En oversikt over sentral informasjon på det juridiske området.

[KVTL]

Jeg laget en liten oversikt i forbrukerrettsdelen av forumet for sentrale rettskilder. Tenkte å gjøre det samme i denne kategorien. Problemet med jussdelen er at det er umulig å lage linker til alle gjeldende lover, til det så ville det blitt alt for uoversiktlig. Derfor har jeg nedenfor samlet en knippe sentrale lover sammen med rettspraksis og diverse aktuelle artikkler.

 

Oversikt over sentral lovgivning:

 

Grunnloven

 

Arverett:

Arveloven Takk til badseeds for denne.

 

Avtalerett:

 

Avtaleloven

 

Familierett:

 

Barneloven

 

Ekteskapsloven

 

Forvaltningsrett:

 

Forvaltningsloven

Offentleglova

 

Forsikringsrett:

 

Forsikringsavtaleloven

 

Kjøpsrett:

 

Kjøpsloven

 

Se ellers her for forbrukerrett.

 

Prosessrett:

 

Straffeprosessloven

 

Tvisteloven

 

Pengekravsrett:

 

Dekningsloven

 

Konkursloven

 

Selskapsrett:

 

Aksjeloven

 

Allmennaksjeloven

 

Selskapsloven

 

Strafferett:

 

Straffeloven av 1902

 

Straffeloven av 2005 (Kun deler av den er trådt i kraft).

 

Utdanning:

 

Opplæringsloven

 

Universitetsloven

 

 

Oversikt over sentrale artikkler og andre relevant informasjon:

 

Berammingsliste for domstolene

 

Hva skjer i retten? (Takk til Gaidaros for denne).

 

Innføring i konkurs.

 

En forklaring på nødverge, nødrett og selvtekt. (takk til Gaidaros for dette innlegget).

 

Tvistemålsbrevene, nyttig info om og forklarer mange av reglene i den nye tvisteloven (Takk til Nagel for denne).

Endret 5. april 2009 av KVTL

[badseeds]

Arveloven er kjekk å ha med under familierett.

[Aldrack]

Gjeldsbrevloven (pengekrav), Domstolloven (prosess) kan kanskje også være interessant?

[Frekkas]

Vegtrafikkloven er vel grei å ha med. Pluss et par artikler om tap av førerrett. Er jo en gjenganger her. Tap av førerrett Tap av førerrett 2

[Gaidaros]

Har lagt inn en liten redegjørelse for nødrett, nødverge og selvtekt i denne tråden (post 71): https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...;#entry10168899 Håper at det kan være av interesse.

[Sonja84]

Oi, det var en kjempebra tråd, takker

[Nagel]

Tvistelovsbrevene gir nyttig info om og forklarer mange av reglene i den nye tvisteloven.

[Gaidaros]

Hei KVTL.

Her er En håndbok i arv og arveoppgjør. Den er utfyllende, detaljert og oppklarer en masse spørsmål. Kan du bruke den i informasjonstråden din?

http://www.arvehjelpen.no/index.php?option...=view&id=53

Gaidaros

[Earendil]

Skifteloven kan også vere grei å ha.

[krikkert]

Skifteloven (og skifteprosessen) fortjener egentlig en innføringspost...

[krikkert]

WORK IN PROGRESS (latskap)

 

Juridisk metode - en kort innføring.

 

HVA er juridisk metode?

Rettskildelæren, også kjent som juridisk metodelære, er måten en jurist finner svar på juridiske problemstillinger på. Metodelæren er veikartet som hindrer juristen i å snuble i fallgruber.

 

Når juristen skal avgjøre et spørsmål forsøker han å stille opp en REGEL som han kan bruke på spørsmålet. Regelen får man fra de forskjellige kilder juristen har å arbeide med, ispedd en god dose "bakgrunnskunnskap" man har fått fra studiet.

 

Man begynner alltid med lovteksten. La oss ta straffelovens bestemmelse om tyveri:

 

§ 257. For tyveri straffes den som borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.

 

Straffen for tyveri er bøter eller fengsel inntil 3 år.

 

Dette ser jo ut som en grei regel. Og her stopper de fleste ikke-jurister, og stoler på sin alminnelige språkforståelse. Men fra denne bestemmelsen kan vi begynne å grave ut en rekke tilleggsspørsmål:

 

- Kan man bedømme bøter OG fengsel; det står jo "eller"?

- Er penger som står på en bankkonto en 'gjenstand'?

- Hva med hittegods, kan det sies å 'tilhøre' noen?

- Enn hvis jeg tar noe jeg eier, men som jeg har lånt bort?

- ...

 

Det er når man begynner å svare på disse spørsmålene at man får regelen, altså, den fullstendige regelen. Og det er det å kunne svare på disse spørsmålene jurister lærer, og det er det juridisk metode er til.

 

Svarene på disse spørsmålene henter man fra mange forskjellige steder.

 

Det mest vanlige er rettspraksis - og særlig fra Høyesterett. Det er en veldig enkel grunn til dette: Når man skal ta stilling til et spørsmål er det veldig greit å se om domstolene har gjort det allerede. Det er jo de som til slutt ville dømt i saken. Rettspraksis er ganske utilgjengelig for "folk flest", men siden 2002 har mange Høyesterettsdommer blitt offentliggjort på Høyesteretts nettsider.

 

Like etter rettspraksis kommer lovens forarbeider. Forarbeidene er lovens "forklarende tekster" - her forklarer de som burde vite mest om loven slike ting som hvorfor vi kommer med en ny lov, hva som er meningen med å endre den gamle - og svært ofte også hva som menes med lovteksten. Hvis det er motstrid mellom rettspraksis og forarbeider vil den jevne jurist stort sett la rettspraksis vinne. Men, siden vi har flere forskjellige typer forarbeider må man også sortere dem internt.

 

* Innstillingen fra Stortingskomiteen

* Stortingsproposisjonen fra departementet

* Utredningen fra det sakkyndige utvalg som forberedte saken for departementet.

 

Som vi ser, jo nærmere Stortinget (lovgiver) vi kommer, desto mer veier forarbeidene. En kommentar i Stortingskomiteen veier normalt tyngre enn en uttalelse fra departementet.

 

Forarbeidene til nyere lover (etter årtusenskiftet) er tilgjengelig på Stortingets og departementets hjemmesider.

 

Kommentarer utbes. Whining kan sendes retning EMD.