Gå til innhold

Hvilken Linux-distribusjon passer for deg?


Anbefalte innlegg

DEN STORE DISTRO TRÅDEN !

 

Denne tråden har også kommet i BSD/unix-format link her

Retningslinjer for innlegg

 

Ta et utgangspkt. i hvilken som helst maskin men spesifiser om du skriver om server eller desktop.

 

Om du vil skrive om nye og sterke maskiner eller eldre og svakere maskiner velger du selv (veldig bra med litt av hvert ), men spesifiser det FØR du starter innlegget

 

hvert innlegg i denne tråden inneholder :

 

1. hvilken distro du foreslår til disse maskinene skriv denne som litt stor overskrift

2. gjerne litt om maskinkrav til distroen(e)

3. lett og kortfattet info om distroenes egenskaper, brukerterskel og utpregede fordeler/ulemper .

P.s husk at flesteparten som spør om dette har moderat til mindre forkunnskaper

4. lag linker til steder er det finnes mer inngående info om distroene (gjerne på norsk , hvis de finnes.)

 

regler for forumet :

 

1.Diskusjon i denne tråden er STRENGT FORBUDT og slåes hardt ned på , dette er dine meninger ikke andres. eventuelle diskusjoner taes opp HER

 

2.det er fullt lovlig og endre egne innlegg hvis man finner etter diskusjon at andre faktisk har rett , det vil bare hjelpe.

 

3. hver snill og hold denne tråden seriøs og informativ da jeg tror den kan ha stor nytteverdig for folk flest .

 

kom forsatt gjerne med forslag til endringer i denne tråden !

 

 

Fyr løs !

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Distro for desktop eller en lett server

 

Maskinvare: eldre maskin eller maskin av nyeste sort

 

En linux-distro som passer like godt som desktop som til en lett server, vil være Slackware, den eldste gjenlevende linux-distroen. Denne distroen har sine røtter helt tilbake til SLS (Softlanding Linux System), den første moderne linux-distroen. Faktisk var Slackware opprinnelig en tweaket og forbedret utgave av SLS. Patrick var misfornøyd med hvordan SLS var, så han renset opp SLS og tweaket det. Resultatet ble Slackware, og det betydde døden for SLS. Det gikk ikke lang tid før Slackware erstattet SLS og ble den dominerende linux-distroen. Så det kan være en grunn til at noen sier "Redhat er Redhat, Debian er Debian, mens Slackware er GNU/Linux".

Nok historie, la oss se på hva Slackware faktisk er. Det er en distro som fremmer enkelhet, stabilitet og hurtighet. Slackware er en lettvekt distro når det kommer til hastighet (den er ganske responsiv og kjører lett på gammel maskinvare), men det er en tung distro i den mening at man har mulighet til å forme en Slackware-installasjon til å få gjort det man ønsker. Det er masse programvare som følger med.

 

Som nevnt tidligere trenger man ikke heftig maskinvare for å få Slackware til å kjøre tilfredsstillende. Distroen er kompilert for i486, det betyr at man kan kjøre Slackware på en 486-maskin. Dette gjelder også nyeste utgave av Slackware, nemlig versjon 11.0.

 

Med Slackware har man mulighet til å gjøre det man vil. Er man interessert i å sette opp en server, finnes det mange applikasjoner som passer. Samba, proftpd, mysql m.fl. er standard tilbehør i Slackware. Når det kommer til multimedia, er støtten til lydkort svært bra. F.eks. blir støttede lydkort satt opp automatisk under installasjon. Nødvendige bibloteker, som f.eks. støtte for mp3, ogg osv er også inkludert i standard-installasjonen. Av utviklingsverktøy er kompilatorer også inkludert, og java følger også med som standard. Kort sagt, Slackware er en distro som tilfredsstiller de fleste krav, med mindre man skal sette opp en tung enterprise-server. Med litt konfigurasjon vil også Slackware gjøre jobben på en bærbar PC.

 

Nå har jeg snakket en del om fordelene, så her kommer noen punkter som for noen kan være ulemper:

Slackware bruker lite eller ingen wizards. Konfigurering må gjøres ved at brukeren selv går inn og gjør de endringer som må gjøres for at man skal lykkes. Brukeren må bli møkkete på hendene. "Learning by doing" er ganske dekkende her. Men det er lagt opp til at denne konfigureringen skal være så enkel som mulig. Brukere av Slackware blir fort bevisste og kompetente brukere, og vil være i stand til å løse eventuelle problemer en windows-bruker ikke er i stand til. En nybegynner vil kanskje få problemer med Slackware i begynnelsen, men hvis nybegynneren har vilje til å lære seg noe nytt, kommer man relativt fort inn i det. Tips er å søke på nettet etter info. Brukerbasen til Slackware er fortsatt stor, mange linux-brukere der ute sverger fortsatt til Slackware, denne distroen har en magisk appell til mange linux-brukere der ute.

