Digitalkameraguiden. En grundig innføring

[Black Star]

Introduksjon

 

Denne guiden er ment å gi alle som er interessert i digitalkamera, litt mer informasjon om hvordan digitalkamera fungerer, hva man skal se etter når man skal investere i et kamera, og hvorfor. Skriver også litt om de fallgruvene man skal passe seg for. På den måten kan man lettere velge seg ut det kameraet som passer en best. Det kan også være en grei guide for de som vil vite mer om sitt eget kamera, og litt mer fakta om digitalverdenen.

 

Les denne guiden før du lager et nytt emne med spørsmål i denne kategorien. Kanskje finner du svaret her!

 

Hvis du møter på ord du ikke forstår, har du en ordbok her som kanskje kan hjelpe deg -> http://akam.no/ordbok

 

Siste oppdatering : 13.12.2009.

 

Kapitlene :

 

*Megapixler

*Optikk

*Vidvinkel, optisk og digital zoom

*Bildebrikkens kvalitet

*Bildekvalitet for øvrig (signalbehandling)

*Oppstartstid og utløserforsinkelse

*Batterilevetid

*Brukervennlighet

*Design og layout

*Ekstrafunksjoner og ekstraustyr

*Minnekort og lagring av bilder

*Noen sluttord

 

 

Megapixler

 

Oppløsningen i et digitalkamera, eller antall punkter (piksler) som brukes til å bygge opp ett bilde. En megapixel er en million punkter.

 

Mange er helt ville etter megapixler. Jo flere, jo bedre. Det er ikke helt sant. 1,3 megapixler er bra nok til vanlig bildestørrelse, og til PC-skjerm, web og lignende. 2 er bra nok til halv A4 størrelse, og 4 er nok til A4. Når du kommer opp i 6 megapixler og mer, så er det faktisk bra nok til A3. En fordel med flere megapixler er imidlertid at du kan ta små utsnitt, og blåse opp til en grei størrelse, uten at det blir stygt. Men stort sett så er det nok for de fleste med tre eller fire megapixler.

 

Det er heller ikke gitt at et kamera med størst mulig oppløsning er bedre enn et med mindre oppløsning. Et kamera med 14 megapixler til en viss pris, kan gi deg dårligere ytelse enn ett kamera med 10 megapixler til samme pris (eller litt billigere). For jo mer oppløsning man dytter inn i et kamera, jo mer må man kutte ned på andre ting for å få en lav pris. Det kan lett gå ut over ting som optikk, bildebrikkens kvalitet og lysfølsomhet, signalbehandling, hvor raskt kameraet er osv.. osv… osv… Jo mer piksler man dytter inn på en bildebrikke, jo mer støy risikerer man også, spesielt om man ikke øker bildebrikkens fysiske størrelse etter hvert.

 

Derfor har vi uttrykket ”pikselhysteri”, ettersom folk vil ha mer og mer megapixler, uten at det gjør kameraet eller bildene noe bedre. Man kan altså risikere dårligere bilder, om man velger et kamera med flest mulig megapixler, til samme pris som et kamera med dårligere oppløsning.

 

Noen kamera skryter også på seg mer oppløsning enn de virkelig har. Dette gjelder stort sett mer useriøse produsenter. I reklamen og på selve kameraet sies det at kameraet har 12 megapixlers oppløsning, mens bildebrikken i seg selv kun har seks megapixler. For å få 12 megapixler ut av seks, må man interpolere. Det vil si at kameraet regner ut hva pikslene mellom de reelle pikslene ville vært. Man kan kanskje tjene litt på det, men 12 megapixler interpolert, er laaangt fra like godt som 12 reelle megapixler. Kanskje man får like god ytelse som et kamera med åtte megapixler, men det er det absolutte maksimum. I kameraets spesifikasjoner skal det være oppført reell oppløsning i tillegg til evt. interpolert oppløsning, så det kan være greit å sjekke der.

 

I dag, når alle kamera har mer enn nok megapiksler, er det ingen vits i å legge mange megapiksler til som et argument for kjøp.

 

 

Optikk

 

Objektivet, eller linsen, til kameraet.

 

Noe som er minst like viktig som antall megapixler, er optikken. Er den av dårlig kvalitet, vil ikke 100 megapixler hjelpe stort. Dårlig optikk kjennetegnes ved at du kan få uskarpe bilder, og det er da som oftest dårligst i kantene av bildet. Vignettering er også en uheldig bivirkning ved dårlig optikk (mørke hjørner), likeså er fortegning (at rette linjer blir buede enten innover eller utover mot kantene). Skarp og god optikk er derfor veldig viktig for at bildene skal bli bra. Nå er det gjerne slik at ”stor” optikk er bedre enn liten, men ikke alltid. Og har du et kamera uten optisk zoom, trengs det mindre optikk for å få skarpe fine bilder. Dette er fordi zoom ikke bare ødelegger litt av den optiske kvaliteten, den gjør det også dyrere å få bra lysstyrke.

