler i magen omtrent bare av å se den andres navn eller høre det, det kribler når h*n ser på deg og livet er spennende sammen med partneren.

 

Du ser sikkert selv hva jeg har valgt. Og sånn for opplysning, jeg begynner å dra på åra (fyller 27 i år) og har hatt flere kjærester. Både seriøse og useriøse forhold....

 

:)

Endret av Mirann
Lenke til kommentar

Mirann, jeg er og mer tilhenger av typen forhold du beskriver, men jeg ser absolutt mulige fordeler i det han beskriver.

Uten særlig lidenskap sier du, men han sier sexen er glimrende, at de elsker å ligge og kose osv.. Det er vel egentlig lidenskap?

Lenke til kommentar
Mirann, jeg er og mer tilhenger av typen forhold du beskriver, men jeg ser absolutt mulige fordeler i det han beskriver.

Uten særlig lidenskap sier du, men han sier sexen er glimrende, at de elsker å ligge og kose osv.. Det er vel egentlig lidenskap?

Glimrende sex kan man ha selv om følelser mangler. Og kos er noe de aller fleste av oss er avhengig av.

 

Etter det han skriver så høres det ut som det ubeskrivelige mangler. Det som er vanskelig å sette ord på, men som må til for at et forhold skal føles fullkoment.

 

Det er mange som ser på en person som perfekt, i den grad at forholdet vil være trygt og de fungerer godt sammen. Men allikevel er det noe som mangler. Det så mangler er så vesentlig at man til stadighet vil lure på om gresset er grønnere på den andre siden etc.

 

Men så klart, det er jo de som velger å leve i sånne forhold og det må respekteres. Som jeg har sagt tusen ganger før, folk er forskjellige og det må bli opp til hver enkelt hva de føler er riktig å gjøre. :)

Endret av Mirann
Lenke til kommentar

Av egen erfaring så vil jeg si at hvis man ikke er forelsket fra starten av, så vil man mest sannsynligvis ikke bli det heller. Men det vil ikke si at det ikke stemmer i ditt tilfelle!

 

Vet hun om dine følelser? Hva med at dere bare prøver å være i lag, som kjærester og se hva som skjer? Kan jo ikke skade å prøve. :)

Lenke til kommentar
Som xecuter spør, vet hun det du skriver her? Det er vel egentlig det vesentlige. Om hun er klar over at det er slik, og likevel er villig til å prøve, så er det jo bare å.. prøve? :)

 

Takker for mange svar :) Hun har lest mye av det som sies her, og er klar over situasjonen slik den er. Det skader som sagt ikke at vi kan prøve og se hva som skjer. Det har vi jo i praksis egentlig gjort lenge.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...