Gir mindre klasseforskjeller mer lykke?

[Dotten]

Hvordan skaper det lykkeligere befolkning? Om en som jobber 50 timer uken og som har tatt lang utdannelse opplever å knapt få flere "goder" i livet enn en jevnaldrende som ikke har tatt utdannelse og som nøyer seg med 20 timer i uken så tviler jeg på at førsnevnte blir særlig lykkelig av det.

 

Klasseforskjeller er ingen uting i så måte, såfremt man har gjort seg fortjent til den klassen man tilhører. Men dette går på rettferdighetsprinsippet og det varierer jo fra person til person. (nå snakker jeg om klasser på bakgrunn av økonomi). Selvfølgelig, man får ekstremtilfeller. Men det er merkelig hvordan enkelte partier prøver å gjøre det til noe negativt at mennesker har det godt. Faktisk mener man at noen har det for godt. Da er et kanskje bedre å fokusere på de som har det for dårlig.

 

At noen blir rik fordi de yter mer og derfor kommer i en annen klasse ser jeg intet problem med. At noen blir rik fordi de har flaks og vinner i lotto plager meg egentlig ikke heller. Så lenge klassene er av økonomisk art og har litt fornuft forbundet med fordelingen og det ikke er snakk om klassesamfunn som bygger det på etnisk opprinnelse og slikt så ser jeg lite problem med det.

 

Og det at forskjellen mellom fattig og rik er det som avgjør hvor lykkelig befolkningen er ser jeg på som en av de største flosklene som eksisterer. Et samfunn hvor alle har tilnærmet like mange goder kan skap like mye misnøye som et samfunn hvor man har en klar klasseforskjell. Et klasseløst samfunn er en utopi.

 

Om noen er misfornøyd fordi de er misunnelige på andre så er ikka akkurat det noe jeg håper skal styre fordelingen her i landet. Misunnelse og sjalusi er ikke noe som har med fornuft å gjøre.

 

Folk yter forskjellig her til lands og som man reder så ligger man. Om folk hadde innsett det så ville man nok blitt langt lykkeligere. Lik lønn for likt arbeid er en frase jeg liker. Men så er jo fagforeningene, med LO i spissen, flinke til å sørge for det motsatte akkurat der. Spesielt siden det er fy fy å gi lønn etter innsats og utførelse. Når en med liten ansenitet som yter mest tjener dårligere enn en som yter minst men som har lenger ansenitet så kan man se langt etter "lik lønn for likt arbeid". Og det er et resultat av hva fagforeningene har kjempet frem. Ironisk nok.

[ATWindsor]

Hvordan skaper det lykkeligere befolkning? Om en som jobber 50 timer uken og som har tatt lang utdannelse opplever å knapt få flere "goder" i livet enn en jevnaldrende som ikke har tatt utdannelse og som nøyer seg med 20 timer i uken så tviler jeg på at førsnevnte blir særlig lykkelig av det.

 

Det vet jeg ikke sikkert, men de sosialpsykologiske undersøkelsene jeg har sett har vist at det er tilfellet. Enten man liker det eller ikke.

 

AtW

[klilleng]

Hvordan skaper det lykkeligere befolkning? Om en som jobber 50 timer uken og som har tatt lang utdannelse opplever å knapt få flere "goder" i livet enn en jevnaldrende som ikke har tatt utdannelse og som nøyer seg med 20 timer i uken så tviler jeg på at førsnevnte blir særlig lykkelig av det.

Det vet jeg ikke sikkert, men de sosialpsykologiske undersøkelsene jeg har sett har vist at det er tilfellet. Enten man liker det eller ikke.

7690249[/snapback]

Jeg vil ihvertfall bli veldig lykkelig hvis jeg kan jobbe i en slack jobb 20 timer i uken, og tjene det samme som en som jobber 50 timer.

[ATWindsor]

Hvordan skaper det lykkeligere befolkning? Om en som jobber 50 timer uken og som har tatt lang utdannelse opplever å knapt få flere "goder" i livet enn en jevnaldrende som ikke har tatt utdannelse og som nøyer seg med 20 timer i uken så tviler jeg på at førsnevnte blir særlig lykkelig av det.

Det vet jeg ikke sikkert, men de sosialpsykologiske undersøkelsene jeg har sett har vist at det er tilfellet. Enten man liker det eller ikke.

7690249[/snapback]

Jeg vil ihvertfall bli veldig lykkelig hvis jeg kan jobbe i en slack jobb 20 timer i uken, og tjene det samme som en som jobber 50 timer.

7690338[/snapback]

 

Å ha små klasseforskjeller er ikke ensbetydene med at man får samme årslønn helt uavhengig av hva man gjør. Forsåvidt er det jo interessant om folk også blir lykkeligere av mer fri (det vet jeg ikke), i såfall er det kanskje verd å vurdere å innføre tiltak som jør at befolkningen jobber mindre (såklart på bekostning av materiell velstand), da en jevn økning i materiell velstand ikke ser ut til å ha noen spesiell innvirkning på befolkningens lykke, når det er over et visst minimumsnivå. Peronsonlig synes jeg det høres lite ut å jobbe 20 timer i uka, men det er kanskje bare vane?

