Offentlig vs. Privat skoleordning i samfunnet

[PelsJakob]

Moderator notis: Denne tråden er blitt splittet ut fra diskusjonen Hva synes dere om det reviderte statsbudsjettet?. Ble litt ot, så diskusjonen kan taes videre her

 

Offentlig skole er et must for at alle oss skal kunne leve bra. Uten obligatorisk opplæring fra barnenivå utarmes landet for kunnskap og vi kommer til å ende som rastafarier hele gjengen.

Det er når man leser slikt som dette, man innser hvor vanskelig det er å argumentere for liberalisme overfor et folk som har vennet seg til sosialdemokrati og hverken kjenner til eller kan forestille seg noe annet. Man hører alltid dette argumentet i forskjellige former når det er snakk om privatisering: Dersom man overlater en oppgave til private, vil oppgaven ikke lenger utføres. At slike argumenter også kommer fra presumptivt oppegående mennesker, og ikke bare fra sosialister, sier mye om det politiske klima i dette landet.

 

Man kan bare tenke seg hva slags argumenter man ville høre dersom produksjon av sko var en offentlig oppgave, og noen foreslo å overlate dette til private: «Men da ville det jo ikke bli produsert noen sko!» «Distrikts-Norge ville ikke få tilgang på sko!» «Det ville bli anarki dersom alle selv skulle bestemme hva slags sko de skulle bruke!» «Ett selskap vil kunne få monopol på skoproduksjon, med den følge at de kunne diktere prisene på sko!» «Fattige ville ikke ha råd til sko!»

 

Det er selvsagt ikke slik at folk ville slutte å sende barna sine på skolen i et liberalistisk samfunn. Alle gode foreldre innser at det i et moderne kunnskapssamfunn er nødvendig å kunne skrive, lese, regne samt å ha grunnleggende kunnskap om historie, samfunn, natur og andre ting. Dårlige foreldre innser det kan hende ikke, men så vil heller ikke dårlige foreldre få beholde sine barn i et liberalistisk samfunn.

Endret 17. november 2005 av Dotten

[Dotten]

Offentlig skole er et must for at alle oss skal kunne leve bra. Uten obligatorisk opplæring fra barnenivå utarmes landet for kunnskap og vi kommer til å ende som rastafarier hele gjengen.

Det er når man leser slikt som dette, man innser hvor vanskelig det er å argumentere for liberalisme overfor et folk som har vennet seg til sosialdemokrati og hverken kjenner til eller kan forestille seg noe annet. Man hører alltid dette argumentet i forskjellige former når det er snakk om privatisering: Dersom man overlater en oppgave til private, vil oppgaven ikke lenger utføres. At slike argumenter også kommer fra presumptivt oppegående mennesker, og ikke bare fra sosialister, sier mye om det politiske klima i dette landet.

 

Man kan bare tenke seg hva slags argumenter man ville høre dersom produksjon av sko var en offentlig oppgave, og noen foreslo å overlate dette til private: «Men da ville det jo ikke bli produsert noen sko!» «Distrikts-Norge ville ikke få tilgang på sko!» «Det ville bli anarki dersom alle selv skulle bestemme hva slags sko de skulle bruke!» «Ett selskap vil kunne få monopol på skoproduksjon, med den følge at de kunne diktere prisene på sko!» «Fattige ville ikke ha råd til sko!»

 

Det er selvsagt ikke slik at folk ville slutte å sende barna sine på skolen i et liberalistisk samfunn. Alle gode foreldre innser at det i et moderne kunnskapssamfunn er nødvendig å kunne skrive, lese, regne samt å ha grunnleggende kunnskap om historie, samfunn, natur og andre ting. Dårlige foreldre innser det kan hende ikke, men så vil heller ikke dårlige foreldre få beholde sine barn i et liberalistisk samfunn.

5165566[/snapback]

 

Du glemmer en vesentlig forskjell. Med offentlig skole sikrer vi alle en skole, det er en garanti. Denne garantien får vi ikke om det privatiseres.

 

Om skolen blir fullprivatisert så kan skolene jevnt over bli både bedre og inneholde lang mer variasjon og valgfrihet. Men garantien for at alle kan gå skole uteblir.

 

Spørsmålet om noe skal være ofentlig eller ikke handler veldig mye om hva man skal garantere at alle enkeltindivider skal ha rettighet og mulighet til. I vårt samfunn ser man på skole som noe med et slikt garantibehov, mens sko ikke er det

 

Du som liberalist kan ikke overse at med en libralistisk/fullprivatisert skole så vil barn falle utenfor.

Endret 17. november 2005 av Dotten

[tom waits for alice]

Og dermed kan vi slå fast at det er bedre at alle har en "jevnt over" dårligere skole, enn at noen ikke har like bra skole som andre? Det synes jeg er et defaitistisk argument. "Vi kan ikke lage en offentlig skole som er like bra som private, så derfor forbyr vi de private, slik at alle får en like dårlig opplæring." Den vanlige unnskyldningen, at private skoler stjeler ressurser fra de offentlige, er meningsløs. Rett og slett fordi de private skolene får mindre midler pr elev enn de offentlige.

 

Argumentet om at de private skolene stjeler de beste lærekreftene kjøper jeg heller ikke. Det problemet fikk staten løse gjennom å gi offentlig ansatte lærere skikkelige arbeidsvilkår. (Og det går på mer enn bare lønn.) Det er et større problem at folk ikke blir lærer overhodet fordi det offentlige har klart å forvandle det til et lavstatusyrke de siste generasjonen eller to...

 

Og nei: Den offentlige skolen sikrer ikke alle skolegang, utdanningsloven gjør det. Det er den lovfestede retten til skole som gjør at vi alle får utdanning. Om skolene er offentlige eller private betyr i den sammenheng ingenting. Om samfunnet skal bestemme over folks skolegang er et politisk spørsmål som ikke har noe med privatisering å gjøre.

 

Geir

Endret 17. november 2005 av tom waits for alice

[Dotten]

Og dermed kan vi slå fast at det er bedre at alle har en "jevnt over" dårligere skole, enn at noen ikke har like bra skole som andre? Det synes jeg er et defaitistisk argument. "Vi kan ikke lage en offentlig skole som er like bra som private, så derfor forbyr vi de private, slik at alle får en like dårlig opplæring." Den vanlige unnskyldningen, at private skoler stjeler ressurser fra de offentlige, er meningsløs. Rett og slett fordi de private skolene får mindre midler pr elev enn de offentlige.

 

Nå bruker du ingen quote her, men er det mitt innlegg du henviser til? Isåfall så har jeg aldri hevdet det du her sier, jeg påpeker en vesentlig forskjell mellom en ordning hvor skolene kun er private i forhold til hvordan odrningen er idag.

 

Argumentet om at de private skolene stjeler de beste lærekreftene kjøper jeg heller ikke. Det problemet fikk staten løse gjennom å gi offentlig ansatte lærere skikkelige arbeidsvilkår. (Og det går på mer enn bare lønn.) Det er et større problem at folk ikke blir lærer overhodet fordi det offentlige har klart å forvandle det til et lavstatusyrke de siste generasjonen eller to...

 

Dette blir litt vanskelig å finne noe konkret oversikt over. Men det er mitt klare inntrykk at ihvertfall private barnehager tiltrekker seg langt flere dyktigere ansatte enn de offentlige. Dette fordi man i private vil få en mer fleksibel arbeidsbeskrivelse og ikke havne i den fastlåste offentlige a4 rammen. Nå har jeg ikke erfaring med skoler, bortsett fra at jeg selv engang var elev, så der skal jeg ikke uttale meg om det private eller offentlige har de beste lærerene.

 

Og nei: Den offentlige skolen sikrer ikke alle skolegang, utdanningsloven gjør det. Det er den lovfestede retten til skole som gjør at vi alle får utdanning. Om skolene er offentlige eller private betyr i den sammenheng ingenting. Om samfunnet skal bestemme over folks skolegang er et politisk spørsmål som ikke har noe med privatisering å gjøre.

 

Nå tar man i en fullprivatisert skole, og i den kontekst PelsJakob henviser til forbehold om at eieren av skolen selv har rett til å velge hvem de vil ha som kunde(elev).Det er noen av grunnprinsippene til en liberalist og noe som gjør at man med en slik ordning ikke vil garantere alle skoleplass.

[tom waits for alice]

Du sa at :

Om skolen blir fullprivatisert så kan skolene jevnt over bli både bedre og inneholde lang mer variasjon og valgfrihet.

Jeg poengterte da: Hvis skolene blir jevnt over bedre om de blir privatisert, må de nødvendigvis være jevnt over dårligere hvis de ikke blir det. Spørsmålet mitt var om det var å foretrekke om vi akspeterer påstanden at det gir skole til alle, og privatisering ikke gir det.

 

Det er klart at endel gode lærere søker seg til skoler som gir skikkelige arbeidsvilkår, og det er opplagt at de private skolene leder her. Poenget mitt er at det er ikke de private skolenes feil, og at å forby dem for at det offentlige skal slippe å behandle sine ansatte ordentlig er helt bakvendt. Hvorfor bare skoler? Hvorfor ikke tvangs-ansette meg i staten ved å forby konsulentervirksomhet. Som selvstendig næringsdrivende har jeg en langt mer "fleksibel arbeidsbeskrivelse" og "havner ikke i den fastlåste offentlige a4 rammen", og dermed har vel jeg stjålet meg selv fra en eller annen statlig jobb...

 

Hvis det offentlige kan drive like effektivt som private, og det får vi jo stadig høre at de kan, hvorfor kan de da ikke tilby samme arbeidsbetingelser under ellers like vilkår? (Private skoler har idag ikke mer midler pr elev, det er lovregulert.)

 

Nå tar man i en fullprivatisert skole, og i den kontekst PelsJakob henviser til forbehold om at eieren av skolen selv har rett til å velge hvem de vil ha som kunde(elev).Det er noen av grunnprinsippene til en liberalist og noe som gjør at man med en slik ordning ikke vil garantere alle skoleplass.

Hvor sier PelsJakob dette? Kanskje er det sånn, men jeg tok utgangspunkt i hva dere faktisk skrev, og ikke i implisitte stråmenn...

 

Men vi er kanskje litt off topic nå...

 

Geir

[Simen1]

Et problem med private skoler er at de beste skolene sikkert blir dyrere enn de dårligste. (vanlige markedskrefter). Greit nok så langt, men det betyr at kvaliteten på barns opplæring blir avhengig av foreldrenes inntekt. Om foreldrene har dårlige kår så får også barna dårligere skole enn andre barn.

 

Jeg mener at alle bør ha like rettigheter og muligheter uavhengig av foreldrenes inntekt ikke bør sette kjepper i hjulene for hver enkelt barns utvikling.

 

Hvis det ikke er slik så går det i retning av universitetene i USA. Det er ikke hvor glupe hjerner som teller når man skal på universitetet. Det er pengene. Et slikt system avler i løpet av generasjoner frem flinke økonomer siden bare de økonomisk sukksessfulle får barn som får like bra muligheter osv. De glupe hjernene som ikke er opptatt av økonomi, men fokuserer på andre interressegrener vil gjennom avl hele tiden filtreres ut av systemet. Er dette et system vi ønsker her hjemme? Helt fra barneskolen av? Jeg ønsker i hvertfall ikke et slikt system.

[Dotten]

TWFA;

 

Tror du leste litt mer i setningen min enn min intensjon var. Jeg burde kanskje skrevet "kan gjerne føre til", og ikke bare "kan". Poenget var uansett ikke at jeg mente dette bestemt, men jeg poengterte om dette skulle bli en virkelighet, så ville uansett det ikke gi noen garanti for skoleplass.(derfor jeg også brukte ordet "kan" bevisst - "Om skolen blir fullprivatisert så kan skolene jevnt over bli både bedre og inneholde lang mer variasjon og valgfrihet. " Det var overhodet ingen påstand om at det ville bli slik.

 

Angående PelsJakob sitt syn på arbeidsgivers rett så tok jeg utgangspunkt i hva han tidligere har skrevet og hva liberalister jevnt over mener om det. En som eier en virksomhet skal ha retten til å ansette hvem de vil og ha de kundene de selv vil - prinsippene. Jeg påpekte også at jeg gikk på liberalister og Pelsjakobs syn. Jeg impliserer ingen stråmenn, dvs tillegger Pelsjakob noen meninger han ikke har. Om han da ikke har endret synspunkt den siste tiden. Regner isåfall med at han korrigerer meg om jeg tar feil.

