Nirvana - en kort guide til bandets utgivelser

[svinepelz]

Nirvanas best kjente lineup - Dave Grohl, Kurt Cobain og Krist Novoselic

 

Diskografi inkludert viktige samlealbum og livealbum:

• 1989 - Bleach
  
• 1991 - Nevermind
  
• 1992 - Incesticide (samlealbum, rariteter)
  
• 1993 - In Utero
  
• 1994 - MTV Unplugged In New York (live)
  
• 1996 - From The Muddy Banks Of The Wishkah (live)
  
• 2002 - Nirvana (samlealbum, best of)
  
• 2004 - With The Lights Out (samlealbum, rariteter)
  
• 2005 - Sliver: The Best Of The Box (samlealbum, rariteter)
  

Bleach (1989)

 

 

Etter å ha spilt konserter i Seattle en stund, og f.eks. vært med på den flotte Sub Pop 200-samleplata med den høyst respektable låta Spank Thru, debuterte Nirvana med Bleach i 1989. Coveret gjenspeiler innholdet ganske bra. Et svart/hvitt negativ av noen ungdommer som rocker i vei, ansiktene skjult av hår. Musikken står i fokus, her er det ingen posering og personfokusering.

 

Musikalsk er dette definitivt noe annet enn det du hører på gjennombruddsplata Nevermind. Produksjonen er mer søplete, men definitivt godkjent, låtene har attitude. Her finnes få spor av livstrettheten enkelte har kritisert Nirvana for, og plata er et oppkomme av seig og groovy punkrock med originale og steintøffe riff.

 

Bleach blir ofte glemt når man tenker på Nirvana, men det er et album som står seg svært godt sammen med resten av materialet til bandet.

 

Konklusjon

Nirvana løfter beinet så høyt de klarer og treffer treet bra med en gul og illeluktende urinstråle. Rock'n'roll!

 

Sporliste:

 

 

1. Blew

2. Floyd The Barber

3. About A Girl

4. School

5. Love Buzz

6. Paper Cuts

7. Negative Creep

8. Scoff

9. Swap Meet

10. Mr. Moustache

11. Sifting

12. Big Cheese

13. Downer

 

 

 

Sjanger: Grunge, punkrock, sludgepop

Høydepunkt: Blew, About A Girl, School, Love Buzz, Negative Creep, Swap Meet, Sifting

YouTube:

(Heidelberg 1989), Blew (live Tijuana 1990), Negative Creep (live), About A Girl (live), School (Reading Festival 1992),

(Rock In Rio 1993), Stain (Valencia 1992), Scoff (Valencia 1992)

Karakter: 8/10

 

 

 

Nevermind (1991)

 

 

Nirvana plukkes opp av Geffen, får en erfaren produsent, og resultatet kjenner de fleste som var våkne på nittitallet. De gir ut Nevermind og blir verdens nye yndlinger. Sett i forhold til Bleach er Nevermind mye mer popinspirert, glatt og kommersiell, og er på mange måter Nirvanas "Ziggy Stardust" - et godt album, men overvurdert for sine musikalske kvaliteter, og mer av et fenomen enn en genuin klassiker. Bandet avskrev da også halvveis Nevermind som en sellout, og var i ettertid misfornøyde med albumet, som gjorde dem kjent på feil premisser, og ikke var representativt for bandets egentlige sound.

 

Vel, man kan være enig eller uenig. Plata holder absolutt mål, og har mange gode låter, men i retrospekt er ikke dette Nirvanas mest interessante utgivelse.

 

Nevermind markerte multitalentet Dave Grohls inntreden som trommeslager, og Grohl fikk fort et rykte som en av verdens beste trommiser, med en steinhard og groovy stil. Dave Grohl har senere hatt stor suksess som frontmann i Foo Fighters samt Probot-prosjektet, og med gjestespill for band som Queens Of The Stone Age, Killing Joke, Tenacious D og Nine Inch Nails, og er den desidert mest suksessrike av de to bandmedlemmene som satt igjen etter Kurt Cobains død.

 

Konklusjon

Nirvanas Sabbath-inspirerte bratpunk er pusset og polert, bandet dras inn i rampelyset og svelges helt av et publikum som hungrer etter noe nytt i kjøvannet av et slapt åttitall.

