Kva er greit å ta bilete av?

[vifteovn]

Gjekk gjennom markens her ein dag (handlegata i Kristiansand) og butikkane begynte å stenga, kikka inn på ein kaffibar der dei stengte, det såg hektisk og morsoamt ut, men eg turte ikkje ta bilete, fordi eg ikkje kunne gå inn å spør dei (teoretisk kunne eg jo det), men eg følte ikkje for å gå inn og avbryta dei og gjera alt "kunstig".

 

Skulle eg bare gitt f og tatt bilete av dei? Det er jo bare eit "augeblink" bevart på minnebrikka kontra netthinna.

 

Eller er det korleis eg bruke bilete i ettertid?

 

Det er jo morosamt å ta bilete av folkemasser, må ein spør alle?

 

 

AHHH, eg trenge litt fotoetikk

[Bruker-88036]

For ikke så lenge siden var det en tråd om noe av det samme du spør om. Og i den tråden mener jeg det var noen linker til "hva som er lov".

 

redigert: Eller det var vel ikke det i den andre tråden allikevel. Der var det snakk om bilder på nett.

Endret 1. november 2006 av pybalto

[Gissan]

Gjekk gjennom markens her ein dag (handlegata i Kristiansand) og butikkane begynte å stenga, kikka inn på ein kaffibar der dei stengte, det såg hektisk og morsoamt ut, men eg turte ikkje ta bilete, fordi eg ikkje kunne gå inn å spør dei (teoretisk kunne eg jo det), men eg følte ikkje for å gå inn og avbryta dei og gjera alt "kunstig".

 

Skulle eg bare gitt f og tatt bilete av dei? Det er jo bare eit "augeblink" bevart på minnebrikka kontra netthinna.

 

Eller er det korleis eg bruke bilete i ettertid?

 

Det er jo morosamt å ta bilete av folkemasser, må ein spør alle?

 

 

AHHH, eg trenge litt fotoetikk

7198924[/snapback]

Tror ikke det skal være noe problem så lenge ikke det er én person i fokus, Ser man mange forskjellige fjes, og noens bakhode, skal det ikke ha så veldig mye å si for etikken, synes nå jeg..

 

Men det er vel regler for det også..

[Republic3D]

Skulle tro eksempelet du siktet til ville gått greit. Men personlig hadde jeg blitt veldig skeptisk om noen kikket innom og tok et bilde uten å spørre først mens jeg stengte butikken og tok oppgjøret..

[Anew]

I prinsippet kan du vel ta bilde av hva du vil, så lenge du har samvittighet til det, men hva du så gjør med bildet etterpå kan rammes av personverlovgivning og eventuelt opphavsrettslovgivning. Det er mye av grunnen til at jeg er så lite å se på bildekritikken; nesten alle bildene jeg har lyst til å vise frem inneholder ett eller annet element jeg ikke er komfortabel med å publisere.

 

Etter å ha fotografert, og ikke minst latt være å fotografere, en del ting, så har det begynt å gå opp for meg at en (en!) av de store forskjellene mellom amatør og proff, er at proffen tar bildet, amatøren gjør det ikke. Med å ta bildet mener jeg ikke bare det å løfte kameraet og trykke på utløseren, men å faktisk brøyte seg frem, plassere seg der man føler at man må være, og ikke være så jævlig redd for å være til bry. I helgen fotograferte jeg en "ridedag" for firmaet faren min jobber for. Datteren min red, og siden de hadde glemt å skaffe fotograf falt den oppgaven på meg. Med den optikken jeg hadde til rådighet for oppgaven (30/1.4 og 50/1.8) burde jeg naturligvis ha vært nede på bakken blandt hestene for minst ett bilde av hver person, men som alltid var jeg redd for å være i veien, så jeg holdt med på tribunen, og fikk dårligere bilder enn jeg ellers kunne ha fått.

 

Av og til ser jeg ansikter og situasjoner på busser og gater, som jeg har utrolig lyst til å ta bilder av, men jeg gjør det aldri, for hva sier jeg om personen(e) kommer bort og lurer på hva jeg driver med? At jeg syns de hadde et spennende ansikt, og fikk lyst til å ta et bilde?

 

Et lite Helmut Newton sitat: "There are two dirty words in photography; one is 'art', and the other is 'good taste'."

Endret 1. november 2006 av Anew

[vifteovn]

Det er jo på ein måte sant, om ingen turde å ta bilete av "farlige historiske" hendelsar hadde verdas historiealbum sett kjedlige ut. Men, tja, argh, det er ein bariere å bryta!

[Kjetil-H]

Innen det en på godt norsk kaller "street photography", er en av hovedutfordringene nettopp å komme tett nok på (det alminnelige menneskelige) motivet til at bildet en fanger er interessant selv med 35mm-objektiver, uten å forstyrre situasjonen (i det minste inntil bildet er tatt). Det som videre skjer er en treningssak - med godt innøvd teknikk og diskret fotoutstyr er det mulig å fotografere folk forholdsvis rett på uten at de merker noe, i andre tilfeller er det bare å være ærlig å si hva en driver med og kommunisere positivt heller enn å snike seg unna eller se brydd ut.

Med fremveksten av kjendiskulturen der paparazziene er de store djevlene, med stadig flere restriksjoner av "sikkerhetsmessige hensyn" (terror og "kikkere") er fotografen imidlertid blitt litt skumlere enn før for folk flest, noe en må ha i bakhodet når en fotograferer.

 

Det er nok LOV til å ta bilder av det meste på offentlige steder innenfor fornuftens rammer, men en bør behandle motivene med respekt og varsomhet. Hva en gjør med bildene siden er den andre grenen av diskusjonen, og der er det forholdsvis klare lover og regler.

 

Mvh

Kjetil

[Krankemot]

§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,

c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller

e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum1 eller § 27 andre ledd.

 

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

 

Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 som opphevet den tidligere lov om rett til fotografi av 17 juni 1960 nr. 1 § 15 (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572).

1 Skulle trolig være § 23 tredje ledd.

[FotoFox]

Har opplevd dette dilemmaet flere ganger selv. Eksempel:

Jeg var i Berlin for to uker siden. Der så jeg en fattig mann som spilte på trekkspill utenfor et vindu med dyre mote klær. Jeg hadde lyst å få frem denne kontrasten, men følte det var frekt å bare ta et bilde av denne mannen. Etter litt omtanke gikk jeg bort, kastet noen mynter i kurven hans og spurte om jeg kunne få ta et bilde. Han nikket medvillig, så jeg tok et bilde av han. Selve bildet ble jeg ikke fornøyd med, men en passende historie fikk jeg

[Anew]

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,

7239291[/snapback]

I The Creators (eller Il Duces?) opprinnelige problemstilling ville trolig denne ha kommet til anvendelse, dersom han valgte å vise bildet offentlig.

 

Legg merke til at denne paragrafen ikke regulerer hva du kan ta bilde av, men hvor vidt du kan vise bildet offentlig etterpå. Hva som er "offentlig visning" er nok et tolkningsspørsmål, men dersom man tenker på hvordan høyesterett har tolket "offentlig" i forhold til rasismeparagrafen i Strl., så har man uansett et ganske vidt spillerom.

 

I personopplysningsloven, som er den loven som regulerer hva du kan gjøre, §7 unntas bla. kunst og journalistikk fra det meste av loven, men ikke §§36-41, som regulerer "fjernsynsovervåking". Fjernsynsovervåking er definert som "vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera, fotografiapparat eller lignende apparat". Det rammer mao. de færreste av oss.

 

Ellers finnes det nok paragrafer i straffeloven som legger visse begrensninger på hva du kan foreta deg med kameraet, men med tanke på at ikke fotografene til Se&Hør sitter i buret hele gjengen, så er det nok ganske mye. Bare ikke slå folk i hodet med kameraet for å få dem til å stå stille...

 

For å ta en litt drøy utgave av en gammel fotografvits: "If you saw a child trapped in a burning house and you had the choice between saving the child and photographing the event - what film would you use?"

Endret 7. november 2006 av Anew

[Meits]

Av og til ser jeg ansikter og situasjoner på busser og gater, som jeg har utrolig lyst til å ta bilder av, men jeg gjør det aldri, for hva sier jeg om personen(e) kommer bort og lurer på hva jeg driver med? At jeg syns de hadde et spennende ansikt, og fikk lyst til å ta et bilde

 

 

Hvis noen sa noe slikt til meg, hadde det nok gjort dagen min. Tenk så hyggelig kommentar å få!

 

Jeg lure fælt på hvordan folk som driver alle disse street-fashion-bloggene går frem - ikke bare må man stoppe et menneske og stjele et halvt minutt av livet dets, men attpå til skal man overbevise personen om at bildet skal på nett - men det er helt ufarlig det, altså.

 

Jeg har også litt problemer med at folk tror de er i veien, mens de egentlig utgjør hovedtyngden i bildet. En gang skulle jeg fotografere en flott utsikt fra en festning, mens det satt ei lita jente i hjørnet med ryggen til og så utover. Desverre reiste hun seg og det ble med utsikten.

[parleur]

I prinsippet kan du vel ta bilde av hva du vil, så lenge du har samvittighet til det, men hva du så gjør med bildet etterpå kan rammes av personverlovgivning og eventuelt opphavsrettslovgivning. Det er mye av grunnen til at jeg er så lite å se på bildekritikken; nesten alle bildene jeg har lyst til å vise frem inneholder ett eller annet element jeg ikke er komfortabel med å publisere.

 

Etter å ha fotografert, og ikke minst latt være å fotografere, en del ting, så har det begynt å gå opp for meg at en (en!) av de store forskjellene mellom amatør og proff, er at proffen tar bildet, amatøren gjør det ikke. Med å ta bildet mener jeg ikke bare det å løfte kameraet og trykke på utløseren, men å faktisk brøyte seg frem, plassere seg der man føler at man må være, og ikke være så jævlig redd for å være til bry. I helgen fotograferte jeg en "ridedag" for firmaet faren min jobber for. Datteren min red, og siden de hadde glemt å skaffe fotograf falt den oppgaven på meg. Med den optikken jeg hadde til rådighet for oppgaven (30/1.4 og 50/1.8) burde jeg naturligvis ha vært nede på bakken blandt hestene for minst ett bilde av hver person, men som alltid var jeg redd for å være i veien, så jeg holdt med på tribunen, og fikk dårligere bilder enn jeg ellers kunne ha fått.

 

Av og til ser jeg ansikter og situasjoner på busser og gater, som jeg har utrolig lyst til å ta bilder av, men jeg gjør det aldri, for hva sier jeg om personen(e) kommer bort og lurer på hva jeg driver med? At jeg syns de hadde et spennende ansikt, og fikk lyst til å ta et bilde?

 

Et lite Helmut Newton sitat: "There are two dirty words in photography; one is 'art', and the other is 'good taste'."

7200731[/snapback]

 

Er sååååå enig!! Jeg er veldig sjenert og holder meg alltid i bakrunnen, Derfor bruker jeg noen ganger å stille meg bak å zoomer. Fotografer som virkelig viser menneskets dokumentasjon i dagliglivet er profesjonelle synes jeg. Men en god ting er å spørre om lov først

[Krankemot]

*snip

7200731[/snapback]

 

 

 

 

Jeg tok en gang bilder på en lite konsert for et tidsskrift. dette var få uker etter at jeg hadde fått kameraet. Det jeg da gjorde var å sette meg heeelt bakerst i lokalet, sette på 70-300mm linsa på stativ og knipse.

 

Bildene ble dritdårlige

 

Lesson Learned.

[JKKLstudio]

Jeg forholder meg slik:

Så lenge personene i bildet IKKE er hovedelementet, men bare en utfyllende del, har jeg ingen problemer med å bruke det i illustrasjonssammenheng.

Se på forsiden av Oslo-kartet jeg lagde for et par år siden.

Men jeg valgte å blure ned de nærmeste personene og bildet fikk dermed også en bedre dybdevirkning.

Bevisst publisere bilder av personer uten å ærekrenke, og når bildet er tatt på offentlig sted og du har gitt deg til kjenne, da har jeg ikke noe problem.

Men igjen; Bruk "VÆR VARSOM"-plakaten. Å bruke slike bilder i artikler som er rasististe, støtende eller på annen måte krenkende, kan gi deg rettlig etterspill.

 

Bildet av trekkspilleren til FotoFox, er etter min mening helt OK. Han opptrer i det offentlige rom og bør være klar over "feature"-verdien. Om han er fattig ?, jeg syntes ideen om kontrasten mellom klasseskille er god.

Litt OFFLINE; jeg ville valgt en litt annen vinkel, slik at jeg som fotograf ikke ble med i refleksene fra vinduet og kanskje brukt polafilter.

[FotoFox]

Bildet av trekkspilleren til FotoFox, er etter min mening helt OK. Han opptrer i det offentlige rom og bør være klar over "feature"-verdien. Om han er fattig ?, jeg syntes ideen om kontrasten mellom klasseskille er god.

Litt OFFLINE; jeg ville valgt en litt annen vinkel, slik at jeg som fotograf ikke ble med i refleksene fra vinduet og kanskje brukt polafilter.

7250215[/snapback]

Takk for kommentar Stone! Konstruktiv kritikk lærer meg mye

Endret 9. november 2006 av FotoFox

[Krankemot]

Jeg forholder meg slik:

Så lenge personene i bildet IKKE er hovedelementet, men bare en utfyllende del, har jeg ingen problemer med å bruke det i illustrasjonssammenheng.

Se på forsiden av Oslo-kartet jeg lagde for et par år siden.

Men jeg valgte å blure ned de nærmeste personene og bildet fikk dermed også en bedre dybdevirkning.

 

7250215[/snapback]

 

 

Dette bildet hadde du ikke trengt å blure ned mener jeg, siden ---> c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

[Andrs]

Ja han hadde ikke trengt det, men det ble kanskje bedre.

Og han trenger ikke, men med tanke på samvittigheten, ville nok veldig mange andre gjort det og

og det gjorde bilde dypere som du sa.