 

Derimot vil jeg påpeke at jeg ikke har noen spesiell formening om at å erstatte privat med offentlig vil føre til bedre kvalitet, ei heller at "det er bedre at alle har en "jevnt over" dårligere skole, enn at noen ikke har like bra skole som andre". Ikke ønsker jeg å forby private skoler heller. Av innlegget ditt fikk jeg inntrykk av at du fikk det inntrykket.

 

Og nok om det.

[howzer]

Hvis det ikke er slik så går det i retning av universitetene i USA. Det er ikke hvor glupe hjerner som teller når man skal på universitetet. Det er pengene.

Så det skal lønne seg å være så heldig å bli født med en god hjerne, men ikke med rike foreldre?

[Simen1]

Jepp. Det er individet selv og dets ferdigheter som bør telle, ikke hvilke relasjoner man har.

 

Dvs. at kunnskapssøken bør være motivasjonen for å fremavle mer kunnskap. Det ville blitt feil om griskhet og økonomisk teft var drivkraften bak forskning og fremgang på helt andre felter enn økonomi. Det økonomiske systemet er bare et verktøy for å få samfunnet til å fungere. Uten kunnskap, forskning og fremgang på andre områder enn øknomi så ville samfunnet stått på stedet hvil. Det er forskning på teknologi, samfunn, politikk, psykologi, biologi osv som er grunnen til at samfunnet utvikler seg. Ikke økonomien i seg selv.

[PelsJakob]

Du glemmer en vesentlig forskjell. Med offentlig skole sikrer vi alle en skole, det er en garanti. Denne garantien får vi ikke om det privatiseres.

5166440[/snapback]

Det kan man meget vel få. På samme måte som bileiere kan pålegges å forsikre bilen hos et privat forsikringsselskap, kan foreldre pålegges å utdanne barna sine i private skoler. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg: I et moderne kunnskapssamfunn er det helt nødvendig å kunne lese, skrive, regne samt å ha elementære kunnskaper om samfunnet. De foreldre som ikke sørger for at barna får den kunnskap de trenger for å leve i samfunnet, gjør ikke sin plikt som foreldre, og i slike tilfeller bør barnevernet gripe inn. Det kan diskuteres hvorledes dette skal gjennomføres i praksis, men mitt syn er at man bør avvikle en form for nasjonale prøver for alle barn, der man undersøker om de har lært det de bør lære.

 

Du som liberalist kan ikke overse at med  en libralistisk/fullprivatisert skole så vil barn falle utenfor.

5166440[/snapback]

Nå må det sies at det er mange barn som faller utenfor også i dagens offentlige skole. Enhetsskolen bygger på prinsippet om likhet, noe som går ut over de elever som ikke befinner seg på et gjennomsnittlig nivå. Mange flinke elever har fått ødelagt sine studier som følge av at de har kunnet gå gjennom enhetsskolen uten å gjøre en innsats. Når de så kommer til videregående eller høyere utdanning, møter de veggen.

 

Et privat utdanningstilbud vil øke bredden i tilbudet betydelig. Mindre flinke elever kan få en opplæring tilpasset sine behov, mens flinkere elever kan få en opplæring tilpasset sine behov. Det er etter mitt syn en bedre løsning enn å tvinge alle inn i den samme egalitære boksen.

 

Jeg tror heller ikke at det er umulig å unngå at barn faller utenfor. Barnevernet vil spille en viktig rolle også i et liberalistisk samfunn. Samtidig er det min mening at foreldre vil ta større ansvar i et samfunn der staten ikke agerer barnepike. Med frihet følger ansvar. At det finnes foreldre som ikke har råd til å betale sine barns skolegang i dagens samfunn, er jo også delvis et resultat av myndighetene betaler folk for å få barn, og dermed oppfordrer til det selv om man ikke har råd. Dette er også en av de mest uheldige konsekvensene av den amerikanske sosialpolitikken, der antallet unge alenemødre er svært høyt. Det å få barn bør være et overveid valg, ikke noe man gjør som følge av øyeblikkets innfall. Dersom man ikke har råd til å gi et barn en skikkelig oppvekst, bør man la være å få barn.

 

 

 

Et problem med private skoler er at de beste skolene sikkert blir dyrere enn de dårligste. (vanlige markedskrefter). Greit nok så langt, men det betyr at kvaliteten på barns opplæring blir avhengig av foreldrenes inntekt. Om foreldrene har dårlige kår så får også barna dårligere skole enn andre barn.

 

Jeg mener at alle bør ha like rettigheter og muligheter uavhengig av foreldrenes inntekt ikke bør sette kjepper i hjulene for hver enkelt barns utvikling.

5166704[/snapback]

Jeg er enig i dette, og jeg mener også at et liberalistisk utdanningssystem på en god måte ivaretar både individets og samfunnets interesser i dette henseende. Det første kommer jeg tilbake til nedenfor. Når det gjelder samfunnets interesser, er det slik at det ikke er hverken nødvendig eller ønskelig at alle tar høyere utdanning. Det er ikke samfunnstjenlig at hele befolkningen består av statsvitere, sosiologer og filosofer.

 

For å få en god allokering av ressurser – i dette tilfellet arbeidskraft – er det nødvendig å ha en mekanisme som utfører denne allokeringen. Her har man valget mellom to alternativer: prismekanismen eller statlig overstyring, markedsøkonomi eller planøkonomi. Historien har helt klart vist at førstnevnte er å foretrekke. Markedet vil regulere tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen etter utdanning (dette er åpenbart to sider av samme sak) på en slik måte at man får en optimal allokering av ressurser i arbeidsmarkedet. Dersom man eksempelvis trenger flere lærere, vil private skoler kunne øke lønningene og/eller subsidiere lærerutdanningen. Dersom man har for mange lærere, vil man kunne senke lønningene. Selvsagt må aktørene i markedet ta avgjørelser som på ingen måte er sikre, all den tid de må forsøke å se frem i tid. Det er imidlertid helt sikkert at myndighetene ikke er flinkere til å ta slike avgjørelser.

 

Hvis det ikke er slik så går det i retning av universitetene i USA. Det er ikke hvor glupe hjerner som teller når man skal på universitetet. Det er pengene. Et slikt system avler i løpet av generasjoner frem flinke økonomer siden bare de økonomisk sukksessfulle får barn som får like bra muligheter osv. De glupe hjernene som ikke er opptatt av økonomi, men fokuserer på andre interressegrener vil gjennom avl hele tiden filtreres ut av systemet. Er dette et system vi ønsker her hjemme? Helt fra barneskolen av? Jeg ønsker i hvertfall ikke et slikt system.

5166704[/snapback]

Det er en myte at man må ha rike foreldre for å få tilgang på høyere utdanning i De forente stater. Sannheten er at det er større sannsynlighet for at en fattig amerikaner vil ta høyere utdanning enn at en gjennomsnittlig tysker vil gjøre det samme. Av fattige amerikanere (amerikanere som kommer fra familier som tilhører den femtedelen av befolkningen med lavest inntekt) som har fullført high school, begynner nærmere halvparten på college den påfølgende høsten.

 

Dersom man måler i antall år med utdanning, kommer også De forente stater svært godt ut sammenliknet med europeiske velferdsstater. En amerikansk 17-åring kunne i 2001 forvente 3,5 år med høyere utdanning; dette er et betydelig høyere tall enn både Frankrike (2,6), Italien (2,4) og Tyskland (2,1). Kun Finland (4,2) kommer bedre ut enn De forente stater.

 

Det som er interessant med dagens system, er at det faktisk fungerer slik at de fattige finansierer de rikes utdannelse. En tysk undersøkelse viser at personer som ikke har tatt høyere utdanning, betaler opp til 90 % av kostnadene til utdanning av universitetsstudenter. I De forente stater er dette tallet mye lavere. Er det rettferdig at en fattig renholder skal måtte betale for at en rik advokat skal få gratis utdanning?

[Feynman]

Det er en myte at man må ha rike foreldre for å få tilgang på høyere utdanning i De forente stater. Sannheten er at det er større sannsynlighet for at en fattig amerikaner vil ta høyere utdanning enn at en gjennomsnittlig tysker vil gjøre det samme. Av fattige amerikanere (amerikanere som kommer fra familier som tilhører den femtedelen av befolkningen med lavest inntekt) som har fullført high school, begynner nærmere halvparten på college den påfølgende høsten.

5167169[/snapback]

Slik jeg oppfattet det fra min tid i USA var et par år på college en nødvendighet for å komme på samme nivå som studenter fra europeisk videregående. Kvaliteten på utdanningen er høyst varierende: Noen er stjerneelever på lik linje med hva man finner ellers i verden, noen kan knapt lese og skrive skikkelig. Statistikk som sammenligner amerikanere og europeere er heller ikke alltid helt politelig. Jeg har sett flere eksempler der amerikansk statistikk sminkes ved å utelate utlendinger, mens alle innbyggere tas med i europeisk statistikk.

[howzer]

Jepp. Det er individet selv og dets ferdigheter som bør telle, ikke hvilke relasjoner man har.

Men ingen av dem er ansvarlige for sin egen situasjon, er de vel? Hvorfor skal du straffe en som er uheldig og tilfeldigvis blir født "feil"?

[Simen1]

Du glemmer en vesentlig forskjell. Med offentlig skole sikrer vi alle en skole, det er en garanti. Denne garantien får vi ikke om det privatiseres.

5166440[/snapback]

Det kan man meget vel få. På samme måte som bileiere kan pålegges å forsikre bilen hos et privat forsikringsselskap, kan foreldre pålegges å utdanne barna sine i private skoler. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg: I et moderne kunnskapssamfunn er det helt nødvendig å kunne lese, skrive, regne samt å ha elementære kunnskaper om samfunnet. De foreldre som ikke sørger for at barna får den kunnskap de trenger for å leve i samfunnet, gjør ikke sin plikt som foreldre, og i slike tilfeller bør barnevernet gripe inn. Det kan diskuteres hvorledes dette skal gjennomføres i praksis, men mitt syn er at man bør avvikle en form for nasjonale prøver for alle barn, der man undersøker om de har lært det de bør lære.

5167169[/snapback]

Nåe det gjelder forsikring på bil så er det veldig enkelt å avskilte biler som ikke har betalt forsikringen sin. Det er ikke bare bare å "avskilte" barna til foreldre med dårlig råd. Det kan jo være glimrende foreldre selv om de har dårlig råd. Jeg synes det er mye bedre om samfunnet sikrer skoleplassene slik at barn kan få lov til å vokse opp med to foreldre som de fleste andre barn. I tilfelle foreldrene har dårlig råd synes jeg det blir feil å tvinge et valg om barna skal få ha to foreldre eller gå på skole. Jeg synes barna har rett til begge deler, selv om foreldrene skulle ha dårlig økonomi.

 

Dårlig økonomi kan forresten komme av mange andre ting enn at folk er late. En familie kan miste en av to foreldre i bilulykke, arbeidsulykke etc og komme dårlig ut av det økonomisk. Kanskje man ikke har råd til en god advokat og ender opp med alt for lite erstatning og ender i økonomisk uføre på grunn av lån osv. Kanskje man får andre uforutsette utgifter. F.eks drastisk økning i lånerente, arbeidsplassen brenner ned og går konk så man blir uten arbeid. Osv. Det er mange mange eksempler på økonomisk uføre som ikke skyldes latskap. At dette skal gå ut over barnas rettigheter til utdanning OG to foreldre synes jeg blir helt feil.

 

Forresten så synes jeg tråden begynner å skli helt ut her. Det var statsbudsjettet som emnet og ikke ytteligående liberalsime. (Forresten merelig at vi har så mange DLF-tilhengere her i forumet. De fikk jo bare 0,008% oppslutning ved valget (213 stemmer av ca 2,64 millooner) og statistisk sett skulle vi derfor hatt bare 5-6 stykker her i forumet blandt 70.000 brukere. Selv de sprøe abortmotstanderene fikk 9 ganger så mange stemmer som DLF, men de hører vi lite fra her i forumet selv om det burde vært rundt 50 stykker her)

[Dotten]

Ok, da er tre poster som konkret handler om liberalisme flyttet over der det hører hjemme. Dvs "isme tråden".

 

Edit; Et innlegg med reaksjon på dette fjernet. Som ellers, ta det opp på pm om man er uenig med en moderators avgjørelse.

Endret 17. november 2005 av Dotten

[McFly]

Samtidig er det min mening at foreldre vil ta større ansvar i et samfunn der staten ikke agerer barnepike. Med frihet følger ansvar. At det finnes foreldre som ikke har råd til å betale sine barns skolegang i dagens samfunn, er jo også delvis et resultat av myndighetene betaler folk for å få barn, og dermed oppfordrer til det selv om man ikke har råd.

 

Ja, her har vi den delen av liberalismen som inspirerte Hitler. Det som var forskjellen mellom nazismen og facsismen var jo nettopp at nazismen var inspirert at noen libertarianske ideer mens facsismen ikke var det i særlig grad, men var heller ren konservatisme blandet med litt annet.

 

Problemet er jo at inntektsfordelingen ALLTID er skapt av staten så lenge man ikke har totalt uranarki. I et uranarki har jo stort sett alle mulighet til å få barn, så når noen ikke har råd til å få barn i et kapitalistisk samfunn, så er det et indirekte resultat av statlige regulering. Dette betyr at indirekte så forsøker staten å regulere hvilke gener som skal få lov til å spre seg, og hvilke som ikke skal få lov til å spre seg. Dette er ikke annet enn ren og skjær sosialdarwinisme.

 

Dette er også en av de mest uheldige konsekvensene av den amerikanske sosialpolitikken, der antallet unge alenemødre er svært høyt.

 

Ser du fortsatt er pappegøye for amerikanske nettsider. Hvis man ser på ulike land, så ser man derimot at de landene med mest generøse velferdsordninger slik som de nordiske, ikke er de landene som har flest unge alenemødre.

 

Det er ikke samfunnstjenlig at hele befolkningen består av statsvitere, sosiologer og filosofer.

 

Her ser jeg du gnåler med hat mot visse utdanninger igjen. Sannsynligvis fordi folk med de utdanningene klarer å se at mye av libertariansk tankegods er kvasivitenskapelig pisspreik. Man har faktisk mange sosiologer og statsvitere i USA og Japan også.

 

Her har man valget mellom to alternativer: prismekanismen eller statlig overstyring, markedsøkonomi eller planøkonomi.

 

Det er et falsk valg, alle eksisterende system har vært en slags kombinasjon mellom de to. Ren markedsøkonomi går rett og slett så mye ut over en minoritet, at det ikke lønnser seg jevnt over.

 

Historien har helt klart vist at førstnevnte er å foretrekke. Markedet vil regulere tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen etter utdanning (dette er åpenbart to sider av samme sak) på en slik måte at man får en optimal allokering av ressurser i arbeidsmarkedet.

 

Nei, dyrere høyere utdanning vil heller føre til at tilbudet på godt kompetent arbeidskraft vil holde seg relativt lav i forhold til etterspørselen. Dette er fordi man uten subsidier og slikt ikke vil ta like store risikoer for å ta utdanning. Da kan dette like gjerne være en måte å fremme den øvre middelklassen sine særinteressene, noe den libertarianske ideologi også i bunn og grunn er.

 

Av fattige amerikanere (amerikanere som kommer fra familier som tilhører den femtedelen av befolkningen med lavest inntekt) som har fullført high school, begynner nærmere halvparten på college den påfølgende høsten.

 

Som har fullført high school da. Der ligger jo en grei kilde til fordreining av denne statistikken. I og med at dropout raten fra de hjemmene kan være rimelig høy. Et annet problem er jo at når det er så mange innvandrere i USA, så kan mange av de fattigste familiene gjerne er første generasjons innvandrere, altså fattige som ikke har den samme negative ballasten og dårlige gener som de innfødte fattige ofte har. Et annet moment er jo at inntekt øker med alder. Det kan derfor være slik at unge som får barn har lav inntekt fordi de er tidlig i sin karriere. Slik jeg kjenner libertariansk statistikk, så må man vite mye mer enn det du skrev her for å vite at det ikke er bullshit.

 

Det som er interessant med dagens system, er at det faktisk fungerer slik at de fattige finansierer de rikes utdannelse. En tysk undersøkelse viser at personer som ikke har tatt høyere utdanning, betaler opp til 90 % av kostnadene til utdanning av universitetsstudenter. I De forente stater er dette tallet mye lavere. Er det rettferdig at en fattig renholder skal måtte betale for at en rik advokat skal få gratis utdanning?

5167169[/snapback]

 

Det hadde vært ekstremt interessant å se hvordan dette er regnet ut. I Norge er det nemlig slik at de som tjener under 300.000 i året mottar mer av staten over sitt liv enn de betaler inn. Det virker dermed rart at de skal sponse de som her mer enn seg på noen måte som helst. "Undersøkelser" utført av tenkesmier skal man uansett ta med en klype salt.

[tom waits for alice]

Vil stanse 150 planlagte friskoler

 

Oslo (ANB):

Kunnskapsminister Øystein Djupedal stanser etableringen av friskoler landet over.

 

Regjeringen vil endre friskoleloven og foreslår strakstiltak for å stanse veksten i antallet friskoler.

 

Dette gjelder 40 skoler som allerede har fått godkjenning. De vil heller ikke behandle søknader fra skoler som venter på godkjenning – til sammen 150 skoler.

 

Opplegget for hvordan dette skal gjennomføres blir presentert tirsdag av kunnskapsministeren.

 

– Dette er veldig vanskelig å forholde seg til. Man tror jo at man kan forholde seg til en godkjenning man faktisk har fått fra norske myndigheter, sier rektor Terje Risa ved Akademiet videregående skole i Bergen til NRK. (ANB)

Rent bortsett fra at jeg er prinsipielt uenig med regjeringen her, dette er faktisk ganske ille. En ting er at man ikke vil godkjenne flere skoler, men her tar man altså 40 skoler som alt er godkjent og sikkert har brukt mye penger og tid og krefter på å etablere drift, ansette lærere og så videre og sier "Æda bæda, dere får ikke allikevel".

 

Geir

[krister461]

Må si meg enig med deg twfa at dette virker mistenkelig! (Selvom jeg prinsippielt er "imot" privatskoler)

 

Det å bare stenge 40 åpne skoler er ikke bra! Det er heller ikke bra å nekte å behandle søknadene til 110 andre. De burde heller hatt en strengere behandling!

 

Men, før jeg dømmer for mye skulle likt å vite hva som er grunnlaget for at nettopp disse 40 blir stengt. Er det de 40 siste som er opprettet? Eller er det bedre grunner mon tro?

[tom waits for alice]

Jeg tror det er snakk om skoler som er godkjent men ennå ikke i drift. Men jeg finner ikke noe dokumentasjon om det ennå.

 

Geir

[krister461]

Hmm...ok, det gjør det ihvertfall litt bedre, da de forhåpentligvis bare har brukt begrenset med tid og midler.. :S

[krister461]

Angående løfter så synes jeg selvfølgelig at folk skal forvente at en regjering holder sine! Men, (som diskutert en del ganger nå) synes jeg at folk veldig ofte har feilaktig forhold til hva som er et løfte eller ei!

 

Om Clemet godkjente massevis av skoler bare for å plage den nye regjeringen så fortjener hun en del av skylden. Men for skolene sin del er dette forferdelig, og for alle andre fører slikt til at man mister troen på politikerne.

 

Forskjellige regjeringer kan selvfølgelig har forskjellige synspunkter på ting, men man skal være veldig forsiktig med å overdrive forandringene slik at folk ikke vet hva de kan forholde seg til. Det skal ikke være slikt at landet får et nytt sett med lover og regler hver gang det er regjeringsskifte.

 

Digresjon:

Dette med kontinuitet er jo interessant nok muligens en av grunnene til at man får såkalte "løftebrudd". En regjering kan la være å innføre en ting de er for, for kontinuitetens skyld!

 

 

Ellers så synes jeg at tilbakevirkende kraft kan benyttes, men det må nøye gjennomtenkning til før det blir gjort!