Et dypdykk i Shpongleland, en albumguide.

[Snusi]

Shpongle

 

 

Diskografi:

• 1998 - Are you Shpongled?
  
• 2001 - Tales of the Inexpressible
  
• 2005 - Nothing Lasts... but Nothing is Lost
  

Introduksjon:

Shpongle ble startet i 1995 av Simon Posford og Ronald "Raja Ram" Rothfield (f. 1941, Melvin, Australia). I motsetning til Simon Posford, hadde Raja Ram en lang fartstid som musiker. Før Shpongle ble dannet, hadde Raja vært innom mange sjanger, som f.eks jazz og folkemusikk. Fra han begynte å spille tverrfløyte i 1963 til 1981, hadde ikke den elektroniske musikken fenget ham i en slik grad at han kunne tenke å spille det selv. Men på 80-tallet økte interessen og han startet å eksprimentere med synthesizere og andre elektroniske komponenter. Så, i 1988 tok han en tur til Goa, utenfor India. Denne turen forandret hans syn på elektronisk musikk, og da han kom hjem til England dannet han The Infinity Project sammen med Graham Wood. Dette samarbeidet skulle vise seg å bli en stor innflytelse på Goa-trance-miljøet, verden over. I løpet av de neste årene lagde de et hav av sanger sammen. I 1995 kom deres første CD ut på det nydannede Goa-trance-labelet TIP Records (i dag TIP World). Dette ble dannet sammen med Ian St. Paul og Graham Wood i 1994.

 

På begynnelsen av 90-tallet hadde det dannet seg et relativt aktivt psy- og Goa-trance miljø i England. Det var her Raja Ram hadde begge sine ben godt plantet da han traff den tredve år yngre Simon Posford. Simon hadde jobbet som lydtekniker på Butterfly Records en tid og etter hvert begynt å lage musikk på egenhånd. Hans første utgivelser var under navnet Hallucinogen, et navn som er et av de største innenfor sin sjanger. Hans første utgivelse som Hallucinogen var en 12" med to sanger på, Alpha Centauri / LSD. Året etter, i 1995 ga han ut 12" Particles / Soothsayer, nå på TIP Records. Det var på denne tiden han møtte Raja Ram. Året etter ble Shpongle dannet. Deres første sang var Rumours Of Vapours utgitt på samleskiva Infinite Excursions, på TIP Records. Året etter, i 1997 ga de ut Behind Closed Eyelids, på oppfølgerskiva Infinite Excursions Vol. 2. Året etter kom deres første album.

 

Are you Shpongled? (1998)

 

 

Are you Shpongled? preges av behagelige, skiftende melodier og rytmer, med Raja Rams særpregede fløyte på toppen av det hele. Dette første av tre album er nok beste etter min mening.

 

Dette melodiøse eventyret begynner rolig og avslappende, med enkle melodier i et lavt tempo. Shpongle Falls er en passende tittel for det første sporet. Etter hvert tar sangen seg opp til et raskere tempo. Allerede fra første sang viser denne duoen hva de er godt for. De fortsetter med Monster Hit, på samme måte, med utallige lyder som strømmer ut i rommet og på toppen av det hele, flyter Raja Rams behagelige toner ut av tverrfløyten. Slik fortsetter det hele veien, vekselvis med Rajas fløytespilling og Simon Posfords raske melodier, utfordrende trommebeats og mildt sagt psykedeliske lyder og toner. På spor nummer fem, Behind Closed Eyelids, tar musikken seg opp av en slags halvdrøm, opp til overflaten og opp mot lyset. Dette skjer mens fantastiske melodier og harmonier i et passe tempo strømmer rundt deg på alle kanter. Skiva topper seg med Divine Moments of Truth (D.M.T). Om dens popularitet er grunnet dens forherligelse av DMT og LSD skal jeg ikke avgjøre, men uansett har denne sangen et ufattelig driv over seg. Med fantastiske vokaler og høytragende psykedeliske toner, heftige trommerytmer er nok dette en av Shpongles beste sanger noensinne. Albumet avsluttes med den 20 minutter lange sangen ...and the Day Turned to Night. Et varierende epos fylt med trommerytmer og utallige snodige lyder og underfundigheter. Den går i en stor bølgedal fra rolig til heftig og til slutt sender den deg ned i en søvndyssende dal med lyder og stemmer som luller deg inn til Shpongleland. Then, hopefully, you are Shpongled.