Pakkesystemet er ikke akkurat det hotteste som finnes der ute. Det er enkelt, mangler depenency-håndtering. Men nettopp fordi det er så enkelt, unngår man ting som sirkulære avhengigheter man kan finne i pakkesystemer som f.eks. apt eller yum. Det finnes tredjeparts-programmer som skal gjøre ting lettere for brukeren. Slapt-get og slackpkg er to eksempler på dette.

Det kan av og til være vanskelig å finne slackware-pakker til enkelte programmer. Men for slackware-brukere er det sjelden krise, fordi en slackware-bruker gjerne har kjennskap til hjelpeprogrammer som f.eks. checkinstall eller scripts som slackbuilds. Da kan man ganske enkelt laste ned kildekoden til de aktuelle programmene, kompilere disse selv, lage egne pakker av disse og så installere dem, slik at man kan holde styr på de installerte programmene via pakkesystemet. Dessuten, enkelte .rpm-pakker vil kunne la seg installere på en Slackware-maskin. Dette er kanskje litt småstygt, men det kan gå. Og man kan fortsatt holde styr på disse med pakkesystemet.

 

Mange vil spørre seg: trenger linux-leiren Slackware i dag hvor det har kommet til mange nybegynnervennlige distroer? Mitt svar er et ubetinget ja, fordi mens en del distroer er "bloated", det vil si at distroene ofte modifiserer kjente programmer og introduserer nye bugs og kan være trege, så er Slackware ganske generisk. Så å si alt i Slackware kommer i sin originale form. Det eneste distrospesifikke er at de forskjellige delene er satt sammen til å fungere som helhet.

 

Links:

Hjemmesiden til Slackware

Distrowatch sin Slackware-side

(mange linker til internasjonale Slackware-ressurser, bl.a. forum osv)

Endret av stigfjel
Lenke til kommentar

Ubuntu

Maskinkrav:

Fungerer godt på de fleste maskiner.

Maskinene bør ha 256mb med ram for å installeres med full installasjon.

Det finnes egen installasjonscd for maskiner med 196mb ram eller mindre.

Denne er da uten GUI (altså den er tekstbasert)

Hvis man har så lite ram så anbefales Xubuntu

(samme bakgrunnsprogrammer, men med et annet GUI)

Det kan gå litt tregt hvis du har under 1Ghz prosessor, men vanligvis så veies dette opp ved at du har noe ram.

Så litt gamle maskiner til nye maskiner kan bruke Ubuntu

Det kreves rundt 2Gb med harddiskplass til Ubuntu.

 

Brukerterskel:

Veldig lav brukerterskel.

Du kan starte å bruke Ubuntu med en gang det er ferdig installert, da har du alt fra skriveprogrammer til epostklient ferdig installert.

Du kan også gå litt mer i dypden hvis du ønsker det.

Det er litt opp til deg selv, du får også veldig god hjelp hvis du skulle trenge det, da det er mange som har den samme distribusjonen, så det er mange som har gjort det før deg.

 

Fordeler/Ulemper:

Fordeler:

Omtrent alt er ferdiginstallert sammen med operativsystemet.

Det er mange som kan hjelpe deg

InstallasjonsCDen kommer som en LiveCD, se eget punkt

Ulemper:

Omtrent alt er ferdiginstallert sammen med operativsystemet, dette er en ulempe for de litt mer viderekomne da dette medfører at det er mye å fjerne hvis du vil gjøre det så lite som mulig

Støtte for MP3 og en del videocodeker kommer ikke som standard med Ubuntu da dette er ting som ikke er fri kildekode.

Dette er dog ikke et problem å ordne, se TIPS lenger ned i posten

 

Hvem foreslår jeg denne distroen for?:

(både maskiner og mennesker)

Mennesker:

Alle som vil prøve noe nytt (og bedre)

Alt fra bestemor (bør kanskje ha noen til å installere for seg) til den hardbarka nerd

Maskiner:

Omtrent alle, nærmere beskrevet ovenfor

 

Bakgrunn

Ubuntu bygger på Debian, men er da utvidet med jevnlige oppdateringer (ny utgave hver 6. måned)

Mer info om debian: Linuxguiden sin informasjon Debian

 

Pakkestyrer

Ubuntu benytter seg av Debians pakkesystem:

En pakkestyrer er ett eller flere programmer laget for å styre installasjon, fjerning og vedlikehold av såkalte pakker på et GNU/Linux-system.

Dette er da altså et program eller system av programmer som gjør det å finne og installere programmer veldig enkelt.

Det tar også å laster ned og installerer tilleggsprogrammer som er nødvendig for å bruke det programmet du ønsker å installere.

Pakkestyreren tar seg også av å avinstallere programmer for deg, hvis du ønsker å fjerne noe.