 

Sporliste:

 

 

1. Smells Like Teen Spirit

2. In Bloom

3. Come As You Are

4. Breed

5. Lithium

6. Polly

7. Territorial Pissings

8. Drain You

9. Lounge Act

10. Stay Away

11. On A Plain

12. Something In The Way

 

 

 

Sjanger: Grunge

Høydepunkt: Smells Like Teen Spirit, In Bloom, Come As You Are, Lithium, Polly, Drain You, Lounge Act

YouTube:

, Smells Like Teen Spirit,

, Come As You Are, Lounge Act (Reading Festival 1992), Breed (Reading Festival 1992), Drain You (Reading Festival 1992), More Than A Feeling / Smells Like Teen Spirit (Reading Festival 1992),

(live, arrangert for storband),

,

(live),

(live)

Karakter: 8/10

 

 

 

Incesticide (1992)

 

 

Incesticide er en svært viktig utgivelse i Nirvanas diskografi. Det er "bare" et samlealbum med diverse skrot som B-sider, radioopptak, singler og demoer, men kvaliteten er såpass at albumet er svært hørbart, og gir et meget godt og utfyllende bilde av bandet. Helheten minner kanskje mest om Bleach, punkete og litt rotete, men låtene spriker i mange retninger (uten at dette er negativt).

 

Man får rett og slett følelsen av å høre på Nirvana slik bandet virkelig var, med alle sine merkelige inspirasjonskilder og forskjellige uttrykk. På Nevermind framstod bandet som litt kalkulert og strømlinjeformet, som om de var tvunget inn i litt for store dresser som klødde på feil steder, men Incesticide er lyden av frihet, et band som gjør sin greie uten å måtte ta hensyn til kommersielle interesser eller andre krefter utenfra.

 

Konklusjon

Obligatorisk for enhver som vil dykke litt dypere enn Nevermind og hitlåtene alle kjenner.

 

Sporliste:

 

 

1. Dive

2. Sliver

3. Stain

4. Been A Son

5. Turnaround

6. Molly's Lips

7. Son Of A Gun

8. (New Wave) Polly

9. Beeswax

10. Downer

11. Mexican Seafood

12. Hairspray Queen

13. Aero Zeppelin

14. Big Long Now

15. Aneurysm

 

 

 

Sjanger: Grunge, rock, poppunk

Høydepunkt: Dive, Sliver, Been A Son, Molly's Lips, Son Of A Gun, Aneurysm

YouTube: Aneurysm (Reading Festival 1992), Sliver (Reading Festival 1992), Dive (live i dameklær), Been A Son (live Amsterdam),

(live 1992)

Karakter: 8/10

 

 

 

 

In Utero (1993)

 

 

Kurt Cobain har et hat/kjærlighet-forhold til rampelyset, men oppstyret rundt Nevermind ble rent for mye, og Nirvana prøver å finne igjen røttene sine gjennom å jobbe med Steve Albini på In Utero, Nirvanas tredje og siste studioalbum. Albinis arbeide blir etterhvert delvis forkastet av plateselskapet, og Andy Wallace (som produserte Nevermind) blir hentet inn for å pusse litt på produktet. Bandet går med på dette, men heldigvis har det ikke noen ødeleggende effekt på materialet som ender opp med å bli utgitt.

 

In Utero er et fascinerende album, som viser et søkende band på vei til å "finne seg sjæl". Kurt Cobains melodiske teft kommer til sin rette her, og det er tydelig å høre at bandet har tatt sjumilssteg framover siden Bleach, og til dels siden Nevermind. Det er en god del R.E.M. i soundet, og det er svært synd at Kurt Cobain måtte velge å ta sitt eget liv (evt. at Courtney Love måtte velge å ta Kurt Cobains liv, men det er en annen diskusjon), det hadde vært svært interessant å se hvor bandet hadde kommet til å bevege seg etter In Utero.

 

Konklusjon

Etter reaksjonen på Nevermind går Nirvana i seg selv, staker ut en egen retning og leverer et glimrende album fullt av skarp og sårbar musikk.

 

Sporliste:

 

 

1. Serve The Servants

2. Scentless Apprentice

3. Heart-Shaped Box

4. Rape Me

5. Frances Farmer Will Have Her Revenge On Seattle

6. Dumb

7. Very Ape

8. Milk It

9. Pennyroyal Tea

10. Radio Friendly Unit Shifter

11. Tourette's

12. All Apologies

 

 

 

Sjanger: Grunge, rock, poppunk

Høydepunkt: Serve The Servants, Heart-Shaped Box, Rape Me, Dumb, Very Ape, Milk It, Pennyroyal Tea, All Apologies

YouTube: Heart-Shaped Box, All Apologies (live 1993), All Apologies (Reading Festival 1992, COURTNEY WE LOVE YOU!), Dumb (Reading Festival 1992), Serve The Servants (live 1993),

(live Toronto)

Karakter: 9/10

 

 

 

MTV Unplugged In New York (1994)

 

 

Dette er et usedvanlig interessant livealbum, ikke bare fordi Nirvana og i særdeleshet Kurt Cobain framstår som ekstremt åpen og sårbar med sin rett-fra-hjertet synging og gitarspilling uten fiksfakserier og studiotriks, men også fordi bandet setter av tid til å spille noen favorittlåter skrevet av andre band, og avslører seg som svært kompetente tolkere av andres materiale.