 

Konklusjon

Et utrolig spennende ambient-album fra to genier på hvert sitt område. Selv om det er variert og komplekst klarer de å holde det hele sammen slik at det blir en helhet i det. Dette er Shpongles roligste album, så for deg som ikke er så fan av hardtslående beats med monotone melodier, men heller behagelige, avslappende toner med innslag fra alle verdens hjørner, er dette albumet for deg.

 

Sporliste:

 

• 1 Shpongle Falls (8:33)
  
• 2 Monster Hit (8:57)
  
• 3 Vapour Rumours (10:26)
  
• 4 Shpongle Spores (7:16)
  
• 5 Behind Closed Eyelids (12:29)
  
• 6 Divine Moments Of Truth (10:20)
  
• 7 ...And The Day Turned To Night (19:57)
  

 

 

Sjanger: Psykedelisk Ambient

Høydepunkt: Behind Closed Eyelids og Divine Moments of Truth.

Karakter: 10/10

 

Tales of the Inexpressible (2001)

 

 

Duoens andre album i trilogien om Shpongleland. Her spiller vakre melodier og orientalske melodier en stor rolle, pent komponert sammen i et litt mer avansert og utfordrende album enn Are you Shpongled?

 

Tales of the Inexpressible går, i forhold til Are you Shpongled?, i et mye heftigere tempo. Det er rett på sak med Dorset Perception (Dorset er der hvor Simon bor, og er nok også et ordspill på et sitat av William Blake). Et hurtig gitarspill transformerer seg til en orgie av obskure lyder. Etter hvert kommer Michele Adamsons vakre vokal inn og setter kronen på verket. Neste sang er Star Shpongled Banner. Her blir bassengangen mer fremtredende og musikken mer trance-aktig. Denne sangen er dog ikke så "heftig" som den forrige, men er nok mer som en pause til neste sang: A New Way to say `hooray`. Tittelen er hentet fra teksten til Pink Floyds sang The Gnomes. Det er nemlig de som har lært en ny måte å si hurra på... Spor nummer fire er Room 23 (tre-tallet er egentlig Ohm-symbolet, men for enkelthets skyld og siden det ligner på et tretall, skrives det som 3. Simon har også et prosjekt kalt Purple Om). Dette er platas svakeste låt. Den kan likevel by på behagelige vokaler, gitarmelodier og tyske fraser. Ferden går videre til den lystige og fyrrige sang My Head Feels like a Frisbee. Som med sitt nydelige taktskifte, heftige fløytespilling og artige stemmer gjør seg til en av platas beste spor. Her får vi servert sambatoner i forrykende tempo, blandet med psykedeliske lyder og toner fra Simons tilsynelatende uttømmelige lydskuff. Den avslutter relativt raskt og fader med froskekvekk over i albumets beste sang: Shpongleyes. Her hører vi lyder fra noe jeg forestiller meg er et bibliotek. Plutselig blir hostingen og snakkingen brutt av en dundrende og pulserende bass. Den bygger seg oppover til en ultragroovie rytme, som må være en av Shpongles grommeste. Det fortsetter i et behagelig tempo, med innsmett av fløyter og stemmer, inntil ca fire minutter har gått og vi får oppleve et break som jeg unner alle å høre! Mot slutten blir sangen heftigere og heftigere inntil vi får en Drum’n’Bass-innspirert rytme med innslag av en jamrende mannsstemme. Så går det nedover igjen, for liksom å forberede oss på den neste sangen: Once Upon the Sea of Blissful Awareness. Utvilsomt Shpongles vakreste sang. Her fyller Michele Adamson hele sitt potensiale. Hennes behagelige vokal blir fulgt av en komfortabel bass og trommerytme. Og av til får vi et glimt av Raja Rams kunnskaper på fløyten sin. Neste sang er nok en vakker sang. Her spiller en chellist og Raja Ram en forrykende duett, tett akkompagnert av en av de peneste bassrytmene på platen. Og hele tiden ligger Simons forvrengninger og eksprimenterende lyder i bakgrunnen. I tillegg kommer den tyrkiske operasangeren Abigail Gorton med et flott orientalsk innslag. Her viser de virkelig at det er mulig å blande vestlig psy-trance og østlig klassisk musikk. Platen avsluttes med et solonummer av Raja Ram. Det sier seg selv, den må rett og slett høres. Nok en gang flyter tonene ut og vi kan trygt vandre sovende inn i Shpongleland.