Debians pakkesystem heter: Apt

Pakkesystemet benytter seg av såkalte repositories (brønner) hvor pakkesystemet henter programmene det skal installeres.

I utgangspunktet så ligger det ikke så mange kilden i listen over repositories, så dette er noe man må legge til selv hvis man ønsker dette.

Det er ikke vanskelig og er godt beskrevet her: Ubuntuguide.org: Hvordan legge til repositories

 

Skrivebordsmiljø

Ubuntu bruker GNOME som sitt skrivebordsmiljø.

Trykk på overskriften om det ønskes mer informasjon om hva et skrivebordsmiljø er.

 

LiveCD

Når du setter inn en CD med ubuntu i maskinen og starter maskinen bra CDen så vil CDen fungere som en LiveCD, altså at du kan kjøre og teste operativsystemet uten å installere det først.

Dette gir deg muligheten til å enkelt se om ting som nettverkskort og andre ting vil fungere med en gang du har installert operativsystemet, du får også da naturligvis muligheten til å teste det ut litt kan jo da se om dette er noe du liker eller ikke.

Hvis du finner ut at dette er noe du ønsker å prøve så er det bare å trykke på ikonet på Skrivebordet

 

Linker:

Ubuntu - Internasjonalt

Ubuntu - Norge

Ubuntuguide.org

Ubuntuforums.org

Easyubuntu.info/wiki/Ubuntu

Linuxguiden.no

 

Tips:

Installer EasyUbuntu og Automatix

(Så slipper du å tenke på en del drivere og programkoder (codecs))

Legg til flere repositories

Hvordan lage et mer spennende Desktop: Ubuntu Desktopmoddingtråden

 

NB

Gi meg gjerne tips til oppdateringer per PM.

(Jeg er dypt takknemlig)

 

Edit:

 

 

07.10.2006 - Lagt til LiveCD

07.10.2006 - Lagt til mer info om MP3 i Ubuntu

08.10.2006 - Lagt til Skrivebordsmiljø

08.10.2006 - Lagt til Bakgrunn og Pakkestyrer

08.10.2006 - Lagt til info om Repositories, Endret på formatering av artikkelen

08.10.2006 - Lagt til tips om Deskmoddingtråden, lagt edit i spoiler

 

 

Endret av Lomz
Lenke til kommentar

Debian til hjemmeserver

 

Debian er "mor" til mange av dagens populære distroer som f. eks. Ubuntu. Debian er ehh... skal vi si - litt forsiktig med å komme med nye versjoner.

 

Jeg benytter Debian til serveren min og er svært fornøyd med det. Den har vært lett å tilpasse til endringer i mine behov. Makinen har bare nettverksforbidelse med resten av verden, dvs ikke tastatur, mus, skjerm, floppy eller CD/DVD. Adminsteres fra desktop maskina mi (OpenSuse) via ssh.

 

Maskinkrav

Til normalt hjemmebruk er det små krav til maskinvare. Jeg kjører bl. a.

* dhcp (ip adresse tildeling)

* dns (lokal navneserver)

* mail inkl. imap

* spamfilter

* database

* webserver

* nfs (filserver)

* brannmur

* ntp (klokke server)

 

på en gammel 867 MHz Via CPU (tilsv. P2 400 MHz omtrent) med 500 MB ram. Den har sjelden pusteproblemer.

 

Men har du en raskere maskin liggende er ikke det noe problem heller :)

 

Brukerterskel

Etter at den er installert, bare virker den.

 

Debian har hatt rykte på seg for å være litt vanskeligere å installere enn andre, jeg hadde ingen problemer for 4 år siden - og jeg mener å sett snakk om en GUI installer. Når Debian endelig kommer med ny versjon er den lett å oppgradere over nettverk/internett.

 

Det kan ta litt tid å konfigurere enkelte serverapplikajoner, og det er mulig at man blir nødt til å lære mer om f.eks. mail ruting enn man strengt tatt ønsker, men dette har mer med applikasjonene å gjøre enn Debian. Generelt synes jeg Debian har vært flinke til å velge default settinger som virker for de fleste.

 

Fordeler/Ulemper

+ stabilitet

+ stabilitet

+ har jeg nevnt stabilitet?

+ meget godt pakkehåndteringssystem med stort applikasjonsrepository

+ finnes mye stoff om Debain på www (google hjelper deg)

 

- egner seg best til servere siden Debian er litt treg med oppdateringer

 

 

 

For hvem

Etter min mening burde alle ha en egen server :) og Debian er et utmerket valg for de som vil bruke så lite tid som mulig på å leke server administrator. Men vær oppmerksom på at mange server applikasjoner er mer krevende å installere/konfigurere enn desktop applikasjoner.

 

Linker

Debian sin hjemmeside.

Sniker inn en engelsk link: The Linux Documentation Project har howto'er mm. for utrolig mye. Disse er stort sett ikke Debian spesifikke, men de har vært til stor hjelp for meg.

Din venn

Lenke til kommentar

ClarkConnect Server and Gateway

 

Maskinkrav:

RAM and CPU

<5 users 200 MHz/256 MB

5-10 users 750 MHz/512 MB

10-50 users 1.2 GHz/1 GB

50-200 users 2 GHz/2 GB

Minimum 1 gb harddiskplass.

2 nettverkskort hvis en skal bruke den som router, ett hvis den bare skal være fil/printserver.

Nettverksswitch hvis flere pc'r skal dele internett, og det er vel meningen........

cd/dvd rom, tastatur,skjerm og skjermkort (hvis pc vil boote uten skjermkort) kun påkrevd ved innstalasjon.

 

Brukerterskel:

Enkel å grei å komme igang med, ikke noe vanskligere enn en vanlig router mener jeg.

Administrasjon via webinterface (https://ipadr:81) eller ssh.

Siste versjon av clackconnect har også muligheter til administrasjon via egen grafisk innlogging.

Fungerer greit med telenor og speedtouch modem.

Husk [email protected] som brukernavn, ikke bare brukernavn.

 

Fordeler/Ulemper:

Fordeler:

enkel å sette opp.

 

Ulemper:

Er vel andre routerdistroer med bedre oppsett for feks QOS.

 

Hvem foreslår jeg denne distroen for?

Den som ønsker en stabil router en ikke trenger restarte i tid og utide.

Uptime på min er for øyeblikket +100 dager. (siste restart pga strømbrudd)

Har også muligheter for filserver,webserver,ftpserver,mysql,mailserver og fotogalleri.

 

Bakgrunn

Startet i 2000.

Basert på red hat/fedora.

 

Pakkestyrer

apt

 

Skrivebordsmiljø

 

Linker:

direktelink til cd image clarkconnect 4.0

uofisiell faq

offisiell community

oppsett av cups

 

 

NB

Gi meg gjerne tips til oppdateringer per PM.

Har stjålet oppsettet til dette innlegget ifra overstående. ;)

Endret av vega77
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Fedora Core 6: Zod

 

Maskinkrav

Akkurat som Ubuntu fungerer denne distroen god til de aller fleste maskiner, skulle dette være desktop eller server. 256mb minne anbefales hvis du skal kjøre med grafisk grensesnitt. Har du mindre minne anbefales det at du laster ned Xfce4 fra repo hvis du ikke heller vil kjøre tekstbasert(ikke å anbefale for nye linux brukere).

Jeg vil anbefale ca 3Gb til instalasjon og 1Ghz cpu på minimum.

DVD er også et veldig kjekt medium å instalere fra, ellers må du gjerne benytte deg av 5 instalasjons cd'r eller instalere over FTP/HTTP(som kan gå treigt).

 

Brukerterskel

Fedora Core er blant de enklere distroene av linux idag. Brukerterskelen er lav og trenger du hjelp er dette heldigvis en populær distro så det er ikke noe problem å finne hjelp. Personelig vil jeg si at Fedora Core er litt mer sikkert enn Ubuntu pga. av Ubuntu's virtuelle administrator konto(se min tråd angående dette) og at det er litt lettere å være en "Power User" eller avansert bruker på Norsk (Dette er med tanke på at Ubuntu er veldig fokusert på å være så enkelt og brukervennlig som mulig).

 

Fordeler/Ulemper

 

Fordeler: Fedora Core's mål om å tilby det nyeste og det beste av OpenSource(Åpen kildekode) verden gir deg en distro som er 100% up-to-date men likevel stabil som en klokke(med nye batterier ;)).

Populær distro gjør det lett å finne pakker/repoer og hjelp.

Standard repoer har over 5000 pakker klar til instalasjon, disse pakkene kan være drivere, spill, programmer og scripts(skru på numlock ved boot er et eksempel).

AIGLX/Compiz lar deg kjøre et 3d grensesnitt ala Vista på pc'n din! så lenge driverne i skjermkortet ditt støtter dette (ATI's offisielle gjør ikke dette for øyeblikket. Men det finnes uoffisielle ATI drivere som gjør det. Disse driverne støtter dessverre ikke X1000 serien for øyeblikket og har dårligere ytelse enn ATI's egne drivere...)

Lett å bruke :p

 

Ulemper:Fedora Core's mål om å tilby det nyeste/beste av OpenSource verdenen hindrer dem i å tilby propriære programmer og drivere med distroen. Dette er dumt ettersom det finnes mange gode propriære programmer der ute som jeg gjerne ville sett i repoene(Nvidia/ATI drivere er et eksempel). Heldigvis finnes Livna og andre lignende repoer som gir oss det som mangler :)

Pga av dvs lisenser vil ikke Fedora Core tilby codecs med distroen sin, og heller ikke mange repoer tilbyr dette til nedlasting. Det er ikke vanskelig å ordne dette senere men det er litt leit for nybegynnere.

