Guide til Judas Priests album (og diskusjonstråd)

[Jaffe]

Judas Priest

 

Ian Hill, K. K. Downing, Scott Travis, Rob Halford, Glenn Tipton

 

Judas Priest ble dannet i iskalde Birmingham, England, i 1969. I sine tidlige dager, spilte de progressiv rock og blues, ofte med hardere innslag. Dette utviklet seg raskt til metal og senere har det utviklet seg drastisk utover karrieren deres, både med oppturer og nedturer, noe som gjør at musikken deres er svært variert.

 

Judas Priest var en tidlig pioneer innen metal, og mange ser på bandet som det som har betydd mest for sjangeren, utenom Black Sabbath.

 

Bandmedlemmer:

• Rob Halford (vokal, 1972-1992, 2004-)
  
• Glenn Tipton (lead-gitar, 1974-)
  
• K.K. Downing (lead-gitar, 1969-)
  
• Ian Hill (bass, 1969-)
  
• Scott Travis (trommer, 1990-)
  

 

Diskografi:

• Rocka Rolla (1974)
  
• Sad Wings of Destiny (1976)
  
• Sin After Sin (1977)
  
• Stained Class (1978)
  
• Killing Machine / Hell Bent for Leather (1978/1979)
  
• British Steel (1980)
  
• Point of Entry (1981)
  
• Screaming for Vengeance (1982)
  
• Defenders of the Faith (1984)
  
• Turbo (1986)
  
• Ram it Down (1988)
  
• Painkiller (1990)
  
• Jugulator (1996)
  
• Demolition (2001)
  
• Angel of Retribution (2005)
  
• Nostradamus (2008)
  

 

70-tallet: Priest finner stilen

 

70-tallet er kjent for å ha vært en tid innen musikken med mye utforsking og nyskaping. Black Sabbath revolusjonerte nærmest rockmusikkbildet totalt med de første albumene sine, der det neste var mer brutalt og hardere enn det andre. Det var i 1974 at Priest endelig fikk platekontrakt (selv om de nesten fikk det i 1972):

 

 

 

Rocka Rolla (1974)

 

 

Rocka Rolla er et typisk debutalbum: usikkert og ikke helt på topp. For det første kan de fleste metallfans glemme å høre på noe fra dette albumet. Det høres nemlig ikke ut som metal i det hele tatt. Det høres egentlig ikke ut som Priest heller. Det bærer visse preg av blues, og kan minne litt om debuten til Black Sabbath. Men likevel har dette albumet noe eget, og sangene er langt i fra dårlige, det er bare så forskjellig fra det man er vant til fra Priest. På denne tida var bandet noe influert av progrock, og det hører man igjen i flere sanger, som Run of the Mill og Dying to Meet You, der førstnevnte er en lang, rolig ballade, som etterhvert tar helt av med en stemningsfylt atmosfærisk solo på tre-fire minutter, som til slutt ender i hjerteskjærende vokal fra Halford. En veldig undervurdert sang. Det kan også nevnes at noen låter har munnspill, for å illustrere at vi ikke akkurat snakker om metal enda. Bandet hadde heller ikke det "tøffe" imaget med lær, kjettinger, etc som de skulle bli kjent for på 80-tallet.

 

Dessverre lider Rocka Rolla til tider av dårlig lydkvalitet p.g.a. tekniske problemer under opptakene.

 

Sporliste:

 

 

1. One for the Road

2. Rocka Rolla

3. Winter/Deep Freeze/Winter Retreat/Cheater

4. Never Satisfied

5. Run of the Mill

6. Dying to Meet You

7. Caviar and Meths

 

Sjanger: Rock

Høydepunkter: Never Satisfied, Run of the Mill, Dying to Meet You

Karakter: 6/10

 

 

 

Sad Wings of Destiny (1976)

 

 

To år etter debuten, var Priest tilbake med nytt album. Denne gangen var alt så og si endret. Borte var bluesen - inne var heavy metal. Dette albumet blir av mange sett på som en ultimat klassiker når det gjelder metal og utviklingen av sjangeren. Omtrent alt på dette albumet er av høy kvalitet, med live-klassikere som The Ripper og Victim of Changes. Albumet var et av de hardeste på den tida, med sanger som Genocide og Tyrant. Priest var heller ikke ferdig med å finne stilen sin, og det er fortsatt en del progrock-eksperimentering å finne i sanger som Dreamer Deceiver/Deceiver og Epitaph, der sistnevnte kun består av piano og vokal.

 

Sporliste:

 

 

1. Victim of Changes

2. The Ripper

3. Dreamer Deceiver

4. Deceiver

5. Prelude

6. Tyrant

7. Genocide

8. Epitaph

9. Island of Domination

 

Sjanger: Heavy metal [proto-progmetal]

Høydepunkter: Victim of Changes, Dreamer Deceiver, Tyrant, The Ripper

Karakter: 9/10

 

 

 

Sin After Sin (1977)

 

 

Dette albumet fortsatte i samme bane som forrige, bare hardere. Gitarlyden er har en mer metallisk og dypere lyd. Dette er også det første albumet fra Priest med trommespill med doble basspedaler, noe man spesielt hører på sanger som Starbreaker og Sinner. Dette var det første albumet som til en viss grad satte Priest på kartet i England. Sangen Diamonds and Rust (som er en cover av sangen med samme navn av Joan Baez) var en radiohit i 1977. I motsetning, finner man også noen av bandets hardeste sanger fra 70-tallet her, spesiellt sangen Dissident Agressor som mildt sagt er heavy. Denne er også covret av Slayer.

 

Sporliste:

 

 

1. Sinner

2. Diamonds and Rust

3. Starbreaker

4. Last Rose of Summer

5. Let us Prey / Call for the Priest

6. Raw Deal

7. Here Come the Tears

8. Dissident Agressor

9. Race With the Devil

 

Sjanger: Heavy metal, [proto-progmetal]

Høydepunkter: Sinner, Starbreaker, Call for the Priest, Dissident Agressor

Karakter: 8/10

 

 

 

Stained Class (1978)

 

 

Stained Class blir på samme måte som Sad Wings of Destiny, sett på som en juvel i blandt klassisk heavy metal, og albumet er kanskje mer enn noe annet en milepæl i sjangerens utvikling. Selve lyden og stilen har en del likheter med thrash metal. Hver eneste sang her er noe for seg selv. Helt fra den eksplosive starten med Exciter, til slutten med Heroes End, får vi servert det ene gode riffet etter det andre. Det mest slående er kanskje at blues- og prog-flørtene på tidligere album er brutalt slått vekk. Her er det bare harde, tighte riff (men fortsatte melodiøse soloer.) Perlen Beyond the Realms of Death er en klassiker som har inspirert mange lignende sanger senere (som f.eks. Metallica - Fade to Black). Albumet har faktisk ikke en eneste sang som kan kalles direkte dårlig, men de to svakeste må være Invader og Better by You, Better Than Me.

 

Sporliste:

 

 

1. Exciter

2. White Heat, Red Hot

3. Better by You, Better Than Me

4. Stained Class

5. Invader

6. Saints in Hell

7. Savage

8. Beyond the Realms of Death

9. Heroes End

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkter: Exciter, Saints in Hell, Savage, Beyond the Realms of Death

Karakter: 9/10

 

 

 

Killing Machine / Hell Bent for Leather (1978/1979)

 

 

Under ett år etter Priest lanserte Stained Class, var de ute med enda et album; Killing Machine. En stor endring må ha skjedd - til tross for den korte tida. Killing Machine høres nemlig helt forskjellig ut. Priest hadde endret stilen sin til mer pop-orienterte sanger, som var kortere og mindre avanserte. Dette hører man også igjen i tekstene og i titlene på sangene. I tillegg hadde de endret imaget sitt. I stedet for å gå i diverse rare antrekk og hippieklær, kledde frontmann og vokalist Rob Halford seg i lær, kjettinger og nagler. Men til tross for den musikalske endringen, er musikken på Killing Machine fortsatt beinhard og en fryd å høre på. Her eksperimenterer de også litt med litt forskjellige rytmer og vokalstiler; Burnin' Up er f.eks. en svært catchy funky sang, og i Evil Fantasies, prøver vokalist Rob Halford ut nye teknikker.

 

(Merk: dette albumet har to titler: Hell Bent for Leather i USA, og Killing Machine i England.)

 

Sporliste:

 

 

1. Delivering the Goods

2. Rock Forever

3. Evening Star

4. Hell Bent for Leather

5. Take on the World

6. Burnin' Up

7. The Green Manalishi

8. Killing Machine

9. Running Wild

10. Before the Dawn

11. Evil Fantasies

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkter: Delivering the Goods, Hell Bent for Leather, The Green Manalishi, Burnin' Up

Karakter: 7/10

 

 

80-tallet: Metal blir mainstream

 

Med Killing Machine gjorde Priest metalmusikken mer pop-aktig, med catchy riff og melodier i kombinasjon med den harde og aggressive utførelsen. Dessverre skulle denne trenden ende med glam-metal for Priests del, på albumet Turbo.

 

 

 

British Steel (1980)

 

 

Med British Steel, begynte Priest virkelig å få oppmerksomhet. Sangene Breaking the Law og Living After Midnight, og spesielt sistnevnte, ble store radiohits i USA, hvor det senere skulle vise seg å bli mest fans av bandet. Mye på grunn av dette, ser mange på British Steel som bandets beste album. Det er jeg ganske uenig i; enkelte sanger er rett og slett kjedelige, som f.eks. United og Grinder. Men selvsagt har det også sine lyspunkter med sanger som Breaking the Law, Steeler og Rapid Fire. Selv om British Steel er litt opp og ned, er det likevel et must-have. Låten Metal Gods er kanskje selve oppskriften på hvordan man kan få et simpelt riff til å bli ekstremt fengende (hør slutten, høyt!)

 

Sporliste:

 

 

1. Rapid Fire

2. Metal Gods

3. Breaking the Law

4. Grinder

5. United

6. You Don't Have to Be Old to Be Wise

7. Living After Midnight

8. The Rage

9. Steeler

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkter: Rapid Fire, Breaking the Law, The Rage, Steeler

Karakter: 7/10

 

 

 

Point of Entry (1981)

 

 

Etter braksuksessen med British Steel, var Priest tilbake i studio for å ta opp sitt neste album. Det kan høres ut som om de hadde intensjoner om å lage en oppfølger, og som alle vet, blir de fleste oppfølgere dårligere. For Point of Entry høres nemlig veldig likt ut som British Steel. Likevel har det noe eget. Sangene er spesielt melodiøse og mer blues-aktige, og enkelte riff og soloer kan minne om AC/DC. Noen liker dette, andre liker det ikke. Selv syns jeg egentlig ikke at Point of Entry er så dårlig, men det er langt i fra det beste i diskografien til Priest.

 

Sporliste:

 

 

1. Heading Out to the Highway

2. Don't Go

3. Hot Rockin'

4. Turning Circles

5. Desert Plains

6. Solar Angels

7. You Say Yes

8. All the Way

9. Troubleshooter

10. On the Run

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkt: Hot Rockin', Desert Plains

Karakter: 6/10

 

 

 

Screaming for Vengeance (1982)

 

 

Etter det man nesten kan kalle en flopp i motsetning til British Steel, var Priest klare for et nytt album. Nå var de på en måte tilbake i gamle trakter, med mindre pop, og mer metal. Det var også det første albumet deres som solgte til platinum, mye takket være hiten You've Got Another Thing Comin'. Dette albumet har også en av de mest kjente Priest-sangene; Electric Eye. Sanger som Bloodstone og Pain and Pleasure viser også at bandet mestrer et lavere tempo, uten å høres kjedelig ut. Og i andre sanger, viser de at de virkelig kan spille fort (for den tida), med sanger som Riding on the Wind og tittellåten Screaming for Vengeance. Vi får også en nokså undervurdert (i mine øyner) power-ballad, Fever. Produksjonen av dette albumet fortjener å bli nevnt; albumet høres veldig bra ut. Fra den svimle gitareffekten i introen til Fever til den harde, men likevel melodiøse gitarlyden i Electric Eye, er dette albumet utrolig velprodusert.

 

Sporliste:

 

 

1. The Hellion

2. Electric Eye

3. Riding on the Wind

4. Bloodstone

5. (Take These) Chains

6. Pain and Pleasure

7. Screaming for Vengeance

8. You've Got Another Thing Comin'

9. Fever

10. Devil's Child

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkt: Electric Eye, Riding on the Wind, Screaming for Vengeance

Karakter: 8/10

 

 

 

Defenders of the Faith (1984)

 

 

Etter at suksessen fra British Steel fortsatte med Screaming for Vengeance, var Priest tilbake i studio igjen. Denne gangen for å ta opp det som skulle bli deres siste album i "storhetstiden". Musikalsk sett er det en hardere versjon av Screaming for Vengeance, med mer metallisk lyd og kraftigere trommer (typisk 80-talls.) Det har også mange av Priests bedre riff og melodier, og mange av sangene er forholdsvis raske, som f.eks. Freewheel Burning. Personlig er dette et av mine favorittalbum, og er definitivt et av de beste Priest-albumene fra '80-tallet.

 

Sporliste:

 

 

1. Freewheel Burning

2. Jawbreaker

3. Rock Hard, Ride Free

4. The Sentinel

5. Love Bites

6. Eat Me Alive

7. Some Heads are Gonna Roll

8. Night Comes Down

9. Heavy Duty

10. Defenders of the Faith

 

Sjanger: Heavy metal

Høydepunkter: Freewheel Burning, Jawbreaker, The Sentinel, Some Heads are Gonna Roll

Karakter: 8/10

 

 

 

Turbo (1986)

 

 

Etter lanseringen av Defenders of the Faith, solgte Priest som varmt hvetebrød, og var en stor live-favoritt. Dessverre skulle det neste albumet gjøre en slutt på dette. Turbo er et resultat av mye eksperimentering med synth- effekter og melodier. Dette gjør at det høres lite ut som Priest, men mer som et typisk glam-metalband fra 80-tallet. Enkle riff og overbrukt synth gjør at jeg personlig misliker dette albumet, og det gjør de fleste andre fans. Sangene er ikke akkurat dårlige, men er langt nede på kvalitetesstigen. Igjen varierer jo dette fra person til person...

 

Det merkes at Priest fortsatte å være et utrolig bra live-band (noe man hører / ser på Priest...Live! (1987), og konsertene deres trakk fortsatt mange folk utover til sent på 80-tallet.

 

Sporliste:

 

 

1. Turbo Lover

2. Locked In

3. Private Property

4. Parental Guidance

5. Rock You All Around the World

6. Out in the Cold

7. Wild Nights, Hot and Crazy Days

8. Hot for Love

9. Reckless

 

Sjanger: Heavy metal, glam metal

Høydepunkter: Turbo Lover, Out in the Cold, Reckless

Karakter: 5/10

 

 

 

Ram it Down (1988)

 

 

Med det svake Turbo-albumet bak seg, gjorde Priest nok et forsøk på å rette opp verdigheten. Dette endte (i mine øyne) i et album jeg har delte meninger om. Noen av sangene er betydelig bedre enn på Turbo, men enkelte er av samme kaliber, om ikke verre. Heldigvis var den værste synth-overdrivelsen over. Sanger som Ram it Down og Hard as Iron er blandt de bedre, med catchy riff og melodier. Vi får også bedre sanger som Heavy Metal og Johnny B. Goode (cover av den kjente låten av Chuck Berry), og Monsters of Rock. Albumet avslutter rimelig greit med Blood Red Skies. Det største problemet med albumet er hvor svakt det høres ut lydmessig, og på noen låter mistenker jeg sterkt at det brukes trommemaskin...

 

Sporliste:

 

 

1. Ram it Down

2. Heavy Metal

3. Love Zone

4. Come and Get it

5. Hard as Iron

6. Blood Red Skies

7. I'm a Rocker

8. Johnny B. Goode

9. Love You to Death

10. Monsters of Rock

 

Sjanger: Heavy metal, speed metal

Høydepunkter: Ram it Down, Heavy Metal, Blood Red Skies

Karakter: 5/10

 

 

90-tallet: nytt tiår - ny stil

 

Priest startet det nye tiåret med et sjokkerende album: Painkiller. Det var raskere og hardere enn alt de noen gang hadde laget før. Samtidig beholdt det melodiøsiteten fra tidligere verk. Dette albumet markerer starten på en ny era i Priest-diskografien. Etter Painkiller-turneen, forlot vokalist Rob Halford bandet for å starte sin egen solokarriere. Priest søkte etter ny vokalist, og kom i kontakt med Tim Owens, som hadde sunget i et tributeband. Han fikk raskt kallenavnet "Ripper", fordi han sang denne sangen spesiellt godt. Jeg har ikke hørt så mye av materialet med "Ripper" (to album), så jeg venter med å ta disse.

 

 

 

Painkiller (1990)

 

 

Som sagt var dette et sjokkerende album. De bestemte seg for å droppe den overkommersielle popen, og lage et eget album, slik de ville ha det. Resultatet ble som sagt raskt og heavy, men ikke minst - kanskje det beste albumet til Priest siden 70-tallet! Trommisen Dave Holland forlot Priest, og inn kom Scott Travis som kunne spille mye raskere og komplisert. Dette hører man raskt på tittellåten. Alle sangene på albumet, foruten A Touch of Evil, er raske speed metal sanger. Dessverre kan det bli litt ensformig i lengden, men likevel er dette glatt et av de beste Priest-albumene noen sinne.

 

Sporliste:

 

 

1. Painkiller

2. Hell Patrol

3. All Guns Blazing

4. Leather Rebel

5. Metal Meltdown

6. Night Crawler

7. Between the Hammer and the Anvil

8. A Touch of Evil

9. Battle Hymn

10. One Shot at Glory

 

Sjanger: Heavy metal, speed metal

Høydepunkter: Painkiller, Metal Meltdown, A Touch of Evil

Karakter: 9/10

 

 

 

Album med Tim "Ripper" Owens:

 

Jugulator (1996)

Demolition (2001)

 

 

 

Angel of Retribution (2005)

 

 

Halford forlot som sagt Priest etter Painkiller-turneen. Men i 2003, annonserte Priest at han var tilbake i bandet, og de startet å jobbe på et nytt album; Angel of Retribution. Her finner man en del forskjellige sanger: alt fra ballader som Angel og Worth Fighting For, til hardere Painkiller-saker som Judas Rising og Hellrider. Albumet slutter med noe Priest ikke har gjort siden 70-tallet: en 13 minutter lang epic; Lochness. Alt i alt er dette et meget bra album til å være et "comeback"-album.

 

Sporliste:

 

 

1. Judas Rising

2. Deal With the Devil

3. Revolution

4. Worth Fighting For

5. Demonizer

6. Wheels of Fire

7. Angel

8. Hellrider

9. Eulogy

10. Lochness

 

Sjanger: Heavy metal / speed metal

Høydepunkter: Judas Rising, Wheels of Fire, Lochness

Karakter: 7/10

 

Jeg får ta meg tid til å høre skikkelig på "Ripper"-albumene før jeg tar de med...

Endret 31. juli 2009 av Jaffe

[Zlatzman]

Godt tiltak!

 

Kanskje jeg finner ut hvilke album jeg må skaffe meg.

[JPNord]

Flotte greier, tipper jeg skal skaffe hele samlingen av album fra Judas etter hvert, men ikke helt lett å vite hvilke album som er verdt å kjøpe først.

[Jaffe]

Da var '80-tallsalbumene lagt til

[834HF42F242]

Ble overrasket over at British Steel ikke nådde høyere opp hos deg. Det er tross alt en av de største og mest anerkjente heavy metal-platene som er gitt ut.

[Jaffe]

Jeg syns det er oppskrytt. Greit nok, det har Breaking the Law, Steeler, Rapid Fire. Utover det er det ikke noen så utrolige sanger som folk skal ha det til.

[834HF42F242]

Foruten den skiva, så synes jeg faktisk hele bandet er oppskrytt. Men det er min subjektive mening da.

 

Flott guide, ser frem til flere av disse...

[Jaffe]

Foruten den skiva, så synes jeg faktisk hele bandet er oppskrytt. Men det er min subjektive mening da.

 

Flott guide, ser frem til flere av disse...

6440882[/snapback]

 

Vil ikke si det er så oppskrytt, i og med at man så og si aldri hører noe om Priest, utenom fra fans (slik som meg).

 

Maiden derimot. Grøss. Det er oppskrytt.

 

Nå får jeg bare vente til det hagler inn med klager og personangrep :/

[834HF42F242]

Jepp, maidenfans biter verre enn noen...

[Equilibrium]

Konge at noen gidder dette!

Gleder meg til 90 - Tallets skiver nå

Men å kalle Metal Gods og United kjedelig... Skjønner ikke den, Det er jo 2 kongesanger

[Jaffe]

Da var 90-tallets plater tatt med, bortsett fra de to fra Ripper-tida (Jugulator og Demolition).

[flodhest]

Må bare si; NICE coverart!

[Jaffe]

Må bare si; NICE coverart!

6479183[/snapback]

 

Hvilket cover? Alle? I såfall er jeg ikke enig . Turbo ser for jævlig ut. Painkiller og.

Endret 12. juli 2006 av Johan123321

[flodhest]

Tja, de fleste egentlig.

[Equilibrium]

Demolition er jo konge da, må vel ta de med?

[Jernlov]

Jeg syns Judas Priest er underskrytt Burde vært langt større enn Maiden f.eks.

 

Judas Priest

Accept

Iron Maiden

 

Sånn skulle heavy metal 3 på topp lista vært.

 

 

Er dog veldig uenig i endel av karakter givinga di. Turbo fortjener en tier og det burde stått setlist\høydepunkter siden alle låtene er strøkne.

Endret 25. juli 2006 av skate4life

[Jaffe]

Jeg syns Judas Priest er underskrytt Burde vært langt større enn Maiden f.eks.

 

Judas Priest

Accept

Iron Maiden

 

Sånn skulle heavy metal 3 på topp lista vært.

 

 

Er dog veldig uenig i endel av karakter givinga di. Turbo fortjener en tier og det burde stått setlist\høydepunkter siden alle låtene er strøkne.

6552670[/snapback]

 

Turbo er en overkommersiell plate med mye møl. Sanger som Turbo Lover går kanskje greit, men sanger som Private Property er laaangt nede.

Endret 26. juli 2006 av Johan123321

[Kjekssjokolade]

Må bare si; NICE coverart!

6479183[/snapback]

 

Hvilket cover? Alle? I såfall er jeg ikke enig . Turbo ser for jævlig ut. Painkiller og.

6479465[/snapback]

 

British Steel coveret er iallefall et jævli stili cover, jeg synes det er det beste covret de har

 

Fin Guide

Du kunne kansje krive litt om selve bandet også? ja, det er en guide til album, men litt bakgrunnshistorikk skader ingen

Bare et tips, ikke en klage

 

 

Selv synes jeg ikke Priest er så veldig bra, ser jeg mangler nyere Priest, og en god del av 80tallet..

 

MYE bedre en Maiden er de iallefall iallefall

[Nonsens]

Fun fact for musikknerder:

 

Judas Priest har tatt navnet sitt fra Bob Dylan-låten 'The ballad of Frankie Lee and Judas Priest'.

 

Joan Baez skrev låten 'Diamonds and rust' til/om Bob Dylan etter at det ble slutt mellom dem.

 

Judas Priest har en super cover av 'Diamonds and rust'...

 

Merkelig, ikke sant

[Jaffe]

Fun fact for musikknerder:

 

Judas Priest har tatt navnet sitt fra Bob Dylan-låten 'The ballad of Frankie Lee and Judas Priest'.

 

Joan Baez skrev låten 'Diamonds and rust' til/om Bob Dylan etter at det ble slutt mellom dem.

 

Judas Priest har en super cover av 'Diamonds and rust'...

 

Merkelig, ikke sant

6561199[/snapback]

 

Hehe, er vel ikke tilfeldighet...