Gå til innhold

Gojira - The Albumguide! +diskusjon


Whalecore

Anbefalte innlegg

albumguidegojiralogocopeu1.jpg

gojirabandbigwy5.jpg

Fra venstre: Jean Michel Labadie, Joe Duplantier, Mario Duplantier, Christian Andreu

 

Gojira er et death metal band med innflytelse fra thrash og progressive metal -sjangrene. Tekstene er veldig spesielle, og handler ofte om jorden, universet, og hvordan vi påvirker det. Det kan nevnes at den nye "From Mars"-lyden er mye mindre destruktiv enn de to andre albumene, fortsatt like bra, på sin egen måte.

Gitarriffene er veldig tunge, og kan minne om Morbid Angel, Meshuggah og Strapping Young Lad. I steden for å spille fort og hardt, spiller Gojira tungt. Mange mener at de har de tyngste riffene i verden, blant annet Randy Blythe fra Lamb of God!

Tunge gitarriff er altså en av Gojira sine sterke sider, men trommene er også noe av det beste man får tak i. Herlige rytmer, som bare forsterker den tunge lyden.

Bandet ble startet i 1996 av brødrene Joe og Mario Duplantier i den lille byen Bayonne på sørvestkysten av Frankrike. Deres første studioalbum kom ikke før i 2001, og det heter Terra Incognita. Det skulle altså mange år med øving og perfeksjonering til før de gav ut album, noe de får mye igjen for!

 

 

 

Terra Incognita (2001)

gojiraterraincognitagm9.jpg

 

Sporliste:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
1. Clone - 5:00

2. Lizard Skin - 4:32

3. Satan is a Lawyer - 4:25

4. 04 - 2:11

5. Blow Me Away You (Niverse) - 5:12

6. 5988 Trillions de Tonnes - 1:20

7. Deliverance - 4:56

8. Space Time - 5:23

9. On the B.O.T.A. - 2:49

10. Rise - 5:12

11. Fire is Everything - 4:59

12. Love - 4:22

13. 1990 Quatrillions de Tonnes - 4:17

14. In the Forest - 12:11

Mektig! Dette ordet beskriver dette albumet perfekt! Gitarriffene kaster deg av stolen, får deg opp på gulvet og får deg til å begynne å headbange. Hovedriffet i Lizard Skin er noe av det råeste jeg noengang har hørt, og er et av mine favorittriff gjennom tidene. "Love", høres ikke den koselig ut da? Den er kanskje koselig de 58 første sekundene, før Gojira-kraften bryter seg løs og herjer i hodet ditt med det herligste riffet på albumet!

Til nå høres det ut som om Gojira og Terra Incognita er et reint masehelvete å høre på, men tvert imot. Det blir aldri slitsomt å høre på vokalen, den er ikke masete. Den er kraftig i steden for skarp, akuratt som trommene, gitaren og bassen. Avsluttningslåten "In the Forest" er et perfekt eksempel på at harmoni og tunge riff hører godt sammen. Sangen bygger seg opp fra et rolig nesten akustisk riff til et tungere Gojira-aktig riff uten å bli masete. Dette er et herlig album og et av mine favorittalbum ever.

 

Youtube: Love musikkvideo

Høydepunkt: Lizard Skin, Love, Space Time, Clone

Karakter: 9/10

 

 

 

The Link (2003)

gojirathelinkys8.jpg

 

Sporliste:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
1. The Link – 5:00

2. Death of Me – 5:47

3. Connected – 1:18

4. Remembrance – 4:35

5. Torii – 1:43

6. Indians – 3:58

7. Embrace the World – 4:39

8. Inward Movement – 5:53

9. Over the Flows – 3:05

10. Wisdom Comes – 2:25

11. Dawn – 8:01

Dette albumet er ikke like aggressivt som 'Terra'. Sangene bygger seg fint opp, ikke noe hastverk for å komme til klimaks i sangene, du bare sitter og gleder deg til deg skjer. "Connected" som er introen til "Remembrance" består bare av en trommetakt som går hele tiden, men du vet at med en gang du hører den takten så kan du glede deg til klimaks i "Remembrance". Det er sånn i dette albumet, du hører introen og du gleder det til det kickass tunge riffet som kommer lenger uti sangen.

Jeg gir dette albumet en karakter lavere enn Terra fordi det er litt for mye dilldall her.Det er mye som er unødvendig og kunne blitt tatt bort.

Til tross for dette er 'The Link' et strålende album. Det tyngste riffet jeg noengang har hørt befinner seg i sangen "Embrace the World", du må vente ett minutt og tyve sekunder uti sangen før det kommer.. men det er verdt det! Denne sangen er et bra eksempel på hvordan dette albumet fungerer: <span style='font-size:8pt;line-height:100%'>1</span>Du venter på klimaks, <span style='font-size:8pt;line-height:100%'>2</span>klimaks kommer,<span style='font-size:8pt;line-height:100%'> 3</span>du blir fornøyd.

 

Youtube:

Høydepunkt: Embrace the World, Remembrance, Dawn

Karakter: 8/10

 

 

 

From Mars to Sirius (2005)

200pxgojira1qo4.jpg

 

Sporliste:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
1. Ocean Planet – 5:32

2. Backbone – 4:18

3. From The Sky – 5:50

4. Unicorn – 2:09

5. Where Dragons Dwell – 6:54

6. The Heaviest Matter Of The Universe – 3:57

7. Flying Whales – 7:44

8. In The Wilderness – 7:47

9. World To Come – 6:52

10. From Mars – 2:24

11. To Sirius – 5:37

12. Global Warming – 7:50

Ta bort de kjedelige og unyttige delene av 'The Link'-albumet, sleng på bedre produksjon og lyd, enda mer fengende riff. Da får du 'From Mars to Sirius'. Backbone starter reisen fra Mars til Sirius med et herlig, tungt, majestetisk riff. Denne sangen kjeder deg aldri, du vil digge alle delene av sangen. Det samme gjelder hele dette albumet, det har ingen svake deler. Jeg sliter med å finne et riff i dette albumet som jeg ikke digger, det sier litt. Av tolv sanger finner jeg ikke ett gitarriff som kjeder meg! Et av Randy Blythe's favorittriff finner du her, i slutten på sangen 'The Heaviest Matter of the Universe'. I mellom de tunge og mektige sangene finner du harmoniske, rolige sanger som 'Unicorn', 'From Mars' og 'World to Come'. En herlig kontrast!

'Flying Whales' har en to og et halvt minutt lang intro med hval-lyder og harmonisk spilling før metalriffet starter. Joe's vokal passer perfekt til sangen på en ubeskrivelig måte. Avsluttningsvis vil jeg bare si at dette er mitt favoritt metalalbum gjennom tidene.

 

Youtube:

Høydepunkt: Backbone, Flying Whales, The Heaviest Matter of the Universe

Karakter: 10/10

Endret av xantir
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Herlig med respons, tusentakk! Kjempebra at dere kjøper albumene \o/ - det jeg vil høre.

 

Dette er et fantastisk band som fortjener mye oppmerksomhet. De var også fantastiske live, så dem på Hove. Flere herfra som fikk de med seg?

 

Tror kanskje mange som var på den konserten ikke forventa så mye av dem, men ble positivt overraska av den herlige stemningen.

 

Så et intervju med Joe Duplantier (vokal) der han begrunnet hvorfor de er så opptatt av hvaler. De likte at hvalene er tunge, men fortsatt flotte å se på. Han sa det reflekterte musikken de prøver å skape, det skal være tungt, kraftig og mektig, men fortsatt fint. Syns de lykkes der! :)

Lenke til kommentar

Quote fra Hove-omtale på heavymetal.no

Seieren på Hove  gikk til Gojira,  enkelt og greit, objektivt også. Men først litt andre nyheter.  Chimaira  hadde mye innestengt sinne, de hyllet dop og de gikk rett på oss som valgte å hvile oss ved å oppfordre folket på gulvet til å vise fingeren til oss, noe de fleste gjorde. Og med hånden på hjertet, det hadde jeg aldri gjort! Hva i all verden er dette? La seg lede av en kar man ikke kjenner på en scene halvannenmeter over bakkenivå? Man tar da egne valg? Noen gjorde sikkert dette basert på eget valg, men jeg håper at neste gang hver enkelt som gjør slikt må gjøre det til en og en, da tror jeg det hadde vært noen blåveiser på plass. Men vi tok da saken greit, for med en slik attityde fra vokalisten og med en opptreden som ikke forsvarte forventingene jeg hadde etter den glimrende Ressurection, ble det uansett ikke opptur. Det å spille etter Gojira  var i ettertid noe av det dummeste alle bandene på onsdagen gjorde - for slaget vi fikk, det ultrabrutale og tighte slaget som kom ut av intet og la alle i sjokktilstand, det ble umulig å følge opp. Dessverre. Tipper både Unearth, Lamb of God  og Chimaira  har lært...ha-ha. Makan til drapsmaskin!! Trommisen var så rå at jeg fikk skrubbsår på haka etter at den falt ned på det tørre underlaget. For vi var så heldige at uværet hadde et opphold på onsdag, heldig-møkkas-vis! Fukten som snek seg inn i margen på fredagen var lei. Huff så lei.

 

Men akk, rævsylte og tilbake igjen, dette rockeorkesteret hadde også den utakknemlig æren av å kjenne lukten av Gojiras  herjinger. Muligens slik en krigsherre opplever det når han kommer til en by og et planlagt raid, og ser at alt er brent ned? At alt er voldtatt og etterlatt dødt? Ikke en gang smulene var igjen denne onsdagen, Gojira var sjefene, end of shitty story!

 

Med sin tekniske, velspilte og dødelige miks av oldschool deathmetal (floridastyle) og thrash (tenk Coroner) stakk Gojira  oss som en overmoden skorpion. Om ikke folk beveget seg og slo ned sidemannen/madamen, var det fordi hakesleppet ankom og at den enkelte prøvde å følge med på alt som skjedde. Jeg ble sår i munnvikene selv, for sjelden har jeg stått med halvåpen munn og gispet som denne kvelden. Jeg gidder ikke male og kverne, de som ikke har sett thrashdeathsneglene før bør  gjøre det. Dere som var der vet hva jeg snakker om. Onsdagen var det uten tvil Gojirafestivalen  vi besøkte.
Endret av zirzolan
Lenke til kommentar

Dro frem From Mars... igjen i dag, og merker at skiva har tapt seg. Men det er mest sannsynlig fordi jeg er generelt sett temmelig mett/lei på stoppriffing og det meste av moderne metal for tiden. Kicka som fy når plata kom da. Hørte rykter om en remastring av The Link for litt siden, og det er noe jeg håper vil skje da plata har de beste låtene deres, men de blir fullstendig kvalt av en grusomt flat produksjon.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Bra guide! Har samme rekkefølge på albumene som jeg ville satt de i (karaktermessig). og ganske enig med karakterene og. Bare tull, Glint, satt på platen i dag, og den var fremdeles temmelig flott. Allikevel skal det sies at det var en liten downer, etter å ha sett dem live.

 

Bare så det er sagt: Dette er TIDENES liveband. Leverte beste konserten jeg har sett i år på årets Roskilde.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Flott albumguide! :)

 

 

Selv har jeg bare From Mars to Sirius. Har ikke hørt skikkelig gjennom alle sangene enda, men Backbone,Flying Whales,Ocean Planet og Global Warming er alle sykt fete sanger. Jeg hører lite på "brøle"musikk men Gojira klarer jeg fint. Til rett stund :p

Lenke til kommentar
Liker Gojira veldig godt, vokalen er et hakk en under Mikael Åkerfeldt sin, men jeg digger de übertunge riffene, som på Remembrance og The Heaviest Matter of The Universe.

9493729[/snapback]

Yeh. Herlige riff. :D

 

Syns det blir merkelig å sammenligne Joe sin vokal med Mikaels vokal. Digger begge. Tviler ganske mye på at Mikael hadde gjort for eksempel 'Backbone' halvparten så godt som Joe gjør, men så kan man prøve å kaste Joe inn i hvilken som helst Opeth sang og det går til helvete.

Lenke til kommentar
Hørte rykter om en remastring av The Link for litt siden, og det er noe jeg håper vil skje da plata har de beste låtene deres, men de blir fullstendig kvalt av en grusomt flat produksjon.

9271838[/snapback]

Veldig enig der. Har du hørt noe mer om disse ryktene?

Lenke til kommentar
Jeg kjøpte meg DVD-en i dag (The Link Alive) men har ikke fått tid å se den enda.

 

Gleder meg til å se den på mitt 2m brede lerret.

9523522[/snapback]

Har sett etter denne overalt! Finner den ikke. Burde vært obligatorisk for hver eneste platebutikk å ha denne inne. Har bare sett den i dårlig kvalitet (lastet ned).

 

Kjøpte du over nettet? Får vel bare gjøre det jeg og.

Endret av xantir`
Lenke til kommentar

Eg står fremdeles hardnakka på påstanden om at riffet i Flying Whales (når det tar av etter et par min) er det beste riffet eg noken gang har hørt :)

 

Og ja, eg veit det er et blodhardt utsagn ^^

 

Men klarer kun Mars to Sirius plata...det andre blir ikkje det samme, og på langt nær så kult, dessverre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...