Å tilby det nyeste av det nyeste kan også noen ganger føre til ustabilitet, selv om det blir fikset relativt raskt kan det være irriterende for nye linux brukere.

 

For Hvem?

Jeg vil anbefale denne distroen til de som ikke er redd for å lære noe nytt og som gjerne kan fikle litt med pc'n for å få ting(codecs, flash, java, nvidia/ati...) til å fungere. det er ikke snakk om veldig vanskelige ting her så distroen er helt grei i for nybegynnere så lenge dem er villig til å søke hjelp... For gamle bestemor vil jeg heller anbefale Ubuntu ettersom Ubuntu følger med det aller meste av drivere som Fedora Core ikke har inkludert pga lisens eller propriært.

 

Bakgrunn, Pakkestyrer og Skrivebordsmiljø

Fedora Core er "test" distroen til Red Hats hovedplatform, nemmelig RHEL. Selv om statusen som en test distro er det veldig stabilt å bruke omtrent en månde etter lansering(er alltid noen bugs som unnslipper beta stadiet).

 

Fedora Core benytter seg av pakkesystemet Yum som løser alle avhengigheter uten problemer, men kan være litt treigt :thumbdown:

 

Skrivebordsmiljøet er Gnome som standard... Men det er inget problem å laste ned Xfce4 eller KDE fra standard repo. :thumbup:

 

Linker

Fedora Frog Samme ulla som Easy ubuntu og Automatix. Instalerer det meste av Flash, Java, Drivere og Codecs og andre dvs ting så nybegynnerne slipper å slite sånn med det ;) Fedora Frog er ikke tilgjengelig for FC6 ennå, men kommer nok iløpet av en måneds tid.

Stanton Finley's Guide Fantastisk instalasjons guide som dekker Java, Flash, Codecs, Repoer, Microsoft skrifttyper osv. Er ikke tilgjengelig for FC6 ennå, men instruksjonene for Fedora Core 5 fungerer fint på Fedora Core 6, dette har jeg testet selv :thumbup:

Livna Repo til Fedora Core som inneholder Nvidia/ATI drivere, mplayer, og andre programmer som ikke følger med i Fedora Cores standard repoer pga lisens problemer.

Fedora Forum Hvis linkene over ikke hjelper så vil definetivt brukerne på dette forumet, meg blant annet, gjøre det. Du kan også lære mye her av å bare lese dvs. artikler :)

Skinney's FC6 Guide Liten guide jeg har skrevet selv for folk nye til Fedora Core eller Linux generelt. Kan være verdt en titt...

 

EDIT: La til en link

Endret av Skinney
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Desktop:

DreamLinux

 

Maskinkrav:

Krever veldig lite... er ganske minimalt... kjører fantastisk på min 2 1/2 år gamle laptop, den føles som ny igjen :D

 

Fordeler og ulemper:

 

Begynner med det bra:

-Var veldig lett å installere. Inn med livecd, klikk "install to HD", alt var da satt opp i mitt tilfelle hvertfall.

-Ser fantastisk ut! Er ganske mac-utseende på det.

-Ettersom det kjører xfce så krever det ganske lite.

-Trykk på en knapp på kontrollpanelet, og den laster ned og installerer ati/nvidia drivere automatisk

 

Er veldig lite jeg er misfornøyd med, men:

-Savner en batterimåler? EDIT: Aha! Glemte innebygget i xfce!

-Launcheren nederst på skjermen ser veldig pen ut, men er litt herk å sette opp, men når man er kommet inn i det så er det ikke så gale. Den er forsåvidt allerede satt opp, men jeg har lagt til og fjernet enkelte knapper. Har lagt til en link nederst til en guide til å gjøre det.

 

Hvorfor jeg liker denne distroen:

Minimalt, men allikevel "eyecandy". Ikke all slags fiksfaksprogrammer, men mer enn nok til å gjøre det jeg pleier, dvs. surfe, msn, musikk, filmer/serier, skrive litt osv.

 

Litt linker:

www.dreamlinux.com.br - offisiell side

http://www.dreamlinux.com.br/english/tutor...ing_engage.html - sette opp launcheren

Endret av Apetiger
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Arch Linux

 

Maskinkrav

I Arch Linux begynner du med kommandolinjen og installerer det du trenger derifra. På den måten står du fritt til å installere hvilket skrivebordsmiljø du vil ha noe som på sin egen måte bestemmer maskinkravet til din egen datamaskin.

 

Brukerterskel

I forhold til distroer som Fedora Linux og Ubuntu Linux så er brukerterskelen her høy. Selv om det ikke er så fryktelig vanskelig å sette opp så kan tanken på å konfigurere et hav med konfigurasjons filer være skremmende for nyere brukere for Linux. Men jeg vil si at Arch Linux blir lettere å bruke enn f.eks Gentoo, mye takket være pakkesystemet og BSD-init scriptene.

 

Fordeler/Ulemper

 

Fordeler: Arch Linux anbefaler at du installerer kun de aller nødvendigste pakkene i begynnelsen også installerer alt du trenger etter det. Dette gjør at du har fullstendig kontroll over systemet ditt og at du ikke får installert mange program du ikke trenger(Husker at Fedora og Ubuntu hadde en vane med å installere masse bluetooth greier jeg ikke har støtte for engang). Arch sine pakker er bygd for i686 prossesorer som gjør at de kjører raskere på disse(i686 er mer moderne prossesorer, Ubuntu og Fedora er bygd for i386 som igjen støtter flere prossesorer, men som igjen er tregere enn i686 programmer). Det finnes ingen dokumentert ytelses forskjell mellom Gentoo Linux og Arch Linux(og dem sier at Gentoo linux er veldig KJAPT). Du trenger heller aldri å oppgradere distroen siden Arch kjører en såkalt "rolling release" som betyr at systemet alltid er oppdatert med de nyeste pakkene, istedenfor at du må laste ned en ny cd hver 6 måned og oppgradere fra cd'n(noe Ubuntu og Fedora gjør, med Arch slipper du dette og du har alltid et bleeding edge system). Arch sitt repo er i tillegg veldig stort og siden det er veldig lett å lage pakker for Arch. Med Arch sitt makepkg system så har også veldig mange brukere lagd de pakkene de synes mangler, disse pakkene finner du i Unsupported og Community repoet og her finner du det ALLER meste.

 

Ulemper: Vanskelig å sette opp for brukere som aldri har vært borti Linux før... Er vel egentlig bare det jeg kommer på i øyeblikket :p

 

For Hvem?

Jeg vil anbefale denne distroen for brukere som ikke er redd for å lære seg Linux "The-Real-Way"(altså, ved bruk av kommandolinjen) og som har lyst på et stabilt, up-to-date og kjapt system. Når du har installert Arch en gang så trenger du aldri å gjøre det igjen pga Arch sitt rolling release og du vil alltid ha full kontroll over systemet. Nybegynnere i Linux bør derimot holde seg unna, anbefaler at du hvertfall har prøvd Ubuntu, Fedora eller OpenSUSE før du prøver deg på Arch...

 

Bakgrunn, Pakkestyrer og Skrivebordsmiljø

Jude Vinnet bestemte seg i 2002 for å lage det Beste linux systemet. Han ville at brukerne skulle lære seg linux istedenfor å overlate jobben til diverse GUI programmer.

 

I begynnelsen fantes det kun et repo som bestod av Judes favoritt programmer som bla. inkluderte skrivebordsmiljøet XFCE. Etterhvert som tiden gikk ble Arch mer og mer populært og repoene har vokst betraktelig.

 

Pacman er pakkesystemet til Arch og det samler ferdig kompilerte pakker i .tar.gz formatet. Pacman er for øyeblikket litt raskere enn Yum vil jeg si, men det kan for øyeblikket ikke måle seg med hurtigheten til apt(som du finner i Ubuntu). Derimot blir Pacman raskere ved vær nye release og det er veldig lett å bruke.

 

Linker

www.archlinux.org Her vil du finne gode tutorials/howtos i wiki'et, du vil kunne søke gjennom repoene og besøke bruker-repoet AUR. Forumet er også et godt sted for å få hjelp og de nyeste cd-releasene er tilgjengelig via ftp/http og bittorrent til enhver tid.

 

EDIT: Glemte tittel :p

EDIT: Skrev om brukerterskel delen...

Endret av Skinney
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
  • 2 måneder senere...

Jeg har vært gjennom en del distroer i det siste halvåret, har brukt både en gammel thinkpad T20 og et selvbygd S939 system.

 

Til thinkpaden har jeg et 3com 3crwe154g72 versjon 2.0 trådløs kort. Prism54 driveren støtter bare v1, derav mange wlan problemer. Så når jeg snakker om wlan så snakker jeg om dette kortet.

 

Jeg liker ikke KDE, jeg rett og slett hater det, derimot er jeg veldig glad i gnome.

 

Ubuntu

Kjedelig design. Det var ingenting jeg merket meg ved denne distroen, programmene til å konfigurere og administrere wlan var forferdelige. Ellers var det ikke så mye spesielt.

 

Fedora

Pent. Denne jobber hardt på å basere seg rent på open source. Ndiswrapper var et mareritt å legge inn for å få wlan til å fungere. Ikke mulig å spille av musikk og film fra propetiære formater (les: hele min musikk/filmsamling, mp3 wma avi mpg osv)

 

Pclinuxos

Denne distroen bruker KDE, noe jeg personlig hater. Veldig enkelt å sette opp trådløst nettverk, gode driverstøtte generelt. Har et problem med akkuratt T20-T23 serien med at den ikke kan ta en ordentlig shutdown, det blir svart og så skjer det ingenting. Bra kontrollpanel for å administere hardware osv.

 

Mandriva

Pent. Det alternativet jeg har falt pladask for. Alle musikk/film codecer ligger innstalert. Alt fungerer fra første stund. Package repositoriet er det beste jeg har sett av de distroene jeg har prøvd. Denne er også den enkleste distroen. Jeg skjønner ikke de som sier at ubuntu er enklest, i denne distroen trenger man ikke gjøre noenting. Den har støtte for alt. Derimot om man spiller mye småspill så må dette legges inn manuelt. Men det er ikke problam da package repository programmet er det raskeste og mest oversiktlige jeg har sett. Det ligger mange spill med høy kvalitet (les: 200mb+) men utvalget her er ikke enormt, man har bladd gjenom hele listen på 5 minutter. Det skal sies at ingen av de andre hadde merkbart større. Veldig bra kontrollpanel. Det er denne distroen jeg bruker nå. Wlan ble instalert på samme måte som i pclinuxos, altså med en enkel guide med ndiswrapper. Administreringsverktøyet for wlan er gjennomsnittlig, har enda ikke prøvd det med wep eller wpa kryptering.

 

Jeg har ikke tid til å skrive en sånn oversiktlig guide for mandriva nå, men jeg kan anbefale den. Den virket i vmware på T20'en, som den eneste av distroene.

Om ingen skriver en sånn guide så skal jeg komme tilbake til det når jeg har tid. Se etter et oppdatert innlegg i løpet av torsdag-lørdag en gang.

Endret av micke090
Lenke til kommentar
  • 5 måneder senere...

DSL - damn/dang small linux

DSL er i utgangspunktet en livecd, men kan installeres på disk.

 

Maskinkrav:

Virker fint på 500Mhz Celeron m/128MB RAM som jeg fant bak elkjøp og en

P4 400Mhz 192MB RAM med trådløst nettverkskort.

 

Brukerterskel:

Ganske lav. Starter opp i Fluxbox. Har nyttige programmer på skrivebordet som startes med enkeltklikk. Og enda flere i en meny som kommer fram ved høyreklikk.

 

Det følger med Firfox, epostleser (Sylpheed) mp3 spiller (xMMs), pdf leser, tekst editor, VNCviewer, http server, irc-klient og ftpserver (betaftpd) som er enkelt å bruke. Daemon startes og man logger inn ip, brukernavn og passord.

 

Alt dette på 50MB!

 

Flere programmer kan installeres som "MyDSL extensions". Ferdiglagde pakker med de viktigste driverne og programmene (aMSN f.eks). Dette systemet er noe tregt og det er ingen idikasjon på at noe "skjer".

 

Fordeler:

Krever lite. Enda mindre om du bytter ut fluxbox med JWM (høyreklikk menyen).

Følger med mange nyttige prog.

Starter raskt.

Kan bli et lite Debian system dersom det installeres på HDD og apt-get aktiveres.

ALT+TAB for å bytte mellom programmer.

 

Ulemper:

Max 60Hz og lav oppløsning (800x600) på CRT skjermer fører til ustabilt bilde. Løser seg hvis du finner riktig driver.

Enkelt shell. Kan ikke lese man-sider.

GUI trenger litt tweaking. F.eks dekkes taskbar når vinduer maksimeres. Må stilles til å være "øverst".

Jeg får ikke intel i810 driverne til å virke selv etter å ha installert på disk, oppgradert fra "woody" til "sarge"...

 

Hvem foreslår jeg denne "distroen" for?

-for nybegynnere som bare trenger noe for å surfe nettet, skrive epost, oppgaver, lese pdf, høre nettradio.

-avanserte brukere som trenger å raskt sette opp enkel ftp, VNCviewer, Rdesktop

-folk som vil prøve ut linux. Bare 50MB å laste ned.

 

Bakgrunn

DSL bygger på debian woody. Men man har i utgangspunktet ikke apt-get.

 

Pakkestyrer

Bruker i utg. punktet sine egne "MyDSL" pakker/extensions som lastes inn i RAM. MyDSL "pakker" og andre instillinger kan lagres om du bruker livecd.. hakke prøvd det, ser tungvindt ut.

 

LiveCD

Egentlig laget som eksklusiv livecd, men kan installeres og bli en "ekte" Linux.

 

Tips

På skrivebordet er står det en mengde info. Processes, cpu, ram, swap osv. For å endre denne start en teksteditor. Feks. beaver. Konfigfilen ligger i /home/dsl og heter .torsmorc

. betyr at den er skjult. Skjulte filer kan vises vha ls -a eller i Emelfm ved å trykke på "H". I beaver kan filen åpnes ved å skrive .torsmorc når du er inne i /home/dsl mappa.