 

For lysstyrken i optikken er også viktig. Den er gjerne markert rundt linsen med bokstaven ”f” etterfulgt av ett eller flere tall. Jo lavere tall, jo bedre. Det første tallet viser lysstyrke ved full vidvinkel, det andre viser lysstyrken ved full tele (zoom). Jo bedre lysstyrke du har i optikken, jo større sjanse har du til å få lyse og skarpe nok bilder. Har du dårlig lysstyrke, må kameraet øke blenderåpning, lukkertid og ISO verdi for å få nok lys til å lage ett bilde. Lengre lukkertid kan føre til uskarpe bilder, og høy ISO verdi fører til mer støy i bildet. De beste digitalkameraene ligger på rundt 2,0 i lysstyrke på full vidvinkel, men rundt 3 er også akseptabelt. Er det høyere enn 3,5 bør man imidlertid være litt forsiktig med å kjøpe. Hvor mye den bør være på full tele, kommer litt an på hvor mye zoom du har, men den bør den ikke være mer enn 6.

 

Fokus gjøres også i optikken, men hvor flink kameraet er til å stille fokus varierer. Kjøper man ett kamera med fokushjelpelys, vil det hjelpe hvis man skal ta bilder mens det er mørkt, ettersom fokushjelpelyset lyser opp forgrunnen, slik at kameraet lettere kan stille skarpt.

 

 

Vidvinkel, Optisk og digital zoom, makro

 

Vidvinkel er hvor langt du kan trekke deg unna det du skal ta bilde av, uten å fysisk måtte gå bakover. Optisk zoom kan vi kalle ”ekte zoom” ettersom elementene i optikken fysisk beveger seg for å trekke det du skal ta bilde av nærmere. Digital zoom kalles ”uekte zoom”, fordi kameraet tar ett utsnitt av bildet, og blåser det opp. Makro gjør at man kan gå veldig nærme det man skal ta bilde av.

 

Å bruke zoom for å trekke det man skal ta bilde av nærmere, er en nyttig funksjon. Spesielt hvis man er interessert i naturbilder. For en vanlig familiefotograf som tar bilder av familieselskap, minsten første gang han tar sine små skritt, eller julemiddagen hos tante Olga, trenger strengt tatt ikke zoom. I hvert fall ikke mer enn det som er vanlig på de minste digitalkameraene. Det vanligste er 5-6x optisk zoom. Noen av de mindre kameraene har også 8, men skal du ha mer enn dette begynner de å bli større. Større kamera kan ha rundt 20x optisk zoom eller mer. Det lønner seg stort sett kun for fotografer som liker å ta bilder ute i naturen, ettersom man da lett kan komme tett innpå objekter som er langt unna, som en fugl eller ett dyr.

 

Ulempen med zoom, er som nevnt at man får dårligere lysstyrke ved full tele (full zoom). Optikk uten zoomfunksjon, er også lettere å lage skarpt, men det kan også være at produsenten da bruker mindre penger på det, så blir den ikke spesielt skarp allikevel.

 

Når det gjelder digital zoom, bør man ikke bruke denne funksjonen. Den tar ett utsnitt av bildebrikken og blåser det opp (hver piksel forstørres), slik at den reelle oppløsningen på bildet blir dårligere, selv om bildefilen er like stor. Dette kan man heller gjøre på datamaskinen senere, om det er nødvendig. Da har du mer kontroll, og resultatet blir gjerne bedre.

 

Når vi er inne på zoom, kan vi også nevne brennvidde. Brennvidden bestemmer hvor mye vidvinkel og tele (zoom) du har på kameraet. Har du mye vidvinkel (lavere tall), får du mye med i bildet (trekker det lenger unna det du tar bilde av). Med mye tele (større tall), trekker du deg nærmere det du skal ta bilde av (zoom). Etter som bildebrikken på digitalkamera, varierer fra kamera til kamera, er det vanskelig å sammenligne brennvidden på de forskjellige kamera, men de er ofte sammenlignet med filmbaserte kamera. Den vanligste brennvidden på et kamera, er ca 28, men flere kommer med rundt 24-25. Hvor mye den går til, avhenger av zoomen. Har du fem ganger zoom, ganger du laveste brennvidde (i dette tilfellet 28) med fem. Da får du 140. Jo bedre vidvinkel du har, jo lettere er det å få med alle menneskene i ett rom, ettersom du klarer å trekke deg lenger unna, mer ”inn i veggen” enn med ett kamera med 35 eller 38 som vidvinkel. Ellers kan man bruke vidvinkelkonverter (nevnt i kapittelet ”Ekstrafunksjoner og ekstrautstyr” senere) for å få mer vidvinkel. Men som sagt… brennvidden som er skrevet på hvert enkelt kamera, kan ikke sammenlignes da bildebrikkens fysiske størrelse er forskjellig. Man må bruke den filmbaserte brennvidden for å sammenligne.

 

Makro er en nyttig funksjon for de som liker å ta bilder av planter og små ting. Jo bedre makro et kamera har, jo nærmere kan du gå og samtidig beholde fokus. På de beste kan du omtrent kline linsa opp til det du skal ta bildet av, og det blir fortsatt skarpt.

 

 

Bildebrikkens kvalitet

 

Bildebrikken inneholder alle pikslene. Den registrerer bildet, før det sendes videre inn i kameraet for signalbehandling.

 

Jo fysisk større brikke, jo bedre. Har du en liten brikke med mange megapixler, vil dette føre til mer støy enn en stor bildebrikke med samme antall megapixler. På en liten bildebrikke, må hver piksel gjøres mindre, og sitte tettere, enn de må på en stor bildebrikke. Det går da ut over blant annet lysstyrken, og fører til mer støy. Støy kan oppleves som veldig forstyrrende på ett bilde, og da stort sett i mørke partier, med ensfargede flater. Velg derfor ikke mer megapixler enn du vet du trenger, og la også bildebrikkens fysiske størrelse telle.

 

En brikke på 1/1,8" vil være fysisk større enn en brikke på 1/2,5".

 

 

Bildekvalitet for øvrig (signalbehandling)

 

Fargegjengivelse, oppskarping av bilder og lignende.

 

Signalbehandling, kalles hele prosessen fra bildebrikken registrerer bildet, til det lagres på minnekortet. I denne prosessen finner vi blant annet hvordan kameraet tolker fargene, og hva kameraet gjør for å få bildet til å se skarpt ut.

 

Nå er det jo slik at det ikke kun er bildebrikke og antall megapixler som bestemmer bildekvaliteten. Fargegjengivelsen kan være forskjellig fra kamera til kamera, og selv om de fleste har innstillingsmuligheter på dette, kan det være greit å tenke over hvordan du vil ha bildene dine. Sterke eller nøytrale farger? Varme eller kalde bilder? Se på testbilder, og se om kameraet har den fargegjengivelsen du helst vil ha, eller sjekk om du har mulighet til å forandre dette selv.

 

Kameraet har også en digital oppskarpingsprosess. På noen kamera er denne ganske svak, og på andre er den sterk. En svak oppskarpingsprosess, vil føre til at bildet rett ut fra kameraet vil virke mer myke/"softe" enn ett bilde fra et kamera med sterk oppskarpingsprosess. I utgangspunktet vil mange foretrekke det som virker skarpest, men her er mange av de fine detaljene borte på grunn av oppskarpingsprosessen. Kameraet med softere bilde, vil faktisk gi bilder med høyere detaljrikdom, og du har større frihet i etterkant til å bearbeide bildet selv om du vil det. Det er nettopp derfor, at bilder fra digitale speilrefleks ved første øyekast kan virke mykere og mer uskarpe enn bilder fra et kompakt digitalkamera. Derfor vil en som bare skal ta bilder uten å behandle de etterpå, kanskje foretrekke et kamera med sterk oppskarpingsprosess. Men merk at en for sterk oppskarpingsprosess mister detaljer, øker støy og kan få bildet til å se for hardt og sterilt ut.

 

 

Oppstartstid og utløserforsinkelse

 

Oppstartstid er tiden det går fra man slår på kameraet, til det er klart til å ta første bildet. Utløserforsinkelsen er den forsinkelsen man opplever fra man trykker på utløseren, til bildet faktisk tas.

 

Oppstartstid er viktig, hvis man plutselig opplever noe man vil ta bilde av, men man har kun kort tid på seg før fenomenet er borte. Har kameraet 3 i stedet for 2 sekunders oppstartstid, kan det være avgjørende for om det blir et bilde eller ikke.

 

Noe veldig mange tidligere irriterte seg over ved digitalkamera, var at det tok så lang tid fra man trykket på utløserknappen, til bildet faktisk ble tatt. Det er ikke lenger at stort problem, men de færreste kameraene tar bildet umiddelbart når man trykker ned utløserknappen. Grunnen er at kameraet må få tid til å stille fokus først, og det vil normalt ta fra et par tideler til et halvt sekund.

 

For å unngå dette problemet best mulig, kan man slå av blitsen om man ikke trenger denne. Man kan også forhåndsfokusere om mulig ved å trykke utløseren halvt ned. Når du da trykker den helt ned, vil den stort sett ta bildet ganske umiddelbart.