 

Konklusjon

Et heftig og artig album! Fylt av inspirasjon fra alle verdens hjørner. For deg som liker litt mer fart og spenning, men samtidig en rolig undertone er dette albumet for deg.

 

Sporliste:

 

• 1 Dorset Perception (8:12)
  
• 2 Star Shpongled Banner (8:23)
  
• 3 A New Way To Say "Hooray!" (8:32)
  
• 4 Room 23 (5:05)
  
• 5 My Head Feels Like A Frisbee (8:52)
  
• 6 Shpongleyes (8:56)
  
• 7 Once Upon The Sea Of Blissful Awareness (7:30)
  
• 8 Around The World In A Tea Daze (11:21)
  
• 9 Flute Fruit (2:09)
  

 

 

Sjanger: Psykedelisk ambient

Høydepunkt:My Head Feels Like A Frisbee, Shpongleyes, Around The World In A Tea Daze.

Karakter: 8/10

 

Nothing lasts... but Nothing is Lost (2005)

 

 

Nothing Lasts... hvor skal man begynne? Fra første sekund blir man sugd inn i en fantastisk drømmeverden. Og det er slik Simon og Raja har tenkt albumet. Selv om albumet er delt opp i 20 sanger, er det egentlig en lang sang – uten stopp. Dette er faktisk et ubeskrivelig album, med en helhet og teknisk finesse som jeg ikke har hørt maken til. I det minste innenfor aktuelle sjangere Her de hentet inspirasjon fra utallige musikksjangere og musikkstiler. Alle verdens hjørner er representert i denne nydelige psykedeliske reisen.

 

Hele albumet går i ett. Her er det lyder og instrumenter, vokaler og effekter om hverandre, som raser av gårde i et heftig tempo. Det hele er en slags drøm. Jeg kan jo gå gjennom albumet og nevne noen høydepunkter. På spor nummer tre, Levitation Nation, før vi høre en elegant gitarsolo utført av Pete Callard. Vi blir ført videre til mystiske stemninger i Periscopes of Consciousness. Et rungende mørke blir akkompagnert av en mannstemme som blir forvrengt til det ugjenkjennelige (og det er nettopp det vi liker med Simon, er det ikke?). Det ene tittelsporet Nothing Lasts... er også en favoritt, med sine obskure lydeffekter og synther. Spor nummer syv kan by på en av platens nydelige overganger. Igjen blir en mannstemme forvandlet til det ekstreme. Frem til spor 9, When Shall I Be Free?, har musikken beveget seg i et til tider heftig tempo, uten at det blir for mye av det. Men på dette sporet, roer det seg ned en del. Hari Om fremfører sin vakr sang, tett akkompagnert av gitarer og orientalske strenge- og blåseinstrumenter. På spor ti får vi en representert en blåserekke som er et Ompa-Ompa-orkester verdig. Nok en gang hører vi Hari Oms vakre stemme flyte ut, over musikken. Circuits Of The Imagination representerer Simons finesser på lydteknikk og vi får virkelig høre essensen av groovie bassganger. På spor tretten kommer nok en gang Rajas vakre fløytemusikk, sammen med en klassisk Shponglesynth. Neste sang, Invocation, er albumets roligste og mest avslappende sang. Hari Oms nå kraftige stemme får en til å føle seg avslappet og restituert etter en hektisk periode. Etterpå får vi servert skikkelige "datalyder", noe egentlig ikke ligner Shpongle, men som tar seg bra ut. Nok en gang er vi oppe i et heftig tempo, noe som jeg egentlig ikke synes passer inn. Men, vi får det kompensert med Rajas fløytesolo på spor nr. 17, Exhalation. Her får også høre en stemme som forteller oss opprinnelsen til albumtittelen: "William Blake said: 'Nothing is lost'. De neste tre sangene er rett og slett nydelige. For de som kjenner til Younger Brother, Simons prosjekt sammen med Benji Vaughan, ligner dette ganske mye på det. Albumet avsluttes med Pete Callards nydelige gitarsolo. En siste gang er vi tilbake i Shpongleland, der vi alle egentlig hører hjemme.

 

Konklusjon

Dette er et utrolig godt og velprodusert album. Teknisk finesse og musikalsk bevissthet er virkelig i høysetet på dette tredje og siste albumet til Shpongle. Hvis jeg skal rangere albumet kommer til det likt med Tales of the Inexpressible, på en andreplass.

 

"If the doors of perception were cleansed, everything would appear to man as it is: infinite." The Marriage of Heaven and Hell, William Blake

 

Sporliste:

 

• 1 Botanical Dimensions (4:37)
  
• 2 Outer Shpongolia (2:33)
  
• 3 Levitation Nation (3:40)
  
• 4 Periscopes Of Consciousness (1:54)
  
• 5 Schmaltz Herring (2:21)
  
• 6 Nothing Lasts... (4:28)
  
• 7 Shnitzled In The Negev (4:18)
  
• 8 ...But Nothing Is Lost (4:39)
  
• 9 When Shall I Be Free? (4:37)
  
• 10 The Stamen Of The Shamen (4:11)
  
• 11 Circuits Of The Imagination (3:12)
  
• 12 Linguistic Mystic (1:36)
  
• 13 Mentalism (2:54)
  
• 14 Invocation (2:40)
  
• 15 Molecular Superstructure (4:47)
  
• 16 Turn Up The Silence (3:22)
  
• 17 Exhalation (2:16)
  
• 18 Connoisseur Of Hallucinations (3:31)
  
• 19 The Nebbish Route (3:36)
  
• 20 Falling Awake (1:50)
  

 

 

Sjanger: Psykedelisk ambient, downtempo.

Høydepunkt: --

Karakter: 8/10

 

Det er eksisterer riktignok et Remixed-album, så hvis noen vil ha det anmeldt kan jeg godt gjøre det.

 

.Snusi

[Mester_B]

Finfin guide.

Shpongle er fantastisk. Har bare hørt førstealbumet, men de to andre skal skaffes så fort som mulig.

[Livert]

Har hørt på Shpongle og Hallucinogen i en årrekke, men har ikke hatt så mye informasjon om folka som bak, annet et at Simon Posford heter det han heter, så takk for guiden

 

Jeg har hørt mye på alle albumene, inkludert Remixed-albumet som jeg også synes er ganske bra.

 

Favvis-låtene mine er nok Behind Closed Eyelids og Divine Moments of Truth, men det har sikkert med at det var de første låtene jeg hørte av Shpongle for mange år siden

[Snusi]

Har hørt på Shpongle og Hallucinogen i en årrekke, men har ikke hatt så mye informasjon om folka som bak, annet et at Simon Posford heter det han heter, så takk for guiden

 

Jeg har hørt mye på alle albumene, inkludert Remixed-albumet som jeg også synes er ganske bra.

 

Favvis-låtene mine er nok Behind Closed Eyelids og Divine Moments of Truth, men det har sikkert med at det var de første låtene jeg hørte av Shpongle for mange år siden

6836633[/snapback]

 

Du har rett i det, Shpongleyes var den første jeg hørte av Shpongle og er fortsatt en av favorittene. Men generellt synes jeg det er vanskelige å en all-time favoritt siden de forandres hele tiden og det er stadig nye ting man oppdager!

[kaiern]

Nothing Lasts

[Snusi]

Nothing Lasts

6899300[/snapback]

 

Albumet eller sangen?

[kaiern]

Nothing Lasts

6899300[/snapback]

 

Albumet eller sangen?

6899482[/snapback]

Albumet.

[Snusi]

Nothing Lasts

6899300[/snapback]

 

Albumet eller sangen?

6899482[/snapback]

Albumet.

6899658[/snapback]

 

 

Det er jo supert da! Men liker Are You Shpongled? best.

[kaiern]

Det er jo supert da! Men liker Are You Shpongled? best.

6899727[/snapback]

Jeh, den er hakket over Nothing Lasts.

[Lemkin]

Har egentlig bare hørt "Once Upon The Sea Of Blissfull Awareness" som jeg liker meget godt. Får prøve litt mer av Shpongle tror jeg

[Snusi]

Den er av den rolige og behagelige sorten.. Selvom resten ikke er noe særlig slitsom å høre på da. Du vil også like Around The World In A Tea Daze og Flute Fruit.

[embark]

Har vært fan av Simon Posford siden 1999, da jeg hørte A Voyage Into Trance av Paul Oakenfold. Siste sangen på platen er nemlig "LSD" av Hallucinogen. I tillegg er det to låter av The Infinity Project ("Superbooster" og "Feeling Weird"), som jeg også likte/liker godt.

 

Den første sangen jeg hørte av Shpongle var "My Head Feels Like A Frisbee". Jeg likte den ikke helt med en gang, men den ble bedre for hver gang jeg hørte den. I dag liker jeg albumet "Tales Of The Inexpressible" best, med "Nothing Lasts... But Nothing Is Lost" på andre plass.

 

BTW: Noen bør skrive en Infected Mushroom-guide også.

[Cuneax]

Skal ærlig talt innrømme at denne tråden gjorde at jeg fant Shpongle (selv om Kaiern lot meg høre to låter i juni, allerede). Fantastisk musikk! Liker spesielt låtene der de har en varm og mørk bass, akkompagnert av fløyta til han ene karen

[Lemkin]

Den er av den rolige og behagelige sorten.. Selvom resten ikke er noe særlig slitsom å høre på da. Du vil også like Around The World In A Tea Daze og Flute Fruit.

6914750[/snapback]

 

Around The World In A Tea Daze var iallefall eksotisk

[Cuneax]

Flute Fruit er nydelig. Disse typer låter av Shpongle liker jeg best.

[kaiern]

Levitation Nation er favoritt her i huset. <3

[Eclipsed]

Shpongle's popularitet har nok noe med at musikken tar "trippere" til en helt annen verden...

Musikken er forøvrig veldig spennende

Flott guide!

[sekt]

Herlig herlig, flere mennesker som er shpongled her :]

 

Favoritten min er Behind Closed Eyelids, men er så utrolig mange bra sanger. Dorcet perception, flute fruit, etc etc.

[mandela]

Takk for en fin albumguide! Visste ikke at det fantes et tredje album. Tales of the Inexpressible fra Around the World in a Tea Daze er min favorittsang. Den plata fant jeg forøvrig på et restsalg hos free record shop for 29kr elns.

[tjalla]

Shpongle er namm.

 

Once upon the sea of blissful awareness

Endret 9. mars 2007 av tjalla