Mojo Pin Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) The Beatles - Albumguide Da det har blitt veldig populært å lage albumgudier i det siste, bestemte jeg meg for å lage en kort og oversiktlig guide til et av tidenes mestproduserende band, The Beatles. The Beatles lagde ikke bare mengder med god musikk, de revolusjonerte også musikken over hele verden og iverksatte den såkalte "Beatlemaniaen", som rammet millioner av tenåringsjenter (-og gutter) Albumene er karaktersatt etter min personlige mening, og er satt ut ifra The Beatles som helhet. Guiden er kort og enkel, og jeg har ikke sittet å analysert sanger. Dersom du finner feil eller mangler, er jeg åpen for saklig og konstruktiv kritikk. Jeg retter/tilføyer gjerne ting dere vil komme med. Diskuter gjerne generelle ting vedrørende The Beatles I tillegg til albumene jeg har tatt med nedenfor, har The Beatles gitt ut et (for meg) ukjent antall juleplater. Det har også kommet mange samleplater etc. etter oppløsningen. Jeg har valgt å ikke ta med noe av dette. The Beatles Ga ut 13 album + Yesterday...And Today(Foruten samlealbum etc.), der 11 av dem kom på Rollingstones Topp 500 albumliste og 4 blant topp 10 !! (Tall tatt fra 2003) Diskografi: - Please Please Me (1963) - With The Beatles (1963) - A Hard Day’s Night (1964) - Beatles For Sale (1964) - Help! (1965) - Rubber Soul (1965) - Yesterday…And Today (1966) - Revolver (1966) - Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band (1967) - Magical Mystery Tour (1967) - The Beatles (White Album) (1968) - Yellow Submarine (1969) - Abbey Road (1969) - Let It Be (1970) Samlealbum og andre album gitt ut etter The Beatles' karriere: - The Beatles 1962-1966 (1973) - The Beatles 1967-1970 (1973) - Past Masters Vol. 1 (1988) - Past Masters Vol. 2 (1988) - The Beatles Complete (1988) - Live At The BBC (1994) - The Anthology 1 (1995) - The Anthology 2 (1996) - The Anthology 3 (1996) - Yellow Submarine - Songtrack (1999) - 1 (2000) - The Early Tapes Of The Beatles (2001) - Let It Be... Naked (2003) - The Beatles Featuring Tony Sheridan: First! (2004) - The Capitol Albums Vol. 1 (2004) - The Capitol Albums Vol. 2 (2006) - Love (2006) - Rarities (?) - Last Night in Hamburg (Live In The Star Club - 1962) (?) (Utgivelsesdatoer er norske datoer) The Beatles besto av: - John Lennon (1940-80) - Paul McCartney (1942-) - George Harrison (1943-2001) - Richard Starkey (1940-) Alle var ungdommer fra Liverpool. John Lennon var vel initiativtakeren som ”lurte” Paul ut av skolen. Paul hadde gode karakterer, men ikke John. Paul kjente til George Harrison gjennom skolebussen, og fikk han med. Sammen med Pete Best på trommer og Stuart Suttcliffe på bass spilte de på klubben ”The Cavern” og på en tur i Vest-Tyskland. Stuart Suttcliffe ga seg i bandet til fordel for kunstskole, men døde av hjerneskade kort tid etter. Etter en prøvespilling måtte Pete Best ryke. Richard Starkey, mest kjent som Ringo Starr, ble erstatteren. De var nå samlet, tidenes musikere, The Beatles! (For å lese den detaljerte versjonen av The Beatles' lange vei til platekontrakt, venligst åpne spoilertaben under - Skrevet av HenHau) Det var en felles bekjent av John og Paul, Ivan Vaughan (som spilte i John sitt band Quarry Men) som spleiset John og Paul, der Paul inponerte John med sin gitarspilling. Det regnes av mange som det viktigste møte i rockens historie. John tok med Paul i bandet og valgte da å dele rampelyset med Paul for å styrke kvaliteten på bandet. Paul hadde en skolekamerat som var en enda bedre gitarist enn han selv; George Harrison. Det eneste problemet med han var at han bare var 14 år, og ble sett på som en liten unge av John. George diltet likevel med på bandøvingene, og etter en plettfri versjon av Bill Justis' Raunchy ble George medlem. I 1960 fikk Quarry Men et nytt medlem; Stuart Sutcliffe - en nær venn og medstudent av John på kunstskolen. Han hadde aldri spilt bass før, men etter kjøpte en Hofner bass etter å ha solgt noen malerier. Han lærte seg ikke mer enn det elementere, og stod med ryggen mot publikum for å skjule sine manglende ferdigheter. Stu var alikevel en viktig person for gruppen. Det var han som foreslo navnet på gruppen, The Beetles (billene) inspirert av Buddy Hollys band The Crickets (gresshoppene) John klarte ikke å motstå fristelsen til å lage et ordspill, og skrev navnet om til Beatals. Navnet fikk på den måten flere betydninger. "The Beat" var musikken, rytmen og moten. "To Beat" var det de hadde som mål å gjøre, slå alle konkurrenter. Hver gang guttene var i dårlig humør, stod John og muntret dem opp:"Hvor skal vi, gutter?, brølte han. "Til toppen!", svarte de. "Og hvor er det?", forlangte John å vite. "The toppermost of the poppermost!", jublet guttene i kor. John måtte ofte ty slike oppmuntringer, men det hendte at lykken smilte dem. Som f. eks da de i mai 1960 ble hyret av Alan Williams til å backe sangeren Johnny Gentle på en liten turne i Scotland, og Williams hadde også funnet trommeslager til dem, Tommy Moore. John satte foten ned da Williams forlangte å bytte navn til Long John & the Silver Beetles, og under et kompromi ble navnet endret til Silver Beetles. Navnet ble raskt forandret til Silver Beatles. Gruppen resite så på turne etter mye hell og frafall fra andre artister til Hamburg, mot at gruppen fikk seg permanent trommeslager, noe de fikk da Pete Best ble medlem. Før avreise fra Liverpool hadde gruppen endelig bestemt seg for navn, Beatles, enkelt og greit. Beatles drømte om luksus og suksess i Hamburg, men de spilte bare i et lite populært sted i en bakgate der vold og kriminalitet regjerte. De ble beordret til å spille fra fire og en halv til seks timer hver dag, men klubben ble nedlagt pga.for mye klager på støy. Beatles ble flyttet til Kaiserkeller, der de opparbeidet seg et bra sceneshow. "Mach Scahu!" lød det fra publikum, og Beatles fulgte ordre. Belønningen var gratis øl fra publikum som -blandet med det stadige forbruket av piller - gjorde at Beatles gikk amok på