 

 

Batterilevetid

 

Hvor mange bilder man kan ta på et sett batterier, eller en oppladning av batteriene.

 

Digitalkamera kan i hovedsak bruke to typer batterier. AA batterier, som man får kjøpt billig i en hver butikk eller bensinstasjon, eller oppladbare spesialbatterier. Hver av typene har sine fordeler.

 

Kamera som kan bruke AA batterier, har den fordelen at man finner flere batterier omtrent over alt, om man skulle gå tom for strøm. Ulempen med engangsbatterier, er at de varer veldig kort, på noen kamera bare 10-20 bilder. Grunnen til dette, er at teknologien er litt annerledes enn i litiumbatterier. Men man kan også finne oppladbare lithium batterier av AA typen som varer mye lenger pr. ladning, enn et sett engangsbatterier. En pakke med lader og 4 batterier, koster en 2-300 kroner og er så absolutt verdt det. Det finnes også engangs lithium batterier. De er litt dyrere enn vanlige engangsbatterier, men de varer såpass mye lenger at det er verdt det.

 

Kamera som bruker spesialbatterier, kan ofte klare seg med mindre og lettere batteri, og kameraet kan derfor lages mindre og lettere. Ett slikt spesialbatteri varer også gjerne lenger pr. ladning enn oppladbare AA batterier. Et kamera med 4 AA batterier, kan vare lenger enn ett kamera med ett lite spesialbatteri, men det blir mye større og tyngre.

 

Det er viktig at et kamera har god batterilevetid, om man skal på lengre turer uten mulighet for å lade opp batterier. Vanligvis er man på en hytte eller hotellrom med mulighet for oppladning hver natt, så stort sett er det ikke ett problem. Men veldig leit om kameraet skulle gå tomt midt på finnmarksvidda. Spesialbatteri tar også gjerne bare 2-3 timer å lade opp. Hvor lenge det tar å lade opp AA batterier avhenger stort sett av laderen. Noen bruker 15 minutter, andre 10-15 timer.

 

 

Brukervennlighet

 

Hvor lett kamera er å bruke til å ta bilder med, og hvor lett det er å få tilgang til kameraets forskjellige funksjoner.

 

Den 15 år gamle gutten som sitter med datamaskinen hele dagen, vil nok ikke ha store problemer med å forstå ett relativt komplisert kamera, men en bestemor som synes radio er high-tec kan få store problemer med selv enkle kamera. Derfor er det veldig individuelt om man bør legge vekt på brukervennlighet eller ikke. Det følger uansett stort sett med bruksanvisning på ett nordisk språk når man kjøper kamera, hvis man kjøper fra en butikk som ikke driver egenimport (såkalte EU modeller). Så fort man har bladd gjennom bruksanvisningen mens man sitter med kameraet og leker, så kan man stort sett navigere i menyer og funksjoner uten problemer. Ellers er det veldig individuelt hva man ser på som brukervennlig.

 

De minste digitale kompaktkameraene, har ofte kun automatiske funksjoner, og mulighet for å stille enkelte ting manuelt. Har man de på automatikk, vil alt gå av seg selv. Alt man behøver er å trykke på utløseren, så tar man bildet. Når man skal se på bildene, slå blits av og på, stille hvitbalanse manuelt, bruke eksponeringskompensasjon eller lignende, er det en fordel at disse sitter fornuftig plassert. Større kamera har gjerne flere muligheter, og flere knapper man kan gå seg vill i. Disse har også en helautomatisk funksjon, men er det derfor man kjøpte ett avansert kamera? Kjøper man ett avansert kamera, er man vel uansett interessert i å lese gjennom bruksanvisningen, for å kunne utnytte kameraet og dets muligheter maksimalt.

 

Ellers kan det være "brukervennlig" om kameraet er sprutsikkert. Har du ofte kamera med på stranden eller i fuktige omgivelser, kan det være en idé å vurdere et sprutsikkert kamera for å beskytte det mot støv, små sandkorn og fuktighet.

 

 

Design og layout

 

Utseende på et kamera, plassering av knapper og skjerm

 

Design er altså ikke bare utseende. Hvor knapper sitter, er avgjørende for om kameraet er godt å bruke. En kronglete zoom knapp, kan føre til mer fikling før man får tatt bildet. Ett kamera med glatt overflate, uten gripepunkter, er vanskelig å holde stødig, ett kamera med blitsen plassert feil, kan føre til mørke bilder, fordi fingeren din hele tiden skygger for blitsen. Det er derfor viktig å føle hvordan det er å bruke kameraet før du kjøper det, om du synes det er godt å holde og lignende. Flere større kamera har ett grep på siden, noe som er veldig fornuftig. Kameraet holdes da stødig, og gjerne med en hånd. På mindre kamera, er det kanskje viktigere å tenke på om fingeren lett kan komme over blitsen eller linsa.

