Den Komplette Guide til Emperor!

[H4ngm4N]

Jeg slenger meg herved på bølgen av disse guide-trådene, og serverer dere herved guiden til et av, om ikke DET største black metal bandet gjennom tidene; Emperor.

 

Oversikt:

- Gamledager

- Storhetstiden

- Emperor går nye veier

 

Gamledager

Det hele startet med barndomsvennene Thomas Thormodsæter Haugen (Samoth) og Vegard Sverre Tveitan (Ihsahn), som sammen med Håvard Elefsen (Mortiis) dannet bandet Emperor i 1991.

 

Wrath of the Tyrant 1992 (demo)

 

 

Denne første demoen bærer preg av dårlige resurser, produskjonen er mildt sagt ille. Låtmaterialet er bra, noen veldig gode låter, men låtene blir drept av produksjonen. Tiltross for dette skaffet denne demoen dem platekontrakt med Candlelight. Det skal dog nevnes at mange mener black metal skal være skittent og underprodusert, og hvis du er en av dem burde du absolutt skjekke ut denne, eller aller helst "Emperor/Wrath of the Tyrant" som er utgitt i 1998, som inneholder denne og den neste utgivelsen. Hvis du er ny innen old-school black metal, eller black metal i det hele tatt så la denne ligge intill videre.

 

Ihsahn: Vokal, gitar

Samoth: Trommer

Mortiis: Bass

 

Låtliste:

1. Introduction [02:20]

2. Ancient Queen [03:17]

3. My Empire's Doom [04:34]

4. Forgotten Centuries [02:51]

5. Night of the Graveless Souls [02:56]

6. Moon over Kara-Shehr [04:25]

7. Witches Sabbath [05:41]

8. Lord of the Storms [02:10]

9. Wrath of the Tyrant [03:58]

 

Høydepunkter: Introduction, Forgotten Centuries, Wrath of the Tyrant

Karakter: 5/10

 

 

 

Emperor 1993 (EP og split w/ Enslaved)

 

 

Bård "Faust" Eithun blir rekrutert til trommer, og Samoth blir gitarist på heltid. Med et plateselskap i ryggen tar Emperor et stort steg fremover, både produskjonsmessig og låtmessig. Albumet starter med den legendariske "I Am the Black Wizards", som mange mener er kanskje den beste black metal låta noen sinne. Og med god grunn. Den er et mesterverk i seg selv. Så følger "Wrath of the Tyrant", en reinspilling av låta fra demoen med samme navn. Mye bedre lyd gjør denne låta en verdig etterfølger av "I Am the Black Wizards", og beviser hvor bra låtmarerialet egentlig var på demoen. Så følger "Night of the Graveless Souls", igjen en reinnspilling. Dette er den svakeste låta på skiva, men fortsatt et meget godt stykke musikk. Låta til å avslutte denne legendariske utgivelsen er nok en klassiker; "Cosmic Keys to My Creation and Times". Denne vil, sammen med "I Am the Black Wizards", finne veien inn på debut-fullengden "In the Nightside Eclipse".

 

Lyden på denne skiva er som sagt mye bedre enn fra demoen, men det er fortsatt underprodusert og rå black metal. Denne er også mer melodisk, og det høres spesielt godt på første og siste låt. Synth-bruken, som etterhvert vil bli noe av varemerket til Emperor, får sin introduskjon her, men er ganske beskjeden sammenlignet med senere utgivelser.

 

Ihsahn: Vokal, synth, gitar

Samoth: Gitar

Mortiis: Bass

Faust: Trommer

 

Låtliste:

1. I Am the Black Wizards [06:24]

2. Wrath of the Tyrant [04:15]

3. Night of the Graveless Souls [03:14]

4. Cosmic Keys to My Creations and Times [06:22]

 

Høydepunker: I Am the Black Wizards, Wrath of the Tyrant og Cosmic Keys to My Creation and Times.

Karakter: 9/10

 

 

 

As the Shadows Rise 1994 (EP)

 

 

En EP med reinnspillinger av tre av låtene fra "Wrath og the Tyrant". Også her viser de at de hadde bra låtmateriale på demoen, som ble ødelagt av for skitten lyd. De legger også på et tynt lag av synth på låtene, som er med på å fremheve og øke den mørke stemningen til låtene. Men alt i alt en svakere EP enn forgjengeren.

 

Ihsahn: Vokal, gitar, synth

Samoth: Gitar

Mortiis: Bass

Faust: Trommer

 

Låtliste:

1. The Ancient Queen [03:25]

2. Witches Sabbath [05:23]

3. Lord Of The Storms (Evil Necro Voice From Hell remix) [01:46]

 

Høydepunkter: The Ancient Queen

Karakter: 6.5/10

 

 

 

Storhetstiden

Emperor var nå blitt et kjent navn i Norges black metal miljø, men bandet hadde til gode å vise verden hva de virkelig kunne. Debutalbumet "In the Nightside Eclipse" er etterhvert blitt et kult-album og en milesten innen black metal.

 

In the Nightside Eclipse 1994 (album)

 

 

Før innspillingen av denne plata velger Mortiis å forlate bandet, han sier selv at han mistet interressen for black metal. Han blir erstattet av Terje Vik Schei, aka. Tchort.

 

Albumet starter med en stemningsfull synth-intro, og så sparker de igang med "Into the Infinity of Thoughts". Lynende rask, iskald og melodisk black metal av første klasse. Og sånn fortsetter det stort sett gjennom hele albumet, men ikke misforstå, det blir aldri kjedelig. Melodiene og riffene er varierte, og hver låt lyder forskjellig, noen er mer riffbaserte og andre er mer symfoniske. Samtidig beholder de et helheltlig inntrykk hele vegen. Albumet avslutter med de to kanskje aller største Emperor-klassikerne, nemlig "I Am the Black Wizards" og "Inno A Satana". Mange setter disse to låtene foran resten av albumet, men selv synes jeg de andre låtene på albumet holder like høy kvalitet. Lydmessig minner dette albumet om de to fåregående EP'ene.

 

Dette albumet er smått revolusjonerende. Ingen hadde tidligere kombinert kald og rå black metal med slik synth-bruk. En "oppskrift" som mange band skulle komme til å benytte seg av senere.

 

Ihsahn: Vokal, gitar, synth

Samoth: Gitar

Tchort: Bass

Faust: Trommer

 

Låtliste:

1. Intro [00:52]

2. Into The Infinity Of Thoughts [08:14]

3. The Burning Shadows Of Silence [05:36]

4. Cosmic Keys To My Creations & Times [06:06]

5. Beyond The Great Vast Forest [06:01]

6. Towards the Pantheon [05:57]

7. The Majesty Of The Nightsky [04:54]

8. I Am The Black Wizards [06:01]

9. Inno A Satana [04:48]

 

Høydepunkter: Alle låtene.

Karakter: 10/10

 

 

 

For de som er ganske oppegående og informert om den norske black metal scenen, vet at det på dette tidspunktet var mye bråk rundt black metal miljøet. Man leser i avisene om kirkebranner og mord. Emperor var desverre et av bandet som var involvert i disse hendelsene. Samoth og Tchort, sammen med bandmedlemmer fra Mayhem, brandt flere kirker i 1992, og ble senere arrestert i 1994. Dette satte en midlertidig stopper på arbeidet mot neste album. Når de var sluppet løs fortsatte arbeidet, men Tcort valgte å forlate bandet. Han ble erstattet av Jonas Alver. Faust myrdet en homoseksuell mann som hadde spurt om han ville bli med inn i skogen en tur, Faust sa ja, og knivstakk mannen til døde. Dette skjedde også i 1992, men han ble heller ikke arrestert før 1994, etter at "In the Nightside Eclipse" ble sluppet. Kai Johnny Mosaker, aka Trym Torson, ble erstatteren til Faust på trommestolen.

 

 

 

Reverence 1996 (EP)

 

 

Utgitt som en smakebit av det kommende albumet. Inneholder klassikeren "The Loss and Curse of Reverence", som også er å finne på det neste albumet. De to andre låtene er "In Longing Spirit" og "Opus A Satana", som man kan finne som bonuslåter på re-utgivelsen av "Anthems to the Welkin at Dusk".

 

Nå går Emperor over til et klarere, og mindre skittent lydbilde. Men det blir også hardere, og mer brutalt. Mange beskriver musikken til Emperor som en "vegg av lyd". Den får man for første gang virkelig oppleve her, i førstelåta. Låt nr. 2 starter rolig, og har en lang oppbyggning og tar gradvis av mot slutten hvor den blir utrolig rask, en god låt, men den klart svakeste på skiva. Den siste låta er et symfonisk stykke musikk, altså ingen metall i det hele tatt. Men vent, du synes det høres kjent ut? Hør på "Inno A Satana", og så denne, som har et mistenkelig likt navn, ja, du gjetter riktig. "Opus A Satana" er "Inno A Satana" i symfoni-form. Et klart og tydelig bevis mot alle som sier at black metal bare er toneløst bråk.

 

Låtliste:

1. The Loss and Curse of Reverence [06:08]

2. In Longing Spirit [05:58]

3. Opus a Satana [04:17]

 

Høydepunkter: The Loss and Curse of Reverence, Opus A Satana.

Karakter: 8/10

 

 

 

Anthems to the Welkin at Dusk 1997 (album)

 

 

Sett på av mange fans som det ultimate album (deriblandt meg), og bandets høydepunkt i karrieren. Men de har også blitt kritisert for dette albumet. Flere klager over for renpolert produksjon, synth-overload, for lav vokal og ikke minst at bandet ble "sellouts". Dem om det, jeg kunne ikke vært mer uenig. For meg er albumet magisk. Jeg kan sette meg ned foran annlegget til pappa og bare lukke øynene, nyte musikken og drømme meg avgårde i min egne mørke fantasiverden. Musikken er kompleks, brutal og pompøs på en gang. Det er mye lyd på en gang, en "vegg av lyd". Tekstene er skrevet på "middelalderengelsk", dvs. overdreven bruk av ord som "thee" og "thy" osv... og en del ord som er ganske uvanlig i morderne engelsk, men som ikke er vanskelig å forstå. De omhandler bl.a. natur, sinne og søken etter kraft.* Tekstene er med på å øke stemningen ytteligere, og gjør at dette albumet har alle de prikkene over i'ene det trenger.

 

Albumet åpner med den glimrende introen "Alsvartr (The Oath)" som setter stemningen for albumet. Så får du et spark i anskitet idet "Ye Entrancemperium" starter med et glimrende og knallhardt åpningsriff (som forøvrig er komponert av Øystein "Euronymous" Aarseth fra Mayhem, R.I.P). Låta veksler mellom riffdrevne og synth-ledede partier og når et slags klimaks i partiet som starter 3 minutter uti låta, som blir toppet av koring i bakgrunnen. Låta går over i et roligere parti før det nesten eksploderer i fart og hardhet mot slutten av låta med det samme riffet som åpnet låta. Jeg ser ingen vits i å gå såpass i detalj i hver låt, så jeg stopper der, det var for å prøve å gi et lite bilde av det låter. Albumet avslutter med en glimrende outro komponert av Samoth, tittelert "The Wanderer".

 

Hvis du er relativt ny innen black eller extreme metal er nok dette det albumet du bør starte med.

 

Ihsahn: Hovedledende gitar, vokal, synth

Samoth: Ledende og rytmegitar

Trym: Trommer og slagverk

Alver: Bass

 

Låtliste:

1. Alsvartr (The Oath) [04:18]

2. Ye Entrancemperium [05:15]

3. Thus Spake The Nightspirit [04:30]

4. Ensorcelled by Chaos [06:39

5. The Loss And Curse Of Reverence [06:10]

6. The Acclamation Of Bonds [05:54]

7. With Strength I Burn [08:17]

8. The Wanderer [02:55]

 

Høydepunkter: Alle låtene.

Karakter: 10/10

 

 

*Det bør nevnes at jeg er dårlig til å tolke tekster så på dette punktet hadde jeg satt ekstra pris på om jeg gikk glipp av noe eller noe bør rettes på.

 

 

 

Emperor går nye veier.

Emperor er nå blitt et av de største navnene innen black metal, og går nå inn i en ny fase for å erobre nye territorier.

 

Thorns vs. Emperor 1998 (split)

 

 

Dette er en split hvor Emperor covrer det unike black metal bandet Thorns, og Thorns covrer Emperor, samtidig som de har et par egne låter. De blander også inn sine egne melodier i cover-låtene. Thorns er et band jeg aldri har hatt særlig sansen for. De spiller en slags industriallisert black metal, som preger hele denne splitten, også låtene til Emperor. Hele dette albumet blir ganske langtekkelig. Men takket være Emperors glimrende versjon av Ærie Descent har også dette albumet noe å by på. I Am (en rar versjon av "I am the Black Wizards", Emperor), Thus March the Nightspirit (Emperor) og Cosmic Keys (Thorns) kan også være verdt å merke seg. Men strengt tatt så voldtar Thorns den sistnevnte låta. Den er ikke i nærheten av den orginale "Cosmic Keys to My Creation and Times", men fortsatt en opptur på denne skiva.

 

Selv om det musikalske på denne skiva er en nedtur viser den at Emperor ikke er redde for å gå nye veier, noe de vil fortsette å gjøre på de neste studioalbumene.

 

Emperor-lineup:

Ihsahn: Vokal, gitar, synth, bass og programmering

Samoth: Gitar, bass

Trym: Trommer og slagverk

 

Låtliste:

1. Exördium (Emperor) [03:00]

2. Ærie Descent (Thorns) [08:34]

3. I Am (Emperor) [05:04]

4. Ærie Descent (Emperor) [06:06]

5. Thus March the Nightspirit (Emperor) [05:40]

6. Melas Khole (Thorns) [06:31]

7. The Discipline of Earth (Thorns) [07:40]

8. Cosmic Keys (Thorns) [06:12]

 

Høydepunkter: Ærie Descent (Emperor), Thus March the Nightspirit (Emperor), Cosmic Keys (Thorns).

Karakter: 6/10

 

 

 

IX Equilibrium 1999 (album)

 

 

Fram til nå har Ihsahn og Samoth stått for låtskrivinga sammen, men her står Ihsahn alene bak tre av låtene, samt alle tekstene. Dette tredje studioalbumet til Emperor viser progresjon og utvikling. Lydbilde er mindre synth-dominert, mer riffdrevet, mer progressivt, og mørkere (nedstemte gitarer?). Albumet åpner med et pang ved navn "Curse You All Men!". En flott åpner. Albumet fortsetter med den litt svakere "Decrystallizing Reason", men mot slutten kommer et utrolig flott riff inn (ca. rundt 4:10) og redder låta. Videre kommer den melodiske "An Elegy of Icaros" som har blitt et fast innslag på konserter. En utrolig flott låt, som beveger seg gjennom rolige melodiske partier og noen tyngre riff midt i låta. "The Source of Icon E" er en relativt kort og rask låt. Ihsahn har noen syke skrik her. Og riffinga og tromminga er ganske ekstremt bra. "Sworn" følger opp, enda en glimrende låt. Men den neste låta er noe for seg selv; "Nonus Aequilibrium". Å herre... Jeg har ikke ord. 2:45 uti låta starter et av tidenes beste partier. Progressiv riffing fra helvete og tromming av djevelen selv. Herfra og utover låta oppnår man (les: jeg) 110 % musikalsk orgasme. "The Warriors of Modern Death" er en litt seigere og mer groovy låt. Rett og slett dritfet. Albumet avlsuttes med den mektige og episke låta "Of Blindness and Subsequent Seers", som er en utrolig flott avsluttning på et heidundranes album.

 

Alt i alt, det svakeste studioalbumet til Emperor så langt, men det er forstatt få band som når opp til denne. Om du liker progressive black/extreme metal, eller ikke er så glad i "overdreven synth" så bør du abslolutt skjekke ut dette albumet.

 

Ihsahn: Vokal, gitar, synth, bass

Samoth: Rytmegitar

Trym: Trommer og slagverk

 

Låtliste:

1. Curse You All Men! [04:41]

2. Decrystallizing Reason [06:23]

3. An Elegy Of Icaros [06:39]

4. The Source Of Icon E [03:43]

5. Sworn [04:30]

6. Nonus Aequilibrium [05:49]

7. The Warriors Of Modern Death [05:00]

8. Of Blindness And Subsequent Seers [06:48]

 

Høydepunkter: The Source of Icon E, Nonus Aequilibrium, Of Blindness and Subsequent Seers

Karakter: 9/10

 

 

 

Emperial Live Ceremony 2000 (live-album)

 

 

Ingen diskografi er komplett uten et skikkelig live-album, og på denne skiva får vi servert en rekke klassikere. Skiva sparker igang med "Curse You All Men!" (etter en intro som er en forkortet versjon av "Exördium" fra splitten med Thorns). Lyden er flott, man hører at det er live, og slik skal det jo være på en live-skive. Ingen instrumenter faller bort eller er overdrevet. Noe som også er et stort pluss er at de har brukt låter fra hele karrieren, helt tilbake fra "Emperor" EP'en og fra alle full-lengderne. Spesielt fremføringen av låtene "I Am the Black Wizards" og "With Strength I Burn" burde trekkes fram, da de er, om mulig, enda bedre enn studioversjonene. Det oppstår et helt spesielt og magisk øyeblikk idet de stopper opp i noen sekunder mot slutten av "With Strength I Burn" før Ihsahn skriker for full hals "Hear my CAAALLLL!" og musikken sparker inn igjen for fullt i 200 km/h. "Inno A Satana" er også ekstrem bra fremført. Den går over i et parti fra Exördium (som har den samme melodien på keyboardet) og fader ut som en slags outro. Men de er ikke ferdige enda, de kommer tilbake og gjør "Ye Entrancemperium" som avslutter albumet på en mektig måte.

 

Det som trekker albumet ned fra toppkarakteren er at det er for kort (48 minutter), og at låtvalget _kunne_ vært bedre, men det er strålende for det.

 

Ihsahn: Vokal, ledende gitar

Samoth: Ledende og rytmegitar

Trym: Trommer og slagverk

 

Gjestemusikere:

Tyr: Bass

Charmand Grimloch: Synth

 

1. Curse You All Men! [05:43]

2. Thus Spake The Nightspirit [04:25]

3. I Am the Black Wizards [05:34]

4. An Elegy Of Icaros [06:11]

5. With Strength I Burn [07:48]

6. Sworn [04:31]

7. Night Of The Graveless Souls [03:10]

8. Inno A Satana [05:07]

9. Ye Entrancemperium [06:09]

 

Høydepunkter: I Am the Black Wizards, With Strength I Burn og Inno A Satana

Karakter: 9/10

 

 

 

Prometheus: The Discipline of Fire and Demise 2001 (album)

 

 

Emperors siste opus er litt hat/elsk. Det er utrolig teknisk og progressivt symfonisk black/extreme metal. Her har Ihsahn tatt helt over skuta og står for all musikken og tekster. "The Eruption" åpner med en vakker intro på synth i barokk-stil, før den eksploderer i fart og teknisk riffing. Vokalen til Ihsahn varierer mellom råe skrik og mektig renvokal, med innslag av hvisking. En mektig og fengende låt, med en fet solo. Videre følger "Depraved", en låt som krever litt tid før den sitter helt. Den har en lang og litt rar oppbygning før den tar av etter rundt halvannen minutt. Når man først har fått denne låta "under huden" er den fantastisk og groovy. "Empty" er litt mer fengende igjen, og en av de låtene som er lettest å like på albumet. Men fortsatt en utrolig bra låt (som forøvrig har en sinnsykt bra video). "The Prophet" åpner roligere, og går etterhvert over i et helt fantastisk symfonisk parti med renvokal. Videre veksler den mellom tekniske, lynkjappe partier og det symfoniske partiet fra tidligere. "The Tongue of Fire" fortsetter i samme stil som alle de foregående låtene, progressivt og teknisk, med en flott solo relativt tidlig i låta. Også denne låta har noen fantastiske symfoniske melodier å by på. "In the Wordless Chamber" er litt anderledes enn de andre låtene, synthen er tilstede hele veien, og de legger til noen helt fantastiske blåseinstrumenter (horn eller noe sånt) på refrenget, som gir en slags krigsfølelse, av typen en hær med orker på vei til kamp. (Det høres kanskje litt dumt ut, men det er fantastisk.) "Grey" begynner litt kjedelig, du har liksom hørt det før, men ca. 1:40 ut i låta starter et parti som er helt fantastisk og gjør denne låta til enda en vinner. "He who Sought the Fire" kan by på en utrolig vakker og melodisk solo, samtidig som den ville og sinnsyke riffinga og tromminga man finner på de andre låtene ikke er svakere stilt her. "Thorns on My Grave", det siste kapittelet i denne gale reisen, gir umiddelbart en helt annen følelse enn de andre låtene. Låta i seg selv følger albumet, men produksjonen er plutselig blitt skitten, og det gjør enorm forskjell. En rå og brutal ende på en vakker, men turbulent reise. Mange trekker også paralleller fra denne låta til det faktum at de plutsleig ble oppløst kort tid etter at albumet ble sluppet. Jeg siterer de fire siste linjene:

"Of final wishes I ask none

But one

Now that I am gone

Lay Thorns on My Grave."