scenen. Snart spredte ryktet seg i Hamburg om dette utrolig morsomme bandet fra Liverpool. I slutten av oktober kom det en konkurrent på banen: Peter Eckhorn åpnet klubben Top Ten og hentet over den britiske rockeren Tony Sheridan. Beatles hadde stor respekt for Sheridan, og begynte å stikke fra Kaiserkeller for å jamme med Sheridan og bandet hans, The Jets. Beatles fikk sparken og politiet fikk "tilfeldigvis" vite at George var under 18år og dermed arbeidet ulovlig i Hamburgs nattklubber. Resten av Beatles kom like etter. De kom hjem med halen mellom beina men med en erfaring rikere. Dessuten hadde de rukket å spille inn prøveplate; En versjon av "Summertime". Bare John, Paulog Gerorge deltok fra Beatels på denne innspillingen, som ble gjort 15 august 1960. Bass og trommer ble traktert av to medlemmer fra Rory Storm & The Hurricanes; Walter Eymond på bass og en trommeslager som kalte seg for Ringo Starr. Etter Hamburg var Beatles naturlig blitt et bedre band, så spillejobbene florerte. Stu Sutcliffe ble igjen i Hamburg, han hadde funnet kjærligheten, så problemet var at Beatels ikke hadde bassist. Paul ble den nye bassisten og han kjøpte seg en fiolinformet Hofner bass. Beatles fikk spillejobb i et klubblokale i 10 Mathew Street - bedre kjent som The Cavern Club. Debuten deres i dette historiske sted fant sted torsdag 9.bedruar 1961. To måneder senere var det igjen duket for en Hamburg turne - nå for å spille i Peter Eckhorns klub Top Ten. Dette oppholdet var med på å forme gruppens image. Kjæresten til Stu, Astrid Kirchherr, foreslo nye frisyrer på guttene og brukte mye tid på å fotografere dem og kom med nyttige tips når det gjeldt moter og fremtoning. Hun presenterte dem også for for sin gode venn Klaus Vootermann, som senere lagde omslagene til Revolver og Anthology. Det mest minneverdige for Beatles under dette oppholdet, var innspillinger de gjorde med Tony Sheridan. Beatles backet Sheridan flere ganger på Top Ten, og det var nettopp backingband de skule være da Kaempfert spilte inn fem låter med Sheridan. De spilte også inn noen egenproduserte låter, uten at det så ut til å inponere Kaempfert. "My Bonnie", med Tony Sherida på baksiden ble gitt ut på single i Tyskland i august 1961, kreditert Tony Sheridan & The beat Brothers. Den solgte vistnok 100 000 eksemplarer i Europa. Noen årvåkne tilhengere i Liverpool oppdaget at det var deres helter , Beatles, som skjulte seg bak navnet Beat Brothers. De ville selvfølgelig ha tak i platen, noe som ble viktig for Beatles senere karriere. Stu Sutcliffe sendte et par eksemplarer av My Bonnie til Liverpool. George ga et av disse til DJ Bob Wooler, som spilte den hyppig under sine arrangementer med oppfordringen om at folk skulle spørre etter platen i butikkene. En av disse entret lørdag ettermiddag en platebutikk og spurte butikksjef Brian Epstein om han hadde denne platen av Beatles, utgitt i Tyskland. Epstein måtte beklage at han ikke hadde. han lover imodlertid å undersøke muligheten for å skaffe den. Det var da to jenter dukket opp på mandagen etter og spurte om den samme platen, at Epstein ble såpass nyskjerrig på bandet, og bestemte seg for å finne ut hva dette var for noe. Han kontaktet Bill Harry i avisen Mersey Beat, som kunne fortelle han at Beatles ikke var fra Tyskland, men fra Liverpool. Epstein ble mer og mer nyskjerrig på bandet, og gikk så for å høre på dem. Det gjorde han 9. november 1961 da han entret Cavern Club. Han lot seg begeistre av det han hørte. Etter mye frem og tilbake, ble Bryan Epstein Beatles manager. Den avgjørende faktor var at Epstein hadde lovet å skaffe Beatles platekontrakt. Beatles prøvespilte for Decca Records, men selskapets repertoarsjef Dick Rowe avslo Beatles. Før Epstein godtok nederlaget dro han til London for å forsøke å overbevise Rowe. Han fikk til svar at gitargrupper var på vei ut. "Dra hjem til Liverpool og hold deg til butikken din", sa Rowe. Epstein mistet tolmodigheten: "Jeg er overbevist om at Beatles en dag vil bli større enn Elvis Presley!", erklærte han. Rowe kostet på seg et hånlig flir og takket for besøket. Epstein tok med en kopi av prøveopptakene fra Decca og gikk rundt til samtlige plateselskaper, som alle takket høfflig nei. Epstein dro tils lutt til EMIs plateforretning HMV på Oxsford Street for å søke hjelp hos en venn av seg, Bob Boast, som foreslo at Epstein skulle lage prøveplater av to låter i HMV huset. Lydtekniker Jim Foy ble så begeistret for opptakene at han tilkalte Sid Coleman som igjen ringte til sin venn George Martin, sjef for Parlophone Records, en underavdeling av EMI. Et møte mellom Epstein og Martin ble satt til 13. februar. 11. April dro Beatles til Hamburg for 3.gang, nå for å spille på Mansfred Weissleders nystartede Star-Club. Ved ankomsten møtte de en fortvilet Astrid Kirchherr som meddelte dem at Stu hadde dødd av hjerneblødning dagen i forveien. Han ble knapt 22 år gammel. Triste nyheter ble etterfulgt av gode; 9. Mai kom det et telegram fra Epstein der han stolt kunne fortelle at han hadde sikret Beatles platekontrakt med Parlophone. Kontrakten var imidlertid ikke sikret, selv om Martin virkelig hadde tilbudt Epstein en kontrakt under deres andre møte. Det første studiobesøket ble av Martin sett på som en prøvespilling. Om det gikk gale, kom Martin til å bryte kontrakten. Dette viste ikke Beatles da de troppet opp i Abby Road studio onsdag 6. juni 1962. De trodde de skulle gjøre sin første plateinnspilling for Parlophone, og at platen skulle utgis i juli. Ron Richards fikk i oppdrag å gjøre et prøveopptak av Beatles. Gruppen spilte fire numre, og under "Love Me Do", spisset lydtekniker Norman Smith ørene og tilkalte Martin: Dette måtte han høre. Martin ble omsider overbevist og slo av en prat med de fire musikerne. Beatles var til å begynne med overraskende fåmelte. Til slutt spurte Martin om det var noe galt. Etter noen sekunder kom det fra George: "Ja, jeg liker ikke slipset ditt". Isen var brudt. Alle unntatt Pete kom på bølgelengde med Martin, og de