Gå til innhold

Globale Oppvarmingen, hva kan man gjøre?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva kan man gjøre for å redusere virkningen av den globale oppvarmingen?

 

Bygge en tidsmaskin og teleportere seg tilbake til jordas begynnelse da temperaturen var stabile 60 grader.

 

Som nevnt over... globale temperatur og økologiske forandringer er uungåelige. At mennesket i dets utrolige arroganse tror det kan stanse noe som er pågått i milliarder av år er ikke annet enn lattermildt.

Lenke til kommentar

Utrolig at det går an å være så naiv. Men det var vel ikke annet å forvente

 

Global oppvarming er for mange en religion. Det er det de er blitt fortalt i media at man skal tro. Og derfor tror de det. Man skaper ikke vitenskapelig konsensus av å latterliggjøre eller utpresse sine meningsmotstandere og skeptikere. Man forsøker å overbevise dem.

 

Gi meg bevis som gjør det overveiende sansynelig at oppvarmingen på jorda er forårsaket av mennesker, så skal jeg forandre standpunkt.

Endret av guardianpegasus
Lenke til kommentar
Hva kan man gjøre for å redusere virkningen av den globale oppvarmingen?

 

Bygge en tidsmaskin og teleportere seg tilbake til jordas begynnelse da temperaturen var stabile 60 grader.

 

Som nevnt over... globale temperatur og økologiske forandringer er uungåelige. At mennesket i dets utrolige arroganse tror det kan stanse noe som er pågått i milliarder av år er ikke annet enn lattermildt.

6994010[/snapback]

 

 

Utrolig at det går an å være så naiv. Men det var vel ikke annet å forvente

 

Gi meg bevis som gjør det overveiende sansynelig at oppvarmingen på jorda er forårsaket av mennesker, så skal jeg forandre standpunkt.

6994074[/snapback]

 

Mye av indikasjonene på at noe er galt ligger i breprøvene. Det er forsket mye på utsnitt av isbreene, som på sitt eldste er anslagsvis 440 000 år gamle. Hvis man vil enda lenger tilbake i tid undersøker man radioisotoper i fossiler, sedimenter og bergarter. I luftlommer i breene ser man, som du hinter, at temperaturen har steget og sunket opp gjennom historien i varmeperioder, mellomperioder og istider. Man ser også at det er sammenheng mellom CO2(og CH4)-innhold og temperatur(ikke en definitiv sammenheng, men det er tendensen), og at temperaturen og CO2-innholdet i luften har steget proporsjonalt tidligere. Man ser at CO2 innholdet ikke har vært høyere enn i dag på 420000 år og sannsynligvis ikke på 20 millioner år, og at det har økt eksponensielt siden den industrielle revolusjon.

 

Man har også sterke indikasjoner på at temperaturøkningen er selvforsterkende, ved bl.a. at mer varme absorberes på jorda og i vannet når breene forsvinner, at CH4(som er en 23 ganger så sterk drivhusgass som CO2) frigjøres når permafrosten(f.eks. tundraen i Nord-Norge) tiner opp og at mindre CO2 løses opp i havvannet når temperaturen øker.

 

Man ser også en temperaturøkning på i gjennomsnitt 4 grader på Antarktis vestre halvøy siden 1947.

Endret av Tor79
Lenke til kommentar
Heah, sommern i bergen var pur flaks det.....men til global opphetning...who cares!

6995533[/snapback]

 

 

Fisketorget kan gjerne oversvømmes for meg, jeg bor i fjellsiden.  Slike somre vil jeg ha mer av.

6995782[/snapback]

 

Det er ikke global oppvarming overalt det er snakk om, det er klimaendringer. Det vil si endringer i vindsystemer, havstrømmer, biotoper osv. Områder som idag har en spesiell type klima kan få en anne type klima, områder som idag er fuktige kan f.eks. bli tørre. Bergen er idag mye varmere enn breddegraden skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen. Den vil etterhvert sannsynligvis forskyve seg (unna Bergen)som følge av klimaendringene sånn at det kan hende det blir jævlig kaldt i Bergen..i tillegg til at det fortsetter å regne (og snø) mye p.g.a. fjella rundt...

 

En generell tendens er at flest steder blir det fuktigere og varmere, som vil si mer liv. Vi ser allerede idag at habitatene for flått og malaria blir større.

Lenke til kommentar

Men det taes ut mye mere karbondioksid på kortere tid nå, som ikke har vært med i karbonkretsløpet. Jeg tenker på fosile brensler, som blir forbrent, det blir tilført mange "nye" karbon atomer.

 

Har ikke det noe å si?

 

Jeg er klar over at det er en syklus at jorda blir varmere / kaldere, men når det blir frigjort så enorme mengder karbonatomer som ikke har vært med i karbon syklusen før, da må jo det få en eller annen innvirkning. En innvirkning som kanskje får jorda til å varmes opp raskere, og kanskje bli varmere en andre topper av varme som har vært på jorda før.

Jordas tempraturer steg ikke så fort som den gjør nå, i opphetingsperiodene.

 

Flere synspunkter?

 

Takker for synspunkter, men jeg vil helst ikke ha userriøse svar, vi er tross alt i Politikk, religion og samfunn seksjonen i forumet ;)

Lenke til kommentar
Men det taes ut mye mere karbondioksid på kortere tid nå, som ikke har vært med i karbonkretsløpet. Jeg tenker på fosile brensler, som blir forbrent, det blir tilført mange "nye" karbon atomer.

 

Har ikke det noe å si?

 

Jeg er klar over at det er en syklus at jorda blir varmere / kaldere, men når det blir frigjort så enorme mengder karbonatomer som ikke har vært med i karbon syklusen før, da må jo det få en eller annen innvirkning. En innvirkning som kanskje får jorda til å varmes opp raskere, og kanskje bli varmere en andre topper av varme som har vært på jorda før.

Jordas tempraturer steg ikke så fort som den gjør nå, i opphetingsperiodene.

 

Flere synspunkter?

6996507[/snapback]

Dette er en etablert sannhet i dag, men jeg stiller allikevel spørsmålstegn ved logikken i dette.

 

Det er tre steder karbon kan befinne seg, her for enkelhets skyld representert ved:

- lufta (der den muligens forårsaker skade)

- vegetasjonen (eller vegetasjon generelt)

- bakken (i form av olje e.l, lagret utenfor kretsløpet)

 

Logikken er at lufta og vegetasjonen er et lukket kretsløp. Ved å brenne vegetasjon så frigjør man CO2 til lufta. Og fra lufta blir det opptatt CO2 i vegetasjonen igjen. Mengden CO2 i dette krettsløpet er konstant, så lenge vi ikke henter mer CO2 fra bakken. Ser greit og logisk ut så langt.

 

Men det som bestemmer hvor mye energi vi trenger er energibehovet. Og det som avgjør hvor mye CO2 som er i atmosfæren er hvor mye energi som er hentet fra kilder som avgir CO2. Dersom vi ikke skal hente energi fra bakken, så betyr det at man må brenne mer vegetasjon for å få samme energimengden. Og mengden CO2 i atmosfæren vil være den samme. Det vil være minde CO2 i kretsløpet, men andelen som er i atmosfæren vil være den samme. Og det vil være mindre vegetasjon på planeten, noe som betyr at evnen til å ta opp igjen CO2 blir mindre.

 

Det er etter min mening helt riktig at det er et poeng å ikke ha mer CO2 i kretsløpet enn nødvendig. Men det må ikke skje på bekosting av vegetasjonen på planeten. Og energibehovet må fortsatt dekkes. Så det å ikke tilføre mer CO2 fra bakken ser for meg ut til å være en alt for enkel og noe dogmatisk løsning på problemet. Det er like viktig å bevare vegetasjon, i tillegg til å plante mer vegetasjon og stoppe ørkenspredningen.

 

På sikt tror jeg det aller aller viktigste problemet vi kan ta tak i er befolkningsveksten. Befolkningsvekst betyr økt energibehov, mer bebyggelse, fjerning av vegetasjon osv. osv.

 

For å stoppe befolkningsveksten er det absolutt nødvendig å heve levestandarden på hele jordens befolkning. Det er i fattige land befolkningsveksten er størst. Vekk med tollmurer, øk handelen, sloss for frihet og demokrati og opplysning. Hjelp u-landene med ny teknologi, slik at de kan hoppe over den industrielle revulsjonen og den forurensende teknologi. Korrupte regimer må bort. Religion må bekjempes, ikke med tvang men gjennom å gjøre religion overflødig gjennom å spre kunnskap og økt levestandard.

 

Det må satses store penger på forskning på ny og renere teknologi. Det er snakk om rensing av gasskraftverk ved å ikke slippe ut CO2'en, men binde den opp og tilbakeføre den ned i jorden igjen. Kjempebra! Denne teknologien bør tilpasses kullkraftverk og andre forbrenningskraftverk også. Ta CO2 ut av krettsløpet og stapp den i bakken, der det er mulig.

 

Satsing på forskning krever et sunt næringsliv som produserer verdier. For å få råd til økt forskning, så må vi satse på næringslivet. I hvertfall i Norge må offentlig sektor bygges ned, slik at kapital og arbeidskraft frigis.

 

Det vi må gjøre er derfor:

- Stoppe ørkenspredningen, plante vegetasjon

- Ta ut CO2 fra utslipp av kraftverk og dytte det ned i bakken

- Forske på bedre teknologi

- Stoppe og reversere befolkningsveksten

- Øke levestandarden globalt

- Kjempe for frihet, demokrati og handel

 

De tre siste henger nøye sammen, og er enormet viktige. Ikke bare av miljlømessige grunder, men for hele den politiske stabiliten på jorden sin skyld, og ikke minst av moralske årsaker.

Lenke til kommentar
Logikken er at lufta og vegetasjonen er et lukket kretsløp. Ved å brenne vegetasjon så frigjør man CO2 til lufta. Og fra lufta blir det opptatt CO2 i vegetasjonen igjen. Mengden CO2 i dette krettsløpet er konstant, så lenge vi ikke henter mer CO2 fra bakken. Ser greit og logisk ut så langt.

 

Men det som bestemmer hvor mye energi vi trenger er energibehovet. Og det som avgjør hvor mye CO2 som er i atmosfæren er hvor mye energi som er hentet fra kilder som avgir CO2. Dersom vi ikke skal hente energi fra bakken, så betyr det at man må brenne mer vegetasjon for å få samme energimengden. Og mengden CO2 i atmosfæren vil være den samme. Det vil være minde CO2 i kretsløpet, men andelen som er i atmosfæren vil være den samme. Og det vil være mindre vegetasjon på planeten, noe som betyr at evnen til å ta opp igjen CO2 blir mindre.

6996792[/snapback]

Det er et poeng som det ikke er noen stor uenighet om. Noen land er flinke til å opprettholde vegetasjonen, andre er det ikke. Avskoging er helt klart et miljøproblem.

 

Vil trekke frem at organisk avfall, herunder død vegatasjon, vil avgi CO2 under forråtnelse. Man får metangass i tillegg. Forbrenning av dette vil gagne miljøet.

Lenke til kommentar
Det er et poeng som det ikke er noen stor uenighet om. Noen land er flinke til å opprettholde vegetasjonen, andre er det ikke. Avskoging er helt klart et miljøproblem.

6997421[/snapback]

Så bra. :)

 

Vil trekke frem at organisk avfall, herunder død vegatasjon, vil avgi CO2 under forråtnelse. Man får metangass i tillegg. Forbrenning av dette vil gagne miljøet.

6997421[/snapback]

Hvor stor andel av CO2-mengden 'fordamper' på denne måten?

Lenke til kommentar
Vil trekke frem at organisk avfall, herunder død vegatasjon, vil avgi CO2 under forråtnelse. Man får metangass i tillegg. Forbrenning av dette vil gagne miljøet.

6997421[/snapback]

Hvor stor andel av CO2-mengden 'fordamper' på denne måten?

6998412[/snapback]

Uten at jeg har slike detaljkunnskaper: I utgangspunktet vil all karbon kunne bli til CO2, det som skiller forråtnelse og forbrenning er tidperspektivet. Under forråtnelse er det tilgjengelighet på oksygen som avgjør hvor mye som blir CO2 og hvor mye som blir CH4 eller annen type gass.
Lenke til kommentar
Det er tre steder karbon kan befinne seg, her for enkelhets skyld representert ved:

- lufta (der den muligens forårsaker skade)

- vegetasjonen (eller vegetasjon generelt)

- bakken (i form av olje e.l, lagret utenfor kretsløpet)

6996792[/snapback]

 

karbon kan også befinne seg i havet og i fjellgrunnen både på havbunnen og til lands. I tillegg kommer det mer til når karbon 14-atomer dannes når kosmisk stråling treffer Nitrogenatomer i atmosfæren. Idag så løses ca 29% av overskudds-CO2en vi slipper ut i atmosfæren opp i havet, men som sagt så kan ikke så mye CO2 løses opp når havet blir varmere.

 

Organismer i havet tar opp CO2, skjelettet og skallet deres bygger opp karbon i form av kalsiumkarbonat. Dette faller til havbunnen når de dør og bygger over tid opp berggrunn.

 

Som du er inne på så prøver man å håndtere CO2-en, det kan gjøres på mange måter, alle med fordeler og ulemper. En måte er å føre det med rør ned i akviferer dypt under bakken der det kan reagere med mineraler og danne salter. Man vet imidlertid ikke hvor lenge de vil bevares der. En annen måte er å føre det med rør ned i uttømte eller delvis uttømte olje- og gassreservoarer. Disse har imidlertid begrenset størrelse og kapasitet. Her kan CO2-en i teorien også brukes til å skyve opp mer olje og gass , men her er teknologien umoden. Det samme gjelder det med å føre det ned i kullreservoarer sånn at CO2-en kan skyve ut metangass derfra, som igjen kan fanges opp. En annen måte er å føre CO2 i rør ned på dyphavet der det blir omdannet til væske pga høyt trykk og lav temperatur. Her vet men ikke hvor stabilt det er over tid i forhold til at det kan omdannes til bikarbonat pga den basiske pHen her og så komme seg ut i atmosfæren på et vis. Man kan også la CO2-en reagere med mineraler i reaktorer, slik at det blir fast stoff(salter) som man kan begrave. Det kan ha begrenset kapasitet fordi disse reaksjonene tar lang tid i naturen, utfordringen er å få opp farten på reaksjonene.

 

Det mest realistiske nå er å pumpe det ned i akviferer eller tomme oljebrønner.

 

Satsing på forskning krever et sunt næringsliv som produserer verdier. For å få råd til økt forskning, så må vi satse på næringslivet. I hvertfall i Norge må offentlig sektor bygges ned, slik at kapital og arbeidskraft frigis.

6996792[/snapback]

 

Som du sier og som man skjønner av det jeg har skrevet over, så kreves det mye mer forskning, utprøving og erfaring her, men man må huske på at det per idag ligger veldig lite profitt for de private aktørene i dette, det er stort sett en kostnad som de mener skattebetalerne bør ta seg av. Hvis offentlig sektor bygges ned, som du foreslår, så får staten mindre makt til å kontrollere og tvinge Statoil, Hydro osv. til å gjennomføre rensing. Vi bør i alle tilfeller lovfeste tilfredstillende CO2-rensing av gasskraftverk, i tillegg til å ha CO2-skatt for å gi bedriftene et bedre incentiv til å drive med renere energi som solenergi(som er på fremmarsj) og vindmøller. CO2-skatt har vært oppe som et forslag i ministerrådet i EU flere ganger, men Storbritania har stemt imot hver gang.

 

Vi bør også slippe frem kjernekraft her i landet, for de bedriftene som ønsker å produsere det, ettersom vi har mye thorium her i landet. Staten bør finansiere mer forskning på thoriumkraftverk. Skadestatistikken på kjernekraft er minimal i forhold til andre energikilder. Avfallslagringen er det største problemet, men mange forskere mener det kan lagres i dype brønner i berggrunnen med stor sikkerhet.

 

 

Dersom vi ikke skal hente energi fra bakken, så betyr det at man må brenne mer vegetasjon for å få samme energimengden.

6996792[/snapback]

 

Mener du virkelig det? Vi kan få energi på mange andre måter enn å brenne. F.eks: Solenergi, vindkraft, kjernekraft, bølgekraft, vannkraft, jordvarme, vannkraft.

 

Og mengden CO2 i atmosfæren vil være den samme. Det vil være minde CO2 i kretsløpet, men andelen som er i atmosfæren vil være den samme. Og det vil være mindre vegetasjon på planeten, noe som betyr at evnen til å ta opp igjen CO2 blir mindre.

 

Det er etter min mening helt riktig at det er et poeng å ikke ha mer CO2 i kretsløpet enn nødvendig. Men det må ikke skje på bekosting av vegetasjonen på planeten. Og energibehovet må fortsatt dekkes. Så det å ikke tilføre mer CO2 fra bakken ser for meg ut til å være en alt for enkel og noe dogmatisk løsning på problemet. Det er like viktig å bevare vegetasjon, i tillegg til å plante mer vegetasjon og stoppe ørkenspredningen.

6996792[/snapback]

 

Ettersom CO2-innholdet i atmosfæren har økt eksponensielt med omtrent en tredjedel siden starten på den industrielle revolusjon, og ikke vært høyere enn i dag på 420000 år og sannsynligvis ikke på 20 millioner år, så er det jo åpenbart at vegetasjonen er mettet på CO2 og ikke klarer å fortære mer enn en relativt stabil mengde. Planeten har jo vært dekket av vegetasjon der vegetasjon kan gro i uminnelige tider, så dette er jo en helt uaktuell problemstilling...Det er bre enighet blant forskere at det overbelaster CO2-innholdet på atmosfæren når de millioner år gamle fossile karbonreservene pumpes ut i atmosfæren, og det har ingenting å gjøre med å bevare vegetasjon.

Endret av Tor79
Lenke til kommentar
Vil trekke frem at organisk avfall, herunder død vegatasjon, vil avgi CO2 under forråtnelse. Man får metangass i tillegg. Forbrenning av dette vil gagne miljøet.

6997421[/snapback]

 

Forbrenning av metan, CH4, vil ikke gagne miljøet, men tvertimot føre til utslipp av CO2. Forbrenning av metan, CH4, i et gasskraftverk med 100% CO2-håndtering kan derimot være et godt alternativ.

Endret av Tor79
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...