 

Kvaliteten her er skyhøy, stemningen er elektrisk og avslutningen framkaller gysninger og gåsehud, med All Apologies samt leadbelly-klassikeren Where Did You Sleep Last Night. Rystende greier.

 

Konklusjon

Hovedsaklig akustisk seanse med noen fine gjestespill, der Nirvanas sanger blir belyste på en ny måte gjennom minimal instrumentering og på-sparket-fremførelser.

 

Sporliste:

 

 

1. About A Girl

2. Come As You Are

3. Jesus Doesn't Want Me For A Sunbeam (The Vaselines)

4. The Man Who Sold The World (David Bowie)

5. Pennyroyal Tea

6. Dumb

7. Polly

8. On A Plain

9. Something In The Way

10. Plateau (Meat Puppets)

11. Oh Me (Meat Puppets)

12. Lake Of Fire (Meat Puppets)

13. All Apologies

14. Where Did You Sleep Last Night (Leadbelly)

 

 

 

Sjanger: Akustisk rock, singer/songwriter

Høydepunkt: Alle!

YouTube: The Man Who Sold The World, Lake Of Fire

Karakter: 9.5/10

 

 

 

From The Muddy Banks Of The Wishkah (1996)

 

 

Kurt Cobain er død, og den obligatoriske liveplata slippes. Dette er vel den første Nirvana-utgivelsen som føles litt unødvendig, hovedsaklig fordi kildematerialet er ganske variabelt - i stedet for å gi ut en konsert i sin helhet er dette en samling av diverse livemateriale fra hele bandets karriere. Det kan virke som en god idé, med tanke på at man kan samle "det beste av det beste", men i praksis synes jeg det gir et album som føles litt sjelløst.

 

Låtutvalget er representabelt, framførelsene er gode - det er vanskelig å finne noen "feil" her, men personlig klarer jeg ikke helt å få opp entusiasmen. Det trekker også litt ned at dette er den første offisielle langspilleren der det er bilder av bandet på coveret (bortsett fra Bleach, men der er ingen ansikter i fokus)

 

Konklusjon

En fin samling liveopptredener.

 

Sporliste:

 

 

1. Intro

2. School

3. Drain You

4. Aneurysm

5. Smells Like Teen Spirit

6. Been A Son

7. Lithium

8. Sliver

9. Spank Thru

10. Scentless Apprentice

11. Heart-Shaped Box

12. Milk It

13. Negative Creep

14. Polly

15. Breed

16. Tourette's

17. Blew

 

 

 

Sjanger: Grunge, rock

Høydepunkt: Alle er verdt å høre...

Karakter: 7/10

 

 

 

Nirvana (2002)

 

 

Året er 2002, Nirvana begynner å gå i glemmeboka, og plateselskapet gir ut det siste som manglet i diskografien: Et samlealbum av typen "best of". Greit nok det, forsåvidt - særlig siden album inneholder en tidligere uutgitt Nirvana-sang som viser seg å være helt OK, You Know You're Right.

 

Det er ikke så mye å si om denne utgivelsen, den gir et representativt bilde av bandets platekarriere uten å være spesielt spennende utover å ha en uutgitt sang (samt en remix av Pennyroyal Tea). Den prøver seg på en slags kronologisk rekkefølge, noe jeg synes er kjedelig, men som andre igjen ser ut til å mene er en forutsetning for en skikkelig best of, så... ja ja.

 

Konklusjon

Helt greit samlealbum, med mange kanonlåter.

 

Sporliste:

 

 

1. You Know You're Right (previously unreleased)

2. About A Girl

3. Been A Son

4. Sliver

5. Smells Like Teen Spirit

6. Come As You Are

7. Lithium

8. In Bloom

9. Heart-Shaped Box

10. Pennyroyal Tea

11. Rape Me

12. Dumb

13. All Apologies

14. The Man Who Sold The World

 

 

 

Sjanger: Grunge, rock

Høydepunkt: Alle!