ble spesielt begeistret da den erfarne produsenten kunne fortelle at Spike Milligan og Peter Sellers var blant hans klienter. Parlophone var ledende når det gjaldt britiske komedieplater. Martin antydet at Pete ikke var god nok, og truet med å hente inn en studiomusiker neste gang Beatles kom på besøk. John, Paul og George benyttet anledningen til å gjøre noe de hadde tenkt på i lang tid: De kvittet seg med Pete Best via manageren Brian Epstein, noe som anses av Beatles-historikere for å være den feigeste episoden i karrieren til John, Paul og George. Den trofaste trommisen ble kalt inn på Epsteins kontor 16 august, hvor han fikk den nådeløse meldingen. Sjokket hadde ikke engang rukket å synke inn før Epstein fortalte at Beatles allerede hadde hyrt inn Liverpools beste trommeslager, Ringo Starr... Album: Please Please Me(1963) Etter mye spilling på klubben som gjorde The Beatles kjent, The Cavern, bestemte guttene seg for å lage plate. Den første singelen som guttene fra Liverpool slapp ut, Love Me Do / P.S. I love You(1962), havnet på 17. plass på de britiske hitlistene. I 1963 vendte de tilbake til studioet og spilte inn 10 sanger for debutalbumet Please Please Me. Platen ble spilt inn i løpet av en dag! Platen sikret The Beatles 1. plassen på de britiske hitlistene i 30 Uker. Platen er fullpakket med kjærlighetssanger, som setter seg dypt fast i hjertet til prepubertale jenter. God kvalitetsmusikk har nok ikke The Beatles begynt med ennå, selv om flere av låtene, som ”I Saw Her Standing There”, ”Baby It’s You” og ”A Taste Of Honey”, er fengende. ”Twist And Shout” er riktignok et høydepunkt på platen. Karakter: 6/10 Sporliste: 01: I Saw Her Standing There 02: Misery 03: Anna (Go To Him) 04: Chains 05: Boys 06: Ask Me Why 07: Please Please Me 08: Love Me Do 09: P. S. I Love You 10: Baby It's You 11: Do You Want To Know A Secret 12: Taste Of Honey, A 13: There's A Place 14: Twist And Shout With The Beatles(1963) Bare 4 måneder etter at The Beatles slapp ut Please Please Me, kom deres andre album, With The Beatles. Albumet inneholdt 14 sanger, der 8 av dem var selvkomponerte. De 6 resterende var coverlåter, deriblant ”Please Mr. Postman” som de framførte meget bra. Debutlåta til George Harrison, ”Don't Bother Me”, finnes på dette albumet. Han synger også en coverlåt av Chuck Berry's "Roll Over Beethoven", en låt som etter min mening er blant de bedre på albumet. Albumet er nok ikke like bra som ”Please Please Me”, men The Beatles begynner å utvikle ferdighetene sine, og har blitt varme i trøya. Blant annet har George Harrison tatt del i låtskrivinga. Karakter: 4/10 Sporliste: 01: It Won't Be Long 02: All I've Got To Do 03: All My Loving 04: Don't Bother Me 05: Little Child 06: Till There Was You 07: Please Mister Postman 08: Roll Over Beethoven 09: Hold Me Tight 10: You Really Got A Hold On Me 11: I Wanna Be Your Man 12: Devil In Her Heart 13: Not A Second Time 14: Money A Hard Day’s Night(1964) Dette albumet startet egentlig med en tullevideo som The Beatles ga ut for å holde populariteten oppe, A Hard Day’s Night. Albumet med samme tittel kom kort tid etter. Albumet gikk rett til topps både i England og i USA. A Hard Day’s Night var guttenes første album der de hadde laget alt selv. Det var også det første albumet der George Harrison spilte på sin Rickenbacker 12-Strengs (For eksempel i introen av sangen ”A Hard Day’s Night”). Albumet ble bedre enn deres forrige, With The Beatles, men ble rent kvalitetsmessig ikke like bra som Please Please me. Populariteten var det riktignok ingenting å si på. Fansen elsket The Beatles, og gutta visste å utnytte det. “A Hard Day’s Night”, “Can’t Buy Me Love”, “Things We Said Today”, “Tell Me Why” og “And I Love Here” er platas høydepunkter. Karakter: 5/10 Sporliste: 01: Hard Day's Night, A 02: I Should Have Known Better 03: If I Fell 04: I'm Happy Just To Dance With You 05: And I Love Her 06: Tell Me Why 07: Can't Buy Me Love 08: Any Time At All 09: I'll Cry Instead 10: Things We Said Today 11: When I Get Home 12: You Can't Do That 13: I'll Be Back Beatles For Sale(1964) Beatles For Sale ble innspilt under mye stress og masse turneer. Fra og med dette albumet kan man se at John Lennon begynner å vise interesse for gode tekster. Dette hører man blant annet i ”I’m A Loser”, som også bærer noe preg av Bob Dylan. Guttene har også begynt å bli voksne. De vil virke intellektuelle istedenfor å synge om ulykkelig kjærlighet, selv om de ikke helt får det til. Samtidig passer de på å ikke miste kvinnefansen. Albumet inneholder totalt 6 coverlåter. Resten sto Lennon og McCartney for. Beatles For sale er en tilbakegang kvalitetsmessig, og blir regnet som et av de svakeste albumene fra The Beatles. Karakter: 3/10 Sporliste: 01: No Reply 02: I'm A Loser 03: Baby's In Black 04: Rock And Roll Music 05: I'll Follow The Sun 06: Mr. Moonlight 07: MEDLEY: Kansas City/Hey, Hey, Hey, Hey 08: Eight Days A Week 09: Words Of Love 10: Honey Don't 11: Every Little Thing 12: I Don't Want To Spoil The Party 13: What You're Doing 14: Everybody's Trying To Be My Baby Help!(1965) I 1965 kom nok en film av The Beatles, en James Bond parodi. Denne gangen hadde den tittelen Help!. Filmen ble etterfulgt av plata med samme navn. Plata gikk rett til topps, med sangene ”Ticket To Ride” og ”Help” i spissen. Mest kjent fra plata er sangen ”Yesterday”, som kanskje er sangen The Beatles er mest kjent for. Sangen var Paul McCartney’s, og bare hans. Når de skulle spille sangen på konserter, gikk de andre bandmedlemmene av scenen og lot Paul sitte der aleine med gitaren. Sangen er den mest spilte Beatlessangen på amerikansk radio. Man hørte at gruppa, spesielt Lennon, ble mer og mer inspirert av Bob Dylan og folkerock. Spesielt på Lennon’s ”You’ve Got To Hide Your Love Away” og McCartney’s ”I’ve Just Seen A Face” (som for øvrig har Beatles’ tøffeste intro) Plata var en kraftig opptur etter Beatles For Sale, og man hørte av noe var i ferd med å skje med The Beatles – noe positivt. Karakter: 7/10 