 

LINKER

DSL Hjemmeside

Last ned DSL Iso-en

Endret av JAPCU
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 2 måneder senere...

er det ingen som har noe positivt å si om open suse?

(jeg bruker open suse men det er bare dritt, feil hele tida, og pakke-behandleren/installereren har dødd, hver gang jeg skrur på dataen er det noe nytt som er feil.. (meny-knappen er borte, amarok har plutselig ikke kontakt med lydkortet osv...) ---men det ser velidg pent ut da...)

Endret av hjelp_jeanette
Lenke til kommentar

Det der er ingen normal opplevelse med Suse, Suse var jo fortidens Kbuntu.

Det jeg ikke liker/likte er ett noe mindre utvalg av pakker men det er blitt bedre og at Yast kanskje var noe treg men veldig elegant.

Selv liker jeg bedre Redhat/Fedora men det er jo av gammel vane siden jeg begynnte med RH 4.0 en eller annen gang for lenge siden.

Nå har jeg endel maskiner med Ubuntu rett og slett fordi de er litt enklere med kodeks og Java enn Fedora.

Ingen av disse er gode nok for OS-masochistene hvor selve OS-et er mer i sentrum enn de oppgavene man skal bruke boksen til.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

jeg har noen spm angående DSL: pakkebehandleren, hvordan funker den? jeg har erfaring fra opensuse og nylig ubuntu og da er det jo veldig greit å installere driver og programmer, i dsl, må man bruke terminal for å installere?

og, er det tungvint å installere dsl overhodet? jeg mener du skriver jo (japcu) at det i utgangspunktet er ment som live-cd. må man laste ned mange pakker "manuelt" for å få det til å funke normalt?

hvordan er det med å skaffe drivere til mp3, wav og dvd?

 

..jeg syns egentlig dsl virker ganske kjipt, men jeg skal installere en-eller-annen linux på en elllgammal data, så jeg trenger noe skikkelig lett..!

 

(ja forresten, siden sist har jeg formatert og bytta til ubuntu selv... hehe)

Lenke til kommentar

PUPPY LINUX

 

Maskinkrav:

 

Puppy linux er en av lettverkterne i GNU/linux sammenheng. Distroen er bygd opp slik at den skal være raskest mulig. Den kan innstalleres på relativt gammle maskiner ettersom den er så lett. Innstallasjonen kjører du via en live-cd slik at du får muligheten til å teste HW med distroen først. Live cd imaget du laster ned er på hele 85mb i følge Puppy linuxs hjemmeside. Og dette er med fullt GUI.

 

Brukerterskel:

 

Det skal ikke all verden til for å bruke denne distroen. Hvis du er heldig og at distroen kjenner igjenn all programmvaren så vil du komme til skrivebordet fra live-cd`en i løpet av en 30-40 sekunder (-config av skjermoppløsning). Du har mulighet til å se de aller fleste vanlige dokumentene med programmene som er innstallert og du surfer nettet enkelt med den maskinvennlige Seamonkey-browseren. Selv om du kan få compiz-fusion til å kjøre på Puppy Linux så er ikke standard utseende så veldig mye å skryte av, men det funker! Kanskje ikke distroen for bestemor, men det er en snill og liten distro.

 

Fordeler/Ulemper:

Ulemper:

 

GUI`et kunne vært optemisert litt. Ihvertfall filutforskeren. Litt vanskelig å få oversikt på den men det er en tilvenningsak. Ellers så er tilkoblings manageren for trådløse kort ganske irriterende og ikke så veldig intuitiv. Det kan være et lite prakk å komme på nett når AP`et har kryptering, men det går. Pakkesystemet inneholder dessverre for få pakker til at ihvertfall jeg kan bruke det som mitt hovedsystem.

 

Fordeler:

 

Her har du en distro som er lett og som fungerer ut av boksen i de fleste tilfeller. Etter det jeg har erfart så kan jeg boote Puppy på 9 av 10 maskiner uten noen som helst problemer. Du har også en NDISwrapper intergrering i netverksbehandleren som enkelt lar deg legge in win-drivere til trådløse kort hvis de ikke er native/i kjernen. En annen ting som er supert er at dette er så en lett distro at den kan legges på en USB-minne penn. Den trenger jo ikke mye plass så den skal gå glatt å innstallere på en 256 mb minnepenn. Den kan også innstalleres på andre avtagbare enheter.

 

Distroen passe for:

 

- De som vil ha et backupsystem. Dette f.eks for å gjennoprette filer på windisken som ikke starter i windows. (Denne distroen mounter NTFS ut av boksen, for en rakker)

- De som vil prøve noe nytt uten å legge for mye tid i det.

 

 

Linker:

 

Hjemmeside - http://puppylinux.com/index.html

 

 

Jeg skal prøve å oppdatere denne etterhvert og dere kan gjerne hjelpe meg med tips på P.M

 

 

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...