Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 hei. har hatt selvmordstanker så og si hver jævla dag men nå orker jeg ikke mer! driter så og si i alt som har med livet å gjøre for tida for jeg orker bare ikke pga det her driter jeg i skolen og får dårlige karakter. håper egentlig på at jeg ikke kommer inn på 1. eller 2. valget mitt til vdg for jeg har lovet meg selv at hvis jeg kommer inn på 3. så sier jeg nei og flytter til usa (selv om jeg da bare er 15 (eller 16)) - får jeg ikke lov til å flytte av foreldra så gjør jeg det alikevel men jeg har likevel lyst på hjelp for å gjøre ting bedre igjen men å prate med noen - kjente eller ukjene - er egentlig det siste jeg også vil derfor holder jeg meg til å gjøre det over forumet her + at da får jeg være anynom, noe som gjør at mine venner (eller foreldre/familie) vil finne ut av at det er meg som skriver dette nå i skrivende stund har jeg lyst til å bare grabbe en kniv og stikke til skogs og gud veit hva jeg begynner med da noen som vet hva jeg kan gjøre med dette (helst uten å prate med noen)? takker for svar Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 kanskje mindfilter skal tenke på det, hva går det ut på egentlig? vil bare beklage for språkbruken min der oppe Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Moderator fant et svar ganske upassende i denne sammenheng. Det ble dertfor slettet. Reaksjoner på moderering tas på PM. Geir Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 å ja, skjønte ikke helt selv hva han mente men hva skal jeg gjøre? Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Jeg vil på det sterkeste anbefale at du snakker med noen om dette, selv om det er det du aller minst vil akkurat nå. Og med noen mener jeg noen som kan gi deg eller henvise deg til profesjonell hjelp. Det er nemlig hjelp å få. Snakk med helsesøster på skolen eller en lege, så hjelper de deg videre. Geir Lenke til kommentar
jacoP Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Det ordner seg alltid til slutt. Selv om du gjør det dårlig på skolen har du mange muligheter. Du er bare 16 år og allt kan forandre seg de neste årene. Om det blir 2 år eller 10 år er det bare å holde ut. Tenk på alle som blir igjen etter deg. Familie, venner osv. Å ta livet av seg er som å vandre inn i noe du ikke vet hva er. Tenk hvis døden ikke er noe bedre. Er du lei av skolen? da kan du begynne på andre linjer. Du kan bli elektriker, gå på tømmerlinje. Der kan du bli noe praktisk og du trenger ikke gå igjennom den kjedelige undervisningen. Du blir lærling tredje året og begynner å tjene penger fortere enn mange andre. Har du tenkt på slike muligheter før. Lenke til kommentar
jammi Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Helsesøster eller foreldrene dine (eller evt venner el. lærere) kunne vært gode personer å snakke med Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Geir kanskje...har lite lyst men og jeg har prøvd å fortelle/hinte foreldrene mine men neida Jokkulf ja jeg er veldig lei skolen og har lite lyst til å fortsette uansett hva jeg går =O holde ut i kanskje 10 år? eller mer? det klarer jeg bare ikke jo da, det er den nok for da er jeg ferdig med alt og slipper å stresse med noe mer Jammi samme svar som geir tror jeg .... Lenke til kommentar
jacoP Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Jokkulf ja jeg er veldig lei skolen og har lite lyst til å fortsette uansett hva jeg går =O holde ut i kanskje 10 år? eller mer? det klarer jeg bare ikke jo da, det er den nok for da er jeg ferdig med alt og slipper å stresse med noe mer 8604336[/snapback] Ti år kan virke som en evighet, men tenk så lenge resten av livet ditt varer. Alle har det vanskelig iblant. Siden du er såpass ung (like gammel som meg) kommer du til å få mange nye venner og du har en spennende tid foran deg. Tviler på at du kommer til å ha det så fært i ti år til. I prinsippet er det bare å tvinge seg igjennom vgs, men det finnes folk som dropper ut av ungdomsskolen også. De får nødvendigvis ikke noe dårlig liv de heller Droppe ut av ungdomskolen >>>>> selvmord Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 ja, tenk så lenge livet varer men tenk på at jeg kunne ha gjort det kortere Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Droppe ut av ungdomskolen >>>>> selvmord skal jeg gjøre det? gjerne for meg Lenke til kommentar