YouTube: You Know You're Right

Karakter: 8/10

 

 

 

With The Lights Out (2004)

 

 

Denne boksen hadde mange (inkludert meg selv) sett fram til. Ti år etter Kurt Cobains selvmord skulle Courtney Love virkelig åpne dørene til arkivet og la raritetene skylle ut over verden, til blodfansens uendelige glede. Boksen kom, den var stor og fin og så ganske bra ut, med fake skinn og en metallplakett på fronten, og det var med ikke rent lite håp den ble brakt i hus og pakket ut.

 

Det kan imidlertid diskuteres om boksen var verdt ventetida. For fansen er dette en skattekiste, men det er tatt med mye rart her, mange låter som er mer av historisk interesse enn genuint fengende, og som sådan blir mye av materialet sånt som man gjerne skipper etter en gjennomhøring eller to. Boksen egner seg kanskje aller best som utgangspunkt til å lage sin egen lille raritet-samling, enten på CD eller som spilleliste på PC eller mp3-spiller. Som helhet blir det litt i drøyeste laget.

 

I tillegg til tre CDer inneholder også boksen en DVD med diverse videomateriale. Høydepunktet på DVDen er bandet som spiller triste Seasons In The Sun med Kurt på trommer og vokal.

 

Konklusjon

Flott presentert samling av rariteter, et overflødighetshorn av demoer og vanskelig tilgjengelige låter, men mest for fansen. Bør inntas i mindre doser.

 

Sporliste:

 

 

Disc 1

1. Heartbreaker (Live, 1987)

2. Anorexorcist (Radio Performance, 1987)

3. White Lace And Strange (Radio Performance, 1987)

4. Help Me I'm Hungry (Radio Performance, 1987)

5. Mrs. Butterworth

6. If You Must

7. Pen Cap Chew

8. Downer (Live, 1988)

9. Floyd The Barber (Live, 1988)

10. Raunchola/Moby Dick (Live, 1988)

11. Beans (Solo Acoustic, 1988)

12. Don't Want It All

13. Clean Up Before She

14. Polly

15. About A Girl

16. Blandest

17. Dive

18. They Hung Him On A Cross

19. Grey Goose

20. Ain't It A Shame

21. Token Eastern Song

22. Even In His Youth

23. Polly

Disc 2

1. Opinion

2. Lithium

3. Been A Son

4. Sliver

5. Where Did You Sleep Last Night

6. Pay To Play

7. Here She Comes Now

8. Drain You

9. Aneurysm

10. Smells Like Teen Spirit

11. Breed

12. Verse Chorus Verse

13. Old Age

14. Endless, Nameless

15. Dumb

16. D-7

17. Oh The Guilt

18. Curmudgeon

19. Return Of The Rat

20. Smells Like Teen Spirit

Disc 3

1. Rape Me

2. Rape Me

3. Scentless Apprentice

4. Heart Shaped Box

5. I Hate Myself And I Want To Die

6. Milk It

7. M.V.

8. Gallons Of Rubbing Alcohol Flow Through The Strip

9. The Other Improv

10. Serve The Servants

11. Very Ape

12. Pennyroyal Tea

13. Marigold

14. Sappy

15. Jesus Doesn't Want Me For A Sunbeam

16. Do Re Mi

17. You Know You're Right

18. All Apologies

 

 

 

Sjanger: Grunge, rock, pop, punkrock

Høydepunkt: Sappy / Verse Chorus Verse, Old Age, Oh The Guilt, Curmudgeon, I Hate Myself And I Want To Die, Do Re Mi

YouTube:

(live 1990), D-7 (Reading Festival 1992), Even In His Youth (Linz 1989), Curmudgeon (Ghent 1991),

(live),

Karakter: 7/10

 

 

 

For diskusjon om Nirvana, se også https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=785146

Endret 18. juli 2007 av svinepelz

[Sondrey]

Er helt enig i karaktersetingen din! Fin og oversiktelig guide.

[svinepelz]

Takk! Driver og vurderer om jeg skal skrive noe om de andre live- og samleplatene, ikke bare Unplugged, men vi får se

[Cuneax]

Veldig god guide, nok en gang. Fortsett det strålende arbeidet!

[Laughing Madcap]

Sjanger: Punkpop, punkpoprock, poprock....

 

 

Grunge?!

[svinepelz]

"Grunge" høres så jalla ut

[Exclusive]

Jeg syntes nå punkpoprock høres mer jalla ut en grunge.

[Juden]

Bra guide!

 

Jeg bare digger Smells LTS og Polly.

[svinepelz]

Sjangrene på albumene er oppdaterte

 

Har også lagt til de albumene som manglet i første versjon av OP.

Endret 28. juni 2007 av svinepelz

[Laughing Madcap]

"Grunge" høres så jalla ut

8954012[/snapback]

 

 

Eh, hva? Sjangeren de spiller er Grunge? hva er jalla med det?