 

Ellers har utseende mye å si for mange… de fleste kamera kommer nå i flere farger, selv om sort og sølv fortsatt er det vanligste. Flere butikker har kun utstilt et eksemplar av hvert kamera, men kan allikevel ha flere spennende farger på lager.

 

Størrelse går også under design. Jo mindre, jo lettere å ta med. Men jo større, jo bedre å holde. Man må finne ut om man er villig til å ofre stor optikk og stor bildebrikke, og at kameraet er godt å holde, for at det skal være lett å putte i skjortelommen. Et stort kamera blir gjerne lagt igjen hjemme, fordi det er så stort. Et mindre kamera har man ofte med seg overalt.

 

Hvor solid er et kamera? De små er stort sett ganske følsomme mot støt, og havner kameraet på linsen når du mister det, eller du får trykket noe hardt mot skjermen, kan det blir en dyr reparasjon. Vann, fukt, støv og sandskader er heller ikke noe som går på garantien. Men det er nå flere kamera som er regnet som enten sprutsikre/fuktsikre, mens andre igjen er vanntette og kan til og med tas med under vann. De vanntette er stort sett også støtsikre. Hvor mye disse kameraene tåler er angitt i bruksanvisning, spesifikasjoner og markedsføring.

 

I tillegg til at et kamera kan ha manuelle funksjoner, kan du også ha andre morsomme, men mindre nyttige ting. Muligheten for filming av små videosnutter er populært, og flere og flere kommer med mulighet for å ta opp HD-video helt opp i 1080p. Men de fleste videokamera til naturlig nok gi bedre videokvalitet enn et kompakt fotokamera, og selv et videokamera uten HD kan gi bedre video enn enkelte kompaktkamera med HD.

 

Noen kamera har diktafonmulighet, og denne kan sikkert være nyttig for noen. På noen kamera har du også muligheten til å legge lydkommentarer til hver bilde… greit om man ikke har noe å skrive på, men man samtidig vil notere noe viktig om det bildet. Kompaktkamera har også tv-utgang, og de fleste kommer nå med HDMI utgang. Har det kun vanlig TV-utgang sendes bildet ut i ganske dårlig, standard TV oppløsning.

 

Av ekstrautstyr kan vi nevne minnekort som den viktigste. Neste kapittel handler om dette. I tillegg er veske veldig nyttig, for å beskytte kameraet, spesielt den skjøre skjermen og optikken. Velg gjerne en solid veske, med vannavstøtende materiale. Minnekortlesere er greit å ha, for raskere overføring til data, uten å måtte bruke kameraet og kameraets batteri på dette. Har du Windows XP eller nyere slipper du også å installere programvare til leseren, noe du fortsatt må med mange kamera. Linsekonvertere kan gi deg mer vidvinkel, eller mer zoom, men reduserer den optiske kvaliteten noe. Noen større kamera har egen blitssko, så du kan kjøpe blits spesielt beregnet på det kameraet, mens kamera uten denne muligheten, må benytte slaveblits (som registrerer blitsen på ditt kamera, og blitser samtidig med denne). Skal man på en lengre tur, og er usikker på om det finnes fotoforhandlere der som kan overføre minnekortet til en CD eller DVD når det er fullt, kan det være greit å kjøpe et stort minnekort (de fleste kamera bruker nå SDHC som finnes i opp til 32GB).

 

Undervannshus er ett must for de som liker å dykke, og finnes til en rekke kamera. De originale undervannshusene er vanligvis garantert ned til 30-40 meter, og passer kameraet perfekt slik at alle/de fleste knappene er lett tilgjengelige. Ellers finnes det ekstra batterier, batteriladere for tilkobling til 12 volt i bil, strømadaptere, hurtigladere og masse annet. Alt avhenger av hvilket kamera du har, så sjekk i en butikk, hva de kan tilby deg av ekstrautstyr til ditt kamera.

 

 

Minnekort, og lagring av bilder

 

Minnekort må ikke forveksles med bildebrikke. Bildebrikken registrerer bildet før det sendes til signalbehandling i kameraet. Minnekortet er brikken man fysisk setter inn i kameraet, som bildene til slutt lagres på.