Parapraxis Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Vanskelig å gi noen gode råd når du ikke vil prate med noen om hva som foregår inne i deg, kan vel prøve allikevel: gjør noe som gir deg dypere mening, med hensikt å bringe lysten på å leve frem, det kan være alt fra å lytte til musikk til å gå en tur i skogen, lese en bok e.t.c. , det viktige er at det bringer opp følelser som oppleves som berikende på deg. En annen ting er å f.ex. hjelpe noen andre, gi noe av deg selv til noen man ser trenger det, dette forutsetter jo at man har en grad av overskudd, noe som kan være vanskelig å finne hvis man er langt nede. Det er lov å grine, det bringer deg i kontakt med deg selv. Å be om hjelp fra f.ex. engler, guder o.l. er noe som funker for noen. Bruk Google og søk på ord som du opplever beskrivende for situasjonen din, på Youtube er det masse bra videoer om alle slags emner, bl.a. depresjon, meditasjon, hat , sinne , kjærlighet. Vit at det er mange som bryr seg om deg, tilogmed mennesker du ikke kjenner, lykke til. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Vanskelig å gi noen gode råd når du ikke vil prate med noen om hva som foregår inne i deg, kan vel prøve allikevel: gjør noe som gir deg dypere mening, med hensikt å bringe lysten på å leve frem, det kan være alt fra å lytte til musikk til å gå en tur i skogen, lese en bok e.t.c. , det viktige er at det bringer opp følelser som oppleves som berikende på deg. En annen ting er å f.ex. hjelpe noen andre, gi noe av deg selv til noen man ser trenger det, dette forutsetter jo at man har en grad av overskudd, noe som kan være vanskelig å finne hvis man er langt nede. Det er lov å grine, det bringer deg i kontakt med deg selv. Å be om hjelp fra f.ex. engler, guder o.l. er noe som funker for noen. Bruk Google og søk på ord som du opplever beskrivende for situasjonen din, på Youtube er det masse bra videoer om alle slags emner, bl.a. depresjon, meditasjon, hat , sinne , kjærlighet. Vit at det er mange som bryr seg om deg, tilogmed mennesker du ikke kjenner, lykke til. 8604500[/snapback] hmm....musikk og designing av forskjellige ting driver jeg med hele tida så det er det ikke noe problem med hjelpe andre ja...ja, jeg hjelper jo en del med hjemmesidene deres, en del i PHP f. eks, men det er vel ikke helt det du tenkte på kanskje? gud og alt det der tror jeg nok ikke på så det hjelper nok lite men skal søke litt på det du sa så får vi se Lenke til kommentar
Tronderbart Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Ta deg et år fri og reis til usa ;D Så kommer du tilbake og fullfører... Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 joa, kunne gjort det men som jeg glemte å nevne så blir det vanskelig å få til med tanke på foreldra men nå blir jeg vel borte for natta, så kanskje jeg kommer tilbake i morra eller så kommer jeg aldri tilbake til det her emne Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 noen som har noen tips om åssen jeg kan "helbrede" meg selv? jeg kan selvfølgelig prate med noen men jeg har prøvd å fortelle mora mi det men jeg får bare ikke til... Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Første steg er å innrømme at man har et problem. Og for å bli kvitt problemer må man ta i mot hjelpen man kan få. Dessverre. Lenke til kommentar
Stian89 Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 Hvis du virkelig har følt deg elendig i en lengre periode, er det nok en ide å gå til eksempelvis psykolog e.l. Dessuten bør du også ta i betrakting at selvmord faktisk er den feigeste utveien en kan ta, tenk bare på hvordan noe sånt hadde knust venner/familie Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 13. mai 2007 Del Skrevet 13. mai 2007 mhm, over en lengre periode ja det hele begynte vel da bestemora mi døde så har det forverret seg pga skolen og hvor dårlig alt som fins går det er kanskje den feigeste utveien, men jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre for å ende det hele. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg