Mine tanker om gasskraft og energipolitikk

[Simen1]

Jeg skrev en rekordlang PM til en gasskraftmotstander og følte behov for å dele PMen med dere. Versågod:

 

Jeg ville bare kommentere det med gasskraft og siden det er en avsporing til tråden tar jeg det på PM.

 

Norge har et økende kraftbehov. Det hadde vært fint om vi kunne redusert kraftbehovet men det er noe som er svært vanskelig å snu. Helt urealistisk de neste 20 årene om du spør meg. Vi vet altså at kraftbehovet øker og vi kan ikke bare stenge av kraften slik at det leveres mindre enn behovet. Ingen ville funnet seg i rasjonering av strøm. Det vil bli levert kraft etter behov i norge. Dette er utgangspunktet vårt. Da har vi to valgmuligheter:

A. Øke importen av kraft hovedsaklig (95%++) fra kull og atomkraft

B. Lage mer kraft selv.

 

A. Vil utvilsomt føre til store utslipp av både CO2 og en rekke andre miljøfarlige substanser. De viktigste er svovel, fosfor og NOx-forbindelser.

 

B. Kan gjøres på en måte: Gasskraft. Hvorfor ikke flere måter? Jo, vindkraft, havstrømkraft, vannkraft osv er teoretiske alternativer men disse kan ikke dekke kraftbehovet. Begrunnelsen til det er at vindkraft kan levere veldig små mengder kraft i forhold til gasskraft og kraftbehovet. Vindmøller er også ansett som støyforurensing og visuell forurensing. Vindkraft er også veldig dyrt så det er ikke noe man får folk til å kjøpe så lett heller. Vindkraft er også veldig væravhengig og det er som regel når man trenger mest kraft (på kalde vinterdager) at de leverer minst strøm. (klarvær = kaldt = vindstille). Havstrømkraft sliter med mange av de samme problemene som vindkraft: Pris, og for lite kraft grunnet for få egnede plasser for dette. Havstrømskraften leverer også ujevn strømtilførsel. Den kan ikke styres ut fra behov men styres ut fra flo og fjære. Så over til vannkraft: Så å si allt av større vassdrag her i landet er allerede bygget ut og de som ikke er det er værnet. Mindre vassdrag har fortsatt et potensiale. En rekke mindre vassdrag bygges ut nå eller skal bygges ut eller oppgraderes snart. Men - De små vassdragene kan ikke levere så mye som vi skulle ønsket. Det hjelper litt, men monner ikke nok. Da er det bare ett reellt alternativ igjen: Gasskraft.

 

Valget står altså mellom kullkraft + kjernekraft på ene siden og gasskraft på andre siden. Som nevnt tidligere så forurenser kullkraft mye. Gasskraft forurenser betydelig mindre per kWh enn kull. CO2-mengden per kWh er ca bare 1/3 av det kullkraften kan skilte med. I tillegg er det en del andre stoffer. Fosfor og Svovel er nærmest ikkeeksisterende i gasskraftverk. Nox-nivået er betydelig lavere enn for kullkraft siden forbrenningstemperaturen er lavere. Gass er altså et langt bedre alternativ enn kull.

 

Kjernekraft stiller seg litt annerledes. Der er det jo null klimagass-utslipp og null miljøgifter. Kjernekraft er således svært rent. Så lenge det ikke skjer noen ulykker så er kjernekraft veldig uproblematisk. Men det kan jo skje ulykker selv om det nok er langt sikrere nå enn før tsjernobylulykka i 1986. I tillegg er det en ubehagelig tanke at lagrene med radioaktivt avfall kan gi konsekvenser for livet på jorda titusner av år frem i tid hvis lagret skulle komme frem i dagslyset. (istider som sliper ned fjell, jordskjelv etc), samt terrorfaren om noen skulle få tak i slikt avfall. Men jeg tror det kan bli vanskelig å få støtte i befolkningen for kjernekraft på grunn av svært mye fordommer. Gasskraft har blitt myket opp kraftig de siste 10 årene så det er mer realistisk å få støtte for i befolkninga.

 

Kjernekraft vs. Gasskraft vil jeg si er to gode motstandere miljømessig og hva som er best av disse kommer an på hva man vektlegger som verst av klimagassutslipp og faren med radioaktive materialer.

 

Personlig heller jeg mot gasskraft siden det kun har relativt kortvarige konsekvenser, og det ennå er tvil om temperaturøkningen de siste 150 år skyldes mennesker eller ikke og om det evt er farlig. (Jepp, det strides faktisk fortsatt om det, men det som slipper frem i media er svært ensidig på grunn av at dommedagsprofetier er historier som selger, mens tvil om årsaker og konsekvenser slett ikke er noe som selger. En annen ting er at myndigheter og selskaper gjerne finansierer forskning på ting som kan være en fare, men så snart det skal forskes andre veien så kommer det veldig lite midler frem. Forskningsresultater som slår tvil om årsaker og konsekvenser i kilmadebatten har også blitt teppebombet med beskyldninger om at det er griske og moral-løse selskaper som står bak. Vi har altså blitt fått mer ensidig informasjon enn det vi burde. Men sånn er vel verden og det er greit å ha i bakhodet når man hører på begge sider av saken.

 

Men: Over til gasskraft igjen. På 20 års sikt ser jeg kun en løsning i norsk energipolitikk: 4-5-6 gasskraftverk. Vi har potensiale til å bli verdensledende innen moderne og miljøriktig gasskraft. Norge har gode og billige ingeniører og slik teknologi kan bli en stor eksportartikkel for oss. Positive økonomiske ringvirkninger som jeg ser på som en bonus i tillegg til å være miljøvennlig.

 

Så: Jeg er for gasskraft, men er det den ultimate løsningen: Nei, det er en løsning for de neste tiårene inntil vi klarer å endre energiforbruket vårt. En dum ting med dagens system er at mange bruker strøm som oppvarmingskilde. Strøm er en av de reneste og mest "foredlede" energiformene. Et gasskraftverk har en virkningsgrad (effektivitet) på rundt 40-60% avhengig av teknologien som brukes. Dvs. at bare 40-60% av den kjemiske energien man putter inn i form av gass kommer ut på andre siden som strøm. Resten blir til spillvarme. Da hadde det jo vært lurt om gasskraftverkene ble bygget plasser der spillvarmen kom til nytte. F.eks ved papirfabrikken til Norske skog på Skogn i Nord-Trøndelag. Eller som jeg litt spøkefullt har sagt det i nesten 10 år: I Bjørvika i Oslo i stedet for Operaen. Grunnen er at spillvarmen enkelt kan utnyttes av et hundretalls eldre bygårder som har sentralvarmesystem.

 

Etter 20 år har gått så håper jeg norge har endret energibruken til mer effektive metoder. F.eks direkte boligoppvarming med gass. En gasskamin i hvert hus og infrastruktur som forsyner hus med gass. Da hadde vi utnyttet gassen nesten 100% effektivt og således ca halvert gassbehovet og CO2-utslippene i forhold til gasskraftverk med 50% virkningsgrad. I tillegg så bør alle nyere bygg få "energisertifikat" som i danmark. I tillegg bør staten inn med penger med støtte for ekstra miljøvennlige boliger. En gulrot for de som bygger bolig for å få de til å isolere nybygg bedre.

 

Ca 1/3 av norsk kraft går til private boliger. Ca 1/3 går til offentlige bygg og vanlig næringsliv. Den siste tredjedelen går til kraftkrevende industri.

 

Norsk kraftkrevende industri er i motsetning til hva mange tror, svært miljøvennlig. Hvorfor? Jo, fordi vi konkurrerer med utlandet der de stort sett lager de samme produktene ved hjelp av kullkraft. Dette gir ca 4 ganger så høye utslipp av klimagasser enn om gasskraftverk hadde levert strømmen. Men i norge har vi det ennå bedre: ca 90% er jo vannkraft. Denne industrien er altså blandt verdens mest miljøvennlige. Hvis vi hadde avskaffet disse så måtte andre land produsert desto mer for å dekke etterspørselen, og dermed hadde utslippene på global basis økt. Derfor er det et bra miljøtiltak for jorden totalt å styrke denne industrien her hjemme selv om de må drives av gasskraft. Jo mer vi produserer jo mindre vil andre land produsere fra kullkraft for å dekke etterspørselen.

 

Puh.. Dette ble antageligvis tidenes lengste PM og det er litt dumt om det bare er du som får lese den så jeg poster den like gjerne på forumet.

 

-Simen1-

Endret 27. april 2006 av Simen1

[Signatur]

Må ta av meg hatten for det innlegget. Meget bra. Man må tenke lenger enn til norges grense når man tenker miljøvennelig kraft. Lokale CO2 utslipp er egentlig helt irrelevant, man må tenke globalt.

 

Når det gjelder å legge inn infrastruktur for gass i norske hjem, så mener jeg at det kanskje finne bedre og billigere måter å gjøre det på. En slik investering vil være ganske stor og fungerer best i land med høy befolkningstetthet.

 

En subsidiering av ved eller pelletovner kan være et bedre alternativ for Norge. Fyring med ved og pellets øker ikke det globale CO2 nivået da det er en del av det kortsiktige kretsløpet hvor vi planter og hogger skog. Ved gir partikkelutslipp som er et lokalt problem, mens dette problemet nesten er fraværende ved pellettsfyring. Det er dessuten billig (ca 40-50øre per KWt. Hva koster gass?)

 

Varmepumper er noe vi vil se mer av i framtiden. Selv med norsk klima vil en slik i snitt gi 2-3 ganger så mange KWt varme som den bruker i strøm. Man får også pumper som kan varme varmtvann osv. En statlig subsidiering av slike vil nok være bedre økonomi enn å bygge et gassnett.

Endret 9. januar 2006 av Signatur

[Simen1]

Jeg er nesten overrasket over at noen gadd å lese hele det overdimmensjonerte innlegget Men takk for skryt

 

Jeg er ikke helt enig i det at pellets og ved er bedre for miljøet og at det følger et annet kretsløp enn naturgass. Men jeg trenger litt tid til å hente tall og sånn så jeg kommer tilbake med argumentasjonen på det senere.

 

Varmepumper er jeg veldig for. Subsidiering slik danskene gjør (gjorde?) tror jeg vil være en veldig bra miljølpolitikk som fungerer veldig godt for eksisterende bygg med oppvarming via strøm, ved, olje, pellets etc.

 

Du har et poeng i det at en infrastruktur for gass kun egner seg i tettbebygde områder. Jeg vil også føye til at gass kan være dyrt å innstallere i eksisterende bygg så det passer nok best for store boligfelter og næringseiendommer som skal bygges ut. Selv massiv innstallering av varmepumper tviler jeg er nok til å dekke inn kraftunderskuddet vi har i dag. Så løsningen må trolig bli en kombinasjon av både varmepumper og gasskraft (enten i gasskraftverk eller til direkte oppvarming)

[Signatur]

Jeg er ikke helt enig i det at pellets og ved er bedre for miljøet og at det følger et annet kretsløp enn naturgass. Men jeg trenger litt tid til å hente tall og sånn så jeg kommer tilbake med argumentasjonen på det senere.

 

 

 

Det hadde vært veldig interessant å se. Jeg vet ikke hvordan naturgass dannes, men hvis det er noe av det samme som olje, så vil jo dette være "oppsamlet" CO2 fra millioner av år, som blir frigjort i løpet av kort tid (et par 100 år). Miljøet vil ikke klarer å absorbere CO2 like fort som det blir frigitt og man får en stigning av CO2 nivået i atmosfæren.

 

Kunne også vært interessant å vite hva du mener om utsiktene for fusjonskraft? Jeg har lest en del om temaet og det virker ikke som det er store teknologiske hindre som gjenstår. Man trenger tid og penger for å bygge noen prototyper og testkraftverk, og finansieringen virker å være største begrensning. Mange forskere mener at man med dagens tempo kan ha de første lønnsomme kraftverkene i drift om 30-40 år. Jeg mener at Norge, som en rik oljenasjon bør bruke litt av oljeformuen for å fremskynde denne prosessen. Vi er i en unik situasjon økonomisk, og burde ta et globalt ansvar når det gjelder utvikling av miljøvennlig energi. Dessuten kan kompetansen vi vil få av en slik satsing gi oss inntekter i framtiden, når oljemilliardene ikke strømmer inn i statskassa i samme tempo lenger.

[Simen1]

Jeg er ikke helt enig i det at pellets og ved er bedre for miljøet og at det følger et annet kretsløp enn naturgass. Men jeg trenger litt tid til å hente tall og sånn så jeg kommer tilbake med argumentasjonen på det senere.

Det hadde vært veldig interessant å se. Jeg vet ikke hvordan naturgass dannes, men hvis det er noe av det samme som olje, så vil jo dette være "oppsamlet" CO2 fra millioner av år, som blir frigjort i løpet av kort tid (et par 100 år). Miljøet vil ikke klarer å absorbere CO2 like fort som det blir frigitt og man får en stigning av CO2 nivået i atmosfæren.

5410388[/snapback]

Du er inne på kjernen av det jeg ville finner tall på. Jeg så et program om vær og orkaner der de fortalte noe interresant. Nemlig at atmosfæren inneholder relativt lite vann. Det vannet som fordamper til atmosfæren fra alle hav og land i hele verden tilsvarer faktisk bare noen få titalls mm regn. Siden det fordamper ganske mye hele tiden så vil det gå relativt kort tid før vannet i gjennomsnitt når bakken som nedbør igjen. Jeg tror de sa at alt vannet i atmosfæren skiftes ut i gjennomsnitt hver 7. dag.

 

Atmosfæren inneholder ennå mindre CO2 enn vann. Mens på jorda finnes det i gjennomsnitt svært mye mer karbon enn noen få titalls millimeter. Det aller meste karbonet er altså bundet opp i organisk materiale og andre karbonforbindelser (kalkstein etc) Vi vet at mennesker står for ca 1% av den totale CO2-produksjonen, og den er stor. De resterende 99% er det naturlige biologiske prosesser som står for. Det naturlige CO2-kretsløpet må på et vis altså skifte ut CO2en i atmosfæren relativt raskt slik som med vann. Påstanden om at CO2 lagres opp i atmosfæren stemmer altså ikke så godt. Når vi brenner f.eks pellets eller naturgass så forblir CO2en i atmosfæren like kort. Karbonet tilbakeføres til naturen ved at planter, plankton osv. tar det opp og binder det i organiske forbindelser. Gass kommer ofte fra oljefelter og tilsvarende rene gassfelter dypt under bakken. Når vi henter opp og brenner store mengder gass føres karbonet inn i det "korte" kretsøpet og vil etter kort tid bindes i planter og plankton. Karbonet i atmosfæren "kondenseres" altså ut til å bli fast materiale på bakken. For hvert tonn karbon som hentes ut av kullgruver, olje- og gassfelter så vil det ta kort tid før dette er bundet i form av nytt organisk materiale på bakken eller i sjøen. Vi kan godt si at karbonet flytter seg fra fjell og under havbunnen til i sjøen og på land. Verden blir mer frodig av å flytte karbonet på denne måten. Kanskje til og med store ørkner kan blir skoglagt igjen slik de var for millioner av år siden. Vel, det var dette jeg skulle undersøke tallene til litt nærmere.

 

Angående fusjonskraft så er det lovende teknologisk sett men jeg tror det er alt for dyrt til å bli noen kommersiell kraftkilde ennå. Kraftprisen er vist anslått til å bli mye mange ganger dyrere enn vanlig markedspris er for kraft i dag. Men kanskje det er mer aktuellt om 10-20 år?

[Lemkin]

Veldig interessant! Godt skrevet av av Simen1.

 

Personlig er jeg for kjernekraft i Norge, og tror at den store frykten for det er sellafield. Etter det jeg lærte i fysikken på skolen var kjernekraft egentlig helt genialt. Helt til det går galt. Men faren for at noe skulle gå galt under strenge rutiner er egentlig liten, slik jeg ser det.

[Raggie]

Mange gode ord her!

 

Bare tenkte på en ting, om det er sluppet ut store mengder CO2 i atmosfæren som har vært bundet opp i olje og gass de siste millioner år, vil ikke dette bety at atmosfæren i praksis har vokst? Vil denne endringen kunne måles? Vil vi ikke da kunne si noe om mengden CO2 tilført av forbrenning av olje/gass?

[Simen1]

Raggie: Man kan måle innholdet av CO2 i atmosfæren med gassdetektorer og gjerne måle flere plasser på jorda og i flere høyder så man får et godt bilde av hvor mye CO2 som befinner seg der og finne ut hvor store eller små avvikene er.

 

Men totalt sett kan ikke atmosfæren ha blitt noe større. Jo tykkere atmosfære jo høyere blir lufttrykket. Lufttrykket ved havnivå tilsvarer ca det samme som 10 meter med vann. Av dette er bare 0,035% CO2, eller sagt på en annen måte: tilsvarende 3,5 millimeter av den vannsøyla på 10 meter. Den totale mengden CO2 gjør altså forsvinnende lite utslag på barometeret. Mengden vann i atmosfæren er typisk 1% men varierer veldig. Vannet er ikke tatt med i oversikten over innholdet av gasser i atmosfæren. Eksemplet med 1% vann i atmosfæren

 

Sammensetning av atmosfæren tilsvarer 10 cm vannsøyle eller ca 30 ganger mer enn det er CO2 i atmosfæren.

 

 

 

Kilder: Wikipedia "Earths Atmosphere"

[vbnswf]

Veldig interessant! Godt skrevet av av Simen1.

 

Personlig er jeg for kjernekraft i Norge, og tror at den store frykten for det er sellafield. Etter det jeg lærte i fysikken på skolen var kjernekraft egentlig helt genialt. Helt til det går galt. Men faren for at noe skulle gå galt under strenge rutiner er egentlig liten, slik jeg ser det.

5411693[/snapback]

 

Er det ikke slik at ethvert kjernekraftverk produserer en hel del radioaktivt avfall som må gjøres av et sted?

 

Uansett; ulykken i Tsjernobyl var (og er fremdeles) skyld i tusenvis av krefttilfeller over store deler av Europa som rammer fullstendig uskyldige personer. Jeg mener iallfall at så lenge det er en viss mulighet for at en alvorlig ulykke som den inntreffer, så skal slike kraftverk unngås for enhver pris.

[Raggie]

*snip*

 

Er det ikke slik at ethvert kjernekraftverk produserer en hel del radioaktivt avfall som må gjøres av et sted?

 

Uansett; ulykken i Tsjernobyl var (og er fremdeles) skyld i tusenvis av krefttilfeller over store deler av Europa som rammer fullstendig uskyldige personer. Jeg mener iallfall at så lenge det er en viss mulighet for at en alvorlig ulykke som den inntreffer, så skal slike kraftverk unngås for enhver pris.

5413346[/snapback]

 

Et gjennomsnittlig kjernekraftverk produserer 20-30 tonn avfall i året. Noe som kan høres mye ut, men med tanke på massetettheten er det ikke snakk om så store mengder egentlig.

 

Nå er det heller ikke bare kjernekraftverk som produserer radioaktivt avfall. Avfallet spesielt fra kullkraftverk inneholder også forholdsvis store mengder radioaktivt avfall, som stammer fra radioaktive bestandeler som naturlig finnes i kull. Mengden radioktivitet fra verdens kullkraftverk (i millicuries) som populasjonen blir utsatt for årlig er 100 ganger så stor som fra verdens kjernekraftverk.

 

Når det gjelder ulykker så har de to største ulykkene innen kjernekraft i verden (Sellafield og Chernobyl) begge vært grunnet i dårlig design og menneskelig svikt, uvitenhet og ignoranse. Sellafields operatører fikk feil målinger fra reaktoren under en operasjon fordi reaktorrommet inneholdt for få eller feil plasserte temperaturmålere. Chernobyls design var særdeles dårlig, noe operatørene ikke var klar over og dermed hoppet over noe de anså som unødvendige sikkerhetsprosedyrer.

 

 

Jeg tror mye av motstanden mot kjernekraft kommer av mangel på kunnskap og inngrodde holdninger mot det. En annen ting er nok menneskers naturlige frykt for ting vi ikke forstår, og de fleste kan nok ikke forklare hverken hvordan et kjernekraftverk fungerer ei heller hva radioaktivitet er...

 

kilder:

wikipedia om solid waste

Oak Ridge National Laboratory om kullkraft kontra kjernekraft (underlagt USA's energidepartement

Endret 10. januar 2006 av Raggie

[Outrage]

Jeg må si meg helt enig i Simen1 sitt innlegg. Norge trenger mer kraft og gasskraft er den energiformen som er mest brukenes i Norge. Alternativet er å selge rågass til utlandet (Danmark/Tyskland/Europa) og importere behandlet kraft. Dette er faktisk dårlig utnyttelse av gassen, da det krever mye energi for å fysisk flytte gassen til Danmark/Europa for dermed å bringe el tilbake.

 

Jeg skrev faktisk en oppgave om gasskraftverk på Kårstø for en tid tilbake. Vi regnet ut hvor mye gass som gikk med og hva sjekket prisene på gass i det åpne marked. Det er litt interessant å følge utbyggingen i dag da..

 

Når det gjelder dommedagsprofesier så heller jeg (min tro ikke vitenskaplig bevist) til at det er naturlige svingninger i tempraturen forårsaket av ulike elementer.. Husk, de største utslippene er det moder jord som står for.. 1816 året uten sommer

 

But the event that most severely shaped 1816's cold phenomena was the cata-strophic eruption the previous year of Tambora on the island of Sumbawa, in modern-day Indonesia. The ash clouds and sulfur aerosols spewed by this volcano were widespread, chilling the climate of the Northern Hemisphere by blocking sunlight with gases and particles.

 

Noen trekker frem at man nærmer seg magnetisk kaos, der magnetisk nord blir sør og istid innledes.. Men det blir uansett kun spekulasjoner.. Vi vet at istiden kommer med jevne mellomrom. Uansett, fra ca 900 tallet til 1400 så var det relativt varmt i Nord-Europa.. Men jeg tror ikke det hadde med fyring av fosilt brensel å gjøre..

 

Mvh

[Boralis]

Som et alternativ til vannkraft er vel gasskraft uten tvil det beste og sikreste alternativ, jeg er sterk tilhenger av både gasskraftverk og utvinning av olje i nord, men jeg er samtidig sterk tilhenger av at en skal bestrebe seg på maksimal sikkerhet og at de nyeste/beste løsninger for rensing til enhver tid benyttes .

[Simen1]

Så: Jeg er for gasskraft, men er det den ultimate løsningen: Nei, det er en løsning for de neste tiårene inntil vi klarer å endre energiforbruket vårt. En dum ting med dagens system er at mange bruker strøm som oppvarmingskilde. Strøm er en av de reneste og mest "foredlede" energiformene. Et gasskraftverk har en virkningsgrad (effektivitet) på rundt 40-60% avhengig av teknologien som brukes. Dvs. at bare 40-60% av den kjemiske energien man putter inn i form av gass kommer ut på andre siden som strøm. Resten blir til spillvarme. Da hadde det jo vært lurt om gasskraftverkene ble bygget plasser der spillvarmen kom til nytte. F.eks ved papirfabrikken til Norske skog på Skogn i Nord-Trøndelag. Eller som jeg litt spøkefullt har sagt det i nesten 10 år: I Bjørvika i Oslo i stedet for Operaen. Grunnen er at spillvarmen enkelt kan utnyttes av et hundretalls eldre bygårder som har sentralvarmesystem.

 

Etter 20 år har gått så håper jeg norge har endret energibruken til mer effektive metoder. F.eks direkte boligoppvarming med gass. En gasskamin i hvert hus og infrastruktur som forsyner hus med gass. Da hadde vi utnyttet gassen nesten 100% effektivt og således ca halvert gassbehovet og CO2-utslippene i forhold til gasskraftverk med 50% virkningsgrad. I tillegg så bør alle nyere bygg få "energisertifikat" som i danmark. I tillegg bør staten inn med penger med støtte for ekstra miljøvennlige boliger. En gulrot for de som bygger bolig for å få de til å isolere nybygg bedre.

5402036[/snapback]

Jeg må revurdere mitt eget standpunkt på det jeg har uthevet da jeg har kommet på bedre tanker.

 

Saken er at hvis man har gasskraftverk som lager strøm med 50% virkningsgrad så kan man få mer oppvarming per kilo gass enn hvis man fyrer med gass (nesten 100% virkningsgrad) direkte i hver bolig. Trikset går ut på å bruke strømmen til å drive varmepumper.

• Direkte gassfyring i boliger: utnytter rundt 90% av energien i gassen til oppvarming.
  
• Gasskraftverk og panelovner: utnytter ca 40-60% av energien i gassen til oppvarming.
  
• Gasskraftver og varmepumper: Samme som over, men varmepumpene gir ca 3-5 ganger mer varmeenergi ut enn de bruker av elektrisk energi. Dermed får man rundt 200% utnyttelse av energien i gassen, samt mer fleksibilitet til å kunne bruke energien til andre ting enn bare oppvarming. F.eks nedkjøling på varme sommerdager osv.
  

[daniel_984]

Slik jeg har skjønt det operer dagens moderne kjernakraftverk på helt andre metoder/premisser enn f.eks Chernobyl (RMBK-metode).

 

Skuffer veldig å høre regjeringen si at kjernekraft er helt uaktuelt per idag, noe som jeg ikke klarer å se på annet enn å prøve og fyre opp under ignorant-bålet de lager seg når de har speidermøte i regjeringssalen sin..