 

AtW

[klilleng]

Å ha små klasseforskjeller er ikke ensbetydene med at man får samme årslønn helt uavhengig av hva man gjør. Forsåvidt er det jo interessant om folk også blir lykkeligere av mer fri (det vet jeg ikke), i såfall er det kanskje verd å vurdere å innføre tiltak som jør at befolkningen jobber mindre (såklart på bekostning av materiell velstand), da en jevn økning i materiell velstand ikke ser ut til å ha noen spesiell innvirkning på befolkningens lykke, når det er over et visst minimumsnivå. Peronsonlig synes jeg det høres lite ut å jobbe 20 timer i uka, men det er kanskje bare vane?

7690636[/snapback]

20 timer er fint det. Så kan jeg bruke resten av uken på å cruise rundt i en Porsche GT3 som jeg også trenger for å være lykkelig.

[Dotten]

ATW: Nå ville ikke jeg bli lykkeligere om de som er rikere enn meg blir mindre rik. Om det er tilfellet for folk så er ikke det akkurat et godt argument for å fjerne eller redusere klasseforskjellene. Om folk er ulykkelige grunnet sjalusi og misunnelse så får de være det, slike ting bør aldri diktere fordeling av goder.

 

Angående psykologi så er det velkjent at motivasjon og trivsel får man om man føler seg verdsatt. Jeg tviler på at en som seiler tre uker og er vekke fra familien føler seg særlig verdsatt om han må innfinne seg med at en som jobber 9-1600 på land tjener det samme og i tillegg kan være med familie og venner hver dag. Det samme går for dem som studerer 8 år bare for å oppleve at man tjener det samme som om man ikke hadde studert i det hele tatt.

 

Mindre klasseforskjeller gjør ikke folk mer lykkelig. Det endrer kun hvem som blir lykkeligere. De som yter eller de som ikke yter. De som satser eller de som ikke satser.

 

Jeg har vært borti mange psykologiundersøkelser og foredrag som berører lykke, spesielt knyttet til arbeidsmarked, ingen av dem tilsier at mindre klasseforskjeller medfører mer lykke. Noe som for ordens skyld er veldig vanskelig å måle, da det er individuelt hvilken kriterier man setter for lykke. At dette er knyttet opp mot at man ser på hva naboen har tviler jeg på, det er av liten effekt og jeg har aldri hørt om det som faktor for å gjøre folk lykkelige. Så jeg er veldig spent på hvilken undersøkelser det er du har vært borte i.

[Tokse]

20 timer er fint det. Så kan jeg bruke resten av uken på å cruise rundt i en Porsche GT3 som jeg også trenger for å være lykkelig. 

7690926[/snapback]

Jappeklisjèen lever fortsatt i beste velgående tydeligvis, ihvertfall i visse deler av befolkningen..

[ATWindsor]

ATW: Nå ville ikke jeg bli lykkeligere om de som er rikere enn meg blir mindre rik. Om det er tilfellet for folk så er ikke det akkurat et godt argument for å fjerne eller redusere klasseforskjellene. Om folk er ulykkelige grunnet sjalusi og misunnelse så får de være det, slike ting bør aldri diktere fordeling av goder.

 

Angående psykologi så er det velkjent at motivasjon og trivsel får man om man føler seg verdsatt. Jeg tviler på at en som seiler tre uker og er vekke fra familien føler seg særlig verdsatt om han må innfinne seg med at en som jobber 9-1600 på land tjener det samme og i tillegg kan være med familie og venner hver dag. Det samme går for dem som studerer 8 år bare for å oppleve at man tjener det samme som om man ikke hadde studert i det hele tatt.

 

Mindre klasseforskjeller gjør ikke folk mer lykkelig. Det endrer kun hvem som blir lykkeligere. De som yter eller de som ikke yter. De som satser eller de som ikke satser.

 

Jeg har vært borti mange psykologiundersøkelser og foredrag som berører lykke, spesielt knyttet til arbeidsmarked, ingen av dem tilsier at mindre klasseforskjeller medfører mer lykke. Noe som for ordens skyld er veldig vanskelig å måle, da det er individuelt hvilken kriterier man setter for lykke. At dette er knyttet opp mot at man ser på hva naboen har tviler jeg på, det er av liten effekt og jeg har aldri hørt om det som faktor for å gjøre folk lykkelige.  Så jeg er veldig spent på hvilken undersøkelser det er du har vært borte i.

7691040[/snapback]

 

At du personlig ikke lar din lykkefølelse påvirkes overhodet av hvor rike andre rundt deg er har ikke noe å si (og selv det må jeg innrømme tviler sterkt på er tilfellet). om befolkningen som helhet blir lykkligere. Sosial sammenlikningen er vesentlig del av menneskelig natur, hva gjør at man skal diskvalifisere å ta hensyn til dette? Hva oppnår man med å ignorere dette?

 

Og hvordan vet du at mindre klasseforskjeller ikke gjør folket som helhet lykkligere? Er det noe du spekulerer i?

 

Du kan sjekke ut følgende undersøkelser:

 

Lyubomirsky S. (2001) . Why are some people happier than others? The role of cognitive and motivational processes in well-being.

 

Mussweiler T. Comparison processes in social judgement. Mechanics and consequences.

 

Hagerty M. R. Social comparisons of income in one's community: Evidence from national surveys of income and happiness.

 

Ellers kan du sjekke ut boka "Social Psychology" Av Myers.

 

Ellers vil jeg igjen påpeke at "mindre klasseforskjeller" ikke er det samme som at alle skal tjene det samme uavhengig av hva de gjør eller hvor mye de arbeider.

 

AtW

[Gjest Bruker-95147]

Det burde blitt lagd en egen tråd om begrepet "lykke". Selv vil jeg si at jeg aner ikke hva det betyr, eller det vil si jeg vet jo såklart når og hva som gjør meg fornøyd, men hvordan heve fornøydhet til å bli lykke og beholde den tilstanden av lykkelighet skjønner jeg ikke. Er faktisk ikke helt sikker på at "lykken" er meningen med livet.

[ATWindsor]

Det burde blitt lagd en egen tråd om begrepet "lykke". Selv vil jeg si at jeg aner ikke hva det betyr, eller det vil si jeg vet jo såklart når og hva som gjør meg fornøyd, men hvordan heve fornøydhet til å bli lykke og beholde den tilstanden av lykkelighet skjønner jeg ikke. Er faktisk ikke helt sikker på at "lykken" er meningen med livet.

7691526[/snapback]

 

Det er "bestemt" av at mer ber befolkningsgrupper bedømme hvor lykklige de føler seg. Såklart kan det argumenteres for at statens rolle ikke er å maksimere befolkningens lykke. Men isåfall, hva bør være statens mål?

 

AtW

[Gjest Bruker-95147]

Det burde blitt lagd en egen tråd om begrepet "lykke". Selv vil jeg si at jeg aner ikke hva det betyr, eller det vil si jeg vet jo såklart når og hva som gjør meg fornøyd, men hvordan heve fornøydhet til å bli lykke og beholde den tilstanden av lykkelighet skjønner jeg ikke. Er faktisk ikke helt sikker på at "lykken" er meningen med livet.

7691526[/snapback]

 

Det er "bestemt" av at mer ber befolkningsgrupper bedømme hvor lykklige de føler seg. Såklart kan det argumenteres for at statens rolle ikke er å maksimere befolkningens lykke. Men isåfall, hva bør være statens mål?

 

AtW

7691550[/snapback]

 

Jeg lurer på om lykken er en blindvei...? Kanskje for å oppnå den kortvarige ekte følelsen av lykke så er den betinget av en viss grad av lidelse for at man skal verdsette lykken, og derfor velger mange bort lidelsen og håper/forlanger at "noen" kommer og serverer lykken på et sølvfat fordi behovet er grunnleggende og vår natur forteller oss at vi skal ta minste motstands vei.

Det er uannsett for meg fanden så vanskelig og definere lykke, men kanskje "den" heftige forelskelse man opplevde for en hel masse år siden (ca 1485 tror jeg :!: ) er det nærmeste jeg kommer...når man knuller døgnet rundt, ofrer seg kun for et annet menneske og knuller litt til var lykken

[ATWindsor]

Det burde blitt lagd en egen tråd om begrepet "lykke". Selv vil jeg si at jeg aner ikke hva det betyr, eller det vil si jeg vet jo såklart når og hva som gjør meg fornøyd, men hvordan heve fornøydhet til å bli lykke og beholde den tilstanden av lykkelighet skjønner jeg ikke. Er faktisk ikke helt sikker på at "lykken" er meningen med livet.

7691526[/snapback]

 

Det er "bestemt" av at mer ber befolkningsgrupper bedømme hvor lykklige de føler seg. Såklart kan det argumenteres for at statens rolle ikke er å maksimere befolkningens lykke. Men isåfall, hva bør være statens mål?

 

AtW

7691550[/snapback]

 

Jeg lurer på om lykken er en blindvei...? Kanskje for å oppnå den kortvarige ekte følelsen av lykke så er den betinget av en viss grad av lidelse for at man skal verdsette lykken, og derfor velger mange bort lidelsen og håper/forlanger at "noen" kommer og serverer lykken på et sølvfat fordi behovet er grunnleggende og vår natur forteller oss at vi skal ta minste motstands vei.

Det er uannsett for meg fanden så vanskelig og definere lykke, men kanskje "den" heftige forelskelse man opplevde for en hel masse år siden (ca 1485 tror jeg :!: ) er det nærmeste jeg kommer...når man knuller døgnet rundt, ofrer seg kun for et annet menneske og knuller litt til var lykken

7691632[/snapback]

 

Det er sant at man fort tilpasser seg livssituasjonen, og at lykkefølelse ofte kommer av forandringer til det bedre, ikke nødvendigvis en konstant mengde "brahet". Men man kan allikevel se trender blant befolkningsgrupper når enkelte parametre er forandret. Penger har genrelt lite med lykke å gjøre, sosiale relasjoner mye.

 

AtW

[Gjest Bruker-95147]

Penger har genrelt lite med lykke å gjøre, sosiale relasjoner mye.

 

 

AtW

7691664[/snapback]

 

Den tror jeg absolutt på. Forståelse og aksept/respekt for hverandres ulikheter på tvers av rang er definitivt viktig for en kollektiv lykke, men garanterer ikke personlig lykke, fordi når/hvis du er borte fra gruppen forsvinner følelsen. Den vedvarende personlig lykken mener jeg er uavhengig av fellesskapet, eller rettere sagt, jeg håper det.

[McFly]

ATW: Nå ville ikke jeg bli lykkeligere om de som er rikere enn meg blir mindre rik.

 

Dette blir på mange måter en stråmann. De som hevder at klasseforskjeller påvirker lykke hevder nemlig ikke at man blir ulykkelig av å tjene mindre enn de rike. De hevder man blir mindre lykkelige av å tjene mindre enn det som er vanlig. Det er derfor fult mulig at man blir mer lykkelig om middelklassen tjener mindre.

 

Om folk er ulykkelige grunnet sjalusi og misunnelse så får de være det, slike ting bør aldri diktere fordeling av goder.

 

Dette blir akkurat som kommunistene som avfeier egoisme og grådighet. Misunnelse er en sentral del av den menneskelige natur, og kan derfor ikke ignoreres. Det kan også være slik at det du kaller misunnelse, gjerne kan kalles noe annet av andre. "Misunnelse" er gjerne et slikt busemannbegrep som høyresiden bruker for å stemple ting de ikke liker.

 

Mindre klasseforskjeller gjør ikke folk mer lykkelig. Det endrer kun hvem som blir lykkeligere. De som yter eller de som ikke yter. De som satser eller de som ikke satser.

 

Slettes ikke, man har noe som kalles den fallende marginaleffekt. Den tilsier at nytten av en ny krone blir redusert dess flere kroner man har fra før, noe som egentlig er ganske innlysende. Det å gi ti uteliggere hundre kroner ekstra i uka skaper mer nytte enn å gi Røkke tusen kroner ekstra i uka. Slik sett kan faktisk den totale nytten eller lykken økes ved omfordeling.

 

Jeg har vært borti mange psykologiundersøkelser og foredrag som berører lykke, spesielt knyttet til arbeidsmarked, ingen av dem tilsier at mindre klasseforskjeller medfører mer lykke. Noe som for ordens skyld er veldig vanskelig å måle, da det er individuelt hvilken kriterier man setter for lykke. At dette er knyttet opp mot at man ser på hva naboen har tviler jeg på, det er av liten effekt og jeg har aldri hørt om det som faktor for å gjøre folk lykkelige.  Så jeg er veldig spent på hvilken undersøkelser det er du har vært borte i.

7691040[/snapback]

 

Det å ha mindre enn andre i seg selv fører ikke nødvendigvis til mindre lykke, men det å tjene mindre andre påvirker ofte de faktorene som gjør at man føler seg lykkelig. Det å ha mindre enn andre øker sannsynligheten for å bli syk, å bli utsatt for vold, å bli ensom, at ens barn skal lykkes og andre negative ting. Man får også redusert sannsynligheten for å danne stabile familieforhold, få barn, få en bedre jobb, få et godt sosialt nettverk og andre slike ting. De som tjener mindre enn andre har også gjerne kjipere jobber og dårligere arbeidsforhold enn andre.

 

Det er også slik at samfunnet bygges opp etter hva som er vanlig å ha. Hvis nestne alle har bil, så bygger man i større grad butikker i kjøpesenter utenfor sentrum, noe som gjør dem vanskeligere å nå for fattige. Når samfunnet blir rikere, så blir det også mer vanlig å ha ting som mobiltelefoner og PC/internett, og da blir man fort utenfor om man ikke har råd til de godene. Det er ganske konkrete negative konsekvenser av å ha mindre enn andre.

 

Om noen er misfornøyd fordi de er misunnelige på andre så er ikka akkurat det noe jeg håper skal styre fordelingen her i landet. Misunnelse og sjalusi er ikke noe som har med fornuft å gjøre.

 

Misunnelig og sjalusi er veldig naturlig. For det første, så kan det du kaller sjalusi være berettighet harme for å bli urettferdig behandlet. Dette fordi inntektsforskjeller er urettferdige som i urimelige når de avhenger av faktorer som individet selv ikke har kontroll over. Kontroll over eget liv er tross alt en mye, vitenskapen tillater ikke noen fri vilje, det er mytologi. For det andre, så er sosial status rent biologisk den måte evolusjonen har blitt drevet fremover hos mennesket. Det er da naturlig at man opplever frustrasjon over å tjene mindre enn andre.

Endret 10. januar 2007 av McFly

[Dotten]

At du personlig ikke lar din lykkefølelse påvirkes overhodet av hvor rike andre rundt deg er har ikke noe å si (og selv det må jeg innrømme tviler sterkt på er tilfellet). om befolkningen som helhet blir lykkligere. Sosial sammenlikningen er vesentlig del av menneskelig natur, hva gjør at man skal diskvalifisere å ta hensyn til dette? Hva oppnår man med å ignorere dette?

 

Poenget er jo at dette går begge veier. Det er jo ikke slik at det bare er en side av mynten. Om to personer med vidt forskjellig jobb, kompetanse og arbeidspress tjener det samme så er det normalt at den ene syntes det er grovt urettferdig. Det er jo ikke slik at man generelt sett blir mer lykkelig. Det er en floskel. Det eneste som endrer seg med å minske forskjellene er jo hvem som blir mest lykkelig og ikke.

 

Og hvordan vet du at mindre klasseforskjeller ikke gjør folket som helhet lykkligere? Er det noe du spekulerer i?

 

Ja så absolutt. Akkurat som de som mener det motsatte spekulerer. Lykken forskyver seg fra en gruppe til en annen. Det er ikke slik at en gruppe som er lykkelig forblir lykkelig, mens den ulykkelige gruppen med ett blir lykkelig og alle da sitter lykkelig. Det er flere nyanser enn det og konsekvenser er det begge veier.

 

Med å minske klasseskillene vil man gjøre folk som er lykkelige mer ulykkelig ved at man føler urettferdighet. Det er ikke til å komme utenom. Jeg hevder ikke at folk generelt sett blir mer lykkelig av klasseforskjeller, jeg hevder at gruppen som yter mest har sjangs for å bli mest lykkelig. Om den gruppen som gjør minst er i flertall så vil jeg tro generelt sett blir mer lykkelige av mindre klasserforskjeller. Men så er ikke det akkurat positivt.

 

Klasseforskjeller gjør folk lykkelige det også. Det er ikke til å komme utenom. Alt avhenger av hvilken kriterier man setter for lykke. Penger? Familie? Helse? Å i det hele tatt bruke folkelig lykke som et argument for noe rent politisk er jo en floskel i seg selv. Det er ikke noe unisont som gjør folk lykkelig.

 

ATW: Nå ville ikke jeg bli lykkeligere om de som er rikere enn meg blir mindre rik.

 

Dette blir på mange måter en stråmann. De som hevder at klasseforskjeller påvirker lykke hevder nemlig ikke at man blir ulykkelig av å tjene mindre enn de rike. De hevder man blir mindre lykkelige av å tjene mindre enn det som er vanlig. Det er derfor fult mulig at man blir mer lykkelig om middelklassen tjener mindre.

 

Som sagt, dette blir en floskel da det er høyst varierende hva en blir lykkelig av. Å bruke lykke som argument for noe er jo bare søkt. Folk er forskjellig og noen vil bli ulykkelige av mindre klasseforskjeller, andre lykkelige.

 

Om det i det hele tatt er hensiktsmessig å satse på at folk flest er lykkelige kommer jo helt ann på hvilken kriterier folk flest har for lykke. Om noen blir lykkelig av ondskap, skal man da satse på ondskap for å gjøre dem lykkelige (uten sammenligning forøvrig)?

.

 

 

Dette blir akkurat som kommunistene som avfeier egoisme og grådighet. Misunnelse er en sentral del av den menneskelige natur, og kan derfor ikke ignoreres.

 

Alt kan ignoreres. Det er ingenting som tilsier at man må ta hensyn til misunnelse og egoisme.

 

Det kan også være slik at det du kaller misunnelse, gjerne kan kalles noe annet av andre.

 

Er avhengig av øyet som ser det.

 

"Misunnelse" er gjerne et slikt busemannbegrep som høyresiden bruker for å stemple ting de ikke liker.

 

En spade er en spade og misunnelse er for meg misunnelse. Hva denne formen for argument er god for er for meg ukjent. Usaklig er det nå uansett om det er å tillegge meg meninger du prøver på.

 

 

Misunnelig og sjalusi er veldig naturlig.

Du sier ikke det. Det samme er hat, kjærlighet, sult og tørste. At ting er naturlig gjør det ikke riktig.

[McFly]

Som sagt, dette blir en floskel da det er høyst varierende hva en blir lykkelig av. Å bruke lykke som argument for noe er jo bare søkt. Folk er forskjellig og noen vil bli ulykkelige av mindre klasseforskjeller, andre lykkelige.

 

Jeg vil heller si at det er du som kommer med en floskel her. Det er faktisk en god del som nesten alle trenger for å være lykkelige: En velstand som er omtrent slik som er vanlig i samfunnet man lever i, familie, venner, en jobb man trives i og andre slike ting. Det er også en klar tendens til at folk blir mer lykkelige dess høyere sosial status man har. Det at man velger ulike ting, er gjerne fordi de fleste vet de uansett ikke kan velge å bli rik kapitalist med masse damer og sportsbiler.

 

Du svarte forresten ikke på det med den fallende marginaleffekt. Den har faktisk blitt brukt som et argument for omfordeling siden begynnelsen av attenhundretallet, fordi den rett og slett viser at det er svært sannsynlig at den totale lykken øker med noe omfordeling.

 

Om det i det hele tatt er hensiktsmessig å satse på at folk flest er lykkelige kommer jo helt ann på hvilken kriterier folk flest har for lykke. Om noen blir lykkelig av ondskap, skal man da satse på ondskap for å gjøre dem lykkelige (uten sammenligning forøvrig)?

.

 

Utøvelse av ondskap fører til ulykke for andre, og utgår derfor som mål i et lykkebasert samfunn også. Som sagt tidligere, de aller fleste blir lykkelige av omtrent de samme tingene.

 

 

Alt kan ignoreres. Det er ingenting som tilsier at man må ta hensyn til misunnelse og egoisme.

 

Alt kan ignoreres, men resultatene av det blir gjerne ikke særlig vellykkete. Dessuten, hva annet enn lykke kan være politikkens mål?

 

En spade er en spade og misunnelse er for meg misunnelse. Hva denne formen for argument er god for er for meg ukjent. Usaklig er det nå uansett om du det er å tillegge meg meninger du prøver på.

 

Slettes ikke, misunnelse er å være sur fordi andre har mer enn deg og det alene. Derimot, hvis man er ulykkelig fordi man lider av konkrete konsekvenser av å ha mindre enn andre, så vil jeg ikke sik at det er ren misunnelse eller misunnelse i det hele tatt. Hvor mye man tjener i forhold til andre er jo også et manifestasjon av hvordan samfunnet verdsetter deg, og det er da naturlig at man blir deppet av å tjene lite, fordi det betyr at folk ikke verdsetter deg.

 

 

Du sier ikke det. Det samme er hat, kjærlighet, sult og tørste. At ting er naturlig gjør det ikke riktig.

7692393[/snapback]

 

Nei, men det å ignorere noe som er naturlig får gjerne negative konsekvenser av en eller annen art.

 

Med å minske klasseskillene vil man gjøre folk som er lykkelige mer ulykkelig ved at man føler urettferdighet. Det er ikke til å komme utenom. Jeg

 

Det er å komme utenom, nettopp fordi man har begrenset kontroll over eget liv, og det å gjøre det bedre enn andre i stor grad ikke er fortjent.

 

Alt avhenger av hvilken kriterier man setter for lykke. Penger? Familie?

 

Ens familieliv og helse samt masse annet er i stor grad påvirket av ens klassetilhørighet.

Endret 10. januar 2007 av McFly

[Gjest Bruker-95147]

lykke lykka el. -n (norr lykka, lty (ge)lucke 'skjebne; lykke') 

  1 skjebne, tilfeldighet prøve l-n / er l-n god, rekker vi toget 

  2 god skjebne, hell fiskel-, vinnerl- / ha l-n med seg / bedre l- neste gang! / det var en l- at skredet gikk bortenfor husene / til all l- heldigvis, som vel var / gjøre l- hos publikum ha suksess / l-n var bedre enn forstanden / l- på reisen! god reise!; ofte iron: jeg er likeglad, det samme kan det være / i ønsker: til l- (med dagen, konfirmanten)! gratulerer! / l- til! godt ønske for en som skal begynne med noe 

  3 gode levekår jordisk l- 

  4 dyp og varig følelse av glede og velvære finne l-n / stråle av l- 

 

Finner meg selv i nr4.

 

lykke -n

1 skjebne; hell: prøve, friste lykken / svare, velge på lykke og fromme; god skjebne: han hadde den lykke å være frisk helt til 90-års-alderen / det var en (Guds) lykke at det gikk så bra / ha lykken med seg / lykken var bedre enn forstanden / lykken smilte til ham, stod ham bi han var heldig, det gikk godt; ønske noen hell og lykke / lykke til med forberedelsene! / til lykke (ɔ: gratulerer) med dagen! / bedre lykke neste gang! / lykke på reisen!; til all lykke (ɔ: heldigvis) var strømmen skrudd av / enhver er sin egen lykkes smed ens fremgang avhenger av en selv / gjøre sin lykke få en god stilling, gode kår e.l. / søke lykken; skuespillet gjorde stormende lykke ɔ:vakte stor begeistring

2 dyp glede: være fylt av en stille lykke

Etym.:sen gno. lukka, lykka , mnty. (ge)lucke

 

Nr2 passer fortreffelig

[Dotten]

Jeg vil heller si at det er du som kommer med en floskel her. Det er faktisk en god del som nesten alle trenger for å være lykkelige: En velstand som er omtrent slik som er vanlig i samfunnet man lever i, familie, venner, en jobb man trives i og andre slike ting.

 

Du kan gjerne mene at det er en fellesnevner som gjør folk lykkelige. Men så er det slik at dette varierer. Både fra person til person og gruppe til gruppe. Men her er vel vi uenige.

 

Det er også en klar tendens til at folk blir mer lykkelige dess høyere sosial status man har.

 

Noe som ikke nødvendigvis gjør det riktig. Lykke betyr ikke at noe er fundamentalt riktig. Som tidligere påpekt.

 

 

Du svarte forresten ikke på det med den fallende marginaleffekt. Den har faktisk blitt brukt som et argument for omfordeling siden begynnelsen av attenhundretallet, fordi den rett og slett viser at det er svært sannsynlig at den totale lykken øker med noe omfordeling.

 

Om du leser hva jeg har skrevet så er det svart på. Om du antar at jeg er motstander av omfordeling eller motstander av å minske klasseforskjellene så tar du for ordens skyld feil. For det er jeg ikke.

 

Men at folk blir lykkeligere jo mindre forskjellene er tror jeg overhodet ikke på. Og om det skulle stemme så er ikke det noe som gjør det riktig av den grunn. Lykke er ikke synonymt med at man gjør noe riktig. Som nevnt, dette har med kriteriene for lykken.

 

 

Utøvelse av ondskap fører til ulykke for andre, og utgår derfor som mål i et lykkebasert samfunn også.

 

Akkurat. Og utøvelse av godhet vil også gjøre folk ulykkelige, for det finnes dessverre mennesker som ønsker ondskap. Alt henger sammen og det er konsekvenser begge veier av valg man gjør. Som nevnt er det å bruke lykke som fasit på hva som er riktig en floskel. Man må ta hensyn til hva folk blir lykkelig av og velge om det er riktig eller ikke.

 

Det er som Lex Luthor i tegneserien som påpeker at hans ondskap er det som gjør Supermann godere. Ting er avhengig av hverandre.

 

En mans lykke er en annen manns ulykke. Er hva det hele koker ned til. Så da er spørsmålet hvilken mann er det mest riktig skal være lykkelig?

 

Som sagt tidligere, de aller fleste blir lykkelige av omtrent de samme tingene.

En påstand jeg ikke sier meg enig i. Men du får gjerne være uenig. Men så er ikke lykke i seg selv et mål, man må ta hensyn til om det midlene som gjør folk lykkelige er riktige. Om folk flest er egoister så vil man altså gjøre folk lykkelige om de fikk lov å være egoister. Men da ville igjen ingen vise omtanke for hverandre så da vil folk alikevel bli ulykkelige. Så da er det bedre til å legge opp til at folk må vise omsorg og ta uegoistiske valg. Selv om da noen egoister nok vil bli ulykkelige.

 

Det finnes ingen fasit for å gjøre alle lykkelige og det er intet mål heller at flest mulig skal være lykkelig. Dette er helt avhengig av om det som gjør en lykkelig er riktig eller ikke. (dette går i ring nå)

 

Alt kan ignoreres, men resultatene av det blir gjerne ikke særlig vellykkete. Dessuten, hva annet enn lykke kan være politikkens mål?

 

Å sørge for at man blir lykkelig av de riktige tingene. Og om man ikke blir lykkelig av det så får man heller være ulykkelig.

 

Så får hver og en avgjøre hva som er riktig eller ikke.

 

 

Slettes ikke, misunnelse er å være sur fordi andre har mer enn deg og det alene.

 

Misunnelse er å ønske det andre har som en selv ikke har.

 

Derimot, hvis man er ulykkelig fordi man lider av konkrete konsekvenser av å ha mindre enn andre, så vil jeg ikke sik at det er ren misunnelse eller misunnelse i det hele tatt.

Dette er jo helt avhengig av om den som ønsker det en annen har fortjener det eller ikke. Om jeg jobber mindre enn min nabo og han har en bil jeg vil ha så er det ikke riktig at jeg får den bilen bare fordi det gjør meg lykkelig, når jeg strengt talt ikke har fortjent den. Naboen som har slitt for sin bil, noe jeg ikke har, vil fort kunne bli ulykkelig fordi alt hans slit ikke gir han noe ekstra om jeg også skulle få bilen bare fordi det gjør meg lykkelig.

 

Sirkelen igjen.

 

Hvor mye man tjener i forhold til andre er jo også et manifestasjon av hvordan samfunnet verdsetter deg, og det er da naturlig at man blir deppet av å tjene lite, fordi det betyr at folk ikke verdsetter deg.

 

Det er helt avhengig av hvorfor man tjener lite. Om min kollega som ikke seiler blir ulykkelig fordi han tjener mindre enn jeg som seiler og er vekke fra familie i lang tid så er det ingenting galt i det. Det er rett og slett rettferdi at jeg tjener mer. Man kunne gjerne gjøre det slik at vi tjener like mye, noe som gjør han lykkeligere. Men da blir jeg igjen ulykkeligere fordi den ekstra innsatsen min ikke gir meg noe ekstra og jeg igjen føler meg mindre verdsatt.

 

Igjen, hvem er det mest rettferdig er lykkelig i eksemplene? Dette er en evig kabal og det finnes ingen ensidig løsning på det.

 

 

Ens familieliv og helse samt masse annet er i stor grad påvirket av ens klassetilhørighet.

7692471[/snapback]

 

Er det derfor folk som bor på gaten kan være lykkelige? Eller folk som lever i en ideologi hvor man knapt skal eie nålen i veggen? Mennesker er forskjellige og bare fra kultur til kultur er det enorme forskjeller på hva som gjør en lykkelig eller ikke.

 

De som hele tiden streber etter å komme en klasse opp vil aldri bli lykkelige om det er målet, vil jeg tørre å påstå. For klatrer man et steg så vil man gjerne opp et steg til. Og man vil alltid ende med å gå forbi noen.

 

Men det faktum at vi er så unisont uenige når det gjelder likheter/ulikheter mellom mennesker gjør at vi aldri kan bli enig her. Det er ingen fellesnevner for lykke, jeg har inntrykk av at du mener det. Så da kommer man ikke langt når man forholder seg til to forskjellige verdener

[Dotten]

Penger har genrelt lite med lykke å gjøre, sosiale relasjoner mye.

 

AtW

7691664[/snapback]

 

Men så snakker vi jo her om klasseforskjeller og der er penger det essensielle. Så om penger ikke har noe med lykke å gjøre, hvordan kan da klasseforskjeller ha det? For det er jo pengene/verdiene man har som avgjør hvilken klasse man hører til.

 

Så hvordan kan du mene at penger har generelt lite med lykke å gjøre, men samtidig hevder at mindre klasseforskjeller vil gjøre folk mer lykkelig? Det finner jeg selvmotsigende. Eller snakker vi om hverandre og du omtaler andre slags klasseforskjeller enn det jeg gjør?

[McFly]

Du kan gjerne mene at det er en fellesnevner som gjør folk lykkelige. Men så er det slik at dette varierer. Både fra person til person og gruppe til gruppe. Men her er vel vi  uenige.

 

Lurte på om du kunne utdype dette litt mer Hva slags forskjeller er det snakk om?

 

Noe som ikke nødvendigvis gjør det riktig. Lykke betyr ikke at noe er fundamentalt riktig. Som tidligere påpekt.

 

Hva er det så som avgjør hva som er riktig og galt?

 

 

Om du leser hva jeg har skrevet så er det svart på. Om du antar at jeg er motstander av omfordeling eller motstander av å minske klasseforskjellene så tar du for ordens skyld feil. For det er jeg ikke.

 

Jeg oppfattet det ikke slik, fordi jeg vet hva du står for Debatten gjelder hvorvidt utjevning av klasseforskjeller og omfordeling skaper mer lykke eller ikke. Andre årsaker til det har vi vel holdt utenfor enn så lenge.

 

 

Akkurat. Og utøvelse av godhet vil også gjøre folk ulykkelige, for det finnes dessverre mennesker som ønsker ondskap.

 

Det spørs dog om ikke godhet i sum skaper mer lykke enn ondskap.

 

En mans lykke er en annen manns ulykke. Er hva det hele koker ned til. Så da er spørsmålet hvilken mann er det mest riktig skal være lykkelig?

 

Her ser man på hva som gir mest lykke i sum. Grunnet den fallende marginaleffekt, så vil det for det meste lønne seg å tenke noe på dem i bunnen. På samme måte kan man forvente at ulykke og frykt er en sterkere og mer vedvarende størrelse enn lykke, og slik sett veier man i større grad å eliminere ulykke.

 

Om folk flest er egoister så vil man altså gjøre folk lykkelige om de fikk lov å være egoister. Men da ville igjen ingen vise omtanke for hverandre så da vil folk alikevel bli ulykkelige. Så da er det bedre til å legge opp til at folk må vise omsorg og ta uegoistiske valg. Selv om da noen egoister nok vil bli ulykkelige.

 

Man kan da hevde at dem samlete lykken blir større om folk viser omtanke for hverandre, enn om alle er egoistiske. Selv om individet selv kan vinne på å være egoistiske, så taper de fleste individene om alle helt konsekvent er så egoistiske som mulig.

 

 

 

Misunnelse er å ønske det andre har som en selv ikke har.

 

Noe som i bunn og grunn er helt naturlig, og også helt forståelig.

 

Dette er jo helt avhengig av om den som ønsker det en annen har fortjener det eller ikke. Om jeg jobber mindre enn min nabo og han har en bil jeg vil ha så er det ikke riktig at jeg får den bilen bare fordi det gjør meg lykkelig, når jeg strengt talt ikke har fortjent den. Naboen som har slitt for sin bil, noe jeg ikke har, vil fort kunne bli ulykkelig fordi alt hans slit ikke gir han noe ekstra om jeg også skulle få bilen bare fordi det gjør meg lykkelig.

 

Men så kan det hende at naboen din er istand til å jobbe mer enn deg og/eller tjener mer enn deg grunnet faktorer han selv ikke har kontroll over, og da er den bilen i bunn og grunn ikke fortjent.

 

Ble litt trøtt, skal seg over svaret på nytt imorgen