Ensom og ukysset jomfru på 32 - ingen håp?

[Gjest UkyssetJomfruMann32]

Hei! Beklager på forhand for veldig langt innlegg. Men trenger å få utløp for min frustrasjon.

 

Har det skikkelig vondt med meg selv og har hatt det kjempelenge. I flere år. Går på lykkepiller, men de hjelper bare litt. Har aldri vært hos psykolog.

 

Er hetero mann på 32 og har ingen venner og er ukysset jomfru. Har hatt en bra barndom men i ungdommen kom problemene. Har ikke hatt noen ungdomstid i det hele tatt. I ungdomsskolen slet jeg med å takle seksualiteten min. Noe i meg syntes dette var for voldsomme følelser. Fikk ingen venner, og de som jeg trodde var det mobbet meg fordi jeg var litt spesiell. Ble for tidlig født og er kanskje litt rar. Hadde så vondt av å se folk rundt meg fikk kjærester og venner. Så utrolig vondt. Ble innesluttet.

Ble forelsket i en jente som jeg gikk i spesialundervisning med, men ble bare mer innesluttet ettersom jeg ikke takler disse voldsomme følelsene. Tok aldri kontakt med henne...

 

Har opplevd en del andre vonde ting etterpå også. Ikke bare dette med mangel på venner, kjæreste og orden på følelser, men familie også. Faren min seilte mye da jeg var liten , og gjør det fortsatt. Så har aldri hatt en skikkelig farsfigur under oppveksten. Mamma og pappa dro fra hverandre etter jeg var i militæret (ble mobbet der også). Søsteren min hadde flyttet med kjæresten sin før dette skjedde.

 

Men jeg bodde hjemme og opplevde all drikkingen hennes. Hun gikk på anti-depressiva samtidig, så det er ikke en god kombinasjon. Hun ble helt forandret. Alle de fremmede mannfolka hun dro hjem hver kveld og hadde sex med. Jeg var rett og slett redd. Bare satt inne på rommet og gråt.

 

En dag ble jeg vekket av henne at hun gråt. Hun prøvde å tenne på huset. Jeg fikk stoppet brannen med en skål vann og løp ut for å ringe etter hjelp. Telefonen vår var stengt pga mislighold. Da jeg kom tilbake var huset overtent. Brannvesen fikk reddet henne ut. Etter det flyttet jeg på hybel.

 

Det gikk bra med henne og hun er helt fin igjen nå. Er fortsatt veldig glad i henne. Vi har skværet opp. Men opplevelsene sitter igjen ennå.

 

Faren min lå i koma et par år etterpå pga. blødende mage. Han døde nesten. Klarte ikke å føle hvor alvorlig det var. Kanskje jeg blokkerte det. Han ble bra etterhvert.

 

Så nå sitter jeg her på hybelen min i Oslo og ingen venner. Ingen kjæreste. Ingen skikkelig utdannelse. Bare jobben som kassemedarbeider. Har det skikkelig vondt.

På jobben klarer jeg ikke å konsentrere meg skikkelig. Dette med depresjonen og alle tankene jeg har gjør meg distre og susete.

 

Er så bitter på at ungdomstiden er tapt for alltid. Er 32 år og føler at halve livet er over. Hadde vært kjekt med sex og slikt når jeg var ungdom, slik som de fleste andre har. Å være normal. Å føle lykke over livet mens jeg enda var ung og hadde ungdommen foran meg - og kunne prøve ut seksualiteten mens det ennå var forventet og normalt.

 

Folk flest får barn i min alder. Ikke det at jeg vil ha barn. Stikk motsatt faktisk. Jeg vil leve livet nå, barn er det siste jeg vil ha. Og da begrenser det seg med tanke på mulig partner.

 

For jeg syntes yngre jenter er mest attraktive (18-23) både seksuelt og mentalt. Kanskje det har noe med min egen modenhet og at jeg ikke har hatt noen ungdomstid. Men dette blir jo en stor hindring for meg. Jeg er jo over 10 år eldre enn denne aldersgruppen, så jeg føler skam og tør ikke leve ut dette. Har på følelsen at dette ikke blir akseptert, og da blir jeg veldig deprimert. Da forsvinner motivasjonen på å i alle fall prøve å komme i kontakt med en jente. Ikke det at jeg har muligheten, for jeg har ikke noen arena for å møte noen i og med at jeg ikke har venner.

 

Selv om jeg ikke finner damer på min alder attraktive, så er det jo min eneste utvei hvis jeg vil ha partner. Men damer på min alder er jo mer eller mindre klare for barn.

 

Misunner ungdommen, som har mange mange år foran seg med glad sex. De kan feste og ha sex og trenger ikke tenke på barn eller noe sånt på mange mange år. Og ikke minst, at gutter i den alderen slipper å tenke på at jenter i 18-20 års alderen er for unge. For de er jo like unge selv.

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre! Føler det er litt urettferdig av Gud/naturen at jeg - som åpenbart har mye større problemer med tilgjengelig sex og slikt, skal ha like stor kjønnsdrift og kjønnsfølelser som normale, utadvendte menn. HELT URETTFERDIG. For jeg har jo så få muligheter til å få gjort noe med det. Joda, det hjelper jo mot den fysiske lysten å masturbere, men den metter ikke det psykiske, den mentale lysten. Tvert imot, blir den bare større og større ettersom jeg fantaserer om ting jeg sannsynligvis aldri vil få oppleve... Det blir nesten som tortur.

 

Er nesten for sent for meg å innta date markedet nå. Debutering i min alder er nok ikke noe pent syn. Det blir nok bare værre med årene... Huff. for en tanke. Enda mere gammel og enda mer deprimert...

 

Det finnes masse tilbud og slikt for ungdom om spørsmål om seksualitet og følelser, men ikke for voksne menn. Føler meg malplassert som menneske og mislykket. Ingen jente vil vel være interessert i en gammel jomfru som hverken har utdannelse eller venner. Flaut å gå inn på diverse internetdating sider og se at de fleste jenter der har bachelor-grad, er rådgiver i et eller annet firma osv. Mens jeg, joda, jobber i kassa jeg. Ikke mange som blir interesserte når de ser det på profilen min - for man er nesten nødt til å føre opp dette blandt detaljene om seg selv, på slike nettsteder. Tragisk.

 

Noen som har noen konstruktive tilbakemeldinger? Noen oppløftende ord?

[Kvinnorna]

Hei hei.

 

Må bare si det var virkelig ei livshistorie du forteller.

Hvis jeg dropper "syns synd" på deg storyen og går rett på sak, nemlig nåtiden og fremtiden:

 

Ikke spring rundt å syns synd på deg selv. Jeg vet det sikkert er vanskelig å glemme alt det du har vært igjennom, men la oss som sagt "glemme" den biten. Yrkesstolthet, samme hva man jobber med er dette viktig. Føl at du gjør en forskjell, for det gjør du. Hadde ingen ville sittet i kassa, kjørt drosje, kjørt søppel osv, ville INGENTING fungert.

 

Bli mer positiv!! Vær glad og livlig:) Mange mener trening og et bra kosthold kan være aktive bidragsytere til dette.

 

Kom deg ut blant folk. Du treffer ingen kvinner med å sitte inne og bare tenke negativt. Kom deg ut på date. Meld deg opp på diverse sider med dating, selv om du "bare jobber i kassa" for det er nemlig forbanna mange der ute som gjør akkurat dette. Det fins ei kvinne til alle menn, og motsatt. Men blir man bare sittende hjemme og deppe, vil dette mest sannsynlig ikke komme.

 

Håper ikke jeg ga deg mer negativt enn positivt, for det var slett ikke meningen. Utifra det du skriver om her, føler jeg du syns litt for mye synd på deg selv. Kom deg ut!! Date jenter, eller prøv å få til noen dater da! Prøver du, vil du på et punkt lykkes uansett.

 

Husk at etter storm, kommer det sol.

[LiamH]

Trist lesing, men langt fra unormal! Livet stopper ikke i det du runder 30 år! Jeg har kompiser som har debutert seksuelt i en alder av 28 år uten at det betydde en dritt! Det er ikke alle som debuterer når de er 14-17 år! Langt færre enn media og folk flest skal ha deg til å tro!

 

Når det kommer til venner og sosial modning, så finnes det like mange alternativer og muligheter nå som når du var 16 år! Det å skaffe seg venner og begynne å date har ikke en aldergrense! Det er mange 30-åringer som har kjærester som er ti år yngre enn dem selv! Likevel, så tror jeg du trenger en moden og reflektert dame på din alder hvis du ønsker en partner som kan forstå og støtte deg i den prosessen du trenger å gjennomgå for å begynne å leve igjen! Det finnes mange modne 20-åringer, men de er fortsatt bare moden i forhold til andre 20 åringer og mangler de 10 årene fra 20 til 30 år der de fleste modnes mest.

 

For å komme i gang med denne prosessen, så finnes det mange alternativer, men det er helt klart at psykolog/samtalegrupper vil være særdeles hensiktsmessig for deg! Du har gått alt for lenge alene med dine problemer! Det er på tide å dele dem med noen! Søk hjelp og begynn å gjør krav på livet ditt!

 

Lykke til og alle gode ønsker fra meg!

[Bear^]

Det er et ordtak som sier "sex er som luft, kun viktig når du ikke får det". Og det er jeg egentlig rimelig slikt enig i.

 

Jeg kjenner igjen den vonde spiralen du er kommet inn i. Jeg gikk selv arbeidsledig i 3 år før jeg fikk noe ordentlig jobb og i den tiden vasket jeg sammen med min mor på en butikk for å tjene en liten slant til å i det minste betjene mitt eget telefonabonemang. Men det var forferdelig tungt til tider og jeg traff en murvegg i 200 km/t midt i det hele og så jeg var rimelig på felgen en stund.

 

Men så fikk jeg meg jobb og kom ut av den vonde sirkelen.

 

Det hjelpr om du forsøker å gjøre noe med den vonde sirkelen. Et godt steg kan være å begynne å trene litt. Da kommer du deg ut blant mennesker og treffer andre, du får brukt kroppen og får noe å se frem til om dagen samt at etter en god treningsøkt er du god og sliten. En dusj etterpå og en liten matbit og du er slått ut av trøtthet. Rimelig godt er det og.

 

Det største problemet er at du lever for mye i fortiden. Det er en synd oppvekst du har, men den tiden burde bare være et minne og ikke noe annet. Er viktigere å tenke fremover og forsøke å se frem til neste dag som kommer. Kanskje begyn å planlegg neste dag litt, slik at du har noe å se frem til.

 

Om du har psykologiske problemer som angst vil jeg fraråde deg å bruke lykkepillene og heller komme deg til en psykolog. Lykkepiller i mange tilfeller gjør deg enda mer deprimert og nedenfor. En god lang prat med en psykolog er virkelig godt. Har selv gådt til psykolog.

 

Livet ditt har nettopp mer eller mindre begynt. Om du ikke er klar for å få barn er det bare å si at du ikke er klar for det. Er ikke alle kvinner som er ute etter å humpe i halmen og få barn i den alderen. Og om du ikke er interesert i det så bruk kondom.

 

Det kommer en tid for deg og bare vent å se. Er bare at du må bryte ut av den sirkelen du er kommet inn i, få litt profesjonell hjelp for depresjoner og så er det bare å sette på byen.

[morningstar665]

Jeg syns du synes litt for mye synd på deg selv. Hvis man ikke har noen venner som oppsøker deg, så oppsøk folk og få venner. Start med noe hobbyer/idrett som gjør at du kommer i kontakt med folk. Og bare begynn med datingsider, det gjør ingenting at du jobber ved kassa. Mange gjør jo det så jeg ser ikke problemet.

 

Problemet ligger i hvordan du ser på deg selv. For at andre skal like deg må du like deg selv. Jeg ser at du viser en del selvforakt. Sørg for å ha god personlig hygiene, snakk med kollegaer på jobben. Begynn å ta kontakt.

 

Om man skulle presentere deg for folk å bli kjent med så ville du uansett dritet deg ut hvis du fortsatt har den negative utstrålingen. Optimister kommer lengst i livet Prøv å tenk ting annerledes.

[Gjest Guest_klmno_*]

Hei,

Det var som om jeg skulle skrevet det selv, situasjonen min er 100% lik din.

 

En ting jeg vil si er at det er absolutt ingenting galt i å sitte i kassen, man lever livene sine forskjellig og de som vil dømme deg slik kan jo bare reise og ryke.

Der jeg handler er det en mann på kanskje 40 i kassen, og jeg synes han er en kjempebra fyr.

 

Ta og søk på miljøtjeneste (gratis sosial ordning der man treffer folk (middager/trening/filmkvelder/biljard osv) eller søk på støttekontakt. (kan være lange ventelister 1 år+, kommer an på hvor kravstor du er).

Miljøtjeneste og støttekontakt ordningene er ikke så utbredt ennå, ikke forvent at noen (f.eks lege eller psykolog) vet hva det er, jeg fikk vite om det på sosialkontoret. (eller hva det heter idag..)

Gjør din egen research om dette, og om det finnes i din kommune.

 

Du kan også ta voksenopplæring, det er egne (uavhengige) sentre for dette har jeg skjønt.

Vet ikke helt hvordan dette fungerer, personlig er jeg uheldig nok til å akkurat være på feil side av den datoen regjeringen fastslo at alle eldre enn den datoen skulle få gratis opplæring så jeg har ikke sjekket det så mye.

 

Jeg vet hvor lett det er å gi opp, eller i det hele tatt å prøve å gjøre noe, men av og til hjelper det å tenke at du ikke har noe å tape, hvis du driter deg ut en gang så bare le av det.

En ting som er sikkert er at alt det negative man husker man har gjordt er det ingen andre som husker, det er bare noe man tror, hvis du da ikke gikk på trynet i bryllups-kaka foran hundre mennesker i underbuksa eller noe sånt.

 

min tråd er her:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=873963

kanskje du finner noe brukbart av å lese den og svarene den fikk.

[kebab123]

Snakk med folk du ser hver dag. Bare ta en liten prat. De fleste vil være kul nok til å annerkjenne deg for den du er og bli venn med deg. Ettervert vil disse vennene tvinge deg til å komme deg ut på byen og så blir det fort fart i sakene. Det viktigste er som sagt å bare få seg en venn som gir faen i hva andre tror.

[Mirann]

Du er bare 32 år og har livet foran deg! Start det nye året med blanke ark og fargestifter tel...

 

Godt nyttår!!

[fgr]

les:

http://realsocialdynamics.blogspot.com/200...-existence.html

http://realsocialdynamics.blogspot.com/

 

se filmen "stranger than fiction".

[Oran]

asdasdasd

Endret 1. desember 2008 av Oran

[Effectiv]

Begynn på treningsstudio! Det er ingen som merker at du begynner, og når du har trent der i et par uker kommer du allerede til å kjenne de som står bak disken og diverse medlems-trenere. Merker at jeg allerede er god bekjent med flere av medlemstrenerene. Dessuten vis man er på trening så er det alltid masse folk der, og er ikke vanskelig å komme i kontakt med de som trener der alene

Dessuten som flere sa: Det er INGEN skam å jobbe bak kassen på rimi! du gjør en jobb der, uanset måtte en annen hatt din jobb vis du hadde sluttet. så du utgjør en del av denne butikken og det er ikke noe å skamme seg over er det vel ? Tenk på alle butikkene i verden og tenk over om alle hadde sluttet? Hvor fan sku vi fått tak i matvarer og hverdagslige ting?

[Compsognathus]

les:

http://realsocialdynamics.blogspot.com/200...-existence.html

http://realsocialdynamics.blogspot.com/

 

se filmen "stranger than fiction".

 

 

Og/eller "The 40 year Old virgin"

Jeg høres kanskje frekk ut, men den filmen kan jo få deg til å se lysere på ting, den er kjempemorsom og jeg kan innbille meg ganske inspirerende.

 

Flere folk har sagt det her, ikke synes synd på deg selv, det er det ingen som liker å se.

Og tro ikke at folk ser at du er jomfru/ukyssa osv, det er det bare du selv som tenker på.

Prøv å være den personen du selv vil være!, mange har godt av å være litt skuespiller for å komme ut av en vanskelig sirkel.

Og som sagt; det er et nytt år med nye muligheter.

Lykke til =)

[anon12234]

kommer ingen vei med å gi opp. tror ikke du er helt klar over hvor stort date og singelmarkedet er i din aldersgruppe. hva er det du preiker om når du sier at kvinner i din alder er klare for barn, dette er bare tull!. en kvinne er ikke klar for barn før hun har vært lenge sammen med en hun er trygg på å ha barn med. en singel kvinne i 30-åra tenker først på å finne en make, så får barn komme senere når begge er klar.

 

komm deg ut mann, hiv deg på singelparties osv. ikke vær en kjedelig fyr.

 

en helt utrolig stor utfordring du står ovenfor men den er eneste utvei slik som jeg ser det. hvordan kan noen som møter deg vite alt det du skrev i første post?, vanlige mennesker dømmer ikke andre blankt.

 

kom i kontakt med andre mennesker er mitt råd. hvordan?

- kurs, møter masse folk på forskjellige kurs. noe så uskyldig som et matlagingskurs.

- singelparty, der er sivilstatus problemet borte iaffal

- internett chatting

- osvosvosv. ingen på jobben du trives ilag med?, hva skjer på julebordet deres?

 

 

å drite seg ut for en totalt fremmed betyr ingenting. fan om du treffer ei dame du omgås en del med (kurs osv....). ta for helvette å spør om hun vil være med på en date/ta en kopp kaffe etter kurset/osvosvo. kvinner finner selvtillit attraktivt, hun vil være imponert over at du turde spørre. da er du iaffal ingen nobody

Endret 3. januar 2008 av Henrik2k

[Sangesland]

Ingen jente vil vel være interessert i en gammel jomfru som hverken har utdannelse eller venner. Flaut å gå inn på diverse internetdating sider og se at de fleste jenter der har bachelor-grad, er rådgiver i et eller annet firma osv. Mens jeg, joda, jobber i kassa jeg.

 

du har ikke vurdert å ta en 3 årig bachelor grad selv da?

finnes masse folk som er 30+ som studerer. ikke alle begynner når dem er 18+.

studier åpner for mange nye muligheter.

Fysisk alder spiller mye mindre rolle i det sosiale som student, noe som er hjelpsomt siden du er 10 år yngre psykisk

ny jobb vil kanskje også hjelpe din selvtillitt? siden damer "krever" dette.

jobb med utdannelse gir sannsynligvis litt høyere inntekt, noe som er kjekt å ha.

kommer også i kontakt med nye mennesker her, både ansatte og kanskje kunder.

 

synes utdannelse virkelig kan være noe for deg, slik at du kommer deg ut av din nåværende livsstil.

ny start på livet, nye muligheter.

Endret 3. januar 2008 av Sangesland