 

Et stort minnekort kan være en fordel. Skal man på lang ferietur, er det greit å ha stor plass til bildene, slik at man ikke ender med å måtte slette noen, for å få plass til flere. Ellers kan det være en god idé å ha to minnekort. I stedet for et stort på 16 gigabyte, bør du ha to kort på 8 gb hver. Det blir litt dyrere, men det er verdt det. For hvis du bruker annet hvert kort, annen hver dag, så er det ikke full krise om et av kortene skulle bli borte eller krasje før du får tatt kopi av innholdet. For da har du fortsatt halvparten av feriebildene intakt. Man kan også ta med seg en ekstern harddisk eller CD/DVD brenner med kortleser på tur for backup.

 

Man bør alltid bruke maks oppløsning og best kvalitet (minst kompresjon) når man skal ta bilder. Det er fordi man plutselig kan ta et blinkskudd som man vil forstørre, eller man finner ut at man heller vil ta et utsnitt av et bilde. Hvis man bruker best kvalitet, vil ett bilde gjennomsnittelig ta ca en halv megabyte pr. megapixel. Det vil si at et 10 megapixel kamera, lager bilder på ca 4-6 megabyte. Det kommer an på hvordan bildet er, og hvor lett det er å komprimere. Er det mange ensfargede flater, vil bildet ofte bli mindre, fordi det kan komprimeres mer. Er det et komplisert bilde, med mange små detaljer (gress og lignende), kan bildet blir større fordi det er vanskelig å komprimere. Det varierer også fra kamera til kamera.

 

Så det første man må tenke på når man kjøper minnekort, er hvor mange bilder man vil ha plass til. Bruk formelen: Antall bilder du vil ha plass til ganger antall megapixler delt på to. Da har du hvor stort kort du vil ha, eller totalt antall megabyte du vil ha på kortene totalt.

 

Det andre, er hvilken type minnekort kameraet ditt bruker. Det står på minnekortet som fulgte med kameraet, eller på luken til minnekortet, eventuelt ved siden av åpningen til minnekortet. Alle nye kompaktkamera bruker nå SDHC (max 32GB), og de fleste klarer også den nyeste standarden som heter SDXC (max 2TB, men største som er laget pr. i dag er 64GB). SD, SDHC og SDXC er fysisk helt like, og kan kameraet bruke SDXC, kan det også bruke SDHC og SD.

 

På litt eldre kamera er SD det vanligste, og det finnes kun i opp til 2 GB. Disse kameraene kan ikke bruke SDHC eller SDXC.

 

Noen eldre Fuji og Olympus-kamera bruker XD-standarden, og de noe eldre Sony-kameraene bruker Memorystick.

 

Hastigheten på minnekort er også en faktor. Hvor raskt det er, betegnes av "klassen" (class) kortet er. Jo raskere kortet er, jo raskere kan kameraet bli klart til å ta bilder igjen, eller du kan ta flere bilder i serie før kameraet må stoppe fordi bildene lagres for tregt. Du må også ha et raskt kort for å lagre HD-video (minimum klasse 4, helst klasse 6).

 

Kvaliteten på selve bildene, påvirkes ikke av minnekortet. De lagres uansett digitalt, og ett billig minnekort, vil gi like bra bilder som ett dyrt. Forskjellen ligger i stabilitet. Et billig minnekort er mindre stabilt, og har større sjanse for å krasje. Det dekkes jo stort sett av garantien, men bildene er borte for alltid. Surt å miste alle bildene fra tidenes ferietur for eksempel. Sandisk og Lexar er regnet som de mest stabile og profesjonelle produsentene av minnekort.

 

 

Digital speilrefleks vs. digitale kompaktkamera

 

Digitale speilrefleks stiller i en helt annen klasse enn digitale kompaktkamera. Bildebrikken er større, optikken er bedre, du har flere muligheter til å skifte optikk, sette på blits og lignende, og det er, ikke minst, mye raskere enn ett vanlig kompakt digitalkamera, både på forsinkelse i utløserhastigheten, autofokus og seriebildefunksjonen. Batterikapasiteten er også langt bedre. Digitale speilrefleks tar gjerne bildet like raskt som et analogt speilrefleks, og bildene blir merkbart bedre. Ulempene er at de er en del dyrere, og at de er tyngre. Men er man seriøs når det gjelder fotografering, vil ett speilreflekskamera gi deg mye mer enn ett lite lommekamera. Man har også noen mellommodeller, som er større enn de små kompakte, men mindre enn de store speilreflekstypene. Disse har stort sett både optikk, bildebrikke, bildekvalitet, og hurtighet som ligger mellom lommekamera og speilrefleks. Men dette er forskjellig fra kamera til kamera, og må vurderes nøye når man skal gå til innkjøp av et slikt kamera.

 

Når man skal kjøpe speilrefleks, er det viktigste man tenker på, optikken. Bildebrikken er stort sett meget bra (minimalt med støy), så den største forskjellen i bildekvalitet mellom disse kamera, ligger i optikken. Mange speilrefleks har også færre megapixler enn kompaktkamera, men det betyr ikke at bildekvaliteten er dårligere. Les første avsnitt om megapixler om akkurat dette.

 

 

Noen sluttord

 

Tar i mot alt av kritikk, tilføyelser, andre måter i si ting på, rettelser og så videre. Også hvis du har ønsker om andre kapitler, bare kom med det.

 

Hvis mange leser dette innlegget første gang de besøker digitalkameraforumet, vil mange unødvendig spørsmål, som vi har svart på mange ganger tidligere, bli unngått. Og referer man til teksten, vil den som spør få svar på mye han/hun ikke engang visste at de lurte på… og vi slipper å skrive det samme om og om igjen. Håper den har vært nyttig, og at du nå er litt klokere enn du var for noen få minutter siden :-)

 

Ha en fortsatt god dag... og jeg håper på tilbakemeldinger, kritikk og tilføyelser.

 

EDIT 26.06.2011 - Omskrevet noe av teksten så den følger med i tiden.

Endret 26. juni 2011 av Marekatten

[Manskow]

Meget bra, Afseth!

Her bør det være mye nyttig for den uerfarne på terskelen til den digitale fotoverdenen. Du skriver også meget bra (og korrekt) norsk, for å nevne det med det samme. Det bidrar også til stor seriøsitet. Men burde du ikke lagt dette ut på et eget nettsted, så det ikke drukner i de tusenvis innlegg her på forumet?

[Black Star]

Meget bra, Afseth!

Her bør det være mye nyttig for den uerfarne på terskelen til den digitale fotoverdenen. Du skriver også meget bra (og korrekt) norsk, for å nevne det med det samme. Det bidrar også til stor seriøsitet. Men burde du ikke lagt dette ut på et eget nettsted, så det ikke drukner i de tusenvis innlegg her på forumet?

Takk for hyggelig tilbakemelding.

 

Den er festet på toppen da, og så lenge ingen andre moderatorer er uenig med meg, så forblir den der :-)

[Roncon]

Fint initiativ, Afseth.

Jeg tror mange vil få godt utbytte av å lese dette.

Fin flyt i artikkelen og du utrykker deg bra.

 

Men husk at dette vil være en dynamisk guide, den må oppdateres som tiden går.

Da tenker jeg spesielt på anbefalingene du gjør med kamera.

 

Det var en tanke som slo meg da jeg leste denne. Siden denne guiden er beregnet for nye brukere kunne jeg tenkt meg at du hadde et kapittel som omhandlet foto-utrykk som brukes her på forumet, f.eks blender, brennvidde, kromatisk aberrasjon, fargestikk, hvitballanse, ISO osv osv. Ikke hele ordboken, men de mest vanlige(hva jeg måtte mene med det? )

 

EDIT :Kom på at det ligger en slik sak på akam .

Endret 13. september 2004 av Roncon

[Black Star]

Men husk at dette vil være en dynamisk guide, den må oppdateres som tiden går.

Da tenker jeg spesielt på anbefalingene du gjør med kamera.

 

Det var en tanke som slo meg da jeg leste denne. Siden denne guiden er beregnet for de uinnvidde kunne jeg tenkt meg at du hadde et kapittel som omhandlet foto-utrykk som brukes her på forumet

Ja, jeg vet at kameraanbefalingene må forandres med tiden. Får prøve å huske på det :-)

 

Kanskje jeg burde lage en ordbok? Får tenke på det, men får ta det en annen dag jeg kjeder meg like mye :-)

Endret 12. september 2004 av Afseth

[F828]

Veldig bra. printa det ut så min kone kan lese om digitale kameraer - for hun har litt hetta for dem av en eller annen grunn.

Eneste jeg ble litt (subjektivt) skuffa over, var at DSC-F828 ikke ble nevnt hverken på lysstyrke eller vidvinkel....(?)

Bra artikkel!

 

F828

[anderfo]

Kanskje jeg burde lage en ordbok? Får tenke på det, men får ta det en annen dag jeg kjeder meg like mye :-)

Vi har jo allerede en ordbok her..

[Black Star]

Veldig bra. printa det ut så min kone kan lese om digitale kameraer - for hun har litt hetta for dem av en eller annen grunn.

Eneste jeg ble litt (subjektivt) skuffa over, var at DSC-F828 ikke ble nevnt hverken på lysstyrke eller vidvinkel....(?)

Bra artikkel!

 

F828

Eneste grunnen til det, er at jeg ikke kjenner til Sony sine produkter. Hvilken lysstyrke har optikken på maks vidvinkel og tele, og hvor mye vidvinkel har det (tilsvarende filmbasert)? Skriv svar her eller PM meg, så skal jeg få lagt det inn i guiden.

[Black Star]

Vi har jo allerede en ordbok her..

Ok... da holder det sikkert at jeg legger ut en link til den... men... jeg tror jeg trenger link fra deg først :-)

[anderfo]

Vi har jo allerede en ordbok her..

Ok... da holder det sikkert at jeg legger ut en link til den... men... jeg tror jeg trenger link fra deg først :-)

I menyen øverst

("ordbok" -> http://akam.no/ordbok)

Endret 13. september 2004 av anderfo

[Black Star]

I menyen øverst

("ordbok" -> http://akam.no/ordbok)

Ok... bruker ofte hardware.no sitt skin jeg, så jeg fant den ikke. Men den legges til nå :-)

[Mr D]

Fin guide - bra jobba.

 

En annen her etterlyste Sony som begynner å bli store på digital foto.

De bør være med under anbefalingene Oppstartstid og utløserforsinkelse og Batterilevetid. Kanskje også under Brukervennlighet, men det er litt mer subjektivt. Konkrete tall på de nye modellene P100 og W1 finnes på Akam.no sin test.

[PGylder]

Meget bra Afseth, det er fint at du tar initiativ til å legge ut info vi andre drar nytte av.

Endret 24. desember 2005 av perah

[isen]

Utrolig bra Afseth. Som det ble nevt over her skriver du veldig bra og lettforståelig.

Hva med å legge den ut under guider her på akam. Sett inn noen bilder så kan det bli svært bra.

[Black Star]

Etter en uke, har det ikke kommet mange forslag til forbedringer. Kanskje det er ett godt tegn :-)

 

Men vil gjerne ha tips om hva annet som kan skrives om, ting som kan skrives/formuleres bedre/faktafeil/oppdateringer/anbefalinger... ja, whatever. Send en PM eller skriv det rett inn her, så oppdaterer jeg selve hovedteksten med det. Skal dette være en oppdatert tekst "at all time", er det viktig med innspill fra alle forumdeltakerne.

Endret 19. september 2004 av Afseth

[Black Star]

Små oppdateringer gjort i teksten. Det nye Panasonic kameraet, Lumix FX-7 har mange fordeler. Blant annet optisk bildestabilisator, stor skjerm og Leica optikk. Alt dette til tross for at kameraet i seg selv er lite og nett. Designmessig er den også ett mesterstykke. Har derfor inkludert dette kameraet i guiden, og også skrevet litt om optisk bildestabilisator under "optikk".

 

Kom gjerne med info om nye kamera som kan passe bra under anbefalinger i guiden, men spesifiser i hvilke kapitler kameraet bør nevnes, og hvorfor. Legg gjerne med linker til tester og lignende.

[faaeri]

Glimrende jobb! Det er mange der ute som er ganske forvirret og ikke vet hva de kjøper. Det er ikke lurt å legge hele kjøpsbeslutningen i hendene på en selger.

 

Jeg synes du har tatt for deg veldig mye viktig i artikkelen. Særlig viktig synes jeg avsnittet om megapixler er. Jeg overhørte en samtale mellom en kar med et EOS 1D (4,3mp profesjonelt pressekamera) og en med et lite 5mp kompaktkamera, der den siste påstod at hans kamera var bedre fordi det hadde fler megapiksler!

 

Hvis det var noe jeg savnet, så må det være noe om hva som er den praktiske forskellen på et lommekamera, et stort kompaktkamera og et speilrefleks. Hvorfor skal man gidde å dra på et større kamera, og betale mye mer penger? Dette passer kanskje som en egen artikkel for de som lurer på om speilrefleks er noe for dem?

 

Anbefalingene dine kan bli litt vanskelig å holde oppdatert. Det er et enormt marked der ute, det kommer nye modeller omtrent ukentlig. Det kan ikke være mulig for deg å holde deg ajour på alle disse. Derfor ville jeg heller skrevet litt generelt. F.eks. "Hvis du ønsker stor vidvinkel, spør etter et kamera med vidvinkel tilsvarende 28mm" Det er litt mer universelt, og krever ingen oppfølging fra din side.

 

Erik

[Kristallo]

En del Engelske ord burde byttes ut med tilsvarende Norske. F.eks. soft og blurry.

 

Teksten burde gjøres om til en skikkelig artikkel med eksempelbilder (forskjellen mellom 38 og 28 mm vidvinkel osv.) og linker direkte til Ordboken.

[Black Star]

Takk for alle kommentarer!

 

Rettet en del skrivefeil, som påpekt i mail. Har også lagt til et avsnitt om speilrefleks vs. kompaktkamera, samt byttet ut et par engelske ord med norske.

 

Kom gjerne med flere rettelser, tips og triks :-)

[highlander]

Utrolig bro.

Tok sin tid å lese ja