 

Som et sammendrag kan jeg si at albumet veksler hele tiden mellom lynkjappe og litt roligere partier, men flotte symfoniske deler fint sydd inn. Instrumentbehandlingen er utrolig teknisk hele veien, uten at det blir overdreven instrumentrunking. Hvis du liker progressiv, teknisk, ekstrem og/eller symfonisk metall MÅ du skjekke ut dette albumet!

 

Ihsahn: Vokal, ledende og hovedgitarer, bass, synth, programmering

Samoth: Gitar

Trym: Trommer og slagverk

 

Låtliste:

1. The Eruption [06:28]

2. Depraved [06:33]

3. Empty [04:16]

4. The Prophet [05:41]

5. The Tongue of Fire [07:10]

6. In the Wordless Chamber [05:13]

7. Grey [05:05]

8. He Who Sought the Fire [05:29]

9. Thorns on My Grave [05:56]

 

Høydepunkter: The Eruption, The Prophet, In the Wordless Chamber, Thorns on My Grave (kommer ann på humøret)

Karakter: 9.5/10

 

Det var det. Jeg håper dere har satt pris på denne guiden. Jeg har enda ikke bestemt meg om jeg skal ta med Scattered Ashes, vi får se hvor mye jeg kjeder meg i dagene fremover.

Endret 24. juli 2006 av H4ngm4N

[Muggkaare]

du må fikse på bildene på Wrath of the Tyrant og As the Shadows Rise...

[JPNord]

Interessant, har lurt litt på hva jeg burde skaffe meg av Emperor-plater. Tror jeg skal følge med litt på denne.

[H4ngm4N]

du må fikse på bildene på Wrath of the Tyrant og As the Shadows Rise...

6510357[/snapback]

Har du skrudd av refferer logging?

 

Begynner å skrive om In the Nightside Eclipse nå. Oppdatering kommer en gang i løpet av dagen.

[H4ngm4N]

Har oppdatert med In the Nightside Eclipse og Reverence, mens jeg lader opp til den massive Anthems to the Welkin at Dusk. Oppdatering kommer en gang i kveld/natt eller i morgen.

[embark]

Bra album-guide. 'In The Nightside Eclipse' er et av de absolutt beste black metal albumene gjennom tidene. Coveret er også fantastisk.

[Deadringer]

Fin guide det her. Er enig med mye av det du skriver

[Acrid]

du må fikse på bildene på Wrath of the Tyrant og As the Shadows Rise...

6510357[/snapback]

Har du skrudd av refferer logging?

6512517[/snapback]

 

Det skal ikke være en nødvendighet mener nå jeg.

 

Smådigg guide btw.

[Jernlov]

Flott skrevet hengepupp =)

[H4ngm4N]

Takk takk allesammen. Nå er den oppdatert.

 

Gi gjerne litt konstruktiv/saklig kritikk.

[hylo]

Godt skrevet, men anbefaler deg å bruke vedlegg istedet for img-tags.

[H4ngm4N]

Hvordan får jeg vedleggene til å ligge midt i innlegget?

[Deadringer]

Du velger "legg til vedlegg" eller noe sånt.

[Jernlov]

Det skal være noe à la "[atachment id 433253]" som du kan flytte.

[H4ngm4N]

Der ja. Takker.

[H4ngm4N]

Opptadert med Thorns vs. Emperor og IX Equilibrium.

[NightKeeper]

Flotte greier Hangman, Emperor ruler

[Deadringer]

IX Equilibrium er mitt favoritt Emperor-album. Curse you all men er herlig <3

[H4ngm4N]

Der er live-skiva med. Da gjennstår bare Prometheus, eller synes dere jeg skal ta med Scattered Ashes: A Decade of Emperial Wrath?

[Jernlov]

Knall, klarer ikke å vente med å se de på Wacken