Marilyn Manson "Eat Me, Drink Me" NY CD!

[me_andre]

Som dere sikkert vet så har den nye manson cden lekket på nettet for en stund siden nå.

 

Si hva dere syns her.

 

Jeg ble selv veldig overrasket av alle gitarsoloene og den rolige vokalen. Men som ett rock n roll album gir jeg det albumet her en sterk 4 av 6.

 

 

I dag fikk vi forresten førpremiere på den nye videoen "Heart- Shaped Glasses" .

Velbekomme: http://de.sevenload.com/videos/636FW3s/Wel...-Shaped-Glasses

Endret 8. mai 2007 av me_andre

[iqlizer]

hører ikke på marilyn manson i det hele tatt.. får vel høre da

[Deadringer]

Latterlig dårlig musikkvideo ihvertfall. Musikken var heller ikke noe å hoppe i taket for.

[spøkelset]

synns den nye singelen lover godt jeg

[b-real]

Utrolig dårlig. Nesten så Brian parodiere seg selv.

[me_andre]

"EAT ME, DRINK ME"

"If I was Your Vampire"

 

Bygger seg opp, synker ned, bygger seg ennå større, synker, sprenger hodet ditt. Nærmest episk oppgygd. Veldig gotisk, veldig mystisk, veldig romantisk og veldig trist. Sangen ville passet veldig godt sammen med en film. Jeg skal ha den her på mp3- spilleren min neste gang jeg befinner meg vandrende ute i halvmørkt høstmørket.

 

"Putting Holes In Happiness"

 

Veldig heavy metal, med en liten smak av klassisk rock. Kan minne litt om Guns n roses. Dette er en av favorittsangen min på albumet. Teksten er bra og musikken er deilig. Gitarsoloen er lang og ekstremt digg. Ser for meg lighterne på neste konsert allerede.

 

"The Red Carpet Grave"

 

 

Frans Ferdinan?? Nei det var visst Marilyn Manson. Hmm. Ekstremt nyskapende til å være en Mansonsang. Jeg føler på en måte den ironiske smerten Manson fremstiller her, hadde jeg derimot ikke hørt på teksten hadde ikke det gjort noe heller. Sangen er dritkul. Det er merkelig hvor sentert musikken er på denne plata i forhold til vokalen. Digger soloen her også.

 

"Thay Said That Hell's Not Hot"

 

Minner veldig om den forje, tekstmessig. Vet ikke helt hva jeg skal si om den her. Den er ganske middelmådig. Den er alikevel veldig fengende.

 

"Just A Carcsrash Away"

Det her er kjærlighetssorg. Har du et viktig forhold som skranter eller har nettopp hatt det kan det hende at denne låta får deg til å knekke sammen. Mest sansynelig. Både musikken, vokalen og teksten er er meget samstemte.

"Heart- Shaped Glasses (When The Heart Guides The Hand)"

 

Dette er den første singelen fra albumet. Den er barnslig lett og fengende. Den er morsom og høre på og det klistrer seg lett til hjernen. Denne sangen er faktisk nesten innenfor popsjangeren. Teksten er først veldig lekende og lett, men hvis man ser litt dypere så kan man finne noen så langt nede på bunnen at de ikke engang ser noe vits i å være serriøse lenger. Det blir som når du er så dårlig til å gjøre en ting at du ler istedefor å banne over at du ikke klarer det. Det er en sang om forelskelse, og teksten tilsier at det er håp. Men dette er som sagt sagt fra et svært lavt punkt.

 

"Evidence"

 

Litt lik som "Putting Holes In Happiness," men bare sjangermessig. En av mine favoritter på albumet, sangen er fengende, tøff og sexy. Musikken er VIRKELIG dritkul på den sangen her, det er teksten også. Teksten minner faktisk litt om Marilyn Manson and the Spookykids, alså pre Portrait of An American Family. Etter min tolkning handler denne sangen om utroskap sett fra perspektive til den som er utro. Digger den sangen her. "Fuck me till we know whats unsafe, and we paint over the evidence"

 

"Are You The Rabbit?"

 

Funky shit, det her kommer til å bli spilt rundtomkring i alle strippebarer verden over. Veldig fengende og jeg tror den kommer til å bli veldig kul live. Teksten er en slags "kan du holde ut med meg? Vil du holde ut med meg?-" låt, men ikke på en emoaktig måte, kanskje litt sarkastisk og deffinitivt er teksten litt desperat, men det er hele meningen. Det hører du raskt ved "Faster, faster, faster, faster, faster, I'm late, I'm late, I'm late and the hands on my clock is starting to shake"

 

"Mutilation is the Most Sincere Form Of Flattery"

 

Mutilation er morsom, det er artig å syng med og det gjør teksten i sangen litt mer meningsfull også. Det første man kan tenke seg er at dette er en sang dedikert til band som Green Day eller My Chamical Romance. Eller kanskje den gamle Mansonbasissten Gidget Gein, men alt dette er bare spekulering. Jeg har alltid likt den arrogante og misantropiske siden av Manson og den sangen her er nesten det eneste vi kan høre av den siden på dette albumet. Denne sangen er i allefall et stort "fuck you" til noen, og det vil du nok skjønne hvis du hører den selv også.

 

"You And Me And The Devil Makes 3

 

Den sangen her er enda en av mine favoritter på "EAT ME, DRINK ME," den er en smule som tidligere Nine Inch Nails, bare mye kulere. Kan også minne om "Portrait Of An American Family", men den er mange lysår bedre enn alt på det albumet. . Den er kjempecatchy musikkmessig og også tekstmessig. Den er morbid og mørk, men på en kul måte. "Murdercute, happyrape, murdercute, happyhappyhappyrape, killer." Det er virkelig sånn her jeg liker Manson.

 

"EAT ME, DRINK ME"

 

Minner en del om "If I Was Your Vampire", og den er en bra avslutter på albumet med tanke på oppbygningen musikkmessig og teksmessig. Utenom dette så tror jeg ikke jeg ville likt den like godt alene, utenfor konteksten.

 

Jeg likte Cd'n godt og jeg setter stor pris på hvordan Manson ar satt nytt liv i musikken sin igjen ved å forandre lydbildet ennå en gang, denne gangen står vi ovenfor en slags blanding av hardrock, goth og emo. Vi får høre en god del gitarsoloer og en annen type distorta vokal pga eksprimentering ved innspilling. Ikke noe skriking på dette albumet og midtempo musikk igjennom hele plata. Jeg liker personelig litt hardere musikk så jeg syns dette albumet kan helle mot det litt middelmådige, noe aldri Manson har gjort før etter min mening, men på en annen side så er veldig mange av sangene fengende og mange av tekstene er meget sterke. (Selvom det er vansklig å skulle relatere meg til situasjonen han har vært i det siste året, selv.)

 

Denne plata fungerer egentlig til det meste, den fungerer å danse til, den fungerer å ha som bakgrunsmusikk, den fungerer til å gråte til og den fungerer til å få utløp for følelsmessig hat. Det den mangler er mulighet til å filosofere til eller til å få utløp for misantropi slik som det alltid har vært før i Manson sin musikk. Denne plata er veldig mennesklig og veldig "down to earth" selvom metaforer på plata ikke nødvendigvis er like jordnære.

 

Alt i alt vil jeg gi plata en veldig sterk fire. (Av seks)

Endret 11. mai 2007 av me_andre

[spøkelset]

"EAT ME, DRINK ME"

"If I was Your Vampire"

 

Bygger seg opp, synker ned, bygger seg ennå større, synker, sprenger hodet ditt. Nærmest episk oppgygd. Veldig gotisk, veldig mystisk, veldig romantisk og veldig trist. Sangen ville passet veldig godt sammen med en film. Jeg skal ha den her på mp3- spilleren min neste gang jeg befinner meg vandrende ute i halvmørkt høstmørket.

 

"Putting Holes In Happiness"

 

Veldig heavy metal, med en liten smak av klassisk rock. Kan minne litt om Guns n roses. Dette er en av favorittsangen min på albumet. Teksten er bra og musikken er deilig. Gitarsoloen er lang og ekstremt digg. Ser for meg lighterne på neste konsert allerede.

 

"The Red Carpet Grave"

 

 

Frans Ferdinan?? Nei det var visst Marilyn Manson. Hmm. Ekstremt nyskapende til å være en Mansonsang. Jeg føler på en måte den ironiske smerten Manson fremstiller her, hadde jeg derimot ikke hørt på teksten hadde ikke det gjort noe heller. Sangen er dritkul. Det er merkelig hvor sentert musikken er på denne plata i forhold til vokalen. Digger soloen her også.

 

"Thay Said That Hell's Not Hot"

 

Minner veldig om den forje, tekstmessig. Vet ikke helt hva jeg skal si om den her. Den er ganske middelmådig. Den er alikevel veldig fengende.

 

"Just A Carcsrash Away"

Det her er kjærlighetssorg. Har du et viktig forhold som skranter eller har nettopp hatt det kan det hende at denne låta får deg til å knekke sammen. Mest sansynelig. Både musikken, vokalen og teksten er er meget samstemte.

"Heart- Shaped Glasses (When The Heart Guides The Hand)"

 

Dette er den første singelen fra albumet. Den er barnslig lett og fengende. Den er morsom og høre på og det klistrer seg lett til hjernen. Denne sangen er faktisk nesten innenfor popsjangeren. Teksten er først veldig lekende og lett, men hvis man ser litt dypere så kan man finne noen så langt nede på bunnen at de ikke engang ser noe vits i å være serriøse lenger. Det blir som når du er så dårlig til å gjøre en ting at du ler istedefor å banne over at du ikke klarer det. Det er en sang om forelskelse, og teksten tilsier at det er håp. Men dette er som sagt sagt fra et svært lavt punkt.

 

"Evidence"

 

Litt lik som "Putting Holes In Happiness," men bare sjangermessig. En av mine favoritter på albumet, sangen er fengende, tøff og sexy. Musikken er VIRKELIG dritkul på den sangen her, det er teksten også. Teksten minner faktisk litt om Marilyn Manson and the Spookykids, alså pre Portrait of An American Family. Etter min tolkning handler denne sangen om utroskap sett fra perspektive til den som er utro. Digger den sangen her. "Fuck me till we know whats unsafe, and we paint over the evidence"

 

"Are You The Rabbit?"

 

Funky shit, det her kommer til å bli spilt rundtomkring i alle strippebarer verden over. Veldig fengende og jeg tror den kommer til å bli veldig kul live. Teksten er en slags "kan du holde ut med meg? Vil du holde ut med meg?-" låt, men ikke på en emoaktig måte, kanskje litt sarkastisk og deffinitivt er teksten litt desperat, men det er hele meningen. Det hører du raskt ved "Faster, faster, faster, faster, faster, I'm late, I'm late, I'm late and the hands on my clock is starting to shake"

 

"Mutilation is the Most Sincere Form Of Flattery"

 

Mutilation er morsom, det er artig å syng med og det gjør teksten i sangen litt mer meningsfull også. Det første man kan tenke seg er at dette er en sang dedikert til band som Green Day eller My Chamical Romance. Eller kanskje den gamle Mansonbasissten Gidget Gein, men alt dette er bare spekulering. Jeg har alltid likt den arrogante og misantropiske siden av Manson og den sangen her er nesten det eneste vi kan høre av den siden på dette albumet. Denne sangen er i allefall et stort "fuck you" til noen, og det vil du nok skjønne hvis du hører den selv også.

 

"You And Me And The Devil Makes 3

 

Den sangen her er enda en av mine favoritter på "EAT ME, DRINK ME," den er en smule som tidligere Nine Inch Nails, bare mye kulere. Kan også minne om "Portrait Of An American Family", men den er mange lysår bedre enn alt på det albumet.  . Den er kjempecatchy musikkmessig og også tekstmessig. Den er morbid og mørk, men på en kul måte. "Murdercute, happyrape, murdercute, happyhappyhappyrape, killer." Det er virkelig sånn her jeg liker Manson.

 

"EAT ME, DRINK ME"

 

Minner en del om "If I Was Your Vampire", og den er en bra avslutter på albumet med tanke på oppbygningen musikkmessig og teksmessig. Utenom dette så tror jeg ikke jeg ville likt den like godt alene, utenfor konteksten.

 

Jeg likte Cd'n godt og jeg setter stor pris på hvordan Manson ar satt nytt liv i musikken sin igjen ved å forandre lydbildet ennå en gang, denne gangen står vi ovenfor en slags blanding av hardrock, goth og emo. Vi får høre en god del gitarsoloer og en annen type distorta vokal pga eksprimentering ved innspilling. Ikke  noe skriking på dette albumet og midtempo musikk igjennom hele plata. Jeg liker personelig litt hardere musikk så jeg syns dette albumet kan helle mot det litt middelmådige, noe aldri Manson har gjort før etter min mening, men på en annen side så er veldig mange av sangene fengende og mange av tekstene er meget sterke. (Selvom det er vansklig å skulle relatere meg til situasjonen han har vært i det siste året, selv.)

 

Denne plata fungerer egentlig til det meste, den fungerer å danse til, den fungerer å ha som bakgrunsmusikk, den fungerer til å gråte til og den fungerer til å få utløp for følelsmessig hat. Det den mangler er mulighet til å filosofere til eller til å få utløp for misantropi slik som det alltid har vært før i Manson sin musikk. Denne plata er veldig mennesklig og veldig "down to earth" selvom metaforer på plata ikke nødvendigvis er like jordnære.

 

Alt i alt vil jeg gi plata en veldig sterk fire. (Av seks)

8587063[/snapback]

 

Veldig bra at du skriver om platen Personlig har jeg ikke hørt den enda. Fikk du bestillt den fra utlandet eller måtte du ty til mer tvilsomme metoder?

Endret 11. mai 2007 av s¤p¤1

[me_andre]

Veldig bra at du skriver om platen  Personlig har jeg ikke hørt den enda. Fikk du bestillt den fra utlandet eller måtte du ty til mer tvilsomme metoder?

8591150[/snapback]

 

Kjøper den det sekundet den kommer ut så da er det vel greit:-)

[me_andre]

Albumet er gratis og offisielt ute for nedlastning på www.myspace.com/marilynmanson

[svinepelz]

"Heart Shaped Glasses" var uvant poppete for Manson, noe som vel kanskje egentlig er et slags framskritt. Ikke hans beste låt, og jeg får en slags underlige Edith Piaf-assosiasjoner av hele greia. Sært?

[Axlingen]

Dette syns jeg var svæææært dårlig av manson...han har bare blitt dårligere og dårligere !

[noodles]

Mindre sinne, mindre skriking, meir kunstnerisk (ikkje naudsynt ein bra ting). Det er ingenting som festar seg etter ei gjennomlytting. Svakt av Manson. Kva skjedde med stilen frå songar som Irresponsible Hate Anthem, Fight Song, Beautiful People, The Nobodies? Pluss for stilige soloar, sjølv om det er ein heilt annan stil enn John5 har ikkje den nye gitaristen direkte dårlege eller kjipe soloar.

 

Manson har gjort noko bra, mykje sært og ein del dårlig. Dette vert for kunstnerisk og lite å gripe fatt i. Det er vanskeleg å gje ein dårleg karakter fordi plata set ikkje noko spor etter seg, verken i ei god eller dårleg retning, men eg vil nok ikkje frivillig høyre på plata som meir enn ein sekundær-aktivitet. To-tre er eit passande terningkast.