[tjalla]

"Grunge" høres så jalla ut

8954012[/snapback]

 

 

Eh, hva? Sjangeren de spiller er Grunge? hva er jalla med det?

8964805[/snapback]

 

God guide, men ble litt overrasket at det skulle være noen tvil over sjangersettingen.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Grunge

[svinepelz]

"Grunge music is generally characterized by "dirty" guitar, strong riffs, and heavy drumming."

 

Jau. Helt siden Nirvana slo gjennom og "skapte grunge" har jeg bare hatt en merkelig aversjon mot ordet. Føles som det bare ble en merkelapp for å karakterisere punkrockband fra Seattle, akkurat som om man skulle ha funnet på sjangeren "bleurgh" for å karakterisere visepopband fra Tampere.

 

Men men, nok om det, dere har fått grunge-merkelappen deres

[steinar2000]

Bleach er super Er veldig glad i deres tidlige matriell.

 

EDIT: Om du vil høre på grønsj som ligger nærmest Wikipedias definisjon så anbefaler jeg virkelig Bleach samt albumene av deres medfeller på Sub Pop.

Endret 29. juni 2007 av Anorexorcist

[Kjekssjokolade]

Nirvana er utvilsomt et band som betyr mye for mange, men ikke så mye for meg. Eneste låta jeg har noe forhold til er Come As You Are, men den er jo i gjengjeld helt fantastisk. Det eneste albumet jeg også har hørt skikkelig på er Nevermind, men er ikke noe spesielt glad i det, eller noen andre. Enkelte godlåter her og der, men for meg er det ikke noe mer enn det. Det begynner å bli en god del guider med høy kvalitet her, det liker jeg, å dette er en av dem.

[sigurd90]

Hei. Fin guide. Jeg var stor Nirvana fan før, hender fortsatt jeg setter dem på i blandt. Nirvana er et av de bandene som har formet min musikk smak mest. Var de som fikk meg til å begynne å digge rock. De hjalp meg også å begynne å like Bowie, etter at jeg hørte deres versjon av "The man who sold the world". Favoritt albumet mitt er helt klart Nevermind. Flott at du tar deg tid til å skrive gode albumguider!

[svinepelz]

De hjalp meg også å begynne å like Bowie, etter at jeg hørte deres versjon av "The man who sold the world".

9072868[/snapback]

Bra!

 

Har lagt til noen linker til YouTube-videoer nå. Mye bra, ble rent nostalgisk av å surfe Nirvana. Sjekk f.eks. ut den orgasmiske liveversjonen av Aneurysm fra Reading'92, eller den hysteriske More Than A Feeling / Smells Like Teen Spirit-medleyen fra samme show... eller det interessante klippet av About A Girl fra en bitteliten tysk scene i '89.

Endret 17. juli 2007 av svinepelz

[svinepelz]

Bleach er super Er veldig glad i deres tidlige matriell.

8969671[/snapback]

Jeg har bladd litt gjennom YouTube etter videomateriell nå, og blir i grunnen mer og mer klar over hvor fet Bleach egentlig er... ikke det at jeg ikke har visst det før (ga jo plata 8/10, som er meget bra), men det er en slags rå og utemmet spirit i den plata som er ganske unik. Vurderer å oppgradere karakteren litt, men tror den får stå som den er, hm hm.

Endret 17. juli 2007 av svinepelz

[svinepelz]

Tre poster på rad er kanskje regnet som spam, men dette er uansett gode nok nyheter til at det er verdt en liten bump:

 

http://www.play.com/Music/MusicDVD/4-/3386...&searchsource=0

 

Mao., Nirvanas legendariske konsert i Reading 1992 kommer ut på DVD i slutten av september!

 

Setliste blir nok noe sånt:

The Rose

Breed

Drain You

Aneurysm

School

Sliver

In Bloom

Come As You Are

Lithium

About A Girl

Tourette's

Polly

Lounge Act

More Than A Feeling + Smells Like Teen Spirit

On A Plain

Negative Creep

Been A Son

All Apologies

Blew

Dumb

Stay Away

Spank Thru

Love Buzz

Smoke On The Water

The Money Will Roll Right In

D-7

Territorial Pissings

The Star-Spangled Banner

[steinar2000]

Har den på DVD, men anyways, blir bra å få konserten uten den forbanna tidslinja.

[Dorian Gray]

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg føler at dette er et band folk flest virkelig digger på ungdomsskolen og faller vekk fra etterhvert. Jeg kjenner rett og slett veldig få på min alder som fortsatt hører på dem, og jeg har selv sluttet helt.