Sporliste: 01: Help 02: Night Before, The 03: You've Got To Hide Your Love Away 04: I Need You 05: Another Girl 06: You're Going To Lose That Girl 07: Ticket To Ride 08: Act Naturally 09: It's Only Love 10: You Like Me Too Much 11: Tell Me What You See 12: I've Just Seen A Face 13: Yesterday 14: Dizzy Miss Lizzy Rubber Soul(1965) På Help! kunne man ense at noe var i ferd med å skje med The Beatles. På Rubber Soul skjedde det. Albumet var noe helt annet enn hva gruppa hadde gitt ut tidligere, og fikk det de tidligere hadde gitt ut til å virke som søppel. Albumet er komplett sammensatt, og alle sangene ble store hits. Guttene var ikke lenger et boyband som smigret alle jenters hjerter, de var blitt dyktige musikere. De eksperimenterte med nye instrumenter, godt merkbart på ”Norwegian Wood (This Bird Has Flown)”, der sitar er hyppig brukt. Albumet har havnet på 5. plass på RollingStones Top 500 beste albumliste. Albumet herjet på britiske lister i hele 42 uker. Etter innspillingen av Rubber Soul var alle slitne etter innspillinger og turneer. De krevde en pause for å komme seg igjen. I rundt et halvt år slappet de av og lekte seg, samtidig som de utforsket og studerte musikk. Dette ble merkbart på deres neste album! Karakter: 9/10 Sporliste: 01: Drive My Car 02: Norwegian Wood (This Bird Has Flown) 03: You Won't See Me 04: Nowhere Man 05: Think For Yourself 06: Word, The 07: Michelle 08: What Goes On 09: Girl 10: I'm Looking Through You 11: In My Life 12: Wait 13: If I Needed Someone 14: Run For Your Life Yesterday…And Today Yesterday…And Today var et slags samlealbum. Det ble gitt ut imellom Rubber Soul og Revolver. De amerikanske utgavene av Help! og Rubber Soul inneholdt nemlig ikke alle sangene som var på de britiske utgavene. Disse låtene, samt singlene ”Ticket To Ride” og ”We Can Work It Out”, dannet albumet. I Tillegg var det tre låter fra deres kommende album, Revolver, på albumet. Albumet er det minst kjente albumet som ble gitt ut av The Beatles. Mest kjent er det fra dets kontroversielle cover. Coveret ble endret på grunn av dets makabre avbildning. Albumene med originalcoverne er derfor blant verdens mest ettertraktede og verdifulle album. Karakter: Ikke Vurdert Sporliste: 01: Drive My Car 02: I’m Only Sleeping 03: Nowhere Man 04: Doctor Robert 05: Yesterday 06: Act Naturally 07: And Your Bird Can Sing 08: If I Needed Someone 09: We Can Work It Out 10: What Goes On 11: Day Tripper Revolver(1966) Dette var The Beatles’ syvende album på 3 år. Albumet gikk til topps på listene både i Storbritannia og i USA. Revolver blir av mange regnet som verdens første ordentlige psykedeliske rockealbum. Musikalske eksperimenter og indiske toner, gjør dette til et fantastisk album. Det ble i et blad beskrevet slik : ”the individual members of the greatest band in the history of pop music peaking at the exact same time”. Albumet har havnet øverst eller svært langt opp på flere albumlister. Blant annet øverst på ”Virgin All Time Top 1,000 Albums”, og nummer 4 på RollingStones liste over verdens 500 beste album. Ozzy Osbourne har pekt ut Revolver til hans britiske favorittalbum. “Eleanor Rigby”, “Yellow Submarine”, “Taxman” og “Got To Get You Into My Life” er vel kanskje de mest kjente låtene for ”ikke-beatlesfans”. “Eleanor Rigby” og “Yellow Submarine” er låtene som ble plukket ut til samlealbumet 1 fra år 2000. Synd at en låt som ”Yellow Submarine” må ødelegge for resten av albumet. The Beatles var nå betraktet som et fantastisk band med dyktige musikere, og viktige personer. John Lennon sa selv at The Beatles var større enn Jesus. Karakter: 10/10 Sporliste: 01: Taxman 02: Eleanor Rigby 03: I'm Only Sleeping 04: Love You To 05: Here, There And Everywhere 06: Yellow Submarine 07: She Said She Said 08: Good Day Sunshine 09: And Your Bird Can Sing 10: For No One 11: Doctor Robert 12: I Want To Tell You 13: Got To Get You Into My Life 14: Tomorrow Never Knows Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band(1967) Tidenes mest innflytelsesrike rockealbum har Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band blitt omtalt som av kritikere. Personlig vil jeg si meg svært enig. Det er nemlig ikke uten grunn at denne plata ligger øverst på RollingStones’ topp 500 albumliste. Albumet er fullpakket med knallåter, og hele albumet er satt sammen som en forestilling. Åpningen med “Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band” og ”With A Little Help From My Friends” forteller deg at resten av albumet vil gi deg en opplevelse du sent vil glemme. Det ble mye spekulasjoner rundt sangen ”Lucy In The Sky With Diamonds”, da mange mente at dette var en forkortelse for hallusinogenstoffet LSD. Dette resulterte i at sangen ble boikottet av en rekke radiokanaler. The Beatles avkreftet riktignok det hele. Ellers er den nydelige sangen ”She’s Leaving Home” og ”A Day In The Life” spesielt gode sanger fra albumet. Karakter: 10/10 Sporliste: 01: Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band 02: With A Little Help From My Friends 03: Lucy In The Sky With Diamonds 04: Getting Better 05: Fixing A Hole 06: She's Leaving Home 07: Being For The Benefit Of Mr. Kite! 08: Within You Without You 09: When I'm Sixty-Four 10: Lovely Rita 11: Good Morning Good Morning 12: Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (Reprise) 13: Day In The Life, A Magical Mystery Tour(1967) The Beatles hadde nå vært inne i en svært kreativ periode. De hadde kommet med Rubber Soul, Revolver og Sgt. Peppers…, som alle blir regnet som noen av verdens beste album. Paul McCartney ønsket nå å lage en film om The Beatles og deres musikk. Dette resulterte i filmen ”Magical Mystery Tour”. Filmen ble en flopp, og ble ikke tatt godt i mot av kritikere og publikum. I dag regnes den riktignok som en gammel klassiker og har fått mye ros fra blant andre Steven Spielberg. Like før filmen, ble albumet med samme navn sluppet ut. Albumet forestiller en bussreise der fantastiske og magiske ting hender, altså navnet ”Magical Mystery Tour”. Albumet har ikke havnet høyt på lister, og er på en måte litt glemt. Noen LP-samlinger av Beatles har for eksempel valgt å ikke ta med albumet. Merkelig nok, da albumet inneholder bare klassikere. ”Penny Lane”, ”All You Need Is Love”, ”Hello Goodbye” og ”Strawberry Fields Forever” for å nevne noen. Etter min mening; et svært bra og godt sammensatt album. Karakter: 8/10 Sporliste: 01: Magical Mystery Tour 02: Fool On The Hill, The 03: Flying 04: Blue Jay Way 05: Your Mother Should Know 06: I Am The Walrus 07: Hello Goodbye 08: Strawberry Fields Forever 09: Penny Lane 10: Baby You're A Rich Man 11: All You Need Is Love The Beatles (The White Album) (1968) I 1968 kom The Beatles’ første dobbeltalbum. Albumet skulle egentlig hete A Doll’s Love, men het til slutt The Beatles. Albumet er populært kalt, og kanskje mest kjent som, The White Album. Albumet ble the Beatles’ mest solgte album, og er tidenes niende mest solgte albumet i USA. ”Det hvite albumet” kom på toppen av Beatles’ karriere, og blir av mange sett på som verdens best gjennomførte album. Til tross for dette, er ingen av sangene fra albumet tatt med på samlealbumet 1. På de ulike sangene kan man høre at begynnelsen på slutten av The Beatles har startet. Alle hadde individuelle låter som kunne vært framført solo. Til og med Ringo Starr prøvde seg med sin egenproduserte (og forferdelige) sang ”Don’t Pass Me By”. Høydepunktet på plata er utvilsomt Harrison’s ”While My Guitar Gently Weeps”, som jeg mener er den beste Beatlessangen noen gang lagd. George var riktignok ikke flink nok på gitar til å spille soloen selv, så Eric Clapton ble leid inn i studio. ”Rocky Raccon”, ”Cry Baby Cry Baby Cry” og ”Happiness Is A Warm Gun” er platas store perler. Ellers er ”Back In The U.S.S.R.”, ”Everybody’s Got Something To Hide Exept Me And My Monkey” (merk dere tittelen) og “Helter Skelter” geniale rockelåter. Platas mest irriterende låt, er åpenbart ”Ob-La-Di, Ob-La-Da” Litt spesielt med dette albumet var at det fulgte med en stor plakat av The Beatles + et bilde av hver enkelt. Karakter: 9/10 Sporliste: CD1: 01: Back In The U.S.S.R. 02: Dear Prudence 03: Glass Onion 04: Ob La Di Ob La Da 05: Wild Honey Pie 06: Continuing Story Of Bungalow Bill 07: While My Guitar Gently Weeps 08: Happiness Is A Warm Gun 09: Martha My Dear 10: I'm So Tired 11: Blackbird 12: Piggies 13: Rocky Raccoon 14: Don't Pass Me By 15: Why Don't We Do It In The Road 16: I Will 17: Julia CD2: 01: Birthday 02: Yer Blues 03: Mother Nature's Son 04: Everybody's Got Something To Hide except Me And My Monkey 05: Sexy Sadie 06: Helter Skelter 07: Long Long Long 08: Revolution 1 09: Honey Pie 10: Savoy Truffle 11: Cry Baby Cry 12: Revolution 9 13: Good Night Yellow Submarine (1969) Å lage en tegnefilm ut av en tullesang; OK Å lage et album ut av en tullesang; Katastrofe …i alle fall dersom man er et av verdens mest kjente band med millioner av forventningsfulle tilhengere. ”Yellow Submarine” var en drittsang som dukket opp på midt på Revolver. Sangen er kreditert John Lennon, men er framført av Ringo Starr og skrevet av Paul McCartney. Visst kan sangen virke artig på et vorspiel eller på barne-tv, men den egner seg så absolutt ikke på et album av et seriøst band. Flere av de andre sangene var spilt inn før, eller ment til andre album, mens 6 låter er reint instrumentale. Harrison’s ”Only A Northern Song” er en rein protestlåt, der han spiller fæle lyder og synger stygt med vilje. ”Hey Bulldog”, en ganske stilig låt, blir rosinen i pølsa på albumet. Det dårligste albumet fra The Beatles – uten tvil! Karakter: 1/10 Sporliste: 01: Yellow Submarine 02: Only A Northern Song 03: All Together Now 04: Hey Bulldog 05: It's All Too Much 06: All You Need Is Love 07: Pepperland 08: Sea Of Time 09: Sea Of Holes 10: Sea Of Monsters 11: March Of The Meanies 12: Pepperland Laid Waste 13: Yellow Submarine In Pepperland Abbey Road(1969) Etter fiaskoen med Yellow Submarine, måtte The Beatles ta seg sammen – noe de i høyeste grad gjorde. Abbey Road ligger for tiden på 14. Plass på RollingStones’ liste over verdens 500 beste album. Abbey Road blir av mange sett på som Beatles sitt mest sammensatte album. Dette skyldes først og fremst The Long Medley, som er 7 sammenhengende sanger (Fra og med ”Sun King” til og med”The End”). John Lennon avkreftet at Abbey Road var så et veldig bra album. Mange tolket det som misunnelse, i og med at det var Paul som sto for det meste bak The Long Medley. John Lennon har riktignok ”Come Together” å støtte seg til. Låter som ”I Want You” viser at The Beatles har utviklet seg veldig musikalsk. Harrison’s perler ”Something” og ”Here Comes The Sun” fines også på platen. Abbey Road var det siste albumet The Beatles spilte inn, derav navnet på sangen "The End". Det var veldig mye krangling på denne tiden og bandet var splittet både økonomisk og musikalsk. De tok seg allikevel sammen og spilte inn Abbey Road - et kjempealbum. Abbey Road har for øvrig The Beatles’ mest kjente cover, der alle går over en forgjengerovergang i Abbey Road, London. Abbey Road er vel nå en stor turistatraksjon. De ble nødt til å fjerne gateskiltet da det ved gjentatte anledninger ble stjålet av beatlestilhengere. Verdens første "Hidden Track" finner vi på Abbey Road. Jeg snakker da om den siste sangen, "Her Majesty" Karakter: 10/10 Sporliste: 01: Come Together 02: Something 03: Maxwell's Silver Hammer 04: Oh Darling 05: Octopus's Garden 06: I Want You 07: Here Comes The Sun 08: Because 09: You Never Give Me Your Money 10: Sun King 11: Mean Mr Mustard 12: Polythene Pam 13: Window 16: End 17: Her Majesty Let It Be(1970) Det var nå duket for The Beatles’ siste album. George, Paul og John ble alle dratt mot forskjellige retninger. George ble mer og mer frelst av hinduismen, Paul var entusiastisk og ville spille slikt The Beatles alltid hadde gjort, men ble lei alt maset fra Yoko Ono. John lot Yoko styre mer og mer, da han var stormforelsket i henne. Ringo Starr ga mer og mer blaffen, da han alltid bare hadde diltet etter de andre. Let It Be ble spilt inn tidlig i 1969, før Abbey Road, men ble lagt til sides. De tok opp igjen ideen og lagde albumet. Albumet skulle opprinnelig hete Get Back, men Let It Be ble navnet. The Beatles diskuterte om de skulle spille inn hele Let It Be live foran publikum, og endte opp med å holde en plutselig og uforberedt konsert på taket av Beatles’ Apple-bygning. De ble ganske fort stoppet, da noen naboer klaget til politiet om bråk. George Harrison syntes imidlertid at det ville ha vært en kul avslutting på karrieren å bli arrestert av politiet. Flere av sangene som ble innspilt på taket av Apple-bygningen, kom med på Let It Be albumet. Let It Be blir ansett som et noe svakt album fra The Beatles, til tross for slagerne ”Let It Be”, ”Get Back”, ”The Long and Winding Road” og ”Across The Universe” Karakter: 8/10 Sporliste: 01: Two Of Us 02: Dig A Pony 03: Across The Universe 04: I Me Mine 05: Dig It 06: Let It Be 07: Maggie Mae 08: Ive Got A Feeling 09: One After 909 10: Long And Winding Road 11: For You Blue 12: Get Back Et stort og viktig kapittel i musikkhistorien var avsluttet. John, Paul, George og Ringo gikk alle til sitt. Alle kom med soloplater. John ga ut noe eget og noe med Yoko, men ble skutt og drept 10 år etter oppløsningen. George ga ut mange soloalbum, noen slo an, andre ikke. Han døde av kreft i 2001, og hele verden hadde uoffisiell sørgedag. Ringo har også gitt ut mange soloalbum, men ingen av dem har vekket særlig oppsikt. Han har nok slitt noe med alkohol, men kom senest i 2005 ut med et nytt album. Paul var nok den som klarte seg best. Han ga ut soloplater, og plater med Wings. Han hadde tro på at Wings kunne bli noe stort, kanskje opp mot The Beatles. Selv om de ble gode, ble det liksom ikke det helt store. Han lever den dag i dag på ”The Beatles” navnet, og har vært ute på en rekke soloturneer der han hovedsakelig har sunget sanger av The Beatles. Sett av 30-60 minutter i noen dager fremover og spill en plate hver dag. Kanskje er det andre enn meg som kjenner en tåre i øyekroken gjennom Let It Be Endret 3. oktober 2010 av Mojo Pin Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) Takk for en finfin guide Men jeg synes det blir litt feil å trekke inn RS-lista.. Jaja, så lenge den er i favør Beatles.. Noe den åpenbart er EDIT: Her er forresten Ringo Starr-bildet du mangler: Endret 5. august 2006 av Haakon* Lenke til kommentar
henrikmain Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) “Eleanor Rigby” og “Yellow Submarine” er låtene som ble plukket ut til samlealbumet 1 fra år 2000. Merkelig nok ble ingen flere plukket ut. Perler som ”For No One” og ”Here, There And Everywhere” for eksempel. 6617450[/snapback] "1" inneholder, som albumnavnet tilsier, de Beatles-singlene som havnet på førsteplass på Storbritannias og USAs singellister. Det er ikke et samlealbum med Beatles' beste sanger, som du later til å tro. Albumguiden din var forøvrig velskrevet og oversiktlig. Endret 5. august 2006 av henrikmain Lenke til kommentar
Mojo Pin Skrevet 5. august 2006 Forfatter Del Skrevet 5. august 2006 Takk for en finfin guide Men jeg synes det blir litt feil å trekke inn RS-lista.. Jaja, så lenge den er i favør Beatles.. Noe den åpenbart er 6617504[/snapback] Hehe. Lista er nok ikke helt objektiv, nei. Men som du sier, den er i favør Beatles Lenke til kommentar
Mojo Pin Skrevet 5. august 2006 Forfatter Del Skrevet 5. august 2006 “Eleanor Rigby” og “Yellow Submarine” er låtene som ble plukket ut til samlealbumet 1 fra år 2000. Merkelig nok ble ingen flere plukket ut. Perler som ”For No One” og ”Here, There And Everywhere” for eksempel. 6617450[/snapback] "1" inneholder, som albumnavnet tilsier, de Beatles-singlene som havnet på førsteplass på Storbritannias og USAs singellister. Det er ikke et samlealbum med Beatles' beste sanger, som du later til å tro. Albumguiden din var forøvrig velskrevet og oversiktlig. 6617509[/snapback] Takk for hjelpen Det visste jeg faktisk ikke. Rettet opp i det nå! Lenke til kommentar
nr.4 Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 En av de aller beste guidene jeg har sett her. Det var veldig greit å få en total oversikt. Lenke til kommentar
Mojo Pin Skrevet 5. august 2006 Forfatter Del Skrevet 5. august 2006 En av de aller beste guidene jeg har sett her. Det var veldig greit å få en total oversikt. 6617760[/snapback] Hyggelig å høre Lenke til kommentar
HeHauken Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) Veien til platekontrakt var lang og kronglete: Det var en felles bekjent av John og Paul, Ivan Vaughan (som spilte i John sitt band Quarry Men) som spleiset John og Paul, der Paul inponerte John med sin gitarspilling. Det regnes av mange som det viktigste møte i rockens historie. John tok med Paul i bandet og valgte da å dele rampelyset med Paul for å styrke kvaliteten på bandet. Paul hadde en skolekamerat som var en enda bedre gitarist enn han selv; George Harrison. Det eneste problemet med han var at han bare var 14 år, og ble sett på som en liten unge av John. George diltet likevel med på bandøvingene, og etter en plettfri versjon av Bill Justis' Raunchy ble George medlem. I 1960 fikk Quarry Men et nytt medlem; Stuart Sutcliffe - en nær venn og medstudent av John på kunstskolen. Han hadde aldri spilt bass før, men etter kjøpte en Hofner bass etter å ha solgt noen malerier. Han lærte seg ikke mer enn det elementere, og stod med ryggen mot publikum for å skjule sine manglende ferdigheter. Stu var alikevel en viktig person for gruppen. Det var han som foreslo navnet på gruppen, The Beetles (billene) inspirert av Buddy Hollys band The Crickets (gresshoppene) John klarte ikke å motstå fristelsen til å lage et ordspill, og skrev navnet om til Beatals. Navnet fikk på den måten flere betydninger. "The Beat" var musikken, rytmen og moten. "To Beat" var det de hadde som mål å gjøre, slå alle konkurrenter. Hver gang guttene var i dårlig humør, stod John og muntret dem opp:"Hvor skal vi, gutter?, brølte han. "Til toppen!", svarte de. "Og hvor er det?", forlangte John å vite. "The toppermost of the poppermost!", jublet guttene i kor. John måtte ofte ty slike oppmuntringer, men det hendte at lykken smilte dem. Som f. eks da de i mai 1960 ble hyret av Alan Williams til å backe sangeren Johnny Gentle på en liten turne i Scotland, og Williams hadde også funnet trommeslager til dem, Tommy Moore. John satte foten ned da Williams forlangte å bytte navn til Long John & the Silver Beetles, og under et kompromi ble navnet endret til Silver Beetles. Navnet ble raskt forandret til Silver Beatles. Gruppen resite så på turne etter mye hell og frafall fra andre artister til Hamburg, mot at gruppen fikk seg permanent trommeslager, noe de fikk da Pete Best ble medlem. Før avreise fra Liverpool hadde gruppen endelig bestemt seg for navn, Beatles, enkelt og greit. Beatles drømte om luksus og suksess i Hamburg, men de spilte bare i et lite populært sted i en bakgate der vold og kriminalitet regjerte. De ble beordret til å spille fra fire og en halv til seks timer hver dag, men klubben ble nedlagt pga.for mye klager på støy. Beatles ble flyttet til Kaiserkeller, der de opparbeidet seg et bra sceneshow. "Mach Scahu!" lød det fra publikum, og Beatles fulgte ordre. Belønningen var gratis øl fra publikum som -blandet med det stadige forbruket av piller - gjorde at Beatles gikk amok på scenen. Snart spredte ryktet seg i Hamburg om dette utrolig morsomme bandet fra Liverpool. I slutten av oktober kom det en konkurrent på banen: Peter Eckhorn åpnet klubben Top Ten og hentet over den britiske rockeren Tony Sheridan. Beatles hadde stor respekt for Sheridan, og begynte å stikke fra Kaiserkeller for å jamme med Sheridan og bandet hans, The Jets. Beatles fikk sparken og politiet fikk "tilfeldigvis" vite at George var under 18år og dermed arbeidet ulovlig i Hamburgs nattklubber. Resten av Beatles kom like etter. De kom hjem med halen mellom beina men med en erfaring rikere. Dessuten hadde de rukket å spille inn prøveplate; En versjon av "Summertime". Bare John, Paulog Gerorge deltok fra Beatels på denne innspillingen, som ble gjort 15 august 1960. Bass og trommer ble traktert av to medlemmer fra Rory Storm & The Hurricanes; Walter Eymond på bass og en trommeslager som kalte seg for Ringo Starr. Etter Hamburg var Beatles naturlig blitt et bedre band, så spillejobbene florerte. Stu Sutcliffe ble igjen i Hamburg, han hadde funnet kjærligheten, så problemet var at Beatels ikke hadde bassist. Paul ble den nye bassisten og han kjøpte seg en fiolinformet Hofner bass. Beatles fikk spillejobb i et klubblokale i 10 Mathew Street - bedre kjent som The Cavern Club. Debuten deres i dette historiske sted fant sted torsdag 9.bedruar 1961. To måneder senere var det igjen duket for en Hamburg turne - nå for å spille i Peter Eckhorns klub Top Ten. Dette oppholdet var med på å forme gruppens image. Kjæresten til Stu, Astrid Kirchherr, foreslo nye frisyrer på guttene og brukte mye tid på å fotografere dem og kom med nyttige tips når det gjeldt moter og fremtoning. Hun presenterte dem også for for sin gode venn Klaus Vootermann, som senere lagde omslagene til Revolver og Anthology. Det mest minneverdige for Beatles under dette oppholdet, var innspillinger de gjorde med Tony Sheridan. Beatles backet Sheridan flere ganger på Top Ten, og det var nettopp backingband de skule være da Kaempfert spilte inn fem låter med Sheridan. De spilte også inn noen egenproduserte låter, uten at det så ut til å inponere Kaempfert. "My Bonnie", med Tony Sherida på baksiden ble gitt ut på single i Tyskland i august 1961, kreditert Tony Sheridan & The beat Brothers. Den solgte vistnok 100 000 eksemplarer i Europa. Noen årvåkne tilhengere i Liverpool oppdaget at det var deres helter , Beatles, som skjulte seg bak navnet Beat Brothers. De ville selvfølgelig ha tak i platen, noe som ble viktig for Beatles senere karriere. Stu Sutcliffe sendte et par eksemplarer av My Bonnie til Liverpool. George ga et av disse til DJ Bob Wooler, som spilte den hyppig under sine arrangementer med oppfordringen om at folk skulle spørre etter platen i butikkene. En av disse entret lørdag ettermiddag en platebutikk og spurte butikksjef Brian Epstein om han hadde denne platen av Beatles, utgitt i Tyskland. Epstein måtte beklage at han ikke hadde. han lover imodlertid å undersøke muligheten for å skaffe den. Det var da to jenter dukket opp på mandagen etter og spurte om den samme platen, at Epstein ble såpass nyskjerrig på bandet, og bestemte seg for å finne ut hva dette var for noe. Han kontaktet Bill Harry i avisen Mersey Beat, som kunne fortelle han at Beatles ikke var fra Tyskland, men fra Liverpool. Epstein ble mer og mer nyskjerrig på bandet, og gikk så for å høre på dem. Det gjorde han 9. november 1961 da han entret Cavern Club. Han lot seg begeistre av det han hørte. Etter mye frem og tilbake, ble Bryan Epstein Beatles manager. Den avgjørende faktor var at Epstein hadde lovet å skaffe Beatles platekontrakt. Beatles prøvespilte for Decca Records, men selskapets repertoarsjef Dick Rowe avslo Beatles. Før Epstein godtok nederlaget dro han til London for å forsøke å overbevise Rowe. Han fikk til svar at gitargrupper var på vei ut. "Dra hjem til Liverpool og hold deg til butikken din", sa Rowe. Epstein mistet tolmodigheten: "Jeg er overbevist om at Beatles en dag vil bli større enn Elvis Presley!", erklærte han. Rowe kostet på seg et hånlig flir og takket for besøket. Epstein tok med en kopi av prøveopptakene fra Decca og gikk rundt til samtlige plateselskaper, som alle takket høfflig nei. Epstein dro tils lutt til EMIs plateforretning HMV på Oxsford Street for å søke hjelp hos en venn av seg, Bob Boast, som foreslo at Epstein skulle lage prøveplater av to låter i HMV huset. Lydtekniker Jim Foy ble så begeistret for opptakene at han tilkalte Sid Coleman som igjen ringte til sin venn George Martin, sjef for Parlophone Records, en underavdeling av EMI. Et møte mellom Epstein og Martin ble satt til 13. februar. 11. April dro Beatles til Hamburg for 3.gang, nå for å spille på Mansfred Weissleders nystartede Star-Club. Ved ankomsten møtte de en fortvilet Astrid Kirchherr som meddelte dem at Stu hadde dødd av hjerneblødning dagen i forveien. Han ble knapt 22 år gammel. Triste nyheter ble etterfulgt av gode; 9. Mai kom det et telegram fra Epstein der han stolt kunne fortelle at han hadde sikret Beatles platekontrakt med Parlophone. Kontrakten var imidlertid ikke sikret, selv om Martin virkelig hadde tilbudt Epstein en kontrakt under deres andre møte. Det første studiobesøket ble av Martin sett på som en prøvespilling. Om det gikk gale, kom Martin til å bryte kontrakten. Dette viste ikke Beatles da de troppet opp i Abby Road studio onsdag 6. juni 1962. De trodde de skulle gjøre sin første plateinnspilling for Parlophone, og at platen skulle utgis i juli. Ron Richards fikk i oppdrag å gjøre et prøveopptak av Beatles. Gruppen spilte fire numre, og under "Love Me Do", spisset lydtekniker Norman Smith ørene og tilkalte Martin: Dette måtte han høre. Martin ble omsider overbevist og slo av en prat med de fire musikerne. Beatles var til å begynne med overraskende fåmelte. Til slutt spurte Martin om det var noe galt. Etter noen sekunder kom det fra George: "Ja, jeg liker ikke slipset ditt". Isen var brudt. Alle unntatt Pete kom på bølgelengde med Martin, og de ble spesielt begeistret da den erfarne produsenten kunne fortelle at Spike Milligan og Peter Sellers var blant hans klienter. Parlophone var ledende når det gjaldt britiske komedieplater. Martin antydet at Pete ikke var god nok, og truet med å hente inn en studiomusiker neste gang Beatles kom på besøk. John, Paul og George benyttet anledningen til å gjøre noe de hadde tenkt på i lang tid: De kvittet seg med Pete Best via manageren Brian Epstein, noe som anses av Beatles-historikere for å være den feigeste episoden i karrieren til John, Paul og George. Den trofaste trommisen ble kalt inn på Epsteins kontor 16 august, hvor han fikk den nådeløse meldingen. Sjokket hadde ikke engang rukket å synke inn før Epstein fortalte at Beatles allerede hadde hyrt inn Liverpools beste trommeslager, Ringo Starr... Måtte bare komme med en lang intro, da din intro inneholder enkelte feil, i tillegg til å være mangelfull Endret 5. august 2006 av HenHau Lenke til kommentar
xersess Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 bra guide... er ikkje så veldig fan av beatles... men super guide uansett... Lenke til kommentar
kaiern Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Finfin guide The Beatles herjer. Lenke til kommentar
HeHauken Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) Som flere har sagt her, er dette en fin albumguide, men enkelte av dine faktaopplysninger innimellom er feile, eller bare delvis rett. Syntes også at din karaktersetting er noe for streng, da The Beatles etter min mening har 5 album som fortjener 10/10, Rubber Soul, Revolver, St Peppers, White Album og Abbey Road. Abbey Road er faktisk det siste albumet som ble spilt inn, derav slutten "The End". Pga en feil, ble Let It Be (som ble spilt inn rett før) gitt ut senere. Grunnen til at albumet ble så bra som det ble, var faktisk pga at de kranglet som fillene føk, noe du først påpeker under Let It Be. Endret 5. august 2006 av HenHau Lenke til kommentar
iMono Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Må si at noen av karakterene dine var SVÆRT subjektive! Ellers en helt grei albumguide, men du må nok supplementere litt mer til verdens største band gjennom tidene. Lenke til kommentar
Datasmurf Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Finfin guide til mitt desidert favorittband (takk til deg, pappa for å ha gitt meg interessen for dette geniale bandet). Thumbs up fra meg Lenke til kommentar
Elyas Machera Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Må si at noen av karakterene dine var SVÆRT subjektive! 6618380[/snapback] Hvordan skal man gjøre karakterer objektive? Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) Dell_09200 er den objektive sannhets taler, visste du ikke det? Graden av hvor noe er subjektivt defineres av hvor mye en er uenig med ham. Endret 5. august 2006 av TLZ Lenke til kommentar
iMono Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) Må si at noen av karakterene dine var SVÆRT subjektive! 6618380[/snapback] Hvordan skal man gjøre karakterer objektive? 6618426[/snapback] Neida. Men å gi et album 1/10, vil jeg si er en karakter han har gitt kun for å skape de store forskjellene/kontrastene som strengt tatt ikke trenges i den grad han har gjort. Selvfølgelig er musikk subjektivt, men til en viss grad. Endret 5. august 2006 av Dell_9200 Lenke til kommentar
iMono Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 (endret) Dell_09200 er den objektive sannhets taler, visste du ikke det? Graden av hvor noe er subjektivt defineres av hvor mye en er uenig med ham. 6618432[/snapback] Slutt å kødd. Jeg synes at å gi Yellow Submarine 1/10 ikke er noe annet enn teit. Det må jeg få lov til å si. Edit: Vil bare tilføye at dette er en albumguide. Altså en veiledning til folk som vil begynne å høre på et band. Da må man være litt rasjonell med både begrunnelsen og karakterene, istedenfor å bare pøse på med "jeg bare elsker dette albumet..". Beklager, men det er min mening. Endret 5. august 2006 av Dell_9200 Lenke til kommentar
Lungemannen Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Utrolig fin albumguide, Mojo Pin! Jeg liker den nye trenden med albumguider, det gjør det lettere å finne fram til ting man liker. Lenke til kommentar
HeHauken Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Bruk gjerne litt av min intro til å forbedre din, var jo tross alt derfor jeg skrev den Lenke til kommentar
NightKeeper Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Flott guide. Beatles ruler. Sgt.Pepper og Abbey Road er to fantastiske og viktige plater i